En navers hverdag

(16.05.2013)

De siste dagene, eller uka, har jeg vrt helt kake.. Vrt utrolig sliten og energinivet har vrt helt p bunnen. Har ikke hatt noe ork eller lyst til noen ting. Eller har ikke klart gjort noen ting. Bare det tvinge seg selv i dusjen har vrt mer enn nok krevende for meg.
Opp igjennom psykdommens historie har jeg ofte hatt snne down perioder. Der absolutt alt av energi blir borte. Tanken p treffe folk er grusom, ingen ork overhodet til rydding, matlaging, dusjing..
Jeg kan ta meg selv i begynne grte fordi jeg gruver meg s til mtte g ut for mte opp til avtaler.
Alt jeg orker og vil er ligge p sofaen. Og de eneste aktivitetene jeg da orker, blir boklesing eller serietitting.

Jeg hrer og leser ofte kommentarer om at det g hjemme uten jobb og motta penger fra nav, det m vre avslappende og chill. Selvsagt mter man fordommer ogs, der man heller fr hre hvor lat man er som ikke orker lfte p rva f seg jobb og f lnning andre steder enn p nav.
Tro meg, hadde jeg kunne valgt selv, er dette det siste jeg ville valgt. Denne tilvrelsen er ett helvette. Alt jeg nsker her i verden er kunne bli frisk nok til klare jobbe og tjene mine egne penger. Uten mtte g p nav.
Jeg hadde gjort alt for kunne f et ordentlig liv, med en hverdag der jeg hadde nok energi til bde jobb og fritid.
Alt jeg klarer n er noen f timer i lpet av en dag. Presser jeg meg selv mer, er angstanfall og panikk det jeg fr igjen.

Tenk bare kunne dra ut mte venner uten at den sosiale angsten tar overhnd?
Ei venninne sier ofte at hun gleder seg til den dagen jeg kan bli med ut en fredagskveld. Ta en drink sammen, danse, mte nye folk, snakke og bli kjent med flere.
I dag skremmer dette meg innmari. Jeg er s redd for aldri kunne klare bli med p dette, at jeg ikke er en god nok veninne.
I dag klarer jeg ikke se at jeg vil komme dit. Frykten for mennesker overskygger alt.
Jeg har f.eks ikke vrt p fest, eller sosialt sammentreff siden jeg gikk p videregende, det er over 6 r siden Jeg har aldri vrt p et utested p kveldstid.
Det eneste jeg har klart er sitte p cafe med et par venninner. Og selvsagt synes jeg det er veldig bra nr jeg klarer det!

Men drmmen og lysten til bli ett skalt normalt og friskt menneske er stor. Ja, jeg er langt p vei, men veien som gjenstr er fortsatt lang.
Dette er bare en pinlig tilvrelse. Jeg skammer meg s utrolig mye over meg selv. Skammen og hatet er det som er med meg hver eneste dag. Det er en krevendes jobb holde seg i sjakk igjennom dagen.
Lysten til delegge meg selv, fordi det er alt jeg fortjener, det skriker inni hodet mitt fra jeg pner ynene om morgenen til jeg sovner om kvelden.
I mellomtiden jobber angsten for ta plass i meg, sammen med alt det andre jeg sliter med.

S nei, jeg jobber ikke. Lnna kommer fra nav. Men lat er jeg ikke.
Det leve med psykiske sykdommer er for meg en stor nok jobb i seg selv. Akkurat n.
Jeg jobber for f meg frisk, for holde meg i live, og for en dag endelig kunne klare jobbe igjen. Og ikke minst leve et liv jeg er fornyd med!
Nr jeg er s sliten at det bare smre p et knekkebrd, eller bare vre vken liggendes p sofaen, fr meg til grine. Tro meg det er ikke en chill hverdag.

S tenk litt over fr en dmmer folk som m sttte seg til nav eller sosialen. Selv om man kan tenke sitt, s er det sjelden man vet alt.
 

  • Dato:16.05.2013
  • Klokken:20:53
  • Kategori:
  • [ Psyk`o ]
  • Kommentarer: 2

2 kommentarer

Marita

Dato: 16.05.2013 Klokken: 21:07

Hei hei jeg skjnner deg godt. Og det at folk dmmer oss som m krype til NAV for og f sttte,og sier vi bare er late det blir for dumt jeg har familie som mener jeg er lat tilog med men heldig vis for meg er det ikke psykisk det jeg sliter med .

Miss AJ

Dato: 18.05.2013 Klokken: 23:39

Marita: Det er rett og slett respektlst. Blir s forbanna over slik oppfrsel.. Men det er ivertfall godt man vet ALT selv :)

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og hper p en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og drlige dager, noe bloggen vil bre preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor ! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bker, og er en stolt hundeeier, noe som ogs vil f sin plass her. leser bloggen n:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits