To win is not just about winning a game

Nei n skal jeg virkelig skjerpe meg alts..!!I
Helgen har jeg hatt helt fri fra alt, da var jeg nemlig hjemme i dalen hos mammaen og samboern.
Og selvflgelig til lille kreket mitt Marta!

Ikke mer spennende en det.

 

 

Men det jeg virkelig vil fortelle er at jeg har begynt i jobb igjen etter en mnd sykemeldt periode!

Mandag i forrige uke var oppstartsdagen. Kvelden og natten fr var jeg vel s nervs at jeg var sikker p at jeg skulle d. Eller kanskje bare ville det! Men gjennomfre det, det skulle jeg!
Akkurat det mtte jeg bare gjre.
Etter en mnd hjemme er jo i tilegg den velkjente drstokkmila blitt lang..

P mandagsmorgenen kom jeg meg opp til en god tid. Fikk godt med tid til ordne meg, drikke kaffe og spise frokost. Nervene var enorme, men det positive i det var at jeg vknet fort p kort tid! Hadde man bare kviknet til s fort ellers og, uten nerver!


Helgen fr brukte jeg for det meste til tenke. Ufrivillig ja, men kommer det frst en tanke, s baller det bare p seg . Vil tro det er helt normalt!
Jeg var, og er innmari redd for hva de andre kollegene vet og tenker. Jeg skjemmes utrolig over hvor lite jeg faktisk jobber. N er det jo bare 2 dager, 3 timer pr dag. Ja jeg synes det rett og slett er flaut!
Men selvsagt vet jeg at det er til det beste for meg, og at det er det JEG klarer, men alikevell..

Vet jo ogs at man ikke skal mle seg opp mot andre, men jeg fr uansett er veldig vond smak i munnen nr jeg etter 3 timer gr og takker for meg, medvitende om at det ikke engang er en halv arbeidsdag for de andre. Hva tenker de om meg? At det ikke er noe vits vre der nr jeg bare rekker s vidt komme innom fr jeg skal dra igjen? At jeg m vre s lat og giddasls at jeg ikke orker mer en dette?
Prver jo ikke tenke p det, men det er virkelig ikke lett nr demonen frst starter plapre!

Men jeg prver ivertfall ta til meg all den positive tilbakemeldingene jeg har ftt. Hadde jeg ikke ftt det tror jeg neppe jeg hadde klart holdt meg oppe s lenge. De har virkelig vrt s snille med meg, s jeg er egentlig et monster som tenker s stygge tanker om dem..

 

Idet jeg gikk opp den velkjente bakken og forbi rumperesere og andre leker, kom det 2 barn gendes.
De lyste opp med deres vakre smil og et Hei i kor.
Yes, de har ivertfall ikke glemt meg..!

Jeg skjnte fort at det var utedag, s jeg fikk kjappe meg inn skifte om. Inne ble jeg ogs mtt av smilendes barn og koselige kommentarer av kolleger. S hyggelig se deg igjen, velkommen tilbake!
Takk takk! De skulle vist hvor mye det betd..

Fort ble jeg satt i sving. Den store poppisen fortiden er st p ski! S vi hadde nok gjre nr 30 barn skal ha p ski, helst med en gang!


Det fltes egentlig ikke ut som om jeg hadde vrt borte s lenge. Jeg husket rutiner og snne ting, og jeg flte jeg fikk gjort en noenlunde bra jobb denne dagen.
Slet mye med angst, men selv flte jeg at det ikke klarte hemme meg s mye. Klarte smile og snakke en del med barna, og mange aketurer med barn p fanget fikk jeg ogs, og det er jo alltid like moro! : )


Etter vel gjennomfrt 3 timer, dro jeg ned p Spenst for en times treningskt.

 

Nr jeg kom hjem denne dagen tok jeg meg selv i smile bredtnr jeg endelig kunne legge meg godt til rette i sofaen. Et snt smil som sender varme gledesblger igjennom kroppen. Et godt smil!
En vannvittig god mestringsflelse med andre ord!


I dag er det min 3 dag etter pausen. Bde fredag og i dag er vel gjennomfrt.

 

N er jeg endelig i gang igjen. Dette vil jeg s gjerne mestre videre!





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Glade dager, tunge dager. Humor og glede, trist og vanskelig. Psyk med mye galgenhumor! Kjedelig.Dnn serist. Veldig userist. Her er det mye rart med andre ord :) PS:Dere kan gjerne gulpe opp idiotiske og usakelige kommentarer, men ikke forvent at jeg tar meg nr av dem! leser bloggen n:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits