Personlighetsforstyrrelse.

I løpet av våren og sommeren har jeg hatt maange runder med både behandling og utredninger. Jeg vil selv si jeg har fått åpnet øynene mine for mye jeg ikke har sett før, jeg skjønner mye mer enn før. Det har blitt noen aha opplevelser når man endelig har klart å sett sammenhengen i ting.
Jeg kan skjønne litt bedre hvorfor jeg har det som jeg har det og sliter med det jeg sliter med.
Føler selv jeg har fått mer svar på ting. Som selvsagt er veldig bra!

Etter jeg fikk påskrevet posttraumatisk stresslidelse fikk jeg en del klarhet i ting. Det ble litt lettere å ha det å jobbe ut ifra. Men det ble ikke nok da psykolog mente det lå noe mer bak enn bare ptsd. Det ble mange intense runder med mer utredning. Og i sommer ble det klart at jeg også hadde en unnvikende personlighetsforstyrrelse, noe hun hadde hatt mistanker om lenge.
Selv har jeg ikke tenkt på det i det hele tatt da jeg egentlig ikke har vist hva det var. Bare hørt navnet.

Jeg synes jo det er utrolig leit og pinlig å få påskrevet enda en diagnose. Men jeg klarer for det meste å tenke att nå kan det bli enda lettere å finne behandlingsmåter og lignende. Og nå vet jeg hvorfor ting er som de er.
Dessuten er det ikke diagnoser som bestemmer hvem man er. Så lenge folk, og spesielt helsepersonell, kan se personen BAK diagnosen, så skal jeg være fornøyd!
Jeg fikk beskjed at det kan være vanskeligere å jobbe seg ut av en personlighetsforstyrrelse, men så lenge mine behandlere ikke gir MEG opp, er ikke jeg den som skal gi meg.


 Bare litt generell info :

En unnvikende personlighetsforstyrrelse(AvPD) kjennetegnes ved at angst og usikkerhet er mer eller mindre alltid til stede i sosiale sammenhenger, noe som gjør det vanskelig å være sammen med andre.
De forventer hele tiden kritikk, eller at andre skal vende dem ryggen. Lidelsen innebærer ofte en høy grad av sosial angst. De har lav selvfølelse, trekker seg ofte fra sosiale sammenhenger, og har få, men ofte nære venner. Å leve i mange år med de personlighetstrekkene som er assosiert med engstelig personlighetsforstyrrelser fører til mye subjektivt ubehag og betydelig senket livskvalitet for de som er rammet. Det er vanlig at mennesker som utvikler lidelsen har hatt angstproblematikk. Mange av de med engstelig personlighetsforstyrrelse har tidligere vært utsatt for mobbing eller annen uheldig/krenkende omgang med andre mennesker.

Mennesker med AvPD er opptatt av sin egen utilstrekkelighet og inngår vennskap med andre bare hvis de er sikre på at de ikke vil bli avvist. Tap og avvisning er så smertefullt for disse personene, at de velger å være ensom framfor å risikere avvisning.

Kjennetegn:

  • Har et sterkt ønske om å være sosial, men klarer det ikke.
  • Snakker om et bestemt ufarlig tema (jobb, familie, spesielle hendelser) for å unngå personlige spørsmål.
  • Liten kontakt med nær familie, av frykt for å bli gjennomskuet. Noen har kun kontakt med nær familie og har få eller ingen venner.
  • Veldig stille. Oppslukt av tanken på sin egen manglende evne til å si noe fornuftig. Er overbevist om at ingen har noen interesse av deres meninger.
  • Prater uavbrutt for å styre samtalen og forhindre personlige spørsmål
  • Unngår fysisk kontakt i frykt for at noen skal komme for nært innpå
  • Ekstremt lav selvtillit
  • Sterkt hat mot egen person
  • Desperat ønske om å være usynlig
  • Problemer med å fungere i jobbsammenheng
  • Ser ikke at noen kan ha glede av deres nærvær
  • I ekstreme tilfeller - agorafobi
  • Lager sin egen fantasiverden som et fluktredskap og for å forstyrre smertefulle tanker
  • Lokaliserer utganger og plasserer seg sånn at de kan stikke av uten at noen legger merke til det
  • Kan være følsomme overfor lukter, høye lyder eller lys
  • Har ofte problemer med å sette grenser og er sårbar overfor manipulerende personer
  • Sterkt kontrollbehov
  • Perfeksjonistisk. Alt skal være perfekt slik at ingen har noe å utsette på dem
  • Bytter ofte frisør/dagligvarebutikk/restaurant i frykt for å bli gjenkjent
  • Vil ikke samkjøre med kolleger eller venner i frykt for å bli fanget i en situasjon uten mulighet til å flykte
  • Sier aldri med vilje noe som vil såre en annen person
  • Går langt over sine egne grenser for å ta vare på andre
  • Dato:15.10.2013
  • Klokken:21:34
  • Kategori:
  • [ Psyk`o ]
  • Kommentarer: 2
Stikkord:

2 kommentarer

Adhdrawn

Dato: 01.11.2013 Klokken: 21:40

Jeg er like glad i deg uansett vennen <3 blir så rørt og får så vondt når jeg leser dette (da det er hundre år siden jeg har vært innom) og ikke visste hvor mye du har stått i med deg selv, og utad virker så .....motsatt? (Uten at det skulle komme feil ut:/ ) j eg er ihvertfall veldig veldig stolt av deg, og kjempe glad i deg!!! <3

Vi alle har litt PF i oss, selvom jeg haaaater det ordet , det er så misvisende, for du er ikke forstyrret vennen <3

Miss AJ

Dato: 10.11.2013 Klokken: 22:33

Adhdrawn: Nomman! <3 Så god du er! Det vil jeg ikke att du skal få altså! Nei den kan jeg jo skjønne, jeg viser skjelden disse sidene av meg selv blant andre. Du vet, den masken. Man trer inn i en rolle når man skal møte andre, jeg viser meg ikke frivillig på denne siden. Eller hva jeg skal si. Både ubevist og bevist gjør jeg alt for å virke så glad og "normal" som mulig.

Hehe, den er jeg enig i! Hater selv det ordet, høres så sinnsyk ut :P

Veeldig glad i deg også! <3

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits