Jeg gjennomførte det!

Fristelsen var stor til å igjen ringe jobben å si at jeg ikke kommer idag.
Men klarte å fort legge fra meg den tanken, stå opp å ordne meg. Fikk til og med stått opp ganske skikkelig og fikk god tid for en gangs skyld!:)



Ordna meg frokost å så på en episode med Friends før jeg skulle dra.

Så tråkket jeg ivei på sykkeln til jobb. Fikk tatt en røyk mens jeg fikk tilbake roen.

Etter en halvtime ca kom uroen.
Gjorde mitt beste for å ikke tenke på det, så jobbet som en gal med å få inn varer, rydde i hyller å på lageret.
Hadde noen skravlepauser med kolleger innimellom da:)


Har vært veldig roligt med folk begynnelsen av dagen, men dem kom etterhvert.

Haha, jeg har til og med snakka engelsk med en kunde idag! Stakkar kvinnen som måtte tyde hva jeg sa..!


Angsten har holdt seg unna først på dagen. Kl 11 kom den snikende.

Valgte igjen å finne noe å gjøre for å overse den. Neimen om den ville høre på meg.

Men den skulle ikke ta meg, det hadde jeg bestemt meg for!:)


Når kl nærmet seg 12 gikk jeg opp på kontoret å spiste litt. Vi har et lite kjøkken som vi å kan spise på, men jeg klarer ikke helt å spise der enda.Det blir for mye folk.

Fikk slukt i meg en brødskive å tatt en røyk før jeg satte igang igjen.


Jeg arbeider ikke ved kassen eller med tippinga enda, det er for vanskelig for meg enda.

Planen er at jeg skal være med noen av de andre å se på å få opplæring, men det tar tid.

Men synes det er helt greit å jobbe med de tingene jeg gjør:)


Uroligheten og angsten steg med folkemengden, så den siste timen jeg var der var jeg mer eller mindre inne på kjøkkenet og kontoret.

Jeg fikk snakket litt med en av sjefene å lurte på om jeg kunne gå litt tidligere pga at jeg var i dårlig form.

Vi har snakket om det før at jeg må bare si fra viss det skulle være noe eller at ting blir for vanskelig. Så nå var jeg flink å sa fra!

Jeg kunne bare dra, det var ikke noe problem.

Hadde jo egentlig igjen bare 45 min av arbeidsdagen, men når det sier stopp, da er det stopp.
Da klarer ikke jeg mere ivertfall.


Kan tro det var deilig å komme hjem! Få av seg trange arbklær å slappe av. Beina er helt gåen!


Selv om dagen har vært veldig trå til tider, så har jeg faktisk klart det.

Jeg overlevde å jeg gjennomførte det!:)

Bare det å kjenne følelsen av at jeg har mestret det, den følelsen er verdt gull!


Må virkelig si jeg begynner å bli flink i å se det positive i noe som kan være negativt!

Jeg begynner å bli flink jeg:)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Glade dager, tunge dager. Humor og glede, trist og vanskelig. Psyk med mye galgenhumor! Kjedelig.Dønn seriøst. Veldig useriøst. Her er det mye rart med andre ord :) PS:Dere kan gjerne gulpe opp idiotiske og usakelige kommentarer, men ikke forvent at jeg tar meg nær av dem! leser bloggen nå:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits