It takes time to heal.





Jeg kjenner jeg egentligikke burde hatt lov til skrive noe som helst som andre kan lese. Kjenner jeg er i den buhu-livet-er-forferdelig bobla mi!
Det er ivertfall godt kunne klamre seg til mine kjre goder i livet!

Det er ikke til legge under en stol att denne hsten har helsa virkelig ikke villet samarbeide med meg. Ikke noe rart jeg blir smgrn til tider!
Men jeg jobber jo mye og hardt med det. Jeg startet jo tidlig i hst hos en ny psykologspesialist der jeg ble utredet p nytt. Noe viste jeg fra fr, men en endelig diagnose ble satt. Jeg tror aldri jeg har blitt utredet ordentlig fr, fikk bare pskrevet `angst og depresjon` like fr jeg startet opp p BUP i 2007. Og siden har det aldri blitt gjort noe med.

N er det endret til PTSD som hoveddiagnose, med bidiagnoser som angst, panikk, depresjon og destruktiv adferd. Alt henger jo i sammen.

Det sies at man m brytes ned fr man kan bygges opp igjen i en sterkere versjon. Kanskje det er derfor denne hsten har vrt s turbulent?

P samtalene med psykologen gr noen ting litt lettere. Det tok mange uker fr jeg klarte snakke med henne da frsteinntrykket kanskje ikke var av det beste. Men n er hun ikke fult s skummel lenger, jeg bde kjenner og ser selv at jeg er mer engasjert i samtalene med henne. Jeg har mer teorier om ting, og jeg spr mer om ting enn jeg gjorde for 1-2 mnd siden.

Greit nok, jeg er enda ikke s flink til fortelle og snakke om det som gjr mest vondt. Spesielt om jeg har det drlig, s klarer jeg ikke vre helt rlig med ting.
Men jeg tror det vil komme seg etter hvert. Som de sier, man m gi det tid s kommer det.
Jeg er bare glad jeg ga henne en sjanse nr tvilen var s stor.

Mine problemer de siste mnd har virkelig krevd sitt. Jeg har alltid slitt med sosialangst, men gjennom innleggelsesoppholdet p fekjr ble jeg mye bedre p akkurat det. Noe jeg selvsagt er veldig glad for.

Men n er det blitt et problem igjen. Ikke p langt nr s ille som det var i 2007 heldigvis, men uansett nok til delegge for meg. Og selv om jeg ikke kjenner p angsten nr jeg er med noen, s kan jeg f det i etterkant.

Kanskje det igjen har en sammenheng med behandlingen hos psykologen..


S igjen fikk jeg smertelig erfare dette i gr og i natt. Jeg har ikke ftt meg til fortelle dette til pappa selv i dag, s dessverre igjen fr du greie p dette p denne mten..

P fredag dro jeg til pappa og de for helgen. Jeg gledet meg masse og s virkelig frem til lillebrorkos og late dager p soffan. Og tro meg, alt gikk veldig bra. Helsa holdt seg i sjakk stort sett hele helgen heldigvis. Ja vi koste oss skikkelig!
Sndag dro jeg hjem igjen, glad og fornyd. Jeg rakk rydde p plass alt,la sammen noen klr og satt p en ny klesmaskin. Fortsatt i godt humr.
Lys ble tent og jeg fikk lagt meg p soffan etter jeg hadde gjort klar jobbsekken til dagen etter.
Jeg kjente jo at jeg var sliten nr jeg kom hjem, men det er egentlig normalt. Derfor tenkte jeg at det skulle bli bra slappe av med litt serietitting fr man til slutt gikk la seg.



Men ting kan fort og brtt ta en helt annen vending en det man hadde planlagt. Fr jeg viste ordet av det l jeg i krampegrt og kjente p angsten som holdt hendene sine rundt halsen p meg. Alt av flelser suste igjennom kroppen, mens redsel og sinne var godt plantet i hodet.
Jeg er jo p en mte vandt til angstanfall igjennom alle disse r med dem, men noen klarer fortsatt f frem frykten i meg. Frykten for at det ikke er psyken som gjr dette, men noe fysisk som er galt.
Siden all rasjonell tankegang forsvinner, s finnes det bare ett alternativ i hodet mitt for finne ut av det.
Etter 2 timer valgte jeg dra til legevakta. Jeg klarte fikse et problem med et annen. Faenta.


Legen var helt grei. Pratet lite, men nr beina mine sviktet og skjelvingen tok helt over, hjalp han meg ned i en stol og passet p s jeg ikke besvimte. Selv klarte jeg ikke si noe, bortsett fra korte ord som ja eller nei da skjelvingen og angsten tok all plass i halsen min. Og selvsagt gjr det ikke saken bedre mtte g igjennom et smertehelvete med spryter.

Men etter 3 kvarter var jeg betraktelig bedre. Fortsatt skjelven, men mye roligere.
Legen sa han kom til ringe bort til psykiatrisk, slik at de da ringte meg i dag tidlig. Noe de gjorde.
Psykologen min ringte meg i dag sammen med ei til som jeg ogs snakket med. De lurte p om jeg ville komme bort til hun andre som da har akutt-timer p dps`n i dag. Men etter litt snakking frem og tilbake takket jeg nei. Formen fltes bedre i dag, s jeg regnet med det skulle g bra frem til samtalen med psyk.team i morgen. S ser jeg jo psykologen igjen p samtaletorsdag.
Jeg fikk ikke lov til dra p jobb da jeg fikk beskjed om holde meg i ro og ikke utsette meg selv for stress og mas. Dessuten skulle jeg p nav med noen papirer og til sykehuset for ta noen blodprver. Det for vre mer en nok aktivitet i dag.

Eller jeg mtte ei venninne i byen s vi tok en rask kaffe da. S mens jeg ventet p bussen hjem, ble jeg ferdig med den aller siste julegava!! S det feiret jeg med kjpe meg en genser som var p tilbud.



Etter jeg kom hjem i dag har jeg gjort veldig lite. Spist kalde rkte plser fordi jeg ikke orket steke dem. Tragikomisk..?!
Men jeg delte dem hadde dem p lompe da, s s ille var det ikke alts!

 

N kjennes det greit egentlig. Jeg mtte ty til beroligendes nr jeg kom hjem, s blir det en til etter jeg har ftt postet dette innlegget. S m jeg dusje. Jeg dusjet nr jeg stod opp ogs, men en masete bytur gjr en nervs kropp svett s det renner, ja selv i -15!! etter det skal jeg se ferdig de 2 siste episodene i sesong 3 av The Big Bang Theory. Nesten medisin i seg selv det.

S n ser jeg litt mer lyst p dagene fremover.. En dag av gangen, og starter p nytt.

For det er ikke verdens undergang at jeg mtte bukke under for sykdommen.
Akkurat det har jeg klart ftt printet inn i skallen av psykologen; Det er ikke min skyld.

  • Dato:10.12.2012
  • Klokken:23:04
  • Kategori:
  • [ Psyk`o ]
  • Kommentarer: 0

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Glade dager, tunge dager. Humor og glede, trist og vanskelig. Psyk med mye galgenhumor! Kjedelig.Dnn serist. Veldig userist. Her er det mye rart med andre ord :) PS:Dere kan gjerne gulpe opp idiotiske og usakelige kommentarer, men ikke forvent at jeg tar meg nr av dem! leser bloggen n:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits