Endelig ble det gjort.

På mandag måtte jeg være hjemme fra jobb pga bivirkningene jeg fikk når jeg glemte dosetten min å ikke fikk tatt medisinene.
Dette tynget meg mye, så jeg var fast bestemt på å klare å snakke litt med sjefen å høre om jeg heller kunne jobbe inn igjen, eller hva jeg skal si, på fredagen.

I løpet av de mnd jeg har jobbet der har jeg enda ikke hatt noen samtaler med henne. Vi hadde jo vurderingssamtalen, eller intervjuet eller hva det en kalles, men der ble ikke sykdomsproblematikken min snakket om. Bare ting som har med jobben å gjøre, som dager, timer, rutiner osv.
Hva som gjorde at jeg trengte arbeidstrening og var under Nav systemet kom aldri opp.
Jeg var vel bare glad til, jeg var jo bare redd jeg ville virke som et sjenert angstvrak uten like!!

MEN, onsdagen kom å jeg dro på jobb fast bestemt på at idag skal jeg klare å ta tak i henne å høre om å få noen minutter alene. Har prøvd før nemlig, uten hell selvsagt..
Jeg var dritnervøs hele dagen, min negative tankegang var nesten sikker på at ho, eller noen av de andre ansatte, var litt skuffet over de dagene jeg har vært borte. Jeg er rett og slett livredd de vil tro jeg er en slabbedask som holder meg hjemme om jeg har pittelitt vondt i halsen. Eller bare er supertrøtt.

Jeg hater virkelig det psyken har gjort med arbeidslivet mitt. Akkuratt det får jeg ikke sagt nok!!

Tilbake til onsdag og jobb.
Det var igjen 2 minutter av arbdagen min da jeg fant mitt snitt i å snakke med henne.
Endelig var hun alene på kontoret sitt.

Jeg fikk fortalt at jeg hadde hatt litt medisinendringer i helga (det var det som ploppet ut av kjeften), og at bivirkningen av det var dårlige.
Hun begynte deretter å spørre litt om hva slags med jeg går på, å hva som `feiler` meg. Positivt ment selvfølgelig!
Vi endte opp med en koslig samtale i 5 min. Hun utrykte støtte og forståelse for det jeg sliter med. Hun, som mange andre, sa at hun har ikke sett noe på meg viss jeg har hatt det dårlig. Takk gud for det!!
Etter så mange år med dette blir man en god skuespiller til slutt!

10 kg lettere var jeg ivertfall når jeg gikk hjem. Glad og lettet!
Fri på fredag fikk jeg også, det med at jeg ikke var på jobb mandag skulle jeg ikke tenke på.

Så nå har jeg langfri, faktisk helt til onsdag! Deilig :)

Nå håper jeg å tror det vil bli mye lettere å ta kontakt viss det skulle være noe på jobb. De er jo så fantastiske alle som jobber der, så jeg har virkelig vært heldig med arbeidsplass! :)

 


 

Ingen kommentarer

jiiji

Dato: 14.05.2011 Klokken: 09:37

så fint du har en forståelsesfull arbeidsgiver, selv er jeg uføretrygdet. håper å etterhvert bli frisk nok til å fullføre skole, studere og få jobb. men enn så lenge er å håndtere sykdommen fulltidsjobb + mer.

jeg tror vi tenker for mye om det negative folk tror og tenker om oss, noe man lærer seg når livet er hardt, men det er jo godt når man blir positivt overasket da.

Miss AJ

Dato: 14.05.2011 Klokken: 15:39

jiiji:

Jeg håper at jeg også kan klare mer skole etterhvert. Man kommer sikkert ikke så langt uten noe særlig utdanning.. Men helsa først! Når jeg klarer å jobbe 4, helst 5 dager i uka, da vil jeg på skolebenken igjen!

Ja det er kjempe godt å morro å bli positivt overasket, det kan man leve lenge på :)

jiiji

Dato: 15.05.2011 Klokken: 11:47

jeg har tatt ett og ett fag jeg, men på grunnskole nivå. men måtte gi meg siden sykdommen tok over. jeg studerer best hjemme og i midt tempo. litt vanskelig å finne skoler som holder åpne døgnet rundt med åpne timer, slik at det skal passe det mulige søvnmønsteret mitt ;-)

teatermasken

Dato: 16.05.2011 Klokken: 02:55

Så tøft gjort av deg! :) Kjempe bra at du har valgt å si noe om dette til arbeidsgiver, slik blir det sikkert lettere for dem å forstå og bli bedre kjent med deg. Godt at hun møtte deg på en så ok måte!

Du har all grunn til å være stolt av deg selv :D Skjønner at det kunne være et vanskelig steg å ta..

Miss AJ

Dato: 17.05.2011 Klokken: 00:02

teatermasken:

Ja er lettet nå over at jeg klarte det! :)

Endelig!! Skulle kansje gjort det med en gang, men too late for det.

Miss AJ

Dato: 17.05.2011 Klokken: 00:04

jiiji:

Hehe ja det kan nok være vanskelig ;)

Jeg kunne også tenke meg å være privatist, tror det ville passe perfekt! Jeg jobber ikke bra under presset og stresset skole gir..

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Glade dager, tunge dager. Humor og glede, trist og vanskelig. Psyk med mye galgenhumor! Kjedelig.Dønn seriøst. Veldig useriøst. Her er det mye rart med andre ord :) PS:Dere kan gjerne gulpe opp idiotiske og usakelige kommentarer, men ikke forvent at jeg tar meg nær av dem! leser bloggen nå:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits