Helvetesdag som burde vært en gledelsesdag

Vet ikke om jeg skal beklage meg for ustabilt skriving her men.. Jaja! Noen dager er blogglysten på topp , andre dager ikke. Sånn er det vel med alle ting vil jeg tro.

 

En ting som jeg må nevne forresten.. Torsdag var jeg med ei på kino;2 på rømmen!
Herlig, herlig film!!

Helgen har gått så altfor fort, men alikevell har den vært lang.
Både fredag og lørdag var jeg kun hjemme hos meg selv. Veldig rolig og godt.
Formen har vært stort sett bra, sett bort ifra noen svingninger. Men det gikk så bra så : )

Søndagen var litt verre og våkne til. Lett uro i kroppen som ikke ville slippe taket og laget magevondt.
Siden det var morsdag ble jeg bedt til bestemor på middag å kaker. Å jeg er glad jeg klarte å dra dit!
Uroen ble borte, ivertfall for en stund, å jeg klarte å kose meg sammen med familien!

Etter noen timer borte kom jeg akkurat hjem til POTC 3 på tvn. Det sier seg selv at da ble kvelden min redda!

Ivertfall så lenge filmen varte.
Jo senere klokka ble, desto mer uro fikk jeg i kroppen. Som da selvfølgelig måtte utvikle seg til angst.
Nærmere tung angst. ?Haha,-du-skal-ivertfall-ikke-få-sove-type-angst?.

Grunnen til dette vil jeg tro kom av møter dagen etter..

Igjen så sprakk jeg.
Igjen klarte jeg ikke stå imot presset. Følelsene. Tankene.
Igjen ble jeg svak.
Igjen skammer jeg meg noe helt forferdelig.

Men jeg ville bare få sove..

Angsten ga seg. Uroen ble igjen.
Trøtt ble jeg. Sløv ble jeg også.

3t. Eller ble det 3 ½ time på øyet?

Mandagen kom. Jeg var i zombie tilstand når jeg våknet.
Angsten hadde våknet før meg siden jeg våknet med den.

Den o`store møtedagen har begynt. Hjelp meg..


Et lite eple var alt jeg fikk i meg. Jeg var så spent og nervøs på samme tid, så det overdøvte alle andre følelser.

I dag skal jeg å min Nav-kontakt i møte med en bhg ihåp om å få en praksisplass der.

Etter litt kronglete kjøring, og hit og dit fant vi endelig fram.
Wow, så fint å så stort!

Vi ble møtt av små nysgjerrige barneøyne mens vi spaserte bortover.
De var så små og herlige!

Kroppen var i helspenn, og jeg verket etter å bli ferdig med denne dagen!

Møtet vare vel i 3 kvarter, å det gikk bra!! Heldigvis stod han for mesteparten av snakkingen, å ellers snakka vi litt om min situasjon, tilrettelegging, dager, tidspunkt og annen bhg-relaterte temaer.

En omvisning fikk vi også.

Første arb dag bli i neste uke.

Jeg sitter igjen med et veldig godt førsteinntrykk, og jeg håper og ber at dette her skal gå bra.
Jeg vil så inderlig at dette her skal gå bra!!

 

Nå hadde jeg 2 ½ time til neste møte.
Fikk slått i hjel litt tid på butikktitting og vandring i byen.

Fant til slutt en stille cafe, drakk en kopp kaffe og bladde i aviser.
Svipp, da var de timene brukt opp.

Neste!!

Nå er det legebesøk som står på planen. Å ikke bare det, jeg skal nemlig treffe min nye fastlege for første gang..!
Min snille kontakt hadde sagt tidligere att hun gjerne ville bli med viss jeg ville det. Selvfølgelig skal hun det!       Tror neppe jeg hadde klart det uten moralsk støtte nei..

I 10 lange å klaustrofobiske minutter satt vi på venterommet. Rommet ble stadig mindre, og flere mennesker satte seg der. Det er jeg ivertfall sikker på!

Angsten lå på et høyt nivå, å jeg holdt på å avbryte hele greia.
Fikk pirka borti henne og sa fra att dette blir for vanskelig. Jeg må ut herfra.
Pusten var tung og hele kroppen rista pga skjelvingen.
Hun fikk meg til å bli.

Så var det min tur. Jøss, han var da mye yngre enn jeg trodde!

Her ble jeg også positivt overasket. Fikk et godt inntrykk av han også!
Rolig å prate med, og han stilte meg spm om nåværende situasjon, om angsten å depresjonen, hvilken behandling jeg får og om medisiner jeg bruker.

Han lurte på om jeg kunne tenke meg å ha jevnlige samtaler med han 1 gang i uken eller hver 14 dag, men siden jeg er så fornøyd med boteam takket jeg pent nei å sa att det var ikke nødvendig.
Men skulle jeg trenge det, var det bare å ringe så skulle det ordnes.

Jeg fikk ivertfall et godt inntrykk av at han lar ikke vær å følge opp sine pasienter! : )

Jeg fikk mine resepter og vandret fornøyd ut. Eller ivertfall lettet!

Nå skal det belønnes med en cafe tur med kontakten! Både prøve å roe seg ned etter dagens møter og snakke sammen.


Jeg husker egentlig ikke hva vi snakket om. Eller gjorde.
Men husker att kaffen var god.


Enda dårligere ble jeg. Klarte virkelig ikke å roe ned.
Men en ting klarte jeg, å det var å si ifra at nå må jeg ut. Nå klarer jeg ikke sitte her lengre.

Pusten var nesten blitt altfor tung og nå ville jeg bare hjem. Hjemhjemhjem?

Jeg var så sliten å proppa full med angst så det å gå ned til bussen var nærmest et helvette.


Måtte gå av bussen, heldigvis bare ett stopp før min, da det ble for vanskelig å sitte i den.
Pluss att frisk luft kan være en god medisin!

Den neste timen var ikke noe bedre. Vet ikke om jeg var mest fortvila, redd eller sint.
Jeg var sikker på att dette her kom til å ende i et anfall.
Men jeg var flink, jeg klarte å sende mld til vennna mi å spurte om jeg kunne kontakte henne viss jeg ble verre.

Så det endte med at hun kom å henta meg så jeg ble med hjem til henne og kjæresten å så film og spiste ost og kjeks.

Var dessverre dårlig under besøket også, men jeg letta mange kg!
Mye av angsten ble borte å jeg klarte å fokusere på litt andre ting.

Det gjorde så godt!

Jeg er så glad i dem, jeg har virkelig ikke ord for det..!

En ting må jeg virkelig få sagt, selv om det høres blærete og ego ut;
Selv om dagen har vært rett og slett jævlig til tider, så er jeg så forbanna stolt over det jeg har klart i dag!! Det er så bra att jeg får ikke sagt det!

 

 

Akkuratt nå takker jeg høyere makter for sovemedisin og en dose sobril!!
Jeg har nemlig planer om å sovne fort å sove godt gjennom hele natten, og så våkne glad og fornøyd i morgen.

Takk på forhånd!

 

 

 

                                                                             -1-

  • Dato:15.02.2011
  • Klokken:00:16
  • Kategori:
  • [ Psyk`o ]
  • Kommentarer: 0

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Glade dager, tunge dager. Humor og glede, trist og vanskelig. Psyk med mye galgenhumor! Kjedelig.Dønn seriøst. Veldig useriøst. Her er det mye rart med andre ord :) PS:Dere kan gjerne gulpe opp idiotiske og usakelige kommentarer, men ikke forvent at jeg tar meg nær av dem! leser bloggen nå:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits