Angst Trening

Etter at jeg flyttet til lillehammer har jeg ikke hatt noen offisielle planlagte angsttreningsturer med mine behandlere. Det har alltid vært alene jeg har utfordret meg selv.
Selvsagt er det bra det også, men det er litt godt å vite att du har noen bak deg som kan støtte deg på veien.

Turene kan være veldig tidkrevende og slitsomme. Men selvfølgelig; Det er verdt strevet!
For 4 år siden klarte jeg ikke engang å kjøre buss, spise på resturang eller gå på kjøpesentre pga angsten.
Men med mye trening disse årene er dette nå i boks. Nå gjenstår det bare finpussen.

Det jeg nå skal jobbe med videre fremover, er å ta kontakt/be om hjelp til fremmede.
Fremmede kan f. eks være servitører, ekspeditører i butikker, bussjåfører og folk på gata.

For meg er dette veldig vanskelig, jeg klarer ikke engang si Unnskyld viss jeg skal forbi noen som står i veien, eller be om hjelp pga et produkt i butikken.
Dette er jo noe som er helt normalt for folk flest, så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor dette er så vanskelig for meg. Men man blir ikke bedre av å sitte å lure, her er det bare trening som gjelder!

Før vi dro på senteret fikk vi tid til å snakke sammen litt først. Jeg har aldri hatt samtaler på kontoret hennes før, så det hele ble bare litt rart og ubehagelig. Men fikk ivertfall sagt noen ord, og det var moro å fortelle at jeg har vært så lenge skadefri! Hun ble positivt overrasket og det kjentes veldig godt å se smilet hennes i både øynene og smilet rundt munnen!

På vei mot senteret snakket vi litt om hvor problemet ligger, og hva vi, eller jeg, skulle gjøre.
Siden jeg hater å be om hjelp, fant jeg ut at jeg kunne prøve meg inne på kosmetikkavd.
Først skulle jeg spørre hvor håndkremene er, for å så spørre om hennes anbefalinger mot tørre og allergiske hender.

Siden jeg hadde en del angst og var sliten fra før av, ville hun at jeg bare skulle ha ett oppdrag i dag. Noe jeg villig sa meg enig i. For det er jo ikke noe vits i å presse seg selv for hardt viss man er litt skjør fra før.

Som forventet steg angsten høyt mens jeg nærmet meg butikken. Jeg måtte bare bite tenna sammen og tenke høyt for meg selv at nå er det Vinn eller forsvinn. Dette går bra. Hvorfor skulle det ikke det?
Den vakre jenta er til for å brukes! Ja, hun var dritfin!!

Jeg sette på mitt fantastiske smil å lot det stå til. Jeg snakket kanskje litt lavt, men hun skjønte hva jeg sa. Hun var kjempe flink og service innstilt. Jeg ble faktisk anbefalt en håndkrem av den billige typen. Det hadde jeg faktisk ikke trodd.. Har som regel alltid vært borti det omvendte!
Jeg slapp å prate så mye da hun stod for det meste av det.
På slutten fikk jeg ivertfall sagt den innøvde frasen: Jeg skal tenke litt på saken, men tusen takk for hjelpen!

Jeg har nemlig et problem med å si nei når noen anbefaler meg noe, eller bare prøver å selge meg noe.
Veldig dum uvane må jeg si, og kanskje ikke så økonomisk heller!

Det var heldigvis kontakten som ba meg si det når jeg fortalte henne at jeg klarer ikke si nei.
Og det hjalp veldig! 
Og selvsagt hjalp det veldig at butikkjenta var så hyggelig som hun var, hadde nok vært verre med ei sur gammal røy som ville prakke på en med ting og tang.

Siden angsten nå hadde blitt veldig stor, fant vi ut at vi kunne bare gå å tusle å se oss litt rundt i andre butikker mens vi snakket om hvordan det gikk og om helt vanlige ting.
Over hele butikken var det tjukt med salg overalt, så det var litt moro å bare se på alt.
Vi gikk og diskuterte om mye av den forferdelige moten som er, for jammen er det mye rart folk velger å ha på seg! Greit nok så er jeg ingen moteløve selv, men alle normale mennesker klarer vel å se at et plagg er stygt eller ei?

Angsten ble etter hvert roligere og en dæsj trøtthet kom over meg.
Det ble ingen handling på meg, bortsett fra medisiner men det regnes vel egentlig ikke med.
Men det var alikevell koselig å ha med seg kontakten. Og det hjalp jo også på at hun var ivrig etter å sjekke ut klesbutikkene!

Jeg ble fornøyd, men sliten, etter dagens lille trening. Det er så herlig å vite og kjenne på at alt gikk så bra.
Jeg overlevde jo, er det ikke utrolig? Neida jeg viste jo at jeg ville overleve, det er bare litt tungt å vite at det kreves så mye av meg selv. Men på sikt så er det jo verdt det, når jeg en dag kan be om hjelp helt uten problemer og angst.

Det var veldig godt å komme hjem. Og enda bedre var det å få en hyggelig tlf der man hører at man blir satt pris på!
Husker dere den scrapbook albumet jeg lagde? Den lagde jeg til personellet i den forrige behandlingsopplegget jeg var i, der jeg bodde i overgangsboligen.
De var så glad når de hadde fått den, og de synes den var så fin!
Det var virkelig fantastisk å høre!! Jeg er så glad de likte den, jeg har ikke ord engang! : )

 

Så nå skal jeg virkelig ta helg med god samvittighet, og bare kose meg å slappe av!
Har nemlig store planer om å bare være et soffadyr hele helgen. Er ikke det deilig så vet ikke jeg : )

 

En riktig god helg til dere, kos dere masse og nyt fridagene!



                                                     -83-

Ingen kommentarer

soldine

Dato: 17.06.2011 Klokken: 18:36

Stå på. Du skriver bra.

Not Afraid

Dato: 17.06.2011 Klokken: 19:03

Hei, jeg har akkurat det samme problemet. Jeg har hatt angst fra 5. til 10. klasse, før det ga seg. Så fikk jeg deg igjen i fjor vinter, 5år siden jeg var kvitt det. Dette har gjort att jeg tørr så vidt å gå utenfor husdøren. Jeg har stengt meg mye inne, men den siste tiden har det gått litt bedre. Hvordan klarer du å motivere deg selv til og tørre de tingene? Jeg klarte det forrige gang, men nå vet jeg ikke hvordan jeg skal klare det :( Har selv skrevet enn innlegg om hvordan angsten har vært og hvordan den er for meg.

Veldig bra skrevet, og glad du tørr. Skulle vært flere som var dype i innleggene sine. Det er viktige ting som kan hjelpe andre :)

Eva Renate

Dato: 17.06.2011 Klokken: 19:34

Du er bare supertøff!!! For en flott fredag, denne kan du i alle fall nyte maaaks!!! kos deg da!!! Har lagt ut link til bloggen din på bloggen min i dag. Kansje du får noen nye nysgjerrige lesere :)) Vis dem hvor tøff du er snuppa!!

Stor helgeklem fra meg

Miss AJ

Dato: 17.06.2011 Klokken: 20:44

soldine: Takk det samme kjære du! :)

Miss AJ

Dato: 17.06.2011 Klokken: 20:48

Eva Renate: Hihi! Ja denne kvelden har blitt mye bedre enn forventet, så nå koser jeg meg maks! :) Helg og frii!

Jeg har faktisk merket stor pågang idag, så jeg vil tro folk har lest bloggen din! Så jeg takker pent :D

En stooor helgeklem tilbake!

Villblomsten

Dato: 17.06.2011 Klokken: 20:50

SÅ flott at det gikk bra :-)

Miss AJ

Dato: 17.06.2011 Klokken: 21:06

Not Afraid: Du fikk det så tidlig ja.. Men så uheldig å få det tilbake etter 5 år!!

Men går du i behandling? Får du hjelp for problemene dine?

Eller har du noen du stoler fult og helt på som du kan snakke med om sånne ting?

Når jeg ble psyk hadde jeg ikke motivasjon i det hele tatt. Orket ikke, ville ikke.

Men en dag slo det i meg at sånn som dette her vil jeg fader meg ikke leve.

Jeg skal kjempe for alt det er verdt, å jeg skal klare å komme meg ut i samfunnet igjen.

Når angsten og depresjonen står på som verst idag, er det ikke alltid jeg klarer å tenke på motivasjonen, men så fort jeg klarer det, vet jeg at det som må til er trening,øving og helst snakking. Liker man ikke å snakke, så skriv.

Møt det du har angst for.

Når jeg møter det jeg har angst for er det selvsagt helt jævlig der og da, men følelsen av mestring klarer å løfte meg opp.

Å jeg har klart det før, så hvorfor skulle jeg ikke klare det nå?

Jeg blir veldig motivert av å tenke på at om jeg fortsetter den gode jobben, å fortsetter å jobbe mye med de tingene jeg sliter med, da vil jeg bli helt bra.

Å da er det min tur til å leve det livet jeg alltid har villet leve :)

Jeg vil ikke at angsten skal vinne over meg, jeg er sterkere en det.

Prøv å tenk litt sånn med deg selv :)

Det er som du skrev, du klarte det forrige gang! Å det er jo helt fantastisk :)

Jeg er veldig heldig å ha fått mye hjelp til å lære meg å finne motiverendes "ting" og fått god hjelp og støtte.

Det er veldig viktig at man har!

Og jeg er sikker på at du vil klare det denne gang, for du har det i deg. Og hadde du ikke hatt det i deg, hadde du ikke klart å komme ut av det sist gang :)

Tusen takk for fine ord, jeg setter veldig pris på sånt! :)

Og kjempe bra at du stiller spm å forteller så åpent om deg selv!

Miss AJ

Dato: 17.06.2011 Klokken: 21:13

Villblomsten: Er veldig fornøyd selv også :)

jiiji

Dato: 18.06.2011 Klokken: 00:11

hei, når angsten min slo ut for fullt gikk jeg bare til legen og ba om medesiner. nå har ikke angsten hvert mitt hovedproblem, men noe jeg sliter veldig med til tider.

angsten min tippet over da jeg ble redd for å gå ut av døra, samboeren min måtte nesten dra meg ut mens jeg sparket å slo.. (kansje ikke så ille, men havnet flere ganger på gulvet i gangen og gråt) jeg fikk som voksen diagnosen asbergersyndrom, så jeg tror ikke folk tror det er så mye man kan lære og trene meg opp til når det kommer til angsten. i hvertfall prøver (prøvde) ingen.

medesinene har virket bra, men kansje mest virker kattene og leiligheten. ingen steder jeg er så trygg som her hjemme og det er kansje hvorfor jeg får vanskeligheter med å dra.

i tilleg sliter jeg jo med en del fysiske sykdommer, så jeg tror leger synes jeg er komplisert... veldig glad på dine vegne for at du har en person som hjelper og støtter deg. håper jeg en dag får en støttekontakt. livet hjemme kan bli ensomt til tider.

Heidi

Dato: 18.06.2011 Klokken: 05:37

Jeg er så stolt av deg, AJ! Du har kommet utrolig langt. Jeg husker tilbake til den jenta som kom til Fekjær. Så stille og kledd helt i sort. Du ville være usynlig.

Å tenke på at det er den samme jenta som jeg har ledd så mye med og som skriver disse ordene jeg nå leser.. Det er bare helt utrolig!!

Ubeskrivelig glad i deg!

PS: Jeg, du, MC, Henia og Guro MÅ møtes snart!! :))

Miss AJ

Dato: 18.06.2011 Klokken: 19:33

jiiji:

Heisann Jiijii :)

Så bra å høre at angsten ikke er hovedproblemet lengre, men selvsagt, det er ikke noe godt når det står på.

Det samme skjedde med meg også, jeg var livredd for å gå ut av døra. Livredd for å møte folk. Jeg gjorde alt i min makt for å slippe å gå ut døra, jeg latet som om jeg var fysisk syk for å slippe. Trist det skal bli sånn.

Selv vet jeg ikke så mye om asbergersyndrom desverre.. Men jeg har full tro på at trening vil ha en positiv virkning på angst uansett.

Medisiner kan selvsagt ha en bra finger med i spillet, noe som er kjempe bra, men det hadde vært godt å ha noen som man kan snakke om det som er vanskelig med, og som kan pushe en litt ekstra :)

Om legene synes du er kompliser, så får det være deres problem, for det skal ikke DU bekymre deg for. Det er jobben deres å være til hjelp, uansett hvor mye som feiler en!

Du fortjener like mye hjelp og behandling som alle andre :)

Takk for det, er veldig glad selv også!

Jeg skjønner livet kan bli ensomt, og jeg håper på dine vegne at du kan få en god støttekontakt som du trives med! :)

Miss AJ

Dato: 18.06.2011 Klokken: 19:37

Heidi: Tusen takk for det kjære Heidi!! Setter så stor pris på å høre sånt!! :)

Uff ja, jeg husker det selv også, men rart å høre om synet av seg selv fra andre personer :P Rart, men samtidig litt morro!

Jeg tenker myyye på alt det vi har opplevd sammen, den fantastiske gode gjengen vi var. For jammen var vi gode! :)

Ubeskrivelig glad i deg også Heidi <3

Åååja, det må vi virkelig få til snart, det ville vært så koselig! :)

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Glade dager, tunge dager. Humor og glede, trist og vanskelig. Psyk med mye galgenhumor! Kjedelig.Dønn seriøst. Veldig useriøst. Her er det mye rart med andre ord :) PS:Dere kan gjerne gulpe opp idiotiske og usakelige kommentarer, men ikke forvent at jeg tar meg nær av dem! leser bloggen nå:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits