En reaksjon kan være så mangt.

Hva er egentlig en normal måte å reagere på når triste ting skjer?
Hva skal man tenke? Hva skal man gjøre?
Jeg vet ikke.




De siste dagene har vært preget av en rar følelse. Klarer ikke å beskrive hvordan den er,
jeg bare vet at den er der.
Fram til igår trodde jeg at jeg rett å slett var følelsesløs.
Etter jeg fikk vite om hans død har jeg ikke klart å sette ord på det eller reagere på noen måte.
Ingen tårer eller sinne.
Tankene har dreid seg om de nærmeste pårørende. Det gjør så vondt å se den smerten de gjennomgår nå.
Livet kan være så urettferdig. Jævlig urettferdig.


I går ble jeg dårlig. Startet med dårlig søvn å uro natten før.
Fikk dratt på jobb til kl var 11.40 å var der til 14.00. Fikk jo ivertfall vært der i noen timer.
Kom hjem å angsten å uroen ble større.
Lå på sofaen i litt over en time etter jeg kom hjem, så gikk jeg ut å var ute noen timer.
Etter hvert begynte jeg å få smerter i bringa. Typisk tegn på krafig angst..
Jeg måtte inn igjen å slappe av på soffaen.
Ingenting ble bedre. Jeg ble så forbanna i tilegg fordi det ikke ville gå bort.
Smertene ble sterkere i takt med angsten. Hva i helvette gjør jeg nå?


Støttekontakten min kom innom en tur så vi snakka sammen.
Jeg gråt jo som stukket gris! Stakkars henne..!

Selvsagt hadde jeg ikke igjen noe beroliggende. Vi ringte ei som også er kontakten min å spurte om hun kunne hjelpe oss på noen måte. Hun var heldigvis ute å kjørte en tur, så hun var 5 min unna, så hun ville komme oppom oss.
Jeg begynte å bli veldig utslitt, men jeg klarte ikke stoppe å grine.
Jeg satt å ristet som en annen idiot.


De prøvde å ordne med medisiner, mens jeg prøvde å roe meg.
På slutten så var jeg så lei så jeg så hun ene rett inn i øya å spurte om jeg vær så snill kunne få tillatelse til å skade meg, for jeg greier ikke mer. Jeg ville ikke vente på medisiner når jeg viste hva som ville hjelpe fortere.
Svaret var selvsagt nei. Viste vel innerst inne det svaret, men jeg var desperat. Selvsagt var det egentlig et dumt spm,  men når jeg blir sånn klarer jeg ikke tenke klart. Jeg klarer bare å tenke på måter som kan roe/fjerne angsten, koste hva det koste vil. Jeg ville med glede ofre litt blod for at jeg kunne få det bedre.

En liten stund senere dro vi opp til institusjonen, som er nærmeste nabo å der jeg var innlagt før, å fikk medisiner der.
De ville ha meg til å ligge der over natten. De var ikke helt trygge på meg, å var redd jeg ville skade meg når jeg ble alene. Jeg nektet, jeg ville ikke være den jenta lengre.Psyke jenta som ikke får være alene å som må ha tilsyn.
Uff nei!


Etter mye om å men fikk jeg lov til å dra hjem. Måtte sitte der en stund til medisinen hadde begynt å virke.
Men jeg slapp å være der for natten.Yess!

Kontakten min satt hjemme hos meg en stund til jeg var blitt god å sløv.
Hehe, hun er jo verdens snilleste å da!
Hun lurte på om jeg heller ville være med henne hjem å sove på gjesterommet der isteden for. Om jeg ville føle meg tryggere der med henne i siderommet.
:)
Jeg ble jo så rørt, så jeg gråt en liten skvett da og.


Etter hun dro la jeg meg. Tror jeg sovna ganske fort, husker ikke egentlig.
Jeg husker faktisk ganske lite om gårsdagen når jeg tenker om..

Natten gikk greit. Våknet ved 5 tiden med uro, så tok en alopam å sovna igjen etter en stund.
Jeg sov til kl var halv 2 eller no sånt idag. Nesten litt flaut å skrive.
Fortsatt litt små sløva uttover dagen, men det gikk bort etter hvert.

Men jeg har ikke sett ut idag!



Øynene har vært såre å veldig opphovna. Store poser under øya å!
Rød å sår på kinna å fortsatt litt hoven.
Faen så lekker man blir av sånt!

Dagen idag har vært rolig. Skal på tur imorgen da å ligge over til fredag.
Så har pakka litt til det. Tror det skal bli godt å komme seg ut å prøve å tenke på andre ting.


Greys har vært redningen min idag! :)




  • Dato:01.09.2010
  • Klokken:20:54
  • Kategori:
  • [ Psyk`o ]
  • Kommentarer: 7

Ingen kommentarer

Therese

Dato: 01.09.2010 Klokken: 22:59

Finnes det egentlig noe som karakteriseres som normal reaksjon på noe trist?? Alle reagerer på sine måter, så man skal vel egentlig ikke føle seg unormal om man kanskje ikke sørger med en gang, eller om man bryter ut i tårer..

Utrolig sterkt å lese hvordan du har det, men det er bra du er åpen! Du er modig!:)

Charlotte

Dato: 01.09.2010 Klokken: 23:23

Kjære vennen..

Dette var utrolig sterkt å lese.. Du beskriver så godt hvordan du opplever denne smerten.. Det er vondt at du har så vonde dager nå... =/

Som Therese skriver, er det noe som er en unormal måte å reagere på?

Nei, det tror jeg ikke. En reaksjon kommer når den kommer, enten øyeblikkelig eller når det på en måte har gått opp for enn, hva som har skjedd. Uansett så vil det være normalt..Uansett så vil en reaksjon komme. Ta den tiden du trenger. Få ut følelsene (men vær så snill, ikke på deg selv..). Snakk om det, skriv, gråt.. Det er lov!

Sender deg mange klemmer og gode tanker, og håper at du får en fin tur. <3

Jeg er så glad i deg! <3

Miss AJ

Dato: 04.09.2010 Klokken: 23:21

Therese:

Nei det tror jeg egentlig ikke.. Har vel fått lært nå hvordan en reaksjon er veldig individuell. rart med det.

Tusen takk for det, setter veldig pris på en sånn tilbakemelding! :`)

Miss AJ

Dato: 04.09.2010 Klokken: 23:25

Charlotte:

Det er nok ikke det har jeg innsett nå.

Oj, nå ble jeg stum her, helt ordfattig! :P

Men jeg lover deg, jeg gjør det jeg kan for å ikke få ut følelser på meg selv, å det har jeg klart! :) Bank i bordet!

Jeg er sinnsykt glad i deg å!!! <3

Å takk for fine ord:)

Charlotte

Dato: 05.09.2010 Klokken: 15:28

Så bra at du har klart å holde deg unna det. - Dette fikser du så godt! :)

arvid

Dato: 05.09.2010 Klokken: 23:20

eg kan sei så mye som at eg er ganske så lik deg på den fronten. men eg er og den typen som berre sitter der og ser tomt på veggen eller noe og ikke klarer å få fram en eneste tåre. for en stund trudde eg og at eg var følelseløs men det fant eg fort ut av at det var eg ikke. det tar berre tid å få det inn at noen du kjente er død. då kompisen min døde tok det en god stund for at eg fekk det inn i hode mitt at han var borte. men eg har kommet meg videre og vil fortsette sånn :) og det skal du og så om eg skal dytte deg fram :D

Miss AJ

Dato: 07.09.2010 Klokken: 11:20

arvid: Så godt å høre at jeg ikke er alene om sånt! :)

Ja vidre skal jeg uansett, ingen tvil om det :)

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Glade dager, tunge dager. Humor og glede, trist og vanskelig. Psyk med mye galgenhumor! Kjedelig.Dønn seriøst. Veldig useriøst. Her er det mye rart med andre ord :) PS:Dere kan gjerne gulpe opp idiotiske og usakelige kommentarer, men ikke forvent at jeg tar meg nær av dem! leser bloggen nå:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits