Ansvarsgruppe møtet og presset.

Torsdag 09.06:

Det har vært en varierende uke, psykisk sett. Jeg er nok bygd for å kjøre mye berg og dalbane da svingningene har kjørt non-stop hele døgnet.
Ja, en smule irriterendes.

Ivertfall når jeg vil være i bra form og være sammen med folk, både på jobben og privat!

Men når svingningene er på vei oppover, er jeg lykkelig over å ha klart å stå imot dystre fristelser.
Da er det verdt slitet alikevell. Ja da er alt faktisk bare fryd og gammen!

Selvsagt er jeg glad alt har gått bra, men alikevell er jeg pittelitt skuffet over å ikke ha klart å ta kontakt med mine kontakter. I dag er det 3 uker siden sist jeg hadde samtale, å jeg kunne tenke meg å bare snakke litt med dem.
Men igjen, så lenge det ikke er noe alvorlig er det kanskje ikke nødvendig.
Det ville ivertfall vært en fin utfordring å tørre ta kontakt..


Blæ.., rart lette ting kan være så vanskelig!

Det er igjen duket for et nytt ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte. 3 mnd siden sist .
Siden jeg ikke har snakket med behandlerne mine, viste jeg ikke engang hvem av de 2 som skulle være med denne gangen. Da ble det ivertfall litt spenning i hverdagen!

10 min etter avtalt tid startet vi møtet. UTEN at fastlegen dukket opp.
I dagens moderne tid har vi en fin dings som kalles telefon. Med den kan man ringe ut å gi beskjeder, som f.eks at man ikke kan komme!

Der satt vi da, hele 3 personer.

Sist gang snakket legen om at jeg skulle begynne nedtrapping på medisiner i løpet av sommeren og høsten, så jeg vet ikke nå når dette skal skje siden han ikke kom. Men men, han ringer vel viss han kommer på det.

Alt møtet egentlig handlet om var som forventet jobben og gjennomgang av individuell plan.
Det ble mye ros og fine ord, noe som selvsagt er litt moro. Men er det stygt i si det ble for mye?

I frykt for å ødelegge den gode stemningen og alle de fine ordene turte jeg aldri å uttale meg om dagens form og utfordringer.
Nå føler jeg at det ligger et press over meg, og forventninger om at Ann-Jeanette klarer alt selv.
Og det blir vel litt..feil..?

Jeg trodde kanskje vi fikk tid til en liten samtale etter møtet, men siden hun takket for møtet og ønsket meg en god helg, da var det nok ingen tid eller planer om det.
Da venter jeg en uke til, og da blir det hele 1 mnd siden sist!

Men det er ikke dermed sagt at uken kan bli lang å vanskelig. Selvsagt vil jeg gjøre alt for at ting skal gå bra ,og at jeg møter kontakten min med mye positivitet når neste torsdag kommer!

Å tenke at uken blir vanskelig og dum, ja da da BLIR uken vanskelig og dum.

Sånn er det bare : )

 

Ingen kommentarer

soldine

Dato: 12.06.2011 Klokken: 21:53

Fin blogg du har. Er på veg ut til heim kommunen, men det er veldig lite som skjer. Dei skuldar på kvarandre for at det går seint. Ting ordnar seg, det pleier det.

Miss AJ

Dato: 12.06.2011 Klokken: 22:04

soldine: Takk for det :)

Ja ikke sant, det er så mye lettere å skylde på hverandre enn å faktisk brette opp armene å ta i et tak. Hatt mye problemer selv om akkuratt dette.

Unødvendig irritasjon!!

Håper ivertfall de ordner seg for deg! :)

welcometomysillylife

Dato: 12.06.2011 Klokken: 22:41

Jeg synes du skal si ifra hvis du har noe du burde snakket om. Det behøver ikke være dønn alvorlig for å snakkes om vet du. Er det ikke bedre å få det vekk fra tankene? Lykke til! :)

Miss AJ

Dato: 13.06.2011 Klokken: 19:22

welcometomysillylife: Ja jeg burde jo egentlig ha gjort det.. Men.. :P

Var vel kansje en dårlig unnskyldning fra min side, men lover at jeg jobber med saken :)

Tusen takk! :)

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Glade dager, tunge dager. Humor og glede, trist og vanskelig. Psyk med mye galgenhumor! Kjedelig.Dønn seriøst. Veldig useriøst. Her er det mye rart med andre ord :) PS:Dere kan gjerne gulpe opp idiotiske og usakelige kommentarer, men ikke forvent at jeg tar meg nær av dem! leser bloggen nå:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits