Annerledes påskeferie.

(30.03.2013)
Min påskeferie tilbringes på akuttdøgnenheten for ett 2 ukers opphold. Ett opphold som forhåpentligvis kan gi meg mye hjelp. Jeg fikk bare en dags forvarsel, så det å oppdatere her måtte prioriteres ned da jeg hadde titusen ting å ordne før jeg skulle dra. Men hadde ett stort håp om at de hadde trådløs nettverk her, men den gang ei. De har jo selvsagt en pasientdata i fellesstua, men følte ikke akkurat behovet for å sitte der åpenlyst å skrive på ett tastatur som bråker verre enn ett saghøvleri..
Men så i går fant jeg endelig ut noe. Jeg kan jo bare koble telefonen og dens mobile nettverk til pc`en, og Voilà: Internett på datan!!

Uansett. Påsken.
Før hele denne høytiden startet, eller flere uker før den nærmet seg , hadde jeg mye å stri med, nesten altfor mye. Dagene var ett eneste stort ork. Mye isolasjon, lite kontakt med mennesker da det var altfor vanskelig. Jeg har vært veldig deprimert med panikkangst å hele den pakken. For å overleve dagene ble selvskading det som reddet meg. Kontrollen glapp mer og mer.
Jeg startet i gamle baner der jeg egentlig ikke såg så lyst på livet. Dystre tanker kvernet dagen lang, og jeg ble egentlig mer og mer redd for hva jeg kunne finne på. For jeg VET hvor mye fint jeg har å leve for. Men sykdommen stjeler fokuset mitt.
Så jeg tok meg selv i nakken å sa ifra. Å fy fader så vanskelig og tøft det var, men du kan tro lettelsen var stor etterpå. Og endelig følte jeg litt på det å være stolt av meg selv. Nå hadde jeg vært flink.
De som kjenner meg vet at jeg aldri klarer å si ifra og be om noe for meg selv.

Noen dager etterpå fikk jeg hastetime hos psykologen. Sva på henvisningen hadde kommet. Og de ville ha meg inn dagen etter.
Tror ikke jeg overdriver når jeg sier at 30 kilo forsvant fra skuldrene mine. De vil hjelpe meg.
Takk! I 2 uker skulle jeg få være der.
Største lettelsen var å vite at jeg ikke ville ha sjans til å kunne skade meg på de 2 ukene. Selvsagt kunne jeg tatt med meg noe å skade meg på, men det var IKKE DERFOR jeg skulle dit. Nå kunne jeg få hjelp til å bruke andre metoder når angsten og følelsene tar overhånd. Som jeg har skrevet før, jeg er så motivert til å klare å legge hele selvskadingsbiten på hylla. For GODT.
Dette er en gyllen mulighet til å bruke personalet og la dem hjelpe meg igjennom det værste. Selv hvor tøft det kan bli.
Skal jeg klare å vinne over angsten, må dette faktisk til.
Siden dette er en akuttpost så blir det ikke så mye av den dype behandlingen, men heller mye miljøterapi og her-og -nå behandling. Hadde noen store behandlingssamtaler de første dagene. Litt kartlegging av oppholdet disse ukene. Hva jeg skal ha fokus på og trene meg på.

Så jeg prøver. Hele tiden, hele dagen. Flyr inn og ut av rommet og mellom stua. Prøver å være ute i miljøet helt frem til angsten nesten går over i panikk, før jeg løper på rommet igjen i noen timer.
Hviletid. Fra 20 min til 3-5 timer. Så ut igjen.
Noen ganger klarer jeg bare sitte i enden av soffan med øynene rettet mot boka mi, mens andre ganger har jeg faktisk klart å vært med litt i samtaler og se en hel film på tv`n. Min største bragd var vel å være med å spille 2 runder Yatzy med 5 stk samlet rundt bordet. Jeg ble jo gjennomvåt av svette grunnet angsten, men jeg klarte å være med!
En dag eller 2 etter jeg kom hit, klarte jeg å si ifra at jeg er elendig på å ta kontakt. Så vi ble enige om at dag/kveldskontakt skal komme innom for å ta en prat iløpet av vakten sin. På den måten ble presset minsket.
Selvsagt sliter jeg enda med å si klart ifra, men det er uansett en bedring, Jeg prøver virkelig mitt aller beste.

På et sånt sted blir det ofte veldig mye dødtid. Dagene kan fort bli veldig lange så fritiden blir enorm.
Så jeg har lest ut 3 bøker, akkurat startet på min 4. Jeg har løst sudoku så blekket spruter fra pennen. Mye serie titting på dataen. Altfor mye kaffedrikking.
Har vært på en del turer da som har vært veldig fine.
Men jeg skal ikke klage. Jeg finner alltid noe gjøre, så jeg kjeder meg i grunn ikke så mye.
Er uansett glad jeg har blitt tatt så godt imot av alle de herlige personalet. De har virkelig vært snille med meg og vært til stor støtte. Har hatt 2 anfall under oppholdet så langt, å jeg fikk god hjelp til å komme over dem og ned på gulvet igjen. Selv hvor mye til bry jeg følte/føler meg, så er jeg glad de var der for meg.

Selv om påsken snart er over, så håper jeg det som er igjen av den blir bra.

  • Dato:30.03.2013
  • Klokken:23:21
  • Kategori:
  • [ Psyk`o ]
  • Kommentarer: 4

4 kommentarer

MartheMikalsen

Dato: 30.03.2013 Klokken: 23:25

Heisann! Først vil jeg bare ønske deg en riktig god påske! Håper du koser deg masse! Du har også en Kjempe fin blogg! fine bilder og innlegg du poster!Dette blir bra, keep going! :D (Fast leser)

iselinilsen

Dato: 30.03.2013 Klokken: 23:25

W O W, DU ER PERFEKT

Miss AJ

Dato: 01.04.2013 Klokken: 23:28

MartheMikalsen: Så koselig! Takk for det, så håper jeg du også hadde en fin påskefeiring :)

Miss AJ

Dato: 01.04.2013 Klokken: 23:29

iselinilsen: Nomman! <3

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits