(07.07.2014)
Heisann!

Plutselig ble det lenge siden sist jeg var innom. Nesten 3 mnd for vre eksakt.
Det har vrt og skjedd en del i livet mitt siden i vr, heldigvis er en del av det gode ting. Mange grenser er blitt pushet og ml er blitt ndd. Mange utfordringer har jeg mtt p, og et par av dem har vrt fylt med s mye angst og nerver at jeg var sikkert p at jeg aldri ville klare det. Men det gjorde jeg! Det krevde mye forarbeid og etterarbeid over flere uker, men alikevell, jeg klarte det!
Det har vrt hardt jobbing siden vinter/vr, og jeg klarer faktisk se det selv. For 2 mnd siden startet jeg opp i en liten jobb p et dagsenter en dag i uka, noe jeg syns gr bra. Det er en rolig plass, og jeg slipper forholde meg til mange mennesker. Noe som gjr det hele mye tryggere! Jeg trives og fler at jeg faktisk er til nytte.
De siste mnd`ene har jeg mest hatt hovudfokus p at jeg skal trre snakke rlig og si ifra om ting. Pga problemer med en behandler har det dukket opp en stor sperre i hodet mitt, som frer til at jeg ikke trr vre rlig under samtalene i frykt for igjen mtte hre hvor utakknemlig jeg er. Jeg kan tle mye, men ikke nedlatende kommentarer som skader mer enn de er til hjelp.
Men heldigvis har jeg flere behandlere som er en stor trygghet for meg!

Mens jeg har vrt borte fra bloggen s ser jeg at mange alikevell har vrt innom- hver eneste dag! Det er veldig koselig se!
Dere som har vrt her har jo kansje sett at jeg ikke har vrt s aktiv over det siste halvret. Jeg har nok kommet til det punktet der jeg ikke lenger klarer, nsker eller trr  dele ting med s mange. Bde mine opp-og nedturer er noe jeg fler er blitt for privat og personlig til kunne deles.
Opp igjennom rene har jeg ftt mye ut av ha denne bloggen. Den har gitt meg mye glede, og det har vrt mye terapi gjennom kunne skrive om vanskelige ting eller ting som har opptatt meg. Det har vrt en fin mte bde kunne kommunisere og holde kontakt med familie og venner nr jeg aldri har klart snakke med dem, eller nr jeg bodde langt borte. Bloggen har vrt det stedet de har ftt informasjon og innblikk i min hverdag og behandlingsprosess. Og det angrer jeg ikke p!
Jeg er evig takknemlig over all den sttten jeg har ftt her inne, det har betydd s mye for meg!!

Men n vil jeg takke for meg! :)



~Bye Bye~

Hjelp sttt Amnestys arbeid!

Sammen kan vi stoppe diskriminering og forflgelse av mennesker p grunn av deres seksuelle orientering eller kjnnsidentitet.

For gi din sttte send REGNBUE <Ditt navn>  <Din adresse> til 2160. Du vil da motta armbndet i posten etter noen dager.
Hver sms koster 35 kr.


elske er en menneskerett!


Gjett hvem som har ftt pskeegg...?


Ville bare stikke innom for nske alle en riktig s god pske! Hper den blir fylt med masse kos og hygge.
Selv skal jeg tilbringe psken med min lille firbeinte prinsesse, s jeg er ivertfall sikret massevis av kos!!

Ta vare p dere selv, og nyt ferien!

#pske #godpske #hund #pskeegg

(07.04.2014)


Det ble plutselig lenge siden sist. Lysten til skrive og dele med omverden har vel vrt ikke-eksisterende. Ting kan bli for srt la andre vite, for privat, eller bare att jeg ikke vil dele noenting. Jeg prver ikke la den tanken komme i veien for behandlingen, men rett som en skvett blomsterer trers-trassen opp i meg og jeg vil ikke snakke. Orker ikke snakke. Hodet sier nei, da blir det nei. Spiller ingen rolle alikevell, det er ikke viktig nok. Bare bagateller.
Som sagt, skikkelig trasshode. Fr trste meg selv att det er bare meg selv jeg setter meg opp mot.

Sist jeg var innom her l jeg p akuttposten p Reinsvoll. Der var jeg i nesten 4 dager fr jeg ble sendt hjem, p en fredag. Planen var egentlig at jeg skulle bli overfrt til dps i hjemkommunen, men der var det fullt. Med den beslutningen, og flelsen av ikke bli trodd p eller tatt p alvor, var jeg selvsagt veldig skuffet. Det er ikke alvorlig nok, sa de. Den setningen ga meg lyst til bare gi opp. Det er ingen sjans for meg. Det trigget meg til dra hjem faktisk gjre noe som de kansje ville se p som alvorlig nok.
Snne kommentarer kan vre som kaste bensin p pen flamme. Jeg har hrt og lest om flere som har endt opp med livsfarlige skader, eller begtt selvmord, fordi deres problemer ikke var alvorlige nok. Det er s trist. Snne ting skal ikke kunne skje i 2014!

Samme helgen jeg kom hjem ble som fryktet veldig vanskelig. S vanskelig at jeg allerede p mandag begynte gruve meg til neste helg igjen. Heldigvis pnet det seg en plass p dps til helgen, s da fikk jeg en helgeinnleggelse fra Fredag til Mandag. Det var godt f hjelp til komme seg igjennom helgen. Uka var jeg mer trygg p att jeg skulle klare. Da ble det bare kveldene som kunne bli et problem.
Etter dette har jeg heldigvis klart meg selv. Helgene har endelig begynt bli noe positivt og avslappende igjen!

En av mine strste vansker etter nyttr har uten tvil vrt kveldene. I perioder har det vrt s uutholdelig at jeg skjnner nesten ikke att jeg klarte komme gjennom dem. En kveld kan fles som et helt dgn fylt med en s intens smerte der grt og skrik ikke er i nrheten av kunne hjelpe. Angsten lager pustevansker og flelsen av kveles.
N jobber vi for at jeg skal kunne f et helsepersonell jeg kan ringe p kveldstid viss problemer dukker opp. Det er det som er minuset med at mine faste kontakter kun jobber p dagtid.
Jeg hper at dette vil g i orden. Jeg har tro p att det vil kunne gjre en forskjell viss problemer dukker opp. Jeg tror mye smerte kan bli unngtt. Det hres bedre ut kunne f hjelp til komme seg igjennom krisen med hjelp av ord sttte, enn at jeg ender opp med skade meg fordi jeg selv ikke klarer det selv.

Ellers om dagene og kveldene har jeg drevet med litt av hvert. Mye for gleden sin skyld, og en del for komme meg igjennom smertefulle timer. F.eks puslespill. En kveld for hyggen sin skyld, neste kveld for klare st i det. Samme med baking, serie-titting, spill, vasking, hobbyaktv.. Alt mulig egentlig. Hver eneste dag bruker jeg aktivt forskjellige ting. Jeg kjenner jeg er mye flinkere n enn fr til prve ut disse tingene. Og det er en s gledesrus nr jeg klarer det!!

Jeg hper og kjemper fortsatt for at livet skal bli bedre. Men jeg er blitt mye flinkere til leve for de gode stundene. Jeg vet hvor gode de kan vre og jeg klamrer meg fast i dem!
En dag skal jeg klare nyte dette livet jeg har ftt.

(05.02.2014)

God morgen!
Ettersom jeg har ligget og vridd og vrengt p meg siden litt fr 5 idag tidlig, var det like s greit st opp og heller oppdatere her. Og kansje spille litt fr nattvakta kommer vekker meg.

Det har vrt noen hektiske dgn de siste dagene. Ting har ikke akkuratt gtt p skinner, og det er en tff kamp mtte komme seg igjennom det. Helgen endte brtt med sykehus innleggelse. Jeg fikk et voldsomt angstanfall som endte med at jeg tok en overdose, noe som frte med seg en del problemer. I 2 dgn ble jeg p sykehuset, med sterke brystsmerter, krampeanfall og pusteproblemer. For hvert eneste innpust jeg tok, var det som bli knivstukket i brystet. Om igjen, og om igjen. S jeg prvde som best puste s rolig og lite inn som mulig. Og selvsagt mtte jeg starte dagen med enda et anfall p mandags morgen. Hadde jeg ikke vist bedre, s hadde jeg vrt bombesikker p att min siste time var kommet. Jeg har ikke engang ord for beskrive hvor smertfefullt det var! Men etter en time ble det endelig bedre og jeg kunne legge meg bakover i senga igjen. Ikke den beste oppvkninga jeg har har vrt borti ivertfall!
Smertene kom jo bare fordi musklene var fulle av melkesyre pga anfallet natta fr. Men det er jo like forbaska vondt fordiom!
Jeg kan fortsatt ikke puste helt ned til magen, men det er betraktelig bedre! S er det godt vite att det blir mer og mer borte for hver dag.

Senere p mandag ble det bestemt att jeg skulle sendes til reinsvoll. Fikk t.o.m ligge slappe av bak i en ambulanse hele veien da bde jeg og kontakter var redd for ett nytt anfall eller at jeg ville hoppe ut av bilen i fart. Ikke bare bare sitte i en drosje med en fremmed taxisjafr om det skulle skje.
Etter jeg kom hit ble resten av kvelden brukt til innkomstsamtaler, papirskriving og titusen sprsml.
Det var fantastisk endelig kunne ta seg en dusj, for s krype under dyna og legge hodet p den papirtynne puta. (Som tydligvis har hatt sin glanstid for 5 r siden. Minst.)

S n ska jeg vre her noen dager. Startet med en ny beroligende medisintype (som heldigvis ikke er vanedannede!!), noe jeg allerede kjente effekten av etter en halvtime. Endelig skilte skuldrene seg med rene mine!
Jeg har allerede veldig hjemlengsel (himfos som jeg er), men jeg vet innerst inne at jeg har det bedre her. Jeg m f kommet meg p fttene frst om jeg skal ha en sjans hjemme. Ja jeg skal innrmme at realiteten er tff, men fra her kan det bare g en vei: Oppover.

P nyttrskvelden dro jeg med meg stativet og kameraet mitt ut en tur for prve meg p noen fyrverkeribilder. Veldig gy f til noen blinkskudd!

(Trykk p bilde for se strre)

~~~~







~~~

#nyttr #fyrverkeri#rakett #fotografi

(16.01.2014)
Hei 2014.

Fr frst begynne med nske alle et riktig godt nyttr! Hper alle hadde en fin jul og nyttrsfeiring.

Det begynner bli lenge siden sist jeg var innom. Det har vrt en mned med veldig mange utfordringer.
Jula fikk en veldig trist start da min kjre bestefar gikk bort. Det har vrt mange tunge dager, og det har vrt vondt se srgende familemedlemmer. Men det har vrt godt vre sammen med familien minnes alt det gode og positive, samtidig som man har vrt en sttte for hverandre.


Dagen etter begravelsen dra jeg opp til dalen for julen. For min del, og flere i familien, ble julen egentlig avlyst. Ikke et snev av julestemning,  fortsatt trist og sliten etter begravelsen. S jeg valgte heller se det som en helt vanlig ferie med helt vanlige dager. Og heller bare gjre det beste ut av dagene.
Etter et par dager hadde jeg kommet til meg selv igjen, s da klarte jeg f noen dager med hygge og kos. Julekvelden fltes som en helt vanlig kveld, eneste forskjellen var pynte seg! pnet faktisk sminkepungen ogs, og sukket tungt fr jeg zippet den igjen. Fjong blir man ikke uansett, og en trang plseskinn-kjole fr holde i massevis nr det gjelder pynting! Julekveld blir det uansett.
Hele kvelden tilbragte vi hos besteforeldrene mine, noe som ble veldig hyggelig! Alltid kos vre lillejenta til bestemor som blir dullet med og oppvartet p best mulig mte! Hvem sier vel nei til det...?
Jeg har tydligvis vrt en snill jente i r, for jeg fikk s masse fint av s mange gode mennesker! Herrefred s heldig jeg er som har s gode mennesker i livet mitt. Det er virkelig noe jeg aldri kommer til ta for gitt!

Romjulen kom. Det samme gjorde en voldsom angst ogs.
Flere utfordringer mtte jeg p de neste dagene. Flere vondere en andre. vre rundt mennesker nr jeg har det snn er ikke lett. Jeg viser ytterst sjelden frem flelsene mine, det er altfor vanskelig. S man bruker ekstra krefter p holde smilet p plass. Som resultat av drlig helse, ble det f timer med svn de siste dagene av ferien. Noen kvelder hjalp det med noen hestedoser medisiner. Heldigvis!
De siste dagene var mlet bare komme seg igjennom dagen. En time om gangen.
Min siste feriedag ble nyttrsdagen/kvelden. Det ble en rolig og fin dag sammen med lillebror og de. Som julekvelden, ble ikke feiring fokuset. Vi var igrunn alle enige om att dette ble en hvilken som helst dag, for det var akkuratt det det fltes. Rundt kvart p 8 kom jeg hjem til meg selv igjen. Jeg s faktisk veldig frem til vre alene hjemme nyttrskvelden. Det var s deilig, at jeg har ikke ord for det engang! Det var s godt legge seg p soffan ikke gjre noen ting resten av kvelden. Slippe alt av feiring og kjas&mas. Slippe mtte feire noe man faktisk ikke vil feire.
Jeg fikk en veldig fin kveld, og jeg m faktisk si at det frister til gjentakelse til neste r!

Jeg ser n i etterkant at jeg burde lagt inn flere hviledager denne julen. Selvsagt ble det litt spesielt med tanke p det triste fr jul. Men jeg burde ha skjnt att s mange dager rundt folk kunne skape problemer. 10 dager med folk 24/7 ble altfor mye for meg.! Ja, det ble en tff jul, men herrefred s sterk jeg er som kom meg igjennom det!!

Tiden etter nyttr har igrunn blitt brukt til komme seg til hektene igjen. Prvd ftt roen tilbake i kroppen, samtidig som man endelig har grepet fatt i hverdagen igjen.
Noen dager har vrt tyngre enn andre, men et par helt greie dager har jeg klart ftt.
Mitt hovedfokus de siste 2 ukene har vrt f tilbake kontrollen over angsten. Og det vanskeligste, f tilbake styringen over hodet tankekjr.
Det har vrt vanskelig p de verste dagene og nr sykdommen holder stramme hender rundt halsen. Men jeg har flere dager der jeg har virkelig sttt p jobba hardt, og seiret! Jeg har kvelder etter jeg har lagt meg ligget tenkt at wow,tenk at jeg klarte komme meg helskinnet igjennom dagen. Og jeg har kjent meg s stolt! Beste flelsen i verden!

Hper p flere snne dager, bare jeg klarer komme ut av den vonde angstbobla som stjeler alt av luft. Ordet Hat blir for snilt til kunne beskrive mine flelser for angsten min. Jeg vet at det ikke hjelper vre sint, men mange ganger klarer jeg ikke la vr.

En dag skal jeg gruse alt som heter sykdom, og jeg skal st igjen som en vinner!

(09.12.2013)

I morgen er det 2 uker siden jeg endelig fikk starta p julevasken. Med bare en uke igjen til 1 desember, hadde jeg i grunn ikke s mye tid igjen til slse bort.
Uka begynte frst med psykologtime, og etter det var det bare rett hjem sette i gang.
Plutselig var mandagen gtt.

Tirsdag, repetisjon fra grsdagen. Med godt mot og et positivt hode kom jeg meg igjennom dag 2 med vask uten problemer. Godt avslutte dagen der eneste tanke og flelse er hvor stolt jeg er over meg selv. Og hvor flink jeg har vrt. Det positive dyrkes. Rosen er fortjent, og jeg klarer se det selv.




Onsdag ble hviledag. Mest en planlagt en, men hadde det vrt vask p planen hadde det blitt en hviledag uansett. Hver eneste muskel i kroppen verket og var stle. Lite svn den natten gjorde ikke saken bedre da jeg vknet opp s utrolig angstfull. Kroppen skrek etter hvile og ro, noe jeg hrte p. I noen timer ivertfall. Siden onsdag er gruppedag, s var planen vre med. I starten p dagen avlyste jeg. Men i siste liten ombestemte jeg meg. Pokker heller, dette vil jeg ikke avlyste. Dette blir det ekstra god trening ut av.
Det tok ikke lange tiden fr jeg angret p at jeg gikk ut dra og ble med. Resten av dagen ble et kaotisk helvete, og er n en dag jeg har lagt i glemmeboksen. Punktum.

Torsdag, ny start med blanke ark. Avlyste dagens samtale da jeg overhode ikke var i humr til mte folk, og langt mindre snakke med noen. Dagens plan ble heller la all negativ energi, sinne og frustrasjon f utlp, i form av vask. Og den ble grundig! Veggene ble vasket med mopp et par ganger, fr jeg s avsluttet med vaske over med vaskefilla. Taket fikk ogs flere runder.
Absolutt alt ble vasket, noen ting opptil flere ganger, bare for vre sikker p att det ble rent. Mbler, gulv, filmer, lamper, bker og alt av pyntenips.
Rundt halv ett natt til fredag var jeg ferdig. En dusj var fantastisk etterp, og senga har aldri vrt s god. 13 timer`s vask unnagjort. Alt av sinne og negative flelser er brukt opp. Alt er vasket ned og bort. Det som stod igjen var smerter i ftter og armer, og flelsen av vre dausliten.

But i did it!
Bde julevasken, og ha klart snudd det negative til det positive.
En klapp p skuldra til meg selv.

Fredag og helgen startet med en etterlengtet samtaletime, fr jeg hastet til bussen. Nevnte jeg lenger opp at jeg var stl? Ta det og tredoble det, for n var jeg ikke bare stl. N var jeg mrbanket. komme seg ut av senga var vrient. f p seg sokker ble en latterfylt utfordring.
Helgen tilbringe jeg hos mamma og Marta.

En strevsom uke var over, en ny og forhpentligvis god uke str for tur. Siden jeg forlot leil tom for alt av pynt, duker og ting, hadde jeg en jobb med f alt p plass. I tillegg pyntet jeg til jul. Jeg har alltid elsket jula og alt som har med den gjre, s jeg prver tviholde hardt p akkurat det. Desember og jula har siden jeg ble syk, vrt krevende og hard. Angstproblematikk(spesielt) og hytider er ikke en bra kombinasjon.
Derfor gjr jeg det beste ut av en vond tid. N kan jeg slappe av, nyte den gode desemberhyggen i en nyvasket og julepyntet hjem. Holde p det jeg alltid har elsket ved julen. Dyrke den gode flelsen.
Se julefilmer mens jeg drikker kakao. Ingen stress, bare kjenne p gode og koselige flelser som jeg selv har skapt. Sykdom har tatt mye ifra meg, men desember skal den aldri klare ta ifra meg!

Tirsdag var det tvangseksponering p planen. Dra p kjpesenteret og bli ferdig med de 2 siste julegavene. Jeg fikk ikke lov til dra hjem fr det var i boks. Og selv midt p dagen var det k a o s der. Mtte nesten g i k rundt om p senteret, samtidig som man kjente p den store frykten for mte kjentsfolk.
Et par timer senere, gavene i boks, dro jeg hjem fornyd. Endelig offisielt ferdig med all gavestyr og all julekortskriving. N blir det lettere nyte desembertiden!

Resten av uka ble i grunn brukt til komme seg etter forrige uke. Hatt begrenset med aktivitet p dagene, noe som har vrt ndvendig og godt. P gruppa fikk jeg bakt pepperkaker, s n slipper jeg det hjemme. En annen dag fikk jeg mtt 2 venninner over et par kopper kaffe. S jeg har ikke bare vrt huleboer.

N skal jeg bare fortsette gjre hyggelige ting og prve nyte dagene s godt jeg kan. Det er det desember er ment for.

(04.12.2013)

Mandagsmorra blues!


 

(22.11.2013)

Dette er en av de bedre ukene jeg kan vre stolt av.

Helt i begynelsen av uka begynte jeg slite veldig med en tung og negativ tankestrm som prvde dra meg ned. Det gikk ikke mange timene fr jeg ble mkklei av kjenne p dette, n mtte jeg finne p noe som kunne ta bort fokuset p det vonde. Man vet jo aldri eksakt hva som kommer til funke denne gangen, s man m bare teste ut forskjellige ting. De 2 frste valgene viste jeg godt hva var. Jeg kunne starte p julevasken, eller prve lage noen julekort. Begge var noe som jeg helst skulle ha ftt gjort ganske snart..

Valget falt p kortlaging. Vasken fristet lite, men om jeg ikke ble bedre etter noen timer med klipping og liming, kunne jeg heller bruke litt ekstra krefter med vaskefilla istedenfor.
Jeg tror aldri jeg har laget snn type julekort fr, s de frste timene mtte jeg vri vrenge hjernen for finne en smule inspirasjon. Motivasjon ogs for den saks skyld. Jeg eier jo ingen fantasi selv, s etter litt leting p nettet klarte jeg f bittelitt inspirasjon.Og da m man bare prve seg frem.

5 timer og 2 kort senere tok jeg kvelden. Innvendig kjente jeg mestring. Bare mestring! Det fungerte som bare det!

Det er s godt nr man klarer overvinne sitt onde indre. faktisk se at en mestringsstrategi (selvom jeg misliker det ordet) fungerer! Det gjr det mye lettere prvde det ut igjen senere. Og allerede dagen etter startet jeg p det igjen. Det startet denne gangen ogs som en strategi, men gikk over til bare kos. S koselig at jeg mtte bruke enda en dag til, bare fordi inspirasjonen strmmet p, og det var s godt klare glemme alt rundt seg og bare kjenne p mestringen.

Jeg har vrt s flink, rett og slett veldig flink p flere mter denne uka. Det beste er at jeg klarer tro p akkuratt den setningen.
Med kortene s jeg resultater etterhvert som de ble ferdige. Jeg klarte gjennomfre og delta p den faste ukentlige gruppa, noe som ikke alltid har vrt en selvflge. P samtale fikk jeg hre bekreftelser p at jobben jeg har gjort er bra, samtidig som jeg selv kunne skryte over ukas prestasjoner. Det fles godt.

Det gjr s godt se og kjenne p mine egne mestringer. Og det kunne faktisk skryte av seg selv si att n fortjener du en klapp p skulderen. gi seg lov til dette har tatt lang tid. Jeg klarer det som regel bare i perioder, men det er mye bedre enn ingenting.  For et-/halvannet r siden var dette nesten utenkelig. Mine prestasjoner var ikke verdt skryt og belnning. Istedet for Godt jobba, var det heller Og hva s? Alle andre gjr det bedre.

Jeg klarte snu det som kunne bli en drlig uke, til noe som ble bedre.

Legger ogs ved noen skrytebilder av mitt kreative kaos.

 

 


 
 

(14.11.2013)

I morgen kan man offisielt ta helg, og jeg har ikke ord for hvor deilig det skal bli.
Den siste uka har virkelig vrt tung og vanskelig. Det er nesten vanskelig klare finne ord om det. Har heldigvis ikke hatt s mye avtaler denne uka, men det har vrt mer en nok. Spesielt nr kroppen fles blytung og man fler man beveger seg i seig sirup.

Dette er prisen betale for prestere i hverdagen.

De siste rene har jeg nesten blitt vandt til f reaksjoner, i form av angst i forskjellig grad og mye tankekjr, etter jeg har deltatt p noe. Jeg prver hele tiden lre meg begrense tiden eller aktiviteten jeg er ute p, s jeg ikke fr det drlig nr jeg kommer hjem. Akkurat dette er en vanskelig jobb. Noen ganger tler man mye, mens andre lite. Men jeg har blitt flinkere til lytte kjenne p kroppens signaler handle ut ifra dem. Og det har vrt til god hjelp. Fr tenkte jeg ikke over snt, eller s hrte jeg aldri p det. N er jeg flinkere til avslutte nr jeg kjenner att n er det nok.
Dette er ett av mine strste problemer. For ofte vil jeg jo klare lenger, eller jeg har det s hyggelig at jeg tenker at det gjr ingenting om det blir noen timer ekstra. Og det fr jeg som oftest igjen for nr jeg kommer hjem.
Det er utrolig slitsomt og irriterende.
Men det er noe som jeg fortsatt m arbeide en del med. Trening, trening og trening, det er det som hjelper. Jeg har kommet et godt stykke p vei med dette, s jeg vet at jeg blir flinkere og flinkere til det.

Slutten av forrige uke begynte jeg forbrede meg litt til en bursdagsfeiring med familien p lrdag. Forberedelser m til for att det skal g best mulig.
Jeg gledet meg mye, bl.a. til vre sammen med lillebror og se igjen alle igjen. Det ble g veldig koselig, med middag p restaurant og samling etterp med kaffe og kaker. Det ble en fin bursdagsfeiring!
I 5 og en halv time var jeg ute p farten. Timene gikk faktisk ganske fort, og det er jo positivt!
Selv begynte jeg slite mot slutten, men den er jo forstelig nr man er med 17 personer i s mange timer!

Etter jeg kom hjem hoppet jeg ut av stive penklr, og inn i deilige slaskeklr. Gjorde det koselig med titalls telys og satte p en film. Perfekt aktivitet nr man er dausliten!
I 3 timer fikk jeg noe fred. Etter det gikk det bare en vei.
Det tok ikke lang fr jeg fikk et helvettes panikk-og angst anfall. Og det vente p at beroligende medisiner skal funke, det er tortur. Sekunder fles som minutter, og hvert minutt fltes som timer.
Du klarer ikke tenke, alt du kan er kjenne p smertene i kroppen. Hvordan lungene verker under hvert ndedrag. Hvordan du holder pusten for slippe kjenne p det i et halvt minutt. Trene som gjr ynene sre, og den intense varmen som gjr deg gjennomvt av svette.
Uten at du er bevist p det, er neglene borret langt inni hndflaten til man til slutt sitter igjen med blmerker. Absolutt alle muskler og ledd er i helspenn. Noe man ogs merker godt dagen derp, da du er stl der man ikke trodde det gikk ann bli stl.

Halvannen time og par beroligende senere var toppen borte. Men smertene like store.
Enda tok det flere timer og mer medisiner fr jeg fikk det bedre.

Halv 4 var endelig noen vonde timer over, og jeg fikk kommet meg i seng. Alt jeg egentlig husker den siste timen var at jeg s p kl 03.32. Regner med jeg la meg etter det. Vknet tidlig p morgenen med klrne p, lyset p og jeg l opp dyna frs. S regner med medisinene funka utmerket til slutt!
Den natta sov jeg ivertfall veldig godt. Var tydeligvis meget trtt da jeg ikke vknet fr kl 14.
Sndagen husker jeg ogs lite av. Jeg var s tappet for all energi og kraft, s bare det g p do eller smre seg mat var strevsomt. Hele dagen ble tilbrakt p soffan. Sovnet ogs et par timer senere p dagen.
P snne dager kan man ivertfall takke hyere makter for internett, netflix og tv-serier! Det er guds gave til snne som meg!

Mandag kom, men jeg var fortsatt like drlig. Hadde ikke sjans til klare dra til psykologen p samtale den morgenen, s den mtte avlyses. S dagen ble tilbrakt akkurat som dagen fr. Den strste prestasjonen jeg klarte den dagen var ta en kjapp dusj. Og for at den ble kortest mulig, unnlot jeg vaske hret. Kun for bli fort ferdig.

Det er s rart hvordan denne kroppen er og fungerer. Og reagerer p ting. Det er jo ikke til bli klok p!

Frst i dag har det begynt lette litt. Vknet opp lettere enn p flere dager. Deilig!
Hadde samtale i dag ogs, som jeg flte gikk veldig bra. Det snakke om ting man ikke har klart tatt opp eller snakke om fr, gir veldig mestring.
Noen tffe tema ble det, men uansett var det s opplftende. Mtte i dag ogs ta en liten lur etter jeg kom hjem. Men jeg har hatt en bedre dag. S jeg satser og hper ting holder p snu.

Helgen skal uansett nskes velkommen. Jeg har sett meg ut noen morsomme filmer jeg skal se, hybelkaninene skal f ligge kose seg en uke til (det samme med vaskefilla) og jeg skal bare kose meg s mye jeg kan.
Hpet er starte p blanke ark igjen p mandag. Legge en vond uke bak meg og starte p en ny og god en.

 

(10.11.2013)

(Jeg og en frustrert psykolog)

Det er lenge siden jeg har vrt aktiv her inne ser jeg. Er det noe jeg sliter med om dagen, s er det klare sette ord p ting. Flelser alt det der.
Det gjr det veldig vanskelig for meg utnytte behandlingssamtalene mine p en best mte. Noe som da irriterer meg grenselst.
Jeg prver hele tiden kjenne etter eller p hvilke flelser jeg kjenner p.
Hvilke tanker jeg har p de flelsene. Men alt er blankt. Eller bare et svart bilde. Eller bare helt tomt.
Ikke engang for meg selv klarer jeg finne ord.

Alltid fr jeg skal p samtaler forbereder jeg meg en god del. Planlegger p forhnd hva jeg vil si og ta opp. Og veldig p hvordan jeg skal si det, men akkurat den hvordan har jeg klart lagt litt ifra meg.
Jeg har endelig lrt meg at det er ikke s nye hvordan jeg legger det frem, det er innholdet som er det viktigste. S lenge jeg fr det frem det, spiller det ingen rolle hvordan det kommer ut.
Siden jeg tydeligvis har ftt s veldig ordsperre, er det blitt vanskeligere forbrede seg. Ingen aning p hva jeg skal si.
Har uka gtt greit s er det ikke s vanskelig fortelle. Da gr det lett.
Har den vrt vanskelig og vond, har jeg ikke ord i det hele tatt.
Alt jeg kan er bruke angsten. Gjemme meg bak jeg har mye angst. Og det er det.
Mange ganger er det ikke engang angsten som har vrt hovedproblemet i det hele tatt. I mitt hode er det ivertfall bedre enn lyve om att alt gr bra. Da kan jeg ivertfall si at noe ikke er bra.

Jeg skulle virkelig nske jeg var en stor taler og skribent. Det tror jeg hadde lst mye!
Det klare sette ord sine flelser og tanker er en ganske stor egenskap ha.

I forrige uke klare jeg endelig ta et stort skritt fremover. I stedet for gjemme meg bak den velbrukte angsten, klare jeg faktisk formidle og beskrive den vonde smerten jeg hadde,og hadde hatt, innvendig. Selv om jeg kanskje ikke brukte s all verden med ord, s var det allikevel nok til at hun forstod. Det gjorde s godt endelig f hre att hun s forandring p meg, og var lettet fordi jeg ikke brukte angsten som et svar. Hun sa at hun sg jeg var ulykkelig nr jeg kom inn, men jeg klarte fortelle beskrive hvordan og hvorfor. Og det er s bra! Det er faktisk en kjempe seier for meg, det la meg selv vise flelser og fortelle om dem.

Jeg sg s forandring p henne den timen, og det ga meg et lft. Jeg hadde gjort det!
Etter endt time, gikk jeg derfra lettet. Faktisk ogs med et lite smil fordi jeg var s stolt.


Jeg skriver en del for meg selv ogs. Det blir og en trening p f frem ord og flelser. Men det holder jeg for meg selv. Det er ogs en grunn til at jeg ikke har skrevet her inne p lenge.
Rett og slett fordi det jeg har slitt med har blitt for personlig til dele. Jeg m frst kunne takle det og fle meg litt trygg p ting fr jeg klarer fortelle det her.

En ting jeg med rak rygg kan skrive, er at jeg virkelig har jobbet mye de siste mnd. Det er mange utfordringer jeg mter og presser meg p. Jeg prver balansere vekten mellom presse meg akkurat passe mye. og for mye. Med for mye mener jeg at jeg blir drlig og fr problemer om jeg har presset meg for mye. finne den balansen kan faktisk vre veldig vanskelig, da det er i etterkant att alle flelser, angst og tanker kommer.

Heldigvis har jeg blitt mye flinkere til kjenne etter p kroppens signaler.
Og det er jo en bra start!




Jeg fr aldri nok av vakker himmel!

Stikkord:

# 13 - Mammas Svik



11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den skalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslrte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i sterdalen.
P tiltalebenken satt et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lrer. De var tiltalt for grove overgrep, ogs mot egne barn.
Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange r tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune.

Dette er historien til den hovedtiltalte kvinnens eldste datter.

Har vel ikke noe annet skrive bortsett fra LES, LES LES!!

Stikkord:

I lpet av vren og sommeren har jeg hatt maange runder med bde behandling og utredninger. Jeg vil selv si jeg har ftt pnet ynene mine for mye jeg ikke har sett fr, jeg skjnner mye mer enn fr. Det har blitt noen aha opplevelser nr man endelig har klart sett sammenhengen i ting.
Jeg kan skjnne litt bedre hvorfor jeg har det som jeg har det og sliter med det jeg sliter med.
Fler selv jeg har ftt mer svar p ting. Som selvsagt er veldig bra!

Etter jeg fikk pskrevet posttraumatisk stresslidelse fikk jeg en del klarhet i ting. Det ble litt lettere ha det jobbe ut ifra. Men det ble ikke nok da psykolog mente det l noe mer bak enn bare ptsd. Det ble mange intense runder med mer utredning. Og i sommer ble det klart at jeg ogs hadde en unnvikende personlighetsforstyrrelse, noe hun hadde hatt mistanker om lenge.
Selv har jeg ikke tenkt p det i det hele tatt da jeg egentlig ikke har vist hva det var. Bare hrt navnet.

Jeg synes jo det er utrolig leit og pinlig f pskrevet enda en diagnose. Men jeg klarer for det meste tenke att n kan det bli enda lettere finne behandlingsmter og lignende. Og n vet jeg hvorfor ting er som de er.
Dessuten er det ikke diagnoser som bestemmer hvem man er. S lenge folk, og spesielt helsepersonell, kan se personen BAK diagnosen, s skal jeg vre fornyd!
Jeg fikk beskjed at det kan vre vanskeligere jobbe seg ut av en personlighetsforstyrrelse, men s lenge mine behandlere ikke gir MEG opp, er ikke jeg den som skal gi meg.


 Bare litt generell info :

En unnvikende personlighetsforstyrrelse(AvPD) kjennetegnes ved at angst og usikkerhet er mer eller mindre alltid til stede i sosiale sammenhenger, noe som gjr det vanskelig vre sammen med andre.
De forventer hele tiden kritikk, eller at andre skal vende dem ryggen. Lidelsen innebrer ofte en hy grad av sosial angst. De har lav selvflelse, trekker seg ofte fra sosiale sammenhenger, og har f, men ofte nre venner. leve i mange r med de personlighetstrekkene som er assosiert med engstelig personlighetsforstyrrelser frer til mye subjektivt ubehag og betydelig senket livskvalitet for de som er rammet. Det er vanlig at mennesker som utvikler lidelsen har hatt angstproblematikk. Mange av de med engstelig personlighetsforstyrrelse har tidligere vrt utsatt for mobbing eller annen uheldig/krenkende omgang med andre mennesker.

Mennesker med AvPD er opptatt av sin egen utilstrekkelighet og inngr vennskap med andre bare hvis de er sikre p at de ikke vil bli avvist. Tap og avvisning er s smertefullt for disse personene, at de velger vre ensom framfor risikere avvisning.

Kjennetegn:

  • Har et sterkt nske om vre sosial, men klarer det ikke.
  • Snakker om et bestemt ufarlig tema (jobb, familie, spesielle hendelser) for unng personlige sprsml.
  • Liten kontakt med nr familie, av frykt for bli gjennomskuet. Noen har kun kontakt med nr familie og har f eller ingen venner.
  • Veldig stille. Oppslukt av tanken p sin egen manglende evne til si noe fornuftig. Er overbevist om at ingen har noen interesse av deres meninger.
  • Prater uavbrutt for styre samtalen og forhindre personlige sprsml
  • Unngr fysisk kontakt i frykt for at noen skal komme for nrt innp
  • Ekstremt lav selvtillit
  • Sterkt hat mot egen person
  • Desperat nske om vre usynlig
  • Problemer med fungere i jobbsammenheng
  • Ser ikke at noen kan ha glede av deres nrvr
  • I ekstreme tilfeller - agorafobi
  • Lager sin egen fantasiverden som et fluktredskap og for forstyrre smertefulle tanker
  • Lokaliserer utganger og plasserer seg snn at de kan stikke av uten at noen legger merke til det
  • Kan vre flsomme overfor lukter, hye lyder eller lys
  • Har ofte problemer med sette grenser og er srbar overfor manipulerende personer
  • Sterkt kontrollbehov
  • Perfeksjonistisk. Alt skal vre perfekt slik at ingen har noe utsette p dem
  • Bytter ofte frisr/dagligvarebutikk/restaurant i frykt for bli gjenkjent
  • Vil ikke samkjre med kolleger eller venner i frykt for bli fanget i en situasjon uten mulighet til flykte
  • Sier aldri med vilje noe som vil sre en annen person
  • Gr langt over sine egne grenser for ta vare p andre
Stikkord:

(12.10.2013)

For kunne finne ro og rekreasjon i livet, er det bare ett sted man m dra; fjellet!
Der man slipper mas og kjas p telefon, sklart man ikke str i et spesifikk hjrne p hytta for f inn 2 sm signal.
Telefonen blir lagt vekk, og bker kommer frem. Og sklart kort og yatzy p kveldstid.

Hyttelivet er virkelig noe av det koseligste som finnes. Bare kose seg inne i en liten hytte p stormfulle dager. Der man (jeg!) m ha med bikkja som vakhund nr man m vge seg ut p utedoen (eller ha med noen som kan inspisere for edderkopper fr du selv vger inn..) !
P sommer og hst m man alltid spise frokost ute p fine dager, g turer, fiske, eller bare late seg ute med bker. Det viktigste er kjenne den deilige fjellufta!

S er det jo mye man kan oppleve p fjellturer, som nyskjerrige kalver:
  
Hallo mennesker. Hva skjer her? Oj hva er det jeg ser, er det... mat??
Vent 2 minutter, kommer straks tilbake..!

 
Mtte bare hente kameraten min.                             Jeg sa jo det var mat her!!

Vi er to sm ste kalver som desverre har gtt oss bort...
Er det mulig f en plse eller 5 mens vi venter p mamma`n vr??

Men siden vi har en s stor og farlig vakthund p grden, ble de jaget bort. Uten s mye som en smakebit.
Det var desverre ikke bare kalvene som ble skremt og jaget bort..


Lper for livet stakkars..
Som jeg sa, stor og farlig vakthund!

Dyrelivet er rikt der oppe. Alltid spennende speide etter dyr.

 

  
Hva er denne hylytte hrete skapningen..??

 

Naturen i omrdet er umulig klage p. Det er rett og slett bare s utrolig vakkert!
Det er en grunn til at jeg trives best p fjellet!

 

For meg er hyttelivet forbundet med kos og familie. Hytta vi pleier vre p er mine besteforeldre sin. nesten alle vet jo hvor godt det er bli skjemt bort tatt vare p av en god og kjrlig bestemor!
S jeg skal da virkelig ikke vre den som nekter dem den gleden! ; )

Alle skal kose seg og alle skal ha det bra. T.o.m de p 4 bein skal ha det komfortabelt.


Marta er ivertfall meeget fornyd med f egen stol med en tjukk god skinnfell oppi!
Nei hyttelivet er deilig og fredelig. Og nr man har s gode besteforeldre som selskap, vil det aldri sl feil. Aldri!


Marta poserer villig og vakkert p fisketur!

 

Stikkord:



svare mrket med det omvendte. Ikke la mrket trenge inn, lys heller opp og steng det ute.

Tenn et lys tenk p alt det gode i livet. Lys opp mrke dager og mrke hoder. Det er utrolig hvor godt det gjr.

Det er endelig hst. Mrke kvelder man kan mte med levendes lys, bare for kjenne p litt ekstra kos i hverdagen. Herlig tid med herlige stunder!






Stikkord:

9/9-13:

24 r hurra for meg og hipp hurra og snn!

For meg er bursdager blitt til noe jeg frykter. Etter jeg ble syk synes jeg det er blitt helt forferdelig mtte bli et r eldre, hvert eneste r. Umulig sette livet p pause!
Alt jeg klarer tenke p er enda et r mistet til sykdommen. Enda et r jeg har klart rote bort p vre drlig misslykket
Derfor: Ingenting feire. Jeg fortjener ikke oppmerksomheten.


Som de siste rene, var planen i r ogs vre hjemme alene. Heller bare kose meg selv med en film og snne smting.
Men idag vknet jeg med en god flelse. Jeg fikk besk av 3 familiemedlemmer som faktisk var planlagt, s de fikk kaffe og kake. Igjen med en god flelse i kroppen.

Og litt senere p dagen komden beste overraskelsen, bli bedt med ut og pspandert middag av min vakre besteveninne! Og etterpdro vi hjemfor drikke kaffe og bare slappe av p soffan og skravle.


Peppes slr ALDRI feil!!

For frste gang p mange r har jeg faktiskhatt en fin bursdag der tankene ikke har delagt hele bursdagsstemningen og alt det der. Jeg har faktisk feiret med litt god samvittighet! :)
Og det fles godt

Ogs se her:

Til Meg, Fra MEG!
Rett og slett fordi jeg fortjente skjemme meg selv litt bort!

Jeg er alltid s forsiktig med pengebruken, s denne her kunne jeg med god samvittighet unne meg synes jeg.
Lekety for store barn!




Mimrestund:
(trykk for strre bilde)

Hurra for god bildekvalitet forresten..


Helt fersk! Nesten da..








Var jo litt gossin da..!




Stikkord:

# 12 - Sankta Psyko



Med historien fra den sikrede, psykiatriske institusjonen Sankta Patricia viser Johan Theorin seg som en fullblods spenningsforfatter: Sankta Psyko er en mangfoldig, psykologisk thriller med mange overraskende vendinger.

Frskolelrer Jan Hauger har skt jobb p frskolen Glenna. Glenna ser ved frste yekast ut som de fleste andre frskoler - helt til man ser muren som avgrenser uteomrdet.
Frskolen ligger p den andre siden av muren til Sankta Patricia, et sikkerhetsklarert sykehus der blant annet psykisk syke kriminelle blir behandlet. Naturlig nok har klinikken raskt ftt kallenavnet Sankta Psyko.
Glenna er Sankta Patricias egen frskole, alle barna som gr der har en av foreldrene sperret inne p sykehuset. Tanken er at barna skal kunne opprettholde kontakt med foreldrene.
Til faste tider blir barna fulgt gjennom lange underjordiske korridorer, opp i en heis og inn p sykehuset. En av Jans oppgaver blir flge barna inn til besksrommet. Jan fler med barna, men han har samtidig sine egne motiver for nske seg inn p Sankta Psyko.

Hvem er syke og hvem er friske?
Jan er en dyktig pedagog, men har ogs hemmeligheter. Han har aldri avslrt for noen hva som egentlig hendte ni r tidligere, da lille William forsvant fra den barnehagen han var ansatt ved. Han har heller ikke fortalt noen hvorfor han var s ivrig p f jobben p Glenna. Riktignok er det givende jobbe med de sm barna som har ftt en vanskelig start i livet - men langt viktigere er muligheten til komme nr sykehuset, kanskje til og med inn p sykehuset.

Mens Jan vil innp sykehuset, vil andre ut...



Det var frst og fremst fremsiden og tittelen som gjorde meg nyskjerrig p boka. Og etter ha lest annbefalinger om denne, mtte jeg bare ha den!
Det tok ikke mange sidene for f meg hekta for si det spnn. legge den ifra seg var utrolig vanskelig! Selv om det ikke ikke skjer s mye action (eller hva jeg skal kalle det) fr nrmere slutten, s klarer han alikvell holde oppe spenningsnivet s til de grader igjennom hele boka! Nr jeg hadde pauser i lesinga, klarte jeg ikke legge vekk nyskjerrigheten og tankene om den. Og akkuratt det gjr att jeg elsker den!

Les! Les! Les! Les! Les! Les!

Stikkord:

(28.08.2013)

Den flelsen nr din behandler skal vre borte i over 2 mnd......

 
 

.......DEN flelsen!
 

 

Stikkord:

# 11 - Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?

Sommeren 2010 sto 27 r gamle Kristine Getz fram i et debattinnlegg i Aftenposten og fortalte om sine 10 r med spiseforstyrrelser: "Ti r med spiseforstyrrelser tilsvarer 3650 dager fylt av selvhat, selvsabotasje og skam."
Vendepunktet kom da Kristine begynte blogge. Ved sette ord p sine innerste tanker og flelser, og ved blottlegge seg, kunne egenterapien begynne. Kristine klarer beskrive en spiseforstyrrelse slik at vi faktisk forstr hva denne ubegripelige sykdommen gr ut p, og hva den gjr med en.
Hun skriver gripende og ndelst rlig, og vi tror p henne nr hun midt i hplsheten forteller at hun vil bli frisk. Derfor er dette ogs en bok full av optimisme og livsvilje.

En viktig bok om en spiseforstyrret hverdagman kan lre s mye av. Man sitter med trer i ynene mens man blir med gjennom hennes eget helvete. Men man blir s styrket av se hennes sterke viljekraft, og som nevnt ovenfor: optimismen og livslysten.
Det som grep meg mest var kjrligheten mellom henne og kjresten. Det rrte meg mest!

Fantastisk bok!


Stikkord:

(24.08.2013)

En av de tingene som m vre vanskeligst i livet, er kunne si at Nei, jeg har det faktisk ikke bra.
Selv er det fryktelig vanskelig innrmme det overfor seg selv, og kanskje andre. Men mest for seg selv.
Man jobber hele tiden med lure seg selv til ha det bra. Ivertfall fles det slik til tider. Fra man vkner om morgenen og de frste negative tankene starter, begynner man aktivt med forskjellige strategier for overdve det som blir sagt. Og snn fortsetter man. Time etter time. Dag etter dag. Som blir til uke etter uke, og n plutselig mned etter mned. Men alikevell fortsetter de. Det sitter som stpt fast, selv hvor hardt en jobber for f en slutt p det.
P kveldene sitter man ofte s totalt utslitt.


Jeg har igjen en uke vrt innlagt. Jeg klarte ikke mer, jeg mtte ha mer hjelp. Skal jeg komme meg videre m jeg f hjelp til komme meg p rett spor igjen, finne igjen litt gnist som forhpentligvis ligger godt gjemt inni meg. Motivasjonen tror jeg har forlenget sommerferien sin sammen med motet og viljestyrken. Og kanskje orken ogs.
Det er det jeg hpet p ville komme litt tilbake fr jeg skrives ut, s jeg kan fortsette p ny. F tilbake lysten til jobbe videre. For den har vrt totalt fravrende de siste mnd. Har ikke orket, ikke villet.
For hvem har vel hele tiden lyst til utsette seg for det som gjr en ubehagelig, vondt og angstfull?
Ingen.
S tilgi meg for ikke mte hver utfordring med liv og lyst.

Jeg er en storgrubler uten like, vil ha kontroll og svar p alt. Vet jeg ikke, blir jeg ekstra nervs. Jeg har flt meg drlig stort sett hele tiden siden i vinter. ikke vite HVORFOR jeg ikke blir bedre, eller hvorfor jeg har det snn, har til tider gjort meg smgal i toppen. ikke ha noe spesielt kunne sette fingeren p, gjr det enda vanskeligere jobbe med bli bedre. Tanken hvorfor er nok innom tankene 50 ganger om dagen. Minst.
Selvsagt er behandlingen tff nok i seg selv, men det burde ikke vre det som har skapt s mye plager fr en tro. Det eneste jeg har kommet frem til, er medisinene. Dosen p de ble kt i vinter. Det m vre dem. S det tok jeg opp etter litt tanker om det. Jeg nsker og vil begynne seponere dem s fort som mulig for s slutte med dem. Jeg hper s inderlig det er dem som gjr dette. Jeg orker ikke mer medisinstyr, bivirkninger og tull. Jeg vil bli bra uten dem, noe jeg hper og tror er mulig.
Det eneste jeg vil beholde er sovemedisinene.

P mandag skrives jeg ut, noe jeg skal rlig innrmme att jeg gruer meg til. Ikke til det komme hjem til leiligheten sin og alle tingene sine, men for bli overlatt til seg selv igjen. mtte takle alt selv. Bare mens jeg har vrt her denne uken har jeg hatt 2 angstanfall. 1 stor og en kraftig. Den siste for 2 dager siden, og kroppen er fortsatt s sr og stl etter den runden. Kanskje ikke s rart etter 3 timer med muskler i full spenn, hyperventilering og store pustevansker til du til slutt bare ser svarte prikker foran deg. Uansett, snt gjr noe med en. N var jeg s heldig ha ett personal ved min side som ikke forlot meg fr jeg nesten hadde sovnet. Men jeg er livredd for f det nr jeg blir alene igjen, ivertfall s kraftig som denne var.
Jeg tror faktisk ikke det gjr mindre vondt enn brekke 20 bein i kroppen.

Det er bare bedre vre drlig p et sykehus enn det er vre drlig hjemme. Det forventes mer av meg hjemme enn her, og det vet jeg ikke helt hvordan jeg skal takle enda.
Men jeg prver forbrede meg s godt jeg kan. trekke frem det positive som har skjedd mens jeg har vrt her. Denne ganger har jeg vrt flinkere til snakke og ta kontakt enn det jeg var i vr nr jeg var her.
Jeg har utfordret meg selv mye, jeg har vrt med p alt av aktiviteter fordi jeg virkelig VIL klare det.
Jeg har holdt ut intense timer der behovet for skade seg har vrt enormt. Selv om det ble en sprekk p samvittigheten, s vet jeg att det kunne blitt mange flere. S bli kjent med noen flotte mennesker, bde av personal og pasienter.
Men ja, jeg hadde hpet nsket litt mer hjelp en stund til. Det er ikke mer de kan f gjort, s den ser jeg. Jeg er uansett glad for de dagene jeg fikk vre her.


Etter jeg kommer hjem p mandag kommer jeg til bare ta en dag av gangen.
Kjenner jeg gleder meg til ligge rett ut i min egen sofa igjen. Eller sin egen store seng. Eller spille Sims!! S det tar jeg som et GODT tegn!

Hper p det beste, men forventer det verste, er det ikke det dem sier?

Stikkord:

Dette er vel kansje mest ment for Grey`s Anatomy frelste..



De som kjenner meg vet at jeg er blodfan av Greys. Ingenting har ftt meg til le eller grte like mye som akkuratt det.
Det er spesielt en episode fra ses 7 som har festet seg i hjertet mitt. En musikal episode. Callie Torres og Arizona Robbins havner i en bilulykke, og mens staben prver desperat redde livet til Callie, blir alt rundt henne gjort om til en musikal. Alt hun ser og hrer er musikk mens sjelen hennes vandrer rundt.

Har du ikke sett den, har du gtt glipp av noe stort. Det er den beste og mest rrende episoden de noen gang har laget!
Alle sangene blir sunget av skuespillerene selv. Men den som skiller seg mest ut, er selvsagt Sara Ramirez, hun som spiller Callie.
Ikke bare er studioversjonen bra, hun er like bra live!

Jeg kom over dette klippet her om dagen, og jeg satt med kroppen full av goosebumps under sangen!
Dette var under en veldedighetskonsert der skuespillerene fremfrte sangene fra episoden. Og det er vel ikke vanskelig se hvem favoritten er..

Legger forresten ved spillelisten med alle sangene.

Nyyyyyyyt!

Stikkord:

(20.08.2013)

For 1 r og noen dager siden opplevde jeg en av mine livs strste gleder. Min lenge etterlengtede lillebror kom til verden!
Jeg husker s godt frste gang jeg fikk se han. Eller se de lykkelige foreldrene som aldri klarte slutte grte av glede.
Jeg kan faktisk ikke beskrive hvor nydelig han var (og er!!).
Og n har det plutselig gtt ett helt r! Ett r med s mye glede og latter over denne lille kar`n. Tenk at jeg fr lov til vre gudmor og sster til en s nydelig gutt!
Gratulerer s masse med dagen som var, lillebror! Storesster elsker deg♥


Jeg har vrt i mye krig med mine indre demoner det siste ret, men motivasjonen har vokst seg betraktelig etter han kom. Jeg fikk noe ekstra kjempe for. Lysten til virkelig jobbe og bli helt bra.
Jeg vil fylle storesster og gudmor rollen med bare positivitet. Han skal ikke ha en syk sster. Han skal ikke f oppleve en syk sster.
Jeg har sett hva sykdom gjr med familiemedlemmer. Jeg vet jeg har forrsaket mye bekymring og smerte, noe som gjr meg vondt. Men om kanskje noen r er alt det over. Da skal alt bli normalt og bra igjen. Det skal!

Imens skal vi bare glede oss over det gode i livet. Fryde oss over skyerstreker fra en liten smilende gutt!

Heldig er jeg som har s flotte mennesker i livet mitt. Jeg fr aldri takket nok for all hjelp, tlmodighet og sttte jeg har ftt. Jeg hadde ikke vrt her idag om det ikke hadde vrt for det. Fremtiden vil bli bedre!

Stikkord:

# 10 - 3096 Dager



"N fler jeg meg sterk nok til fortelle hele historien om kidnappingen", sier Natascha Kampusch.
Hun opplevde det verste som kan ramme et barn: Den 2. mars 1998 ble hun bortfrt p vei til skolen, ti r gammel. Gjerningsmannen, ingeniren Wolfgang Priklopil, holdt henne fanget i et kjellerhull - i 3096 dager. Den 23. august 2006 klarte hun flykte ved egen hjelp. Priklopil tok sitt eget liv samme dag.

I denne boken snakker Natascha Kampusch for frste gang pent ut om kidnappingen, tiden i fangenskap, sitt forhold til kidnapperen og om hvordan hun klarte unnslippe helvetet. Dette er historien til en kriger, som holdt ut det ufattelige og som aldri lot seg knekke.

Trenger vel ikke si att dette er en sterk bok, men den er s utrolig bra skrevet! Det er vanskelig skjnne hvordan man kan komme seg etter noe snt.. Eller hva som fr en person til gjre snt med et uskyldig barn!
Denne boken er blandt mine topp 3 favoritter. Jeg anbefaler denne sterkt til alle!

Stikkord:

(14.08.2013)

Som i tradisjon tro har vi igjen denne sommeren tilbragt en liten feriehelg i herlige Krager. Srlandsidyll til tusen!
Det ble en langhelg med tropevr, bttur, bttevis med regn og enda mere kos. Og jeg m faktisk skryte av lillebror nr det gjelder bilturen ned og opp. Frste babyen jeg har hrt om som er s tlmodig flink som han!! 6 timer hver vei uten klaging! Han var nok mer enn nok fornyd med ha selskap i baksetet av sin tullete sster ; )

Det ble uansett en veldig fin ferie og en god opptur denne sommeren. Krager er en by man aldri kan bli lei av. Nr jeg vinner noen millioner i lotto (ikke hvis, men NR) skal jeg kjpe hytte der!


 


En av de vakre yene vi tffet forbi.
 


Dette bildet gjr meg s varm innvendig. Herlig lykke!



 
                                                                                                     Et par sm rumpetroll... Strste underdrivelsen dette ret.

 

Stikkord:

Frst litt overfladisk klaging: Det er varmt! Det er varmt! Det er varmt! Det er varmt! herremin, DET ER VARMT!!!!! Ferdig :)

Her har vi fortsatt ferie. Ikke det att jeg ferierer s masse, men vi kaller det ferie fordet! Synes ogs det er s koselig se att s mange har vrt innom her hver dag selv om jeg ikke har vrt aktiv! Veldig koselig!! :)

Det er som sagt en stund siden sist, pga litt forskjellige grunner egentlig. Lysten til dele mine ting har vrt liten, ikke hatt tid (noe jeg snn egentlig har hatt), orket ikke, eller att jeg har vrt for opptatt av andre ting. Men n har jeg lyst til prve litt igjen. Jeg har egentlig mye jeg har lyst til fortelle og skrive om, bde p godt og vondt egentlig.
Sommeren har bare vrt en eneste stor utfordring med alt for mye motstand. Men jeg har hatt mange fine opplevelser og dager ogs som jeg vil komme tilbake til her.

N gleder jeg meg bare til sommeren og hysteriet er over, s den rolige fine kalde hsten kan overta. Den kan faktisk ikke komme fort nok!
Da er det min tur til kunne fryde meg over vret ;)



Imens hper jeg dere alle har en fantastisk ferie og koser dere! Nyt tiden fr skole/jobb og hverdagen tar over igjen!

Stikkord:

        Ferie!

Sommeren er n igang for fullt, noe som kan medfre til ekstra avtaler, ferieturer eller bare ekstra mye mas og kjas. For min del blir det nok en del tid med familien og sm ferieturer, samtidig som jeg prver holde meg oppe og igang.
Sommeren er, som jeg har skrevet om fr, en vanskelig og krevende tid. Men jeg har jobbet veldig hardt slangt denne sommeren, jeg har klart snu masse negative ting til bli positive opplevelser istedet for. det er jeg veldig glad og stolt av! :)
Jeg skal virkelig jobbe for f en fin sommer. Gjre alt jeg kan for f det bra, og at jeg kan se tilbake p sommeren med positive yner.

Som dere allerede ser s har bde jeg og bloggen tatt ferie. S det blir nok litt n og da her inne da det blir litt ferieringer de kommende ukene/mnd'r.

Jeg vil ivertfall nske alle sammen en riktig s god ferie! Ta vare p dere selv kos dere! :)

Det finnes ikke noe mer vakrere enn oppleve en perfekt solnedgang. Og da ogs flere dager p rad!
Igjen, naturen kan virkelig vre fantastisk!

(Klikk p bildet for forstrre)


~

~

~

~



~

Stikkord:

# 9 - Krimbkene om politietterforskeren Cato Isaksen

Krimdronningen over alle krimdronninger!

Unni Lindell sin serie om politietterforsker Cato Isaksen er mine aller strste favoritter innen krim. Hver bok er en forskjellig historie, men vi flger hovedpersonen og hans liv igjennom alle bkene.
Selv er det et par av bkene jeg ikke har ftt lest enda, men jeg gleder meg vilt til endelig f dem lest dem!
Her vil jeg ikke bare lne, jeg vil ha dem permanent i samlingen min s jeg kan lese dem flere ganger!

Jeg elsker alt jeg har lest i serien, jeg hper det vil komme mange flere bker om Cato Isaksen i fremtiden!!

Liste over C.I bker:

- Slangebreren (1996)
- Drmmefangeren (1999)
- Srgekpen (2000)
- Nattssteren (2003)
- Orkestergraven (2005)
- Honningfellen (2007)
- Mrkemannen (2008)
- Sukkerdden (2010)
- Djevelkysset (2012)



Stikkord:
Les mer i arkivet Juli 2014 April 2014 Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og hper p en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og drlige dager, noe bloggen vil bre preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor ! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bker, og er en stolt hundeeier, noe som ogs vil f sin plass her. leser bloggen n:)

bloglovin

Kategorier

Arkiv

Design

Designet er laget av: Heidi

bloglovin
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits