Du kan tro jeg er glad, stolt og lettet! Jeg klarte det!!

 

Som jeg skrev i går var jeg veldig nervøs for å starte opp igjen på jobb etter en sykmeldt periode. Søvnen i natt har vært så som så med alt for mye drømmer. Våknet hvert 10`ende minutt etter kl 5 i dag tidlig.
Det ble mye diskusjoner og snakking med meg selv på morgenkvisten, men heldigvis klarte jeg endelig å tenke at nå er det nok. Nå kjører vi på!

Så jeg dro!! Flinke meg..

Den første timen var som forventet vanskelig, men så snudde det seg om når jeg ble varm i trøya igjen.Heldigvis.
Morro å se sommerkledde barn med smil om munnen!

 

Åsså se, kjøleskapet mitt har fått nytt dekor!


Tyder ivertfall på at de ikke var skuffet over å ha meg tilbake! :)

 

 

Jeg får bare ikke rost megselv nok; Åh jeg er flink!
Skryte,skryte sa kjærringa ;)


Nå er det helg! Igjen.
I morgen blir det bursdagsfeiring med familien, gleder meg veldig :)

 

Take care!

Stikkord:

Nei nå skal jeg virkelig skjerpe meg altså..!!I
Helgen har jeg hatt helt fri fra alt, da var jeg nemlig hjemme i dalen hos mammaen og samboern.
Og selvfølgelig til lille kreket mitt Marta!

Ikke mer spennende en det.

 

 

Men det jeg virkelig vil fortelle er at jeg har begynt i jobb igjen etter en mnd sykemeldt periode!

Mandag i forrige uke var oppstartsdagen. Kvelden og natten før var jeg vel så nervøs at jeg var sikker på at jeg skulle dø. Eller kanskje bare ville det! Men å gjennomføre det, det skulle jeg!
Akkurat det måtte jeg bare gjøre.
Etter en mnd hjemme er jo i tilegg den velkjente dørstokkmila blitt lang..

På mandagsmorgenen kom jeg meg opp til en god tid. Fikk godt med tid til å ordne meg, drikke kaffe og spise frokost. Nervene var enorme, men det positive i det var at jeg våknet fort på kort tid! Hadde man bare kviknet til så fort ellers og, uten nerver!


Helgen før brukte jeg for det meste til å tenke. Ufrivillig ja, men kommer det først en tanke, så baller det bare på seg . Vil tro det er helt normalt!
Jeg var, og er innmari redd for hva de andre kollegene vet og tenker. Jeg skjemmes utrolig over hvor lite jeg faktisk jobber. Nå er det jo bare 2 dager, 3 timer pr dag. Ja jeg synes det rett og slett er flaut!
Men selvsagt vet jeg at det er til det beste for meg, og at det er det JEG klarer, men alikevell..

Vet jo også at man ikke skal måle seg opp mot andre, men jeg får uansett er veldig vond smak i munnen når jeg etter 3 timer går og takker for meg, medvitende om at det ikke engang er en halv arbeidsdag for de andre. Hva tenker de om meg? At det ikke er noe vits å være der når jeg bare rekker så vidt å komme innom før jeg skal dra igjen? At jeg må være så lat og giddasløs at jeg ikke orker mer en dette?
Prøver jo å ikke tenke på det, men det er virkelig ikke lett når demonen først starter å plapre!

Men jeg prøver ivertfall å ta til meg all den positive tilbakemeldingene jeg har fått. Hadde jeg ikke fått det tror jeg neppe jeg hadde klart å holdt meg oppe så lenge. De har virkelig vært så snille med meg, så jeg er egentlig et monster som tenker så stygge tanker om dem..

 

Idet jeg gikk opp den velkjente bakken og forbi rumperesere og andre leker, kom det 2 barn gåendes.
De lyste opp med deres vakre smil og et Hei i kor.
Yes, de har ivertfall ikke glemt meg..!

Jeg skjønte fort at det var utedag, så jeg fikk kjappe meg inn å skifte om. Inne ble jeg også møtt av smilendes barn og koselige kommentarer av kolleger. Så hyggelig å se deg igjen, velkommen tilbake!
Takk takk! De skulle vist hvor mye det betød..

Fort ble jeg satt i sving. Den store poppisen fortiden er å stå på ski! Så vi hadde nok å gjøre når 30 barn skal ha på ski, å helst med en gang!


Det føltes egentlig ikke ut som om jeg hadde vært borte så lenge. Jeg husket rutiner og sånne ting, og jeg følte jeg fikk gjort en noenlunde bra jobb denne dagen.
Slet mye med angst, men selv følte jeg at det ikke klarte å hemme meg så mye. Klarte å smile og snakke en del med barna, og mange aketurer med barn på fanget fikk jeg også, og det er jo alltid like moro! : )


Etter vel gjennomført 3 timer, dro jeg ned på Spenst for en times treningsøkt.

 

Når jeg kom hjem denne dagen tok jeg meg selv i å smile bredt når jeg endelig kunne legge meg godt til rette i sofaen. Et sånt smil som sender varme gledesbølger igjennom kroppen. Et godt smil!
En vannvittig god mestringsfølelse med andre ord!


I dag er det min 3 dag etter pausen. Både fredag og i dag er vel gjennomført.

 

Nå er jeg endelig i gang igjen. Dette vil jeg så gjerne mestre videre!

 





Stikkord:

Onsdag 09/11:

 

Min første dag tilbake på jobb etter sykmeldt-perioden!!
Jeg hadde så nerver at jeg trodde rett og slett jeg skulle spy/besvime eller noe annet ekkelt før jeg kom meg på bussen til jobb.

Jeg hadde aldri i livet klart å ringe å melde avbud, så jeg hadde jo ikke noe valg!
Men hallo, dette måtte jo bare gå bra eller hva?? Var ivertfall det jeg tenkte på, eller MÅTTE tenke på.


Faktisk var det litt rart å gå opp bakken der igjen. Selv etter bare 2 uker!
Men når jeg ble møtt med 2 små knallblide ansikter, da kjente jeg at jeg var på plass igjen :)

Det tok ikke mange minuttene før jeg ble tatt i hånden å ført bort av en unge som ville lese bok sammen med meg.
Å bøker ble det!


Greit nok, jeg sleit mye i løpet av de 3 små timene, men jeg gjennomførte det BRA, og det er det som teller!

Tror og håper det blir bra til neste uke igjen. Da er det full skjerpings med både jobb og trening altså!

 

Hehe, skulle egentlig ta bilde av badet i nyhuset til veninna mi, men linselusa inni meg fikk et lite anfall!!

 

Stikkord:

Onsdag 22.06:

Etter en lang og god natts søvn, ble det en fin og god start på dagen. Formen kjentes fin også!
Kjente jeg gledet meg til å komme på jobb og treffe de små søte.
På vei til jobben kom jeg plutselig på: Jeg skal jo ha samarbeidsmøte med sjefen og nav-mannen!
Gulp.. Men det ville nok sikkert gå bra. Magefølelsen sa ivertfall det!

Været var virkelig på godsiden og ungene kom stolt løpende mot meg for å vise seg frem i shorts og kjole! Og for å ikke glemme selve kronen på verket; Sandaler med sånn blinketing!!
Da er det sommer!

Møtet var satt opp til samme tid når jeg begynte. Jeg møtte navmannen å geleidet han inn på kontoret.
Viste på veien frem de flotte tegningene og tingene barna har laget. De er jo så flinke!!
Egentlig var jeg ikke sikker på hva jeg skulle forvente meg under møtet.
Usikker om jeg var helt ferdig med praksistiden min, eller om de ville forlenge den. Og evt hvor lenge de ville fortsette. Dvs, hvor lenge bhg vil fortsette å ha meg der.
Selvsagt var jeg redd jeg hadde gjort mye feil, eller ikke tatt nok iniativ til ting osv..
Men det var nok sikkert selvtilitten som tenkte høyt.

Vi begynte snakket om hvordan jeg synes det har gått så langt.
Jeg merket jeg satt altfor anspent, og hendene skalv litt vel mye. Så dem prøvde jeg å gjemme under bordet!
Men jeg fikk sagt det jeg ville. Dette har faktisk gått mye bedre enn forventet. Jeg trives i arbeidet og har det mye gøy med barna Samtidig som jeg får utfordret meg på mange ting. Som f.eks være bestemt, spørre og snakke med personal og å ha pauser sammen med flere av personalet.
Alikevell føler jeg at jeg mestrer det.

Det kom masse positive tilbakemeldinger fra begge 2. Sjefen synes jeg gjør en veldig bra jobb med ungene, de føler seg trygge på meg, noe som også gjør at de hører på det jeg sier. (Stort sett ivertfall!!)
Nav mannen var også veldig imponert over alt jeg har klart. Det at jeg har vært på jobb selv om jeg har hatt en dårlig dag. At jeg viser at dette er noe jeg vil, for det ER DET VIRKELIG!
En av utfordringene mine er det med pauser. Det er, og har vært, vanskelig for meg å sitte på pauserommet med andre rundt meg. Jeg er forferdelig på small-talks, jeg får klaus og mye angst. Jeg vet liksom ikke hva eller hvor jeg skal gjøre av meg. Alt blir bare så ubehagelig.
Sjefen snakket om at hun ville jeg skulle prøve å snakke mer med personalet, så det var der jeg snakket om at det med pausene var vanskelig for meg. Heldigvis skjønte hun mye mer da!
Men jeg skal fortsette å trene på det. Trene på å klare å snakke litt under pausene, prøve å delta litt i samtalene.
Målet er å kunne gå på pause uten å føle alt dette ubehaget, å det skal jeg klare! Jeg trenger bare litt tid, å det er jeg så takknemlig for at de vil gi meg.
Det samme gjelder også å møte foreldre når man tar imot barna. Har gjort det 2 ganger med ett barn, å det gikk jo greit. Så nå har vi avtalt at jeg skal være med en av personalet når hun tar imot ett barn som kommer.
Da får jeg sett og hørt hvordan de gjør det, og etterhvert kan jeg prøve meg mens den andre er med.
Greit å ha noen å støtte seg på viss man ikke vet hva man skal si!

Jeg og sjefen ble sittende etter møtet med navmannen, og vi satt vel å snakket i 20 min ca!
Det er noe jeg satte stor pris på.
Jeg har virkelig vært heldig med praksisplass. Det er så godt å vite at man blir forstått, og at de vil hjelpe meg til å klare arbeidslivet!
Og i tilegg få høre at man blir satt stor pris på, ja det gir meg mye!
Magefølelsen tidligere fikk rett, møtet gikk jo kjempe bra!
Jeg har fortsatt en jobb å gå til etter sommeren og hele høsten. Det lettet meg mye!
Det er godt å endelig ha noe fast å stå opp til.

Resten av arb dagen var en sann glede. Ungene var så blide og fornøyde, noe som gjorde at jeg også var i godt humør! Men hvem blir ikke i godt humør av barnelatter, bøttekaker og dansing til musikk?!
Jeg er nemlig blitt ekspert på å lage bøttekaker! De blir fantastiske om jeg får si det selv!;)

Enda bedre ble også dagen når jeg etter jobb møtte ei av besteveninene mine!
Vi plantet oss ned i parken med en god kopp kaffe og nøt det varme været mens vi snakket om alt og alle.

Jeg ville rett og slett bare fortelle verden at jeg har hatt en av de beste dagene på leeenge!
Fresh og opplagt føler jeg meg. Rett og slett!
Tror det kommer av søvnen, for den har vært super den siste uken!
Hver dag har jeg stått opp mellom 7-8, og vært i seng før kl 23. Og pga hektiske dager, så sovner jeg så og si med en gang. Og hele natten lang!
Skjelden kost.

Nyter det så lenge det varer!

 

Stikkord:

På mandag måtte jeg være hjemme fra jobb pga bivirkningene jeg fikk når jeg glemte dosetten min å ikke fikk tatt medisinene.
Dette tynget meg mye, så jeg var fast bestemt på å klare å snakke litt med sjefen å høre om jeg heller kunne jobbe inn igjen, eller hva jeg skal si, på fredagen.

I løpet av de mnd jeg har jobbet der har jeg enda ikke hatt noen samtaler med henne. Vi hadde jo vurderingssamtalen, eller intervjuet eller hva det en kalles, men der ble ikke sykdomsproblematikken min snakket om. Bare ting som har med jobben å gjøre, som dager, timer, rutiner osv.
Hva som gjorde at jeg trengte arbeidstrening og var under Nav systemet kom aldri opp.
Jeg var vel bare glad til, jeg var jo bare redd jeg ville virke som et sjenert angstvrak uten like!!

MEN, onsdagen kom å jeg dro på jobb fast bestemt på at idag skal jeg klare å ta tak i henne å høre om å få noen minutter alene. Har prøvd før nemlig, uten hell selvsagt..
Jeg var dritnervøs hele dagen, min negative tankegang var nesten sikker på at ho, eller noen av de andre ansatte, var litt skuffet over de dagene jeg har vært borte. Jeg er rett og slett livredd de vil tro jeg er en slabbedask som holder meg hjemme om jeg har pittelitt vondt i halsen. Eller bare er supertrøtt.

Jeg hater virkelig det psyken har gjort med arbeidslivet mitt. Akkuratt det får jeg ikke sagt nok!!

Tilbake til onsdag og jobb.
Det var igjen 2 minutter av arbdagen min da jeg fant mitt snitt i å snakke med henne.
Endelig var hun alene på kontoret sitt.

Jeg fikk fortalt at jeg hadde hatt litt medisinendringer i helga (det var det som ploppet ut av kjeften), og at bivirkningen av det var dårlige.
Hun begynte deretter å spørre litt om hva slags med jeg går på, å hva som `feiler` meg. Positivt ment selvfølgelig!
Vi endte opp med en koslig samtale i 5 min. Hun utrykte støtte og forståelse for det jeg sliter med. Hun, som mange andre, sa at hun har ikke sett noe på meg viss jeg har hatt det dårlig. Takk gud for det!!
Etter så mange år med dette blir man en god skuespiller til slutt!

10 kg lettere var jeg ivertfall når jeg gikk hjem. Glad og lettet!
Fri på fredag fikk jeg også, det med at jeg ikke var på jobb mandag skulle jeg ikke tenke på.

Så nå har jeg langfri, faktisk helt til onsdag! Deilig :)

Nå håper jeg å tror det vil bli mye lettere å ta kontakt viss det skulle være noe på jobb. De er jo så fantastiske alle som jobber der, så jeg har virkelig vært heldig med arbeidsplass! :)

 


 

Stikkord:

(27.02.2011)

Søvnen natt til idag ble som forventet dårlig.. Men det positive var att jeg fikk lagt meg skikkelig igår kveld. Bare synd det ikke spilte noen rolle..
Kl 06.50 var jeg våken og oppe. Klar for dagen. Angst til tusen og skjelven ned til tærne.
Livredd var vel det rette ordet!!

Idag er min første dag i ny jobb!!

Jeg prøvde å trøste meg selv med at dette er nok like jævlig for alle i denne situasjonen.
Kl 07.10 var jeg på facebook. Måtte jo innom der så tiden kunne gå fortere.
Tror det er første gang jeg har vært på fb på den tiden av døgnet..!

Jeg hadde en liten trygghet i bakhånd. Min Nav-kontakt skulle bli med meg til jobben.
Da var jeg ivertfall sikker på at jeg kom meg til rett plass til rett tid.

Men neida. Jeg prøvde å få kontakt med han uten hell.
Han hadde vist ikke fått med seg hvilken dag oppstartsdagen var..
Kl 08.20 stod jeg utenfor bhg. Stod en liten stund for å prøve å puste riktig. Dypt inn, så ut.
Fristelsen var stor til å snu på hælen og løpe hjem.
Nei.. Jeg skal klare de 4 timene!!

Jeg var ikke sikker på hvilken inngang jeg skulle gå engang, men måtte bare ta sjansen på en.
Heldigvis for meg var det riktig!
Jeg ble møtt av ei som jobber der. Hun ga meg en helomvisning i avdelingene i bhg.
Så snakket vi litt om de forskjellige rutinene og det som hører med.

Jeg skal jobbe i avd med de største barna; 2 til 5 åringer.
50 barn.. Så skal nok ha nok å henge fingrene i!

Etter omvisningen hilste jeg på resten av personalet. Jeg fikk et veldig godt inntrykk av både personalet og bhg, heldigvis!
Nå kunne jeg bare menge meg med barna å bli litt kjent med dem.
Jeg fikk helt sperre og hadde ingen anelse på hva jeg skulle si eller gjøre.

Det gikk ikke så lenge før vi skulle begynne å kle på barna å gå ut.
Det gikk bedre. Nå klarte jeg å snakke litt mere med de barna jeg kledde på. Når jeg kom ut gikk det også bedre. Nå kom noen av dem bort til meg for å snakke eller for å få meg med på ting.
Kroppen ble mye lettere og jeg klarte å slappe mer av. Det samme med angsten, den ble og lettere.

2 timer etterpå var alle store og små inne igjen. Bleier skulle skiftes og mat skulle inntas.
Barna var kjempeflinke å gjorde som de skulle med en gang de kom inn!
Alle satt pent rundt bordet med søte små rosa kinn. Noen mer trøtte enn andre.
Jeg ble satt til å passe på de mens de spiste og for å gi dem mat og drikke når det var tomt.
Etter hvert som de ble ferdige, kledde vi på dem som skulle sove, og de som skulle ut å leke.
Jeg ble med og vasket alle bord og stoler, og kostet opp alle smuler som havnet under bordet.

Skal ærlig innrømme at den siste halvtimen var ganske så lang, men jeg lettet mange kg når jeg stolt takket for idag å gikk ut døra og igjennom grinda. Jeg fant aldri ut om det var tretthet eller glede som herja mest i kroppen.
Jeg ble hentet av pappa, så kom heldigvis fort hjem!

For første gang på mange, mange mnd sov jeg en bikk. Planen var vel bare en halvtime til en time, men 2 1/2 time etterpå våknet jeg.
Herregud så godt det var!
Men håper virkelig ikke dette skjer hver gang jeg kommer hjem fra jobb..
Vil tro jeg ble ekstra sliten pga lite søvn natt til idag, mye angst og uro.


Men vettu hva? JEG HAR GJENNOMFØRT MIN FØRSTE DAG I NY JOBB!!!!!

 

Stikkord:

Haha, jeg har fortsatt overskrift sperre!

Nå må jeg faktisk sette et stor kryss i taket, ingen forsovninger idag heller! Nå begynner jeg å bli rent imponert:)
Fikk god tid til å spise frokost å slappe av. Satt med dynen rundt meg å hutret å frøs.Kald!!
Fikk på meg arb toppen, fleecejakke (som er ganske tjukk) å en svart vinterjakke på. Vurderte også om jeg skulle ha på meg de tynne fingervottene, men det droppa jeg. Noe jeg angret på i ettertid.
Herregud som jeg frøys!

Den første timen på jobb ble jeg satt innpå kjøla med grønnsaker å frukt, å inne på melkerommet.
Ble ikke akkuratt varmere av det heller.

MEN, jeg har fått mere opplæring idag!
Min største frykt har vært kassa og tippingen. Det har vært veldig angstfullt å bare tenke på det.
Idag lurte sjefen på om jeg ville prøve tippingen. Gulp.Ja kan vel prøve..
Hun satte igang demoprogrammet og lata som om hun var kunden.
Det gikk jo bra!
Litt knotete selvsagt, men sånn er vel alt nytt.
Sto å trykka å styra på i ca en halvtime. Det var ikke så vanskelig som jeg hadde trodd!:)

Idet jeg var ferdig med øvinga, kom det tilfeldigvis en kunde som skulle tippe.
Sjefen stod ved siden av meg, så hun så på meg å lurte på om jeg ville prøve.
Hun hjelpte til, men jeg fikk det til. Yess! :)

Resten av arb dagen gikk tregt, men jeg ble nesten litt stolt over meg selv att jeg fullførte hele dagen!
Den skal jeg virkelig ha! Hadde tanker om å dra hjem ved 12 en gang, men jeg ville prøve å pushe meg selv litt til å enda mer. Å det gjorde jeg!:)


Etter jeg kom hjem har jeg tatt det rolig. Satt ute noen timer med boveilederene, så inn til meg selv for å spise middag å daffe på soffan.
Har vært dødssliten, men denne gangen kjennes det ut som at det er sånn god-sliten.

Lå lenge å hutret å frøys på soffaen, til jeg tilslutt tok en lang varm dusj.
Fikk besøk av naboen, så vi satt å snakka en stund.
Ordna meg ferdig etter det å fikk rydda oppat litt.


Nå blir det film å soffasliting!:)




Random







(: Snakkes :)



-9-
Stikkord:

Siden det ikke ble så mye skriverier igår får jeg oppdatere litt:)

I går var jeg igjen på jobb. Forsov meg litt, men kom akkuratt tidsnok. Puh.

Formen var noenlunde grei. Men siden jeg var såppas sliten etter gårsdagen, gledet jeg meg til dagen skulle slutte

Uroen kom gradvis etter en stund. Angsten kom snikendes den også, men ikke på den vanlige måten denne gangen.

Herregud, jeg synes det er så ufattelig merkelig hvordan denne psyken kan virke på kroppen!

Den mest vanlige måten angsten kommer ut av, er smerter over bringen, hjertebank eller skjelvinger.

Men denne gangen ville den nok prøve noe annet..!

Nå sette den seg i halsen. Det kjentes akkuratt ut som om 2 never holdt rundt halsen å klemte til. I hele går var det sånn, i større og mindre grad. I tillegg når dette skjedde, små brakk jeg meg hver gang det klemte til. Fy fader, det var skikkelig ekkelt! :S


Jeg klarte ikke hele dagen på jobb da. Dro hjem ca halv 1.

Men jeg har sagt til meg selv at jeg skal være fornøyd alikevell. Jeg prøvde ivertfall, å det er vel positivt for sjefen også, at hun ser at jeg vil.

Men det værste er at jeg løy når jeg spurte om å få gå tidligere.

Jeg hadde tenkt å si at jeg ikke var i form å at nå klarer jeg ikke mer, men det klarte jeg ikke å si..

Istedet ble det "Er det greit om jeg kunne gått litt tidligere idag? Du skjønner jeg.. ehh.. skal i et møte kl 1."

Oops...

Selvsagt, de vet jo ikke om jeg skulle det, men den har jeg dårlig samvittighet for!

 

 

Resten av dagen/kvelden var vi på tur inni fjellet å fisket. Jeg fikk bare 1 liten fisk, men jeg synes det var råmorro alikevell!

Når jeg får fisk,selv om den er liten, er jeg nok like glad som en som akkuratt har vunnet 1000 kr! :P

Kl 22 kom vi hjem. Da var det å ordne seg å legge seg.

Så var den dagen over:)

Fristelsen var stor til å igjen ringe jobben å si at jeg ikke kommer idag.
Men klarte å fort legge fra meg den tanken, stå opp å ordne meg. Fikk til og med stått opp ganske skikkelig og fikk god tid for en gangs skyld!:)



Ordna meg frokost å så på en episode med Friends før jeg skulle dra.

Så tråkket jeg ivei på sykkeln til jobb. Fikk tatt en røyk mens jeg fikk tilbake roen.

Etter en halvtime ca kom uroen.
Gjorde mitt beste for å ikke tenke på det, så jobbet som en gal med å få inn varer, rydde i hyller å på lageret.
Hadde noen skravlepauser med kolleger innimellom da:)


Har vært veldig roligt med folk begynnelsen av dagen, men dem kom etterhvert.

Haha, jeg har til og med snakka engelsk med en kunde idag! Stakkar kvinnen som måtte tyde hva jeg sa..!


Angsten har holdt seg unna først på dagen. Kl 11 kom den snikende.

Valgte igjen å finne noe å gjøre for å overse den. Neimen om den ville høre på meg.

Men den skulle ikke ta meg, det hadde jeg bestemt meg for!:)


Når kl nærmet seg 12 gikk jeg opp på kontoret å spiste litt. Vi har et lite kjøkken som vi å kan spise på, men jeg klarer ikke helt å spise der enda.Det blir for mye folk.

Fikk slukt i meg en brødskive å tatt en røyk før jeg satte igang igjen.


Jeg arbeider ikke ved kassen eller med tippinga enda, det er for vanskelig for meg enda.

Planen er at jeg skal være med noen av de andre å se på å få opplæring, men det tar tid.

Men synes det er helt greit å jobbe med de tingene jeg gjør:)


Uroligheten og angsten steg med folkemengden, så den siste timen jeg var der var jeg mer eller mindre inne på kjøkkenet og kontoret.

Jeg fikk snakket litt med en av sjefene å lurte på om jeg kunne gå litt tidligere pga at jeg var i dårlig form.

Vi har snakket om det før at jeg må bare si fra viss det skulle være noe eller at ting blir for vanskelig. Så nå var jeg flink å sa fra!

Jeg kunne bare dra, det var ikke noe problem.

Hadde jo egentlig igjen bare 45 min av arbeidsdagen, men når det sier stopp, da er det stopp.
Da klarer ikke jeg mere ivertfall.


Kan tro det var deilig å komme hjem! Få av seg trange arbklær å slappe av. Beina er helt gåen!


Selv om dagen har vært veldig trå til tider, så har jeg faktisk klart det.

Jeg overlevde å jeg gjennomførte det!:)

Bare det å kjenne følelsen av at jeg har mestret det, den følelsen er verdt gull!


Må virkelig si jeg begynner å bli flink i å se det positive i noe som kan være negativt!

Jeg begynner å bli flink jeg:)

(02.03.2010)

Dagen begynte bra med att jeg ikke forsov meg. Kryss i taket!!
Så virkelig ikke fram til å gå til jobben idag, er bare 3 km 1 veg men..
På vei til jobben, stakk jeg innom for å snakke litt med min kontakt å ta en kaffekopp, å heldig som jeg er kjørte hun meg dit.


Første halvtimen var laaang. Sto rett opp og ned å viste ikke hva jeg skulle gjøre.
Når varene kom, var det heldigvis masse å gjøre!
Dagen der har vært lang idag. Angsten har heldigvis ikke vært så ille idag,.

Jeg har foresten fått en skikkelig Donald kul. Jeg skalla no vannvittig i en hylle...!
 

Stikkord:

Hehe, idag forsov jeg meg ikke, ikke så mye ivertfall da:P
Reiste på trening å trimma skrotten litt, så hjem å dusje å ordne seg.

Da var det salgstid.
Fikk på plass siste rest og begynte å steke vafler å koke kaffe til folka skulle komme.
Litt nervøs var jeg kjente jeg.
Salget starta kl 13.00, å jaggu kom det folk etter 5 min!
Den føste halve timen dreiv jeg å prisa varer, å ordna.
Var til tider litt vel masse folk for min del, så da var det fint att jeg kunne gjemme meg på kjøkkenet å steke vafler ;)

Etter kl 15.00 ca har det vært stille. Kom noen i ny og ned med lange mellomrom.

Psyken min er veldig rar, så istedet for å få mye angst og nerver nårr det skjer noe, får jeg det ofte i etterkant.
Rare greier, men sånn er det nå. Har jo da hatt en del nerver og vært skikkelig skjelven, å nårr det først kom noen folk, måtte jeg ut. Fikk totalt hetta når noen kom inn. Klaus!!

Vi begynte å rydde sammen kl halv 8, å var ferdig til kl 20.00 :)

Vi fikk solgt en god del, også jeg fik brukt litt penger :P


Et lilla servise med 4 kopper, askjetter, eggeglass og 3 skåler.
Stor fin grønn kopp.
Og en liten skål eller hva det heter. :)


Jeg blei sååå forelsket i denne!!


Gjenbruk er bra!

Nå skal jeg strax en tur over til naboen å være med dem å se OL.. Lovte dem å være med.
Snårk!

Men nu er det HELG!!! :D
Fantastiske greier!


God kveld og natt till alle (:
Stikkord:

Noe helt nytt sjedde med i dag tidlig, jeg forsov meg!
Det sjer jo aaldri...!

Vært på Jokern i dag, min 3 dag der.
Begynte med varelevering til barnehagen, ungene er verdens søteste der!
Litt senere kom lastebilen med varer, så resten av dagen gikk med til å få sett varer på plass.
Synes det er litt morro faktisk:)
Sånn sett har jobbdagen gått bra:)
Psyken har vel kansje ikke vært på topp.
Hatt mye angst til tider og følt meg som en drit, rett og slett.
Grr, jeg ville gjort alt for å ikke hatt den sosiale angsten lenger!!!!

Dagens klaging er ferdig :)

Har spist litt middag, å skal trykke litt på data nu!

Be back (:
Stikkord:
Les mer i arkivet » Juli 2014 » April 2014 » Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

Kategorier

Arkiv

Design

» Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits