Holding on.

Dagene har igjen glidd seg igjennom i en altfor stor fart. Dagene har gått til samtaler, familie besøk og i helgen var jeg oppi dalen for å feire konfirmasjon.

Fortsatt sykmeldt. Fortsatt en elendig form.
Jeg skjønner godt at folk kan bli fullstendig kokogærn, for jammen kan det tære på og gjøre deg smårar!!

Dagene bruker jeg til å lete etter ork til å gjøre noe meningsfylt. Prøve forskjellige mestringsstrategier for å finne den ene aktiviteten som faktisk klarer å gjøre oppgaven sin; å gi meg glede og gjøre meg tanke og angstfri.
Forrige uke ble jeg ganske isolert, ivertfall i starten. Tanken på å treffe folk var milevis unna og slettes ikke god.
Kanskje ikke akkurat den beste maten for depresjonen, men man klarer ikke alltid handle fornuftig når man er sliten og lei. Det ser jeg i ettertid. Greit å være etterpåklok!

Jeg har selvsagt hatt noen lyspunkt den siste uken! Jeg hadde en super dag hos tante og lillemor, utrolig hvor mye glede en sånn liten person kan gi! Babyekos burde man få på blå-resept..
Har også hatt det koselig sammen med min familie og selvsagt mye kos med Marta`n min!

På søndag klarte jeg også å gjennomføre en konfirmasjon ganske så bra! Sønnen til mammas samboer konfirmerte seg, så det var jo ikke bare å takke for seg å dra hjem..
Men jeg synes det gikk bra alikevell. Flinke meg : )

Denne uken her skal jeg prøve å komme meg litt mer ut. Har veldig lyst til å prøve å dra på trening igjen, og besøke besteforeldre som jeg dessverre er så dårlig til..
Jeg har alltid store planer om å finne på ting når ting blir tungt, men det er bare ikke alltid så enkelt når man står i det. Når trynet er hovent og sårt etter gråting, håret er møkkete og fett fordi man ikke har hatt ork til dusjing, ja da frister det bare ikke.
Jeg prøver å jobbe hardt med å tenke positivt, men når man føler at alt går imot en så blir det veldig vanskelig.

Jeg vil jo ikke ha det sånn. Å konstant gå med gråten langt oppi halsen, for å så bryte ut i gråt fordi man ikke har nugatti i skapet! Åja, jeg ser virkelig humoren i akkurat den ; )
Det er bare poenget. Og i tillegg må man holde seg sterk for å kjempe imot selvskadingen..

Give me a break.

 

Nå er det vel 3-4 uker siden sist jeg var hos psykologen, så jeg håper hun er på plass igjen og har tid til en liten time. Viss jeg klarer å snakke for meg da selvsagt.
Kjenner jeg trenger mer hjelp en det boteam alene kan gi, noe boteam selv også har sagt.
`For å hjelpe må man nok stikke dypere enn det vi kan gjøre.`

 

Kunne ønske jeg kunne delegere arbeidet til dem.. Tenk så lett!

 

Nei dette ble et virkelig syteinnlegg.. Derfor har jeg heller latt være å skrive til hver dag da jeg stort sett har vært i sytehjørnet. Hvem liker vel sånt?

Har i det siste blitt veldig var på hva folk egentlig tenker når jeg skriver noe. Sånn som på facebook, der har jeg nesten blitt redd for å skrive statuser i frykt for hva folk vil tenke.
Og da kom jeg på den tanken om hvem som faktisk er mine venner eller ikke og hele den pakka der.
Nesten 80 ``venner`` fattigere ;her sitter jeg.

Folk er noen nysgjerrige vesner som er venner med hverandre bare for å snoke, og ja jeg er intet unntak.
Nå blir det nok ikke så skummelt lenger å dele bilder og statuser.

Det verste er vel at det er bare at det er hodet mitt som spiller meg et puss og roter rundt å skaper all den usikkerheten på absolutt alt.

It`s all in your head sies det.

 

Men over til noe annet. Jeg vil jo dele litt bilder og høydepunkter!

 

 
Marta i sin favorittpositur; Ligge på rygget på fanget vårt å bli kilet på magen.. Å se på den søte snuten!



Hun er ekspert på soving og det å kose seg, men denne stillingen her tar kaka..

 

  
Klar for fest i en bunad som passer!!

  Fiiine kaken!
Familien Glum! Jeg slapp vist ikke unna..buuh.


Men det viktigste var at han fikk en bra dag, og det ble det!

 





Søndagskveld; Trøtt, glad og sliten etter å ha gjennomført dagen, og å endelig funnet sin egen soffa.

 

 

Still holding on!

  • Dato:14.05.2012
  • Klokken:23:38
  • Kategori:
  • [ Hverdag ]
  • Kommentarer: 0

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Glade dager, tunge dager. Humor og glede, trist og vanskelig. Psyk med mye galgenhumor! Kjedelig.Dønn seriøst. Veldig useriøst. Her er det mye rart med andre ord :) PS:Dere kan gjerne gulpe opp idiotiske og usakelige kommentarer, men ikke forvent at jeg tar meg nær av dem! leser bloggen nå:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits