Stabler meg opp på viklende bein.

(05.02.2014)

God morgen!
Ettersom jeg har ligget og vridd og vrengt på meg siden litt før 5 idag tidlig, var det like så greit å stå opp og heller oppdatere her. Og kansje spille litt før nattvakta kommer å vekker meg.

Det har vært noen hektiske døgn de siste dagene. Ting har ikke akkuratt gått på skinner, og det er en tøff kamp å måtte komme seg igjennom det. Helgen endte brått med sykehus innleggelse. Jeg fikk et voldsomt angstanfall som endte med at jeg tok en overdose, noe som førte med seg en del problemer. I 2 døgn ble jeg på sykehuset, med sterke brystsmerter, krampeanfall og pusteproblemer. For hvert eneste innpust jeg tok, var det som å bli knivstukket i brystet. Om igjen, og om igjen. Så jeg prøvde som best å puste så rolig og lite inn som mulig. Og selvsagt måtte jeg starte dagen med enda et anfall på mandags morgen. Hadde jeg ikke vist bedre, så hadde jeg vært bombesikker på att min siste time var kommet. Jeg har ikke engang ord for å beskrive hvor smertfefullt det var! Men etter en time ble det endelig bedre og jeg kunne legge meg bakover i senga igjen. Ikke den beste oppvåkninga jeg har har vært borti ivertfall!
Smertene kom jo bare fordi musklene var fulle av melkesyre pga anfallet natta før. Men det er jo like forbaska vondt fordiom!
Jeg kan fortsatt ikke puste helt ned til magen, men det er betraktelig bedre! Så er det godt å vite att det blir mer og mer borte for hver dag.

Senere på mandag ble det bestemt att jeg skulle sendes til reinsvoll. Fikk t.o.m ligge å slappe av bak i en ambulanse hele veien da både jeg og kontakter var redd for ett nytt anfall eller at jeg ville hoppe ut av bilen i fart. Ikke bare bare å sitte i en drosje med en fremmed taxisjafør om det skulle skje.
Etter jeg kom hit ble resten av kvelden brukt til innkomstsamtaler, papirskriving og titusen spørsmål.
Det var fantastisk å endelig kunne ta seg en dusj, for å så krype under dyna og legge hodet på den papirtynne puta. (Som tydligvis har hatt sin glanstid for 5 år siden. Minst.)

Så nå ska jeg være her noen dager. Startet med en ny beroligende medisintype (som heldigvis ikke er vanedannede!!), noe jeg allerede kjente effekten av etter en halvtime. Endelig skilte skuldrene seg med ørene mine!
Jeg har allerede veldig hjemlengsel (himfos som jeg er), men jeg vet innerst inne at jeg har det bedre her. Jeg må få kommet meg på føttene først om jeg skal ha en sjans hjemme. Ja jeg skal innrømme at realiteten er tøff, men fra her kan det bare gå en vei: Oppover.

  • Dato:05.02.2014
  • Klokken:09:17
  • Kategori:
  • [ Psyk`o ]
  • Kommentarer: 1

Én kommentar

Adhdrawn

Dato: 10.02.2014 Klokken: 11:19

<3<3

Skriv en ny kommentar

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

bloglovin

KATEGORIER

ARKIV


hits