Individualsamtale etter 3 uker uten.Frustrert!!!

Vi har ikke hatt en sånn samtale på litt over 3 uker, men idag fikk vi klemt det inn i planen.
Veldig glad det er over, da dette var en samtale som tok veldig på.

Samtalen begynte med hvordan det går på jobben, noe som da går bedre.
Vi fikk planlagt nytt møte der vi skal øke arbeidsdager med 1 dag til. Skal bli gøy å se hvordan det går :)
Siden jeg skal hjem i påsken, avtalte vi en en telefonkontakt avtale. Jeg skal ringe henne viss det skulle være noe, så ringer hun meg for å høre om hvordan det går osv. Det er en liten trygghet å vite at hun står rett bak meg, selv om jeg er laaangt vekk fra henne.
Jeg fikk tatt opp det med at jeg trenger råd/hjelp om hvordan jeg kan klare å ta kontakt med mine støttekontakter når jeg har det vanskelig. Jeg har ikke turt å si dette til de damene selv, men vi fant ut at vi skal snakke sammen der de skal være med. Vi kom fram til noen måter, som da blir skrevet lenger ned.

Så kom det spm som jeg fryktet. Hvordan er det med selvskadingen, har det skjedd eller har det gått bra?
Jeg tror da rødmingen å smilet mitt avslørte svaret! Jeg fikk stotret fram at det er ikke så viktig å snakke om.
Men det svaret tok hun ikke til seg.
Hun lurte jo på hvorfor og om det hadde skjedd noe spesielt. Noe det ikke har. Fortalte at behovet å trangen har vært rett og slett jævlig, å at jeg ikke greide å motstå når det var på sitt verste.

Vet dine støttekontakter om dette?, vet de om hvordan du har det når trangen blir så stor?, har du snakket med dem om dette før? Nei er svaret på alt.
Jeg fortalte at når behovet har vært som værst, så har jeg prøvd å ta kontakt å snakke med en av de, men det går ikke, det stopper seg helt.
Men dette syns jeg de bør vite, å jeg synes vi kan snakke sammen alle 4 så kan du heller fortelle litt om hva som er vanskelig med å ta kontakt å fortelle dem hvordan du har det når trangen er som verst.
Å siden dette skulle skje med en gang, ringte hun dem så dem kom over på 2 min.
Jeg hadde virkelig ikke lyst, men det var vist nødvendig.

Vi har noe alvorligt vi vil sankke med der om, som da gjelder (navnet mitt).
Da måtte jeg jo fortelle at jeg ikke har greid å ta kontakt å bla,bla,bla..!
Fy f**n det vær jævlig! De satt og så på meg,  å det føltes ut som om jeg satt å fortalte om noe straffbart jeg hadde gjort!

Alle de 3 damen lurte på hvorfor jeg var så redd for å ta kontakt, å jeg sa det som det var, at jeg var redd de skulle bli sinte å skuffa på meg, da dette er noe jeg har opplevd før.
Så litt snakk om det.

De fant jo ut at de mente jeg burde trene på å takle at folk kan bli sinte på meg, og at jeg kansje hadde hatt godt av det.
What?! 
Jeg har ikke sett sårene på armene dine, og hadde det vært alvorlig kan det jo hende jeg hadde blitt sint.

Jeg ble sjokka og frustrert. Jeg har også funnet ut at hun aldri skal se armene mine. Hun vet at jeg blir redd og angstfull når noen er sinte, jeg liker ikke være sint selv egang!
De fant også ut at dem skal begynne å bli litt mere morske/småsinte med meg også. Å deretter kunne jeg også slå i bordet.

Jeg sjønner ikkenoe jeg nå.. Kan dette være riktig? Å få meg til å bli redd hver jævla dag for at noen kan bli sinte på meg for ingen grunn??
De mener det sikkert godt, men det syns f**n ikke jeg, dette gjør ikke ting bra videre.
Når jeg sitter å skriver å gråter samtidig nå fordi jeg er redd, det synes jeg ikke jeg har noe godt av!
Fikk sagt fra litt om dette, men jeg var altfor overumpla til å si noe fornuftig, men dette kommer jeg til å snakke med henne nærmere om. Dette aksepterer jeg faktisk ikke.

Nå ser jeg du er sliten så vi avslutter for denne gang. Da var det over for denne gang.
Jeg var å sliten, å jeg klarte ikke holde tårene. Jeg gråt å gråt, det var jo nesten umulig å slutte..!
Fikk jo heldigvis roa meg til slutt, å fått i meg litt mat å slappet av.
Jeg vet faktisk ikke om jeg har grunn til å bli sint eller ikke.. Men jeg har bare ikke vært borti dette før.




Oj, ble kansje litt mye tekst å rot men :S
Beklager på forhånd viss det er mye skrivefeil, jeg har da dysleksi (lese/skrivevansker).
Men håper man sjønner det:P





-Miss

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Glade dager, tunge dager. Humor og glede, trist og vanskelig. Psyk med mye galgenhumor! Kjedelig.Dønn seriøst. Veldig useriøst. Her er det mye rart med andre ord :) PS:Dere kan gjerne gulpe opp idiotiske og usakelige kommentarer, men ikke forvent at jeg tar meg nær av dem! leser bloggen nå:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits