Tvangsinnlagt?

(10.03.2010)
 

Jeg ligger på senga hos søskenbarnet mitt. Prøver å sove, men det går ikke. Tar noen beroligende. Alt blir svart for en stund, så våkner jeg til meg selv igjen.

Jeg føler meg så lett i hodet, men samtidig så utrolig tung i kroppen.
 

Hun kommer inn til meg å lurer på hva jeg driver med.

Jeg snøvler litt og prøver å sette meg opp, noe som tydeligvis er et dødfødt prosjekt!

Pappa kommer inn til meg. Hun spør : Hva er galt med henne??

Han forteller henne at jeg har tatt noen sterke piller som setter meg litt ut av spill.

Jeg blir satt opp, så tar han av meg jakken for å se på armene mine.

Der var det plassert store plastrer. Jeg blir båret ut i bilen og satt i setet, noe jeg ikke ville så jeg går ut igjen. Kommer ikke langt før jeg må spy, og dermed får de tak i meg igjen. Denne ganger blir føttene mine knytt sammen med hvite plastikkstrips.
 

Pappa fortalte han hadde ringt ett kontor som vi skulle til.

Der var det 1 mann og 1 dame som ventet på meg. Jeg fikk gå selv nå.

Jeg husker jeg hadde en grå college-jakke og en hvit singlet under.

De sier jeg ikke kan kontrollere meg selv lengre og de vil tvangsinnlegge meg.

Jeg får et skjema jeg skal skrive under, men jeg blir bare så altfor sint og slår og brekker penner i bordet. Jeg ser at pappa ser oppgitt på meg, og tror han er skamfull over meg.

Mannen: Kjenner du igjen datteren din? Er hun sånn ellers å?

Jeg får beskjed om å roe meg ned, ellers må jeg bli med damen inn til et annet rom, for å så måtte bli satt en beroligende sprøyte på. Å da heller snakke siden.

Meg: Off nei, det tørr jeg ikke. sa jeg å så på damen å smilte frekt etterfulgt av en trassig latter.
 

Jeg måtte legges inn, uansett om jeg ville eller ei.

Husker at jeg tenkte ut hvordan jeg kunne greie å smugle med meg inn barberblader uten att noen la merke til dem og fant dem.

_______________________________

Det å se seg selv utenpå sånn, det var helt forferdelig. Se meg selv så sint og trassig, og barnslig i oppførsel..
 

Viss noen lurer, så var dette en av mine kjære søte drømmer!

Denne drømmen var så sykt virkelig, og når jeg endelig våknet, hadde jeg store problemer med å finne ut om dette hadde skjedd i det virkelige liv. Eller om det bare hadde vært en vond drøm.
 

Har vært skremt av denne drømmen i hele dag, skikkelig ekkel følelse i meg.

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits