Dagene har igjen glidd seg igjennom i en altfor stor fart. Dagene har gått til samtaler, familie besøk og i helgen var jeg oppi dalen for å feire konfirmasjon.

Fortsatt sykmeldt. Fortsatt en elendig form.
Jeg skjønner godt at folk kan bli fullstendig kokogærn, for jammen kan det tære på og gjøre deg smårar!!

Dagene bruker jeg til å lete etter ork til å gjøre noe meningsfylt. Prøve forskjellige mestringsstrategier for å finne den ene aktiviteten som faktisk klarer å gjøre oppgaven sin; å gi meg glede og gjøre meg tanke og angstfri.
Forrige uke ble jeg ganske isolert, ivertfall i starten. Tanken på å treffe folk var milevis unna og slettes ikke god.
Kanskje ikke akkurat den beste maten for depresjonen, men man klarer ikke alltid handle fornuftig når man er sliten og lei. Det ser jeg i ettertid. Greit å være etterpåklok!

Jeg har selvsagt hatt noen lyspunkt den siste uken! Jeg hadde en super dag hos tante og lillemor, utrolig hvor mye glede en sånn liten person kan gi! Babyekos burde man få på blå-resept..
Har også hatt det koselig sammen med min familie og selvsagt mye kos med Marta`n min!

På søndag klarte jeg også å gjennomføre en konfirmasjon ganske så bra! Sønnen til mammas samboer konfirmerte seg, så det var jo ikke bare å takke for seg å dra hjem..
Men jeg synes det gikk bra alikevell. Flinke meg : )

Denne uken her skal jeg prøve å komme meg litt mer ut. Har veldig lyst til å prøve å dra på trening igjen, og besøke besteforeldre som jeg dessverre er så dårlig til..
Jeg har alltid store planer om å finne på ting når ting blir tungt, men det er bare ikke alltid så enkelt når man står i det. Når trynet er hovent og sårt etter gråting, håret er møkkete og fett fordi man ikke har hatt ork til dusjing, ja da frister det bare ikke.
Jeg prøver å jobbe hardt med å tenke positivt, men når man føler at alt går imot en så blir det veldig vanskelig.

Jeg vil jo ikke ha det sånn. Å konstant gå med gråten langt oppi halsen, for å så bryte ut i gråt fordi man ikke har nugatti i skapet! Åja, jeg ser virkelig humoren i akkurat den ; )
Det er bare poenget. Og i tillegg må man holde seg sterk for å kjempe imot selvskadingen..

Give me a break.

Nå er det vel 3-4 uker siden sist jeg var hos psykologen, så jeg håper hun er på plass igjen og har tid til en liten time. Viss jeg klarer å snakke for meg da selvsagt.
Kjenner jeg trenger mer hjelp en det boteam alene kan gi, noe boteam selv også har sagt.
`For å hjelpe må man nok stikke dypere enn det vi kan gjøre.`

Kunne ønske jeg kunne delegere arbeidet til dem.. Tenk så lett!

Nei dette ble et virkelig syteinnlegg.. Derfor har jeg heller latt være å skrive til hver dag da jeg stort sett har vært i sytehjørnet. Hvem liker vel sånt?

Har i det siste blitt veldig var på hva folk egentlig tenker når jeg skriver noe. Sånn som på facebook, der har jeg nesten blitt redd for å skrive statuser i frykt for hva folk vil tenke.
Og da kom jeg på den tanken om hvem som faktisk er mine venner eller ikke og hele den pakka der.
Nesten 80 ``venner`` fattigere ;her sitter jeg.

Folk er noen nysgjerrige vesner som er venner med hverandre bare for å snoke, og ja jeg er intet unntak.
Nå blir det nok ikke så skummelt lenger å dele bilder og statuser.

Det verste er vel at det er bare at det er hodet mitt som spiller meg et puss og roter rundt å skaper all den usikkerheten på absolutt alt.

It`s all in your head sies det.

Men over til noe annet. Jeg vil jo dele litt bilder og høydepunkter!

 
Marta i sin favorittpositur; Ligge på rygget på fanget vårt å bli kilet på magen.. Å se på den søte snuten!



Hun er ekspert på soving og det å kose seg, men denne stillingen her tar kaka..

  
Klar for fest i en bunad som passer!!

  Fiiine kaken!
Familien Glum! Jeg slapp vist ikke unna..buuh.


Men det viktigste var at han fikk en bra dag, og det ble det!



Søndagskveld; Trøtt, glad og sliten etter å ha gjennomført dagen, og å endelig funnet sin egen soffa.

Still holding on!

For når man får en så hyggelig pakke i posten, ja da ER man heldig.

Jeg var så heldig å vinne en giweaway konkurranse for en stund siden, å nå kom premien!

Å når det kommer til gaver, er jeg som barn flest-får ikke åpnet dem fort nok!!

2 minutter etter den var åpnet hadde jeg allerede sippet en skvett.. Et nyydelig brev som rørte helt inn til hjerterota, etterfulgt av sjokkis og en søt nisse som jeg skal lime inn i F-albumet mitt!
 Hihi jeg prøvde virkelig å plystre med eggene i kjeften, men det hele endte med at jeg stod å freste sjokoladespytt over hele meg..

 Innholdet vil jeg selvsagt holde for meg selv, men poenget er at jeg alltid har en hånd å holde i, da hun tegnet sin egen hånd!  Jeg viste faktisk ikke om jeg skulle le eller gråte fordi jeg var rørt, så det ble en herlig blanding av begge deler ;)

Ser dere foresten den tøffe tøffelen min??

Brevet ditt Eva henger trygt på kjøleskapet mitt sammen med andre koselige hilsninger og gaver jeg har fått :) Da kan jeg få frem et smil hver gang jeg går forbi den!
Notisen og halskjedet som henger ved siden av fikk jeg av min søte tre-menning for en god stund siden, magneten fikk jeg av min kjære Charlotte og hjertet under den fikk jeg av ei i barnehagen♥
Og min handleliste er vel heller ingen som trenger å se...

Igjen, tuusen takk kjære gode Eva!! :)

En god klem sendes!

Besøk henne gjerne på hennes hjemmeside her :)

Ny uke, nye muligheter!

Jeg har faktisk ikke ord for hvor deilig det er å skulle legge bak seg denne helvettesuka!
Orker ikke engang å skrive om den, det er over nå. Nå kommer en NY uke med helt blanke ark.

Nå skal jeg se fremover. For det er jo dit man skal, ikke sant?

Det er ivertfall en ting jeg må si, å det er at jeg er så takknemlig for å ha den familien som jeg har!
All den støtte jeg har fått betyr alt! :)

Nå må jeg bare brette opp armene og kjempe meg videre oppover!
Jeg vil virkelig og jeg gjør mitt beste.Heldigvis klarer jeg å se det selv også :)

Herved ønsker jeg en ny uke hjertelig velkommen!

De siste dagene:

1.2.

3.4.

5.6

7.8.

1: Reisen opp gjennom gudbrandsdalen og hjem til a` mor.
Siden jeg er født glemsk hadde jeg enda ikke husket på å prøvd på meg bunaden før konfirmasjon den 13 mai. Så nå matte jeg dra oppover for å prøve den, og selvsagt besøke mamma og de!
Det skal også nevnes at den passet overhode ikke.. Men jeg trøster meg med at den var laget til min egen konfirmasjon som begynner å bli mange år siden!!

Jeg fikk uansett en koselig helg hjemme med Marta-kos og besteforeldrebesøk.

2: Jeg og Marta koser oss i solen på verandaen.

3: Oppmerksomhet takk!! Marta i kjent kos-meg-på-magen positur.

4: Resultatet av å ha lekt doktor med en fire-åring! Jeg var vist veldig,veldig syk... Heldigvis ble jeg friskmeldt til slutt!

5: Hils på den superkule krokkofanten, som også er hjemmelaget!

6: Min 1.Mai feiring ble tilbragt hos min kjære tante m/ samboer og mine 2 søte små søskenbarn, samt mine besteforeldre. Det ble masse leking med barna og vi hadde det så koselig!

7: Uken har vært ganske hektisk med aktiviteter hver dag. Jeg har klart å holde meg ganske sterk, og jeg har klart å nyte aktivitetene delvis eller helt. Problemet er når kvelden først kommer og jeg endelig kan slappe av på sofaen, da kommer alt av følelser og tanker strømmenes på.
De siste kveldene har bare vært en gryte av alt for mye angst,panikk,tankekjør og tårer. Det føles bare så urettferdig alt.
Jeg veksler så mellom det å ville gi opp å kjempe for å holde meg oppe på beina, til i det neste sekund å virkelig ville kjempe med nebb og klør for å komme meg til toppen igjen.
Er veldig sliten og lei, men jeg vet at jeg vil klatre meg opp igjen. Bare så synd at det er bare jeg som må gjøre all jobben..!
Men jeg har alikevell vært veldig flink til å stå imot selvskadingen, å DER har jeg sett selv min egen styrke! Og det har jeg klart å kjenne glede og stolthet over! Viktig, viktig!

8: På mandag hadde jeg en super ettermiddag med en av mine beste veninner! Sola kom frem og alle skyene ble plutselig helt borte. Det ble cafè besøk, kaffe drikking, titting i butikker, shopping av 2 klesplagg som var på halv pris(!!).
Jeg fikk også gleden av å innta årets første softis OG slush!! Mmm..
Vi hadde det veldig morsomt, og ikke minst koseligt! Ja på et tidspunkt der, så føltes livet helt fantastisk! Dette vil jeg leve lenge på.

Imorgen blir det nok en hektisk dag.. På ettermiddagen drar jeg opp til vinstra igjen for å hente bunaden min, for så å bli hentet av pappa senere å dra til ei som skal ta nye mål og sy den om. Etter det drar jeg nedover igjen til Lillehammer. Så regner med det blir kvelden innen jeg er hjem kommet!
Fredag har jeg så langt bare 1 avtale, samtale med bokontakt.

Så kl 14.30 tar jeg en avtalefri helg!! :)

Endelig har jeg fått øynene mine opp for denne fantastiske appen!

Vil du følge meg, så er navnet mitt missaj89!

Jeg annbefaler alle å teste dette ut, jeg er nemlig hektet og vil gjerne følge mange flere :)

Litt info for dem som ikke vet hva Instagram er:

Instagram er en populær sosial fototjeneste til iPhone/anroid som lar brukerne ta bilder og deretter legge ulike filtere på bildene.

Brukerne kan så dele bildene med andre både i eller utenfor tjenesten. Det er mulig å like andres bilder eller kommentere dem.

I de 2 siste dagene har jeg hatt gleden av å ha min kjære Christina på besøk i hele 2 dager!!

Vi har kost oss masse i hverandres selskap og virkelig slappet av.

Etter hennes endt arbeidsdag dro vi å handlet inn litt mat og leide filmer, før vi vendte snuta hjem.
Mens hun stelte seg, disket jeg opp med biff-middag! Skal det være så skal det være :)

Det ble mat-og film kos hele kvelden til vi fant sengen.

Dagen etter fikk jeg ryddet og vasket kåken til hun var ferdig på jobb, så laget jeg nachos til oss.
Igjen ble det soffakos og film-sjåing frem til hun skulle hjem!

Selv om jeg slet en del med helsen store deler av gårsdagen, så hadde jeg det veldig koselig sammen med Christina!!
Det må jo være verdens herligste jente..♥

Denne uken er det fult opp med avtaler og på fredag drar jeg oppover til dalen en tur. En hektisk uke, så jeg kjenner jeg gleder meg til søndagskveld alt..
Da skal jeg være glad og stolt at jeg gjennomførte uken asså!

 Lettvinn Nachos alà oss!

 
Biff m/ Fløtegratinerte poteter og peppersaus.
Vi åt oss fordervet... Mildt sagt!

Håper resten av uken din blir fiiin! :)

Selv om den siste tiden har vært relativt tøff, så har jeg klart å dra meg selv ut av leiligheten og ut med venner og familie. Ja t.o.m på strandtorget dro jeg plutselig en formiddag fordi jeg hadde fått nok husets fire vegger!
Det skal sies at jeg hadde tittet litt på h.m sin hjemmeside og sett meg ut noen klær jeg kunne tenke meg, så det var jo egentlig en stor pådriver til å dra ut for å se om de hadde dem i butikken!

Og jammen meg hadde de det!!

Har også hatt en fin tur til Gjøvik med min bestevenninne. Selvsagt en del angst, men aller mest koselig! Det var der jeg endelig fant de bokstavene på bildet i forrige innlegg. Endelig hadde de alle bokstavene jeg ville ha til rimelig pris!! Hurraa.

De er lenge siden jeg har vært på såkalt shopping, så de siste dagene har jeg virkelig fått unt meg selv litt uten dårlig samvittighet. I går kjøpte jeg meg en bok på Libris til normalpris for første gang på evigheter! Klare ikke vente til den evt kommer på salg en gang i fremtiden. Tenkte jeg skulle skrive litt info om den i et annet innlegg.

Jeg er veldig forsiktig når det gjelder penger, men det er godt å kunne unne seg litt nytt!

På mandag ble det bestemt at jeg blir sykemeldt ut neste uke. Fikk ikke legetime før Torsdag i neste uke, så vi finner vel ut mer da. Det er ivertfall godt å slippe å ha det jobbpresset over seg når man prøver å komme seg opp på beina igjen. Den dårlige samvittigheten er jo der, men jeg vet innerst inne att det er til det beste.

Jeg har også vært på familiebesøk en liten tur denne uken, så natt til onsdag hadde jeg overnattingsbesøk av mamma.
Tror faktisk jeg har vært sosial på en eller annen måte hver dag denne uken! Ikke verst!

Fredag skulle jeg egentlig ha samtale med psykologen igjen, men den ble avlyst. Men da ble det heller en fin samtale med kontakt i boteam i stedet!

Pga endringer i boteamet, skal jeg nå ha bare en kontakt derfra i stedet for to, noe jeg egentlig roper hurra for! Da blir det heretter bare to stk å forholde seg til. Noe jeg egentlig har hatt hemmelige ønsker om..
Har irritert meg grønn før pga manglende kommunikasjon dem imellom, så nå slipper jeg det.

I dag, lørdag, er jeg bedt til pappa m/samboer på middag og overnatting. Det skal bli veldig koselig, har gledet meg til dette : )

Formen så langt føles grei, de 2 siste kveldene har ikke vært så jævla tunge som før om dagene.
Så satser på en fin helg videre med bare kos!!

Med det vil jeg også ønske dere en kjempefin helg. Kos dere masse! : )



Hvem sier man ikke kan kjøpe lykke?  Ivertfall for en liten stund da..!

Blitt veldig forelsket i den turkise, så har veldig lyst på den i flere farger!

Da var jeg klar for litt varmere vær,
i litt penere klær!

Oj, den var poetisk....

Torsdag/Fredag:

Etter en mnd opphold hadde jeg endelig time hos psykologen igjen. Veldig spent på hvordan det skulle gå, og om jeg ville klare å snakke for meg igjen. Det viktigste var egentlig å få frem hvordan de siste dagene har vært, uten å legge på det vante sløret.
Kjente faktisk at jeg gledet meg til å se henne igjen!

Det ble en liten oppsummering av de siste 4 ukene, og hva som ble tatt opp sist.

Når jeg har samtaler er jeg alltid veldig anspent og urolig. Smilet kommer automatisk frem og `men det går bra asså`-frasen kommer ut.
Heldigvis har jeg fått en fantastisk psykolog som har lært meg å kjenne. Hun klarer å se meg bak smilet, noe jeg er veldig glad for!

Det går jo ikke bra, det ser jo jeg også! 
Flink pike syndromet. Man vil ikke fremstå som svak og man lurer andre til å tro du er flink. Jeg har ikke lært meg til å sette meg selv i fokus, til å sette meg selv først og si at jeg har det faktisk ikke bra,
jeg trenger at du hjelper meg.
Jeg er glad hun har sett dette og ikke har bitt på mine automatiske handlinger!

I morgen (fredag) skulle hun ha akutt-vakt, så hun sa at jeg skulle komme igjen i morgen.
Planen var jo selvfølgelig at jeg skulle på jobb, men hun ba meg la vær. Å dra dit for å hjelpe til hadde ingen hensikt, det kunne gjøre ting verre. Helse først.
Helst ville hun ringe fastlegen å få meg sykmeldt, men den vil jeg tenke litt på. Kan heller bruke helgen til å tenke over det!
Litt usikker på om jeg trengte timen dagen etter, så vi avtalte at jeg heller skulle ringe henne fredagsmorgen å snakke litt før vi bestemte oss.

Ting er sikkert bedre i morgen, eller hva?

Fredagsmorgen droppet jeg jobben. Søvnen hadde vært dårlig, og jeg våknet med en gedigen angstklump i magen. Tenkte litt på den timen jeg ble tilbudt.. Skal, skal ikke. Trenger, trenger ikke..
Jeg kan jo ivertfall ringe å si ifra at jeg fulgte hennes råd om å ikke dra på jobb! Spørsmålet om jeg ville komme kom, men jeg fikk sagt at jeg trenger ikke det. Men du skal!
Selv om ikke jeg følte det var så viktig, sa hun at det var viktig for hennes del. Hun hadde allerede satt meg opp til time dagen før faktisk!
Det ga meg egentlig en god følelse på en måte. Følte meg nesten litt viktig, og ikke minst sett og hørt!

Det at ens behandlere klarer å lese deg og virkelig viser en interesse for å hjelpe deg, gjør at en ikke føler seg så forbannet alene.
Selv om det er vanskelig å snakke, eller i det hele tatt tenke, om hva en selv trenger og vil uten å tenke på andre, så ser man at det er bra etterpå.
Men det å bryte vaner man har hatt igjennom alle år, er noe som krever tid. Og tålmodighet! Ivertfall fra behandlerene`s side!

Hun fortalte at hun kom til å legge igjen en notis hos legevakten, at viss jeg måtte ha behov for hjelp i helgen så viste de hva det dreide seg om. Da vet de hvilke spørsmål de skal stille.
Klarer jeg å dra dit før jeg skader meg hadde jo selvsagt vært det beste, da kan jeg være der til faren er over og jeg kjenner meg trygg nok til å dra hjem. Viss ting ikke blir bedre, blir jeg heller lagt inn til både kontrollen og helsa er tilbake. De vil vurdere det samme selv om jeg har skadet meg, men som regel er jeg ikke noe fare for meg selv da jeg allerede har fått blåst det ut.

Men det er uansett godt å vite at de er informert om noe skulle skje, da er ikke angsten så stor for å måtte ta kontakt! Det er jo nesten en liten trygghet i seg selv å ha dette i bakhodet!
Jeg gjør jo selvsagt alt jeg kan for at ting skal bli bra, og at jeg ikke trenger dette!!

Jeg hadde jo allerede ting å glede meg til å helgen, for allerede samme kveld var jeg jo å så Titanic på kino! Jeg kunne faktisk kjenne en liten lykkerus brusende i kroppen når den velkjente melodien kom på skjermen. Smilet kom, og den varte lenge!
Akkuratt den følelsen tror jeg, og håper, vil vare lenge. Det var stor å få oppleve den magien sammen med en av sine aller beste veninne! ♥

Også hadde jeg avtale med pappa og samboer på lørdag! Det var også noe jeg gledet meg til. Og kanskje få kjenne at lillebror sparket????? : )

Man merket at det er i de mindre gode stundene det er veldig viktig å finne de små hverdagslykkene. De er der, selv om det kan være vanskelig å finne dem!

Feriekos med marta har selvsagt ikke vært et unntak!

Påsken er for lengst over og hverdagen er tilbake. Påsken ble fin på mange måter, mye kos med familien. Det ble også mange utfordringer som jeg trodde jeg taklet bra, men som i ettertid har fått kjent på at det kanskje ikke var så bra alikevell.
Sen-virkning/reaksjon?

Første delen av ferien hadde jeg det bra, med minimalt med angst og tanker. Jeg klarte å nyte all kosen med familien, noe som var ganske så fantastisk.
Til slutt ville vel ikke psyken ha noe mer med dette glad-tullet å gjøre, og bestemte seg for å gjøre opprør.
Får da være måte på hvor lenge man skal få ha det godt?

Uroen og vonde tanker kom snikendes på. Noe som gjøre det mer krevende å klare å være positiv både i hodet og som selskap.
Jeg klarte meg bra alikevell, bortsett fra en kveld. Ting ballet seg på og jeg ville ikke bli dårlig når jeg er på besøk.
Etter en god dose beroligende og dessverre litt destruktiv hadling, klarte jeg å roe meg ned igjen å endelig sovne.
Dagen etter kunne jeg kjenne at det stakk veldig i kroppen fordi jeg gjorde som jeg gjorde, men jeg hadde det mye bedre- så det ble liksom verdt det alikevell.

Avreise dagen var veldig blandet. Kunne jo selvsagt ønsket å være lenger hjemme hos mamma og de, men pga formen skulle det bli godt å komme hjem.
Så kom jo tankene om hvordan det blir å komme hjem, vil angsten bli borte igjen, vil den øke?
Alltid like spennendes det derre der..!

Men selvsagt satser vi på det beste!!

Sent mandagskveld var jeg hjemme igjen.

Dagene etter ble en historie for seg selv.

Allerede dagen etter startet et angsthelvette. Det tok ikke så mange timene etter jeg våknet at det satte i gang.
Hele dagen ble brukt til å tenke og gjøre mestringsstrategier. Gode handlinger.
Handling, handling!

Det å treffe puten etter å ha klart seg greit igjennom dagen var ubeskrivelig. Jeg følte meg så stolt, og ikke minst flink! Ja rett og slett Flink asså.

Onsdag startet helt greit. Ikke mye av noe.
Det ble en helt grei samtale med kontakt som kom hjem til meg. Jeg ble trøtt etter samtalen, så jeg gikk å la meg nedpå noen timer etter at hun hadde gått ut døren.
Og det var virkelig ikke vondt med en powernap syns jeg : )

Etter middagstider kom det mentale slaget i magen. Angst, tvangen og de tunge tankene.
Det tok ikke lang tid før jeg viste hvor dette bar hen.
Nå kunne jeg bare velge om jeg ville ha pest eller kolera. Anfall eller sår.

Vil jeg takle anfall? Vil jeg overleve?

Jeg vet jo at man overlever anfall, men når en står i situasjonen er følelsene så innmari sterke, og overlevelses instinktet slår til.

Noen timer senere står jeg utenfor legevakten og tripper. 1 ½ time ventetid.
Trangt og ekkelt venterom med pratsomme utlendinger. Jeg satt for det meste ute å ventet.
Spill på mobilen er en fin ting!!

Etter mye venting og suturen ordnet, var jeg endelig hjemme. Alt av følelser var bortevekk og jeg klarte ikke føle meg noe annet en lettet. Jeg klarte meg. Jeg overlevde!
Jeg klarte å be om hjelp!

 ``Jeg kutter meg ikke for å dø, jeg skader meg for å overleve.``



Jeg skjønner at utenforstående ikke kan skjønne dette. Det er bare min rare måte å forklare at jeg gjør mitt beste i en vanskelig situasjon.

Jeg prøver og prøver, feiler bittelitt, men jeg fortsetter å prøve.