Miss AJ

Det å skulle legge den siste uken bak seg, er noe av det beste som har skjedd denne uken. Det som startet så bra, ble på et minutt snudd opp ned til det helt motsatte. Hvorfor kan det skje så fort?

Uka startet bra den med planlagte avtaler og et positivt mot. Denne uken hadde jeg planer om å gjennomføre de faste avtalene så bra som mulig, utfordre meg sosialt og prøve å tenke mest mulig positivt. Siden møtene hos psykologen har gått fra ille til bra, så gikk samtalen ganske så bra på mandag. Dvs en bra start på uken.
Tirsdag startet også veldig bra. Dagen startet med samtale hos bo kontakten min, og det gikk meget bra. En positiv samtale vil jeg si. Jeg kunne gå derfra med et lettet sinn og klart hode. Før jeg dro hjem møtte jeg en venninne over en kaffe mens vi skravlet bort tiden.

Etter dette hadde jeg et godt syn for resten av uken. Siden dette var siste uken før jeg starter opp på jobb igjen, var intensjonen om å gjøre uka mest mulig god og forbrede meg mest mulig igjen. For å ikke snakke om å kunne klare å psyke seg opp!
Jeg fikk også noen oppgaver av psykologen som jeg skal gjennomføre i 2 uker, så greit å kunne starte når man har en del tid til overs.

Senere på dagen tirsdag ble realiteten slått over meg. Det hele ble en episode med panikkangst, ydmykelse og alt for mange tårer. Sannheten om meg selv kom plutselig frem i lyset igjen, noe som jeg ikke klarte å takle. Mitt indre monster ble igjen vekt til live og skapte et helvette for meg i tiden som kom.
Dagene etter har bare vært fylt med et ekstremt selvhat der jeg til tider har følt meg så totalt maktesløs og ydmyket. Å se folk i øynene har nesten vært uoverkommelig. På onsdag viste jeg at jeg måtte ut. Gruppemøtet måtte jeg være med på.
Dessuten vet jeg jo innerst inne at det er bare bra å møte angsten. Og jeg klarte å gjennomføre møtet bra, men timene etter jeg kom hjem angret jeg på at jeg dro. Tankene og følelsene lot meg få gjennomgå, og jeg klarte ikke annet enn å skamme meg over å ha vist meg ute blant folk.

De dårlige dagene har egentlig vedvart frem til i dag, selvsagt med unntak av et par fine øyeblikk og små mestringer. Fredag måtte jeg en tur ut da kjøleskapet begynte å bli ganske så tomt. Etter jeg kom hjem helte jeg i meg en red bull i håp om å få litt krefter til å rydde litt. Det er utrolig hvor mye rot det kan bli etter bare 4 dager!!
Jeg fikk tilslutt gjort unna en god del, med litt ekstra energi igjen. Og etter 4 dager med absolutt null krefter og tiltakslyst, ja ikke engang nok til å klare å dusje, var det veldig godt avslutte ryddingen med en lang og varm dusj. Skrubbe bort alt det vonde og negative. Endelig kunne jeg ta helgen.
Nå hadde jeg overlevd noen veldig krevsomme og harde dager, så nå kan jeg, eller skal jeg, legge det bak meg å helle starte litt på nytt. Og når det er fredagskveld, ja da skal man kose seg!
Og det vil jeg si jeg klarte. Ivertfall så godt som jeg klarte!

En møkkauke er over, å nå må jeg samle sammen alt av krefter til en ny uke, og ikke minst nerver nok til å klare å komme tilbake til jobben etter altfor mange uker borte.
Nevnte jeg at jeg gruer meg??

Når jeg kan slenge rompa ned på soffan etter å ha kommet hjem fra jobb på mandag, (selvfølgelig etter å ha gjennomført det!!) ja da har jeg lov til å være så stolt og så glad.

Rett og slett.