Ansvarsgruppemøte

(16.09.2010)

Dagen for ansvarsgruppemøte. Kan vel si jeg hadde nerver som lå langt utenpå meg. Ikke fikk jeg sovet så masse den natten. Alt for mye tanker å følelser rundt møtet, så gruvde meg noe forferdelig.

Hva vil bli sagt?
Vil jeg greie å si fra om ting?
Om jeg er uenig i noe?
Det var så masse som svirra rundt i hodet.

Våknet av at jeg lå helspennt i senga. Møtedagen er her.
Men ok, dette skal bli bra! Jeg skal spise en god frokost å slappe av å se litt på dvd. Dette går bra.
Fikk pakka sammen resten av det jeg skulle ha med hjem mens jeg venta på at mine behandlere skulle komme.
De synes foresten jeg hadde fått meg en kjempe fin leilighet!
Da var det vel egentlig bare å dra eller?

Satte oss på en cafè i nærheten av der vi skulla å satt der å spiste litt lunsj før vi tuslet bort til kontorbygget, som jeg foresten ikke husker navnet på eller noen ting!
Vi ble møtt av en kjent dame som vi har hatt ans.møter med før, så hun fulgte oss inn på møterommet. Der ventet det 2 damer som smilte å håndhilset på oss.
De kom fra det Psyk.Teamet og skal være mine kontakter, eller hva jeg skal kalle det, er ivertfall de som skal ha med meg å gjøre.
Nav-mannen var også på plass

Det første 15-20 min ble brukt på å gå igjennom min sak. Hva sliter jeg med, hva har blitt bedre, hva kan bli bedre, hvordan det går nå, hva trenger jeg hjelp til osvosv.
Siden de fra psyk.teamet ikke har lest om meg enda, synes de det var greit om vi kunne fortelle. Slik blir det enklere for dem, også for meg, å vite hva de skal forholde seg til når det gjelder meg.

Så var det planlegginga framover:
-Bli kjent med bo-teamet å planlegge møter fremover
-Planlegge møter med nav
-Ordne praksis jobb
-Prøve å bli med i ei sosialiseringsgruppe, å prøve å bli kjent med nye. Målet for denne gruppen er vel å komme seg ut, treffe andre å snakke med som også har psykiske lidelser. Prøve å unngå isolering. (synes det virket veldig spennende. Skummelt, men spennende!)
-Takle hverdagen fremover uten å ha støtteapparat rundt meg hele tiden. Ikke så mye oppfølging som det jeg har nå.
-Klare å bli trygg i leil og på meg selv.
-Ordne med fastlege

Det ble altfor mye info på så kort tid, så jeg husker ikke alt. Men er faktisk overrasket over hvor mye jeg faktisk husket alikevell!
Når vi først kom inn til møterommet var jeg sikker på at jeg kom til å havne i gulvet om ikke alt for lenge. Angsten hadde et godt grep rundt meg å nekta å slippe taket.
Men etter hvert som møtet hadde begynt, roet det seg faktisk ned litt.
Klarte selvfølgelig ikke holde hendene rolig, men angsten hadde sluppet kvelertaket.

1 time hadde det gått. Nå var det over. Endelig over for denne gang.
Å jeg klarte det! Yess!

En god røyk ble nytt til det fulle mens jeg satte meg ned på en stol ute.
Nå var det å prøve å få kontroll over hodet. Viste ikke om jeg var helt tom, eller om det var kaos.
Jeg var for sliten til å vite det. Men nå var det hjem. 2 timer med bilkjøring så var jeg endelig hjemme igjen.

Litt småskremt har jeg jo vært i ettertid av alt som skal skje.
Men vil nok tro det er normalt..

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits