Gledens dag

Onsdag 22.06:

Etter en lang og god natts søvn, ble det en fin og god start på dagen. Formen kjentes fin også!
Kjente jeg gledet meg til å komme på jobb og treffe de små søte.
På vei til jobben kom jeg plutselig på: Jeg skal jo ha samarbeidsmøte med sjefen og nav-mannen!
Gulp.. Men det ville nok sikkert gå bra. Magefølelsen sa ivertfall det!

Været var virkelig på godsiden og ungene kom stolt løpende mot meg for å vise seg frem i shorts og kjole! Og for å ikke glemme selve kronen på verket; Sandaler med sånn blinketing!!
Da er det sommer!

Møtet var satt opp til samme tid når jeg begynte. Jeg møtte navmannen å geleidet han inn på kontoret.
Viste på veien frem de flotte tegningene og tingene barna har laget. De er jo så flinke!!
Egentlig var jeg ikke sikker på hva jeg skulle forvente meg under møtet.
Usikker om jeg var helt ferdig med praksistiden min, eller om de ville forlenge den. Og evt hvor lenge de ville fortsette. Dvs, hvor lenge bhg vil fortsette å ha meg der.
Selvsagt var jeg redd jeg hadde gjort mye feil, eller ikke tatt nok iniativ til ting osv..
Men det var nok sikkert selvtilitten som tenkte høyt.

Vi begynte snakket om hvordan jeg synes det har gått så langt.
Jeg merket jeg satt altfor anspent, og hendene skalv litt vel mye. Så dem prøvde jeg å gjemme under bordet!
Men jeg fikk sagt det jeg ville. Dette har faktisk gått mye bedre enn forventet. Jeg trives i arbeidet og har det mye gøy med barna Samtidig som jeg får utfordret meg på mange ting. Som f.eks være bestemt, spørre og snakke med personal og å ha pauser sammen med flere av personalet.
Alikevell føler jeg at jeg mestrer det.

Det kom masse positive tilbakemeldinger fra begge 2. Sjefen synes jeg gjør en veldig bra jobb med ungene, de føler seg trygge på meg, noe som også gjør at de hører på det jeg sier. (Stort sett ivertfall!!)
Nav mannen var også veldig imponert over alt jeg har klart. Det at jeg har vært på jobb selv om jeg har hatt en dårlig dag. At jeg viser at dette er noe jeg vil, for det ER DET VIRKELIG!
En av utfordringene mine er det med pauser. Det er, og har vært, vanskelig for meg å sitte på pauserommet med andre rundt meg. Jeg er forferdelig på small-talks, jeg får klaus og mye angst. Jeg vet liksom ikke hva eller hvor jeg skal gjøre av meg. Alt blir bare så ubehagelig.
Sjefen snakket om at hun ville jeg skulle prøve å snakke mer med personalet, så det var der jeg snakket om at det med pausene var vanskelig for meg. Heldigvis skjønte hun mye mer da!
Men jeg skal fortsette å trene på det. Trene på å klare å snakke litt under pausene, prøve å delta litt i samtalene.
Målet er å kunne gå på pause uten å føle alt dette ubehaget, å det skal jeg klare! Jeg trenger bare litt tid, å det er jeg så takknemlig for at de vil gi meg.
Det samme gjelder også å møte foreldre når man tar imot barna. Har gjort det 2 ganger med ett barn, å det gikk jo greit. Så nå har vi avtalt at jeg skal være med en av personalet når hun tar imot ett barn som kommer.
Da får jeg sett og hørt hvordan de gjør det, og etterhvert kan jeg prøve meg mens den andre er med.
Greit å ha noen å støtte seg på viss man ikke vet hva man skal si!

Jeg og sjefen ble sittende etter møtet med navmannen, og vi satt vel å snakket i 20 min ca!
Det er noe jeg satte stor pris på.
Jeg har virkelig vært heldig med praksisplass. Det er så godt å vite at man blir forstått, og at de vil hjelpe meg til å klare arbeidslivet!
Og i tilegg få høre at man blir satt stor pris på, ja det gir meg mye!
Magefølelsen tidligere fikk rett, møtet gikk jo kjempe bra!
Jeg har fortsatt en jobb å gå til etter sommeren og hele høsten. Det lettet meg mye!
Det er godt å endelig ha noe fast å stå opp til.

Resten av arb dagen var en sann glede. Ungene var så blide og fornøyde, noe som gjorde at jeg også var i godt humør! Men hvem blir ikke i godt humør av barnelatter, bøttekaker og dansing til musikk?!
Jeg er nemlig blitt ekspert på å lage bøttekaker! De blir fantastiske om jeg får si det selv!;)

Enda bedre ble også dagen når jeg etter jobb møtte ei av besteveninene mine!
Vi plantet oss ned i parken med en god kopp kaffe og nøt det varme været mens vi snakket om alt og alle.

Jeg ville rett og slett bare fortelle verden at jeg har hatt en av de beste dagene på leeenge!
Fresh og opplagt føler jeg meg. Rett og slett!
Tror det kommer av søvnen, for den har vært super den siste uken!
Hver dag har jeg stått opp mellom 7-8, og vært i seng før kl 23. Og pga hektiske dager, så sovner jeg så og si med en gang. Og hele natten lang!
Skjelden kost.

Nyter det så lenge det varer!

 

Stikkord:

2 kommentarer

jiiji

Dato: 23.06.2011 Klokken: 22:45

så fint, selv jobber jeg ikke med barn,men har en barneskole vedsiden av meg. mange har lurt på hvordan dette går siden jeg sover om dagen. mitt svar at ingen ting er bedre enn å høre lykkelige barn som leker ;-)

du har helt rett i at det er godt å føle seg ønsket og å føle at man mestrer ting, jeg er litt missunnelig på deg med søvnen din da ;-)

ikke bare en god latter som forlenger livet tror jeg...

håper du får mange fler slike supre dager.

Miss AJ

Dato: 24.06.2011 Klokken: 17:44

jiiji: Oja du har dem som nabo ja! Men så lenge du klarer å sove så er jo det fantastisk! :)

Virkelig en herlig følelse, deg gir deg litt ekstra mot på en måte :)

Hehe, ja etter maaange år med rævva døgnrytme er jeg VELDIG fornøyd at jeg i det hele tatt klarer det! :P

Takk det samme kjære du, og god helg til deg og dine :)

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits