Frøkna

Jeg må vel ha verdens mest spesielle voffs! Hvorfor spør du?

Hun elsker Iskaffe..!

 

Også er hun den fineste av dem alle med sin søte refleksvest : )


Stikkord:

Nei nå skal jeg virkelig skjerpe meg altså..!!I
Helgen har jeg hatt helt fri fra alt, da var jeg nemlig hjemme i dalen hos mammaen og samboern.
Og selvfølgelig til lille kreket mitt Marta!

Ikke mer spennende en det.

 

 

Men det jeg virkelig vil fortelle er at jeg har begynt i jobb igjen etter en mnd sykemeldt periode!

Mandag i forrige uke var oppstartsdagen. Kvelden og natten før var jeg vel så nervøs at jeg var sikker på at jeg skulle dø. Eller kanskje bare ville det! Men å gjennomføre det, det skulle jeg!
Akkurat det måtte jeg bare gjøre.
Etter en mnd hjemme er jo i tilegg den velkjente dørstokkmila blitt lang..

På mandagsmorgenen kom jeg meg opp til en god tid. Fikk godt med tid til å ordne meg, drikke kaffe og spise frokost. Nervene var enorme, men det positive i det var at jeg våknet fort på kort tid! Hadde man bare kviknet til så fort ellers og, uten nerver!


Helgen før brukte jeg for det meste til å tenke. Ufrivillig ja, men kommer det først en tanke, så baller det bare på seg . Vil tro det er helt normalt!
Jeg var, og er innmari redd for hva de andre kollegene vet og tenker. Jeg skjemmes utrolig over hvor lite jeg faktisk jobber. Nå er det jo bare 2 dager, 3 timer pr dag. Ja jeg synes det rett og slett er flaut!
Men selvsagt vet jeg at det er til det beste for meg, og at det er det JEG klarer, men alikevell..

Vet jo også at man ikke skal måle seg opp mot andre, men jeg får uansett er veldig vond smak i munnen når jeg etter 3 timer går og takker for meg, medvitende om at det ikke engang er en halv arbeidsdag for de andre. Hva tenker de om meg? At det ikke er noe vits å være der når jeg bare rekker så vidt å komme innom før jeg skal dra igjen? At jeg må være så lat og giddasløs at jeg ikke orker mer en dette?
Prøver jo å ikke tenke på det, men det er virkelig ikke lett når demonen først starter å plapre!

Men jeg prøver ivertfall å ta til meg all den positive tilbakemeldingene jeg har fått. Hadde jeg ikke fått det tror jeg neppe jeg hadde klart å holdt meg oppe så lenge. De har virkelig vært så snille med meg, så jeg er egentlig et monster som tenker så stygge tanker om dem..

 

Idet jeg gikk opp den velkjente bakken og forbi rumperesere og andre leker, kom det 2 barn gåendes.
De lyste opp med deres vakre smil og et Hei i kor.
Yes, de har ivertfall ikke glemt meg..!

Jeg skjønte fort at det var utedag, så jeg fikk kjappe meg inn å skifte om. Inne ble jeg også møtt av smilendes barn og koselige kommentarer av kolleger. Så hyggelig å se deg igjen, velkommen tilbake!
Takk takk! De skulle vist hvor mye det betød..

Fort ble jeg satt i sving. Den store poppisen fortiden er å stå på ski! Så vi hadde nok å gjøre når 30 barn skal ha på ski, å helst med en gang!


Det føltes egentlig ikke ut som om jeg hadde vært borte så lenge. Jeg husket rutiner og sånne ting, og jeg følte jeg fikk gjort en noenlunde bra jobb denne dagen.
Slet mye med angst, men selv følte jeg at det ikke klarte å hemme meg så mye. Klarte å smile og snakke en del med barna, og mange aketurer med barn på fanget fikk jeg også, og det er jo alltid like moro! : )


Etter vel gjennomført 3 timer, dro jeg ned på Spenst for en times treningsøkt.

 

Når jeg kom hjem denne dagen tok jeg meg selv i å smile bredt når jeg endelig kunne legge meg godt til rette i sofaen. Et sånt smil som sender varme gledesbølger igjennom kroppen. Et godt smil!
En vannvittig god mestringsfølelse med andre ord!


I dag er det min 3 dag etter pausen. Både fredag og i dag er vel gjennomført.

 

Nå er jeg endelig i gang igjen. Dette vil jeg så gjerne mestre videre!

 





Stikkord:

 

Stooor takk til Tuttelutta som delte!!!

Den er seriøst like morsom etter å ha sett den 20 ganger! :D

Stikkord:

        Fact...?



Stikkord:

Ja-a kjære blogg. Deg har jeg nok glemt litt de siste dagene.. Det ble bare sånn.
Når dagene er fulle da får jeg ingen tid til å prioritere deg. Når en fridag først dukker opp, ja da får jeg plutselig nok med andre ting som burde blitt prioritet. Som foreksempel å rydde bort jula. Det er mnd siden jul, så igår var det vel på tide å gjemme det ned.
Minuset er jo at det blir så stusselig etterpå! Like rart hvert eneste år. Hah..

 

Siden jeg er ganske så ordfattig atm, så kan jeg dele mine siste dagers akiviteter og utflukter.
Skikkelig superspennende altså! ;)

 

Torsdagen var jeg veldig spent på. Jeg skulle nemlig ha overnattingsbesøk for 2 gang siden jeg flyttet hit! Og du kan jo tenke deg når jeg skurer stua før jeg får kontakt på besøk på torsdager. Nå måtte jo alt skures! Måtte og måtte..
Ja jeg er litt rar!

Men kåken ble ren og pen, og jeg kunne dra på trening med god samvittighet!
Jeg rakk og slappe av med boka mi før C kom.
Og vi fikk en kjempekoselig kveld med masse skravling og filmtitting! :)


Fredag var den store dagen; IKEA.

Og vet du hva en stor prestasjon er? Å tråkke inne der i hele 9 timer!
Det var 2 stk slitne jenter som satte seg i bilen den kvelden. Jeg sovnet etter 1 times bilkjøring. Snakker om kjedelig passasjer..? Halv 2 var vi hjemme igjen. Senga har aldri vært bedre!

Det ble jo litt dilldall denne gangen også, så jeg må jo vise litt:
 
2 stk søøte planter til 12-og 29 kr!
Jeg vedder en 10`er på at dem er døde innen en uke..

 Sko...ting!

 Endelig fant jeg stolputer jeg liker! No more tresmak et visst sted..!!



   


Bokser til vaskepulver. Lur ide! Bøyelige skjærefjøler, veldig smart.
Og dufte telys som ikke lukter ekkel dospray!



Lørdag var jeg på et kjempe koselig familietreff hos pappa. Nesten hele familien var samlet, og det er like morro hver gang! Litt babykos fikk jeg sneket til meg også! <3

En ting som jeg er sikker på, det er at jeg har verdens fineste og beste familie! Det får jeg aldri sagt nok!

 Fin frokost på en lørdag dette eller..?

Jeg fikk ryddet litt lett på plass etter gårdagens shopping, så var det soffa og filmer resten av kvelden.
Både føtter og rygg verket enda, så det var fantastisk godt å slappe av denne kvelden.

 

Søndag var jeg også bare lat stort sett hele dagen. Husker jeg hadde planer om å prøve å skrive litt her, men det ble nok glemt bort i greys og buffy episoder.. Har man fri så har man fri, si.
Dessuten hadde jeg mer en nok med å kontrolere nervene for morgendagen å jobbstart igjen!

 

Nå starter en ny uke og jeg er bare spent.

Stikkord:

Vi er allerede halveis ut i uka, og jeg er lei uka alt. Eller ja.. vet ikke hva jeg skal si jeg.
Det har vært voldsomme berg og dalbaneturer og dem er jeg lei av. Ja det blir nok enklere å si!

Men jeg har vært flink pike å gjort mine faste aktiviteter! Jeg skrev ukeplan på søndag, så jeg merker at det var lettere å faktisk sette seg ned å planlegge ting. Nå er det bare viktig at jeg klarer å følge den å ikke sluntrer unna og tenker att pytt,pytt, det gjør ingeting.

På mandag var det trening som stod på planen. Og bare det.
Det gikk bra, og det ble ikke mer enn det.

Tirsdag var en fridag, men dro en tur på kjøpesenteret i ca 1 1/2 t.
Det ble akkuratt passe for denne dagen. Og jammen ble det ikke 2 gensere til meg også som var på salg ;)

Onsdag, idag, ble det først en legetime på 10 min (maks). Så for å dra ut tiden,bibliotektur, og et cafè besøk frem til tannlegetimen min. Og det var foresten den siste timen!!! Lykke!
Plutselig var 4 timer gått siden jeg dro hjemmefra.
Da hadde jeg en halvannen time til jeg måtte dra igjen, på trening.

Det var veldig godt å ha den timen på soffaen med en bok. Manne seg opp til en hardøkt med trening!
Og det ble en time akkuratt med treningen.
STOLT!!

 

Og nå sitter jeg her. Sliten, men fornøyd. Ja jeg kan faktisk kjenne på litt glede, for de timene i byen var nærmest et helvette. Jeg prøvde faktisk å ringe kontakt en gang uten hell, for å høre om hun hadde tid til å snakke litt. Hun tok ikke tlf og ringte aldri opp igjen. Regner med hun har glemt å skrudd av tlf sin viss hun hadde fri idag.
Men uansett, etter treningen forsvant det så mye av det vonde jeg har kjent på idag!

Jeg klarte faktisk å løpe fra angsten, og løfte bort kilovis med tunge tanker. Bokstavelig talt!
Mestring.Mestring.

Nå skal det bli fantastisk å finne senga, og lade seg opp til morgendagen.

 

Jeg er egentlig rød som en tomat etter en dag ute i kulda og snøen, + treningen. Det koker kjenner jeg! :P

 

Og ja: Julestæsjet er fremme enda!




Kansje på tide å fjerne det i morgen..?

 

 

Og ja, en liten ting til før jeg avslutter.
Etter maange månders nervepirrende, og til tider smertefull tannbehandling hos tannlegen, kan jeg idag feire med den siste timen og en plettfri tanngard uten hull og ulumskheter!

Jeg synes virkelig jeg fortjente en premie, og siden jeg ikke fikk en ring eller et lykketroll som jeg fikk når jeg var barn, var jeg så heldig å komme over 3 sesonger av Buffy til hele 99 kr!!




Nå skal jeg kose meg med Unge Mødre, så finne boka mi å senga!

 

Håper dere har en fin uke! :)

Stikkord:

Nightwish - Song Of Myself



1. From A Dusty Bookshelf



2. All That Great Heart Lying Still



The nightingale is still locked in the cage
The deep breath I took still poisons my lungs
An old oak sheltering me from the blue
Sun bathing on its dead frozen leaves


A catnap in the ghost town of my heart
She dreams of storytime and the river ghosts
Of mermaids, of Whitman`s and the Ride
Raving harlequins, gigantic toys


A song of me a song in need
Of a courageous symphony
A verse of me a verse in need
Of a pure-heart singing me to peace

All that great heart lying still and slowly dying
All that great heart lying still on an angelwing


All that great heart lying still
In silent suffering
Smiling like a clown until the show has come to an end
What is left for encore
Is the same old Dead Boy`s song
Sung in silence

All that great heart lying still and slowly dying
All that great heart lying still on an angelwing


A midnight flight into Covington Woods
A princess and a panther by my side
These are Territories I live for
I`d still give my everything to love you more


3. Piano Black


A silent symphony
A hollow opus


Sometimes the sky is piano black
Piano black over cleansing waters


Resting pipes, verse of bore
Rusting keys without a door


Sometimes the within is piano black
Piano black over cleansing waters


All that great heart lying still and slowly dying
All that great heart lying still on an angelwing

4. Love


I see a slow, simple youngster by a busy street, with a begging bowl in his shaking hand.

Trying to smile but hurting infinitely. Nobody notices.
I do, but walk by.


An old man gets naked and kisses a model-doll in his attic.
It`s half-light and he`s in tears.
When he finally comes his eyes are cascading.


I see a beaten dog in a pungent alley. He tries to bite me.
All pride has left his wild drooling eyes.
I wish I had my leg to spare.


A mother visits her son, smiles to him through the bars.
She`s never loved him more.


An obese girl enters an elevator with me.
All dressed up fancy, a green butterfly on her neck.
Terribly sweet perfume deafens me.
She`s going to dinner alone.
That makes her even more beautiful.


I see a model`s face on a brick wall.
A statue of porcelain perfection beside a violent city kill.
A city that worships flesh.


The 1st thing I ever heard was a wandering man telling his story
It was you, the grass under my bare feet
The campfire in the dead of the night
The heavenly black of sky and sea


It was us
Roaming the rainy roads, combing the gilded beaches
Waking up to a new gallery of wonders every morn
Bathing in places no-one`s seen before
Shipwrecked on some matt-painted island
Clad in nothing but the surf - beauty`s finest robe


Beyond all mortality we are, swinging in the breath of nature
In early air of the dawn of life
A sight to silence the heavens


I want to travel where life travels, following its permanent lead
Where the air tastes like snow music
Where grass smells like fresh-born Eden
I would pass no man, no stranger, no tragedy or rapture
I would bathe in a world of sensation
Love, Goodness, and Simplicity
( While violated and imprisoned by technology )


The thought of my family`s graves was the only moment i used to experience true love
That love remains infinite, as I`ll never be the man my father is


How can you "just be yourself" when you don`t know who you are?
Stop saying "I know how you feel"
How could anyone know how another feels?


Who am I to judge a priest, beggar, whore, politician, wrongdoer?
I am, you are, all of them already


Dear child, stop working, go play
Forget every rule
There`s no fear in a dream


"Is there a village inside this snowflake?"
- a child asked me
"What`s the color of our lullaby?"


I`ve never been so close to truth as then
I touched its silver lining


Death is the winner in any war
Nothing noble in dying for your religion
For your country
For ideology, for faith
For another man, yes


Paper is dead without words
Ink idle without a poem
All the world dead without stories
Without love and disarming beauty


Careless realism costs souls


Ever seen the Lord smile?
All the care for the world made Beautiful a sad man?
Why do we still carry a device of torture around our necks?
Oh, how rotten your pre-apocalypse is
All you bible-black fools living over nightmare ground


I see all those empty cradles and wonder
If man will ever change


I, too, wish to be a decent manboy but all I am
Is smoke and mirrors
Still given everything, may I be deserving?


And there forever remains that change from g to e minor

 

. . . . . . . . . . . .





 

Siden Musicnodes eller youtube ikke har den fulle versjonen så lar jeg vær å legge ut sangen.
Den er IKKE det samme uten fortellingen og de fantastiske stemmene på slutten.

 

Jeg elsker teksten. Jeg elsker sangen.
Dere er vel kansje ikke så intr å i høre om en sangtekst men.. But i Love it!! 

Stikkord:

Gud`s skapninger er virkelig noen merkelige krek..!

 


Ikke bare for mennesker!

 



Blir man ikke glad av å se denne, må det være noe feil med deg..

 



Føler meg såå slem som ler.. Men umulig å la vær! Hihi

 

 

 

 

 

 

 

Hurra for YouTube og dårlig humor!! :)

Stikkord:

        Proud!

Torsdag 12.01:

 

Idag er det 2 ting jeg kan være stolt over å ha gjennomført, noe som jeg selvfølgelig er!
Jammen er det godt å kunne fortelle om positive hendelser å ikke bare om gørra ;)


3 mnd er gått siden forrige ansvarsgruppemøte, så nå var det tid for ett nytt ett der psykolog også kunne få blitt med.
Mye nerver denne gangen også, men det var vel egentlig forventet. Men før møtet skulle jeg ha et mini møte med psykolog samt ta følge ned til møtet. Siden hun hadde ansvar for krisehjelp den dagen hadde hun akkuratt fått en krisesak akkurat idet jeg kom til dps. Så det ble ingen møte desverre. Men det gikk bra altså!

Jeg løp som en tulling ned til møtet og møtte opp andpusten til de grader. Ja da startet møtet godt med en bra latter å det er jo bra! Igjen også som forventet dukket mr fastlege aldri opp.. Jeg tror vi skal gi opp den mannen altså!!
Kanskje jeg skal komme med pekefingeren til han under neste time..? Hihi..

Så der satt vi da, hele 3 stk igjen. Jeg, navbehandler og bokontakt.
De første 20 minuttene gikk til jobb snakk og mitt aktivitetsnivå.
Bokontakt kom med ønsker at jeg bare skal ha 2 jobbdager i uken, noe jeg også likte ideen på.

Jeg har desverre, både ubevist og bevist, presset meg selv veldig mye den siste tiden, og jeg har vært i mye mer aktivitet en det som er bra for meg.
Og det resulterer i der jeg er i dag. Et energinivå på samme høyde som en 1 åring, panikkangst og depresjon!

Jeg klarer desverre ikke følge min ukeplan når det ikke er skrevet opp, og snakket om med mine kontakter som kan ``godkjenne`` den. Desverre.
Så nå igjen skal vi starte opp igjen med den. På den måten kan jeg kanskje kontrollere aktivitetsnivået mitt bedre.
Jeg ser det at for meg er det faktisk ganske viktig å følge en sånn plan! Da blir jeg forhåpentligvis ikke så dårlig!


Så nå i en periode blir det kun 2 dager, og jeg håper bhg ikke blir for skuffet.
Jeg kan ikke bli det selv hvor mye jeg egentlig vil, helsa må faktisk gå først. Sånn er det med den saken!

 

Halveis i møtet kom psykologen også løpendes inn. Jeg er så glad at hun alikevell ville komme selv hvor travelt hun hadde det!! Det betød myye!

Det var hele jobb-greia og aktivitetsnivået mitt som ble hovedtema, og resten av møtet snakket vi mere om hva som skal og må jobbes med videre.
Grensesetting er veldig viktig, spes med tanke på aktivitetsnivået jeg skal ligge på, samt å bedre kommunikasjonen mellom meg å mine kontakter. Øve på å ta kontakt og si ting som det er uten å legge slør over det!

Jeg vet selv jeg er elendig til den biten og det er forferdelig vanskelig! Jeg har faktisk ikke ord for det!
Men det er alikevell så innmari viktig å trene på det. Tenk hvor mye tid å energi jeg kunne spart viss jeg klarte å ta kontakt før ting skjer, som selvskading,legevakt etc..
Vi kommer til å bruke skrive metoden som hovedtrening nå, så gå over i at jeg forteller uten å levere et ark eller lese ifra det.

Det skal jeg klare!! Jeg må!


Det var en ting jeg er stolt over å ha gjennomført. Next: Trening!!



Etter mange mnd medlemskap på Spenst har jeg enda ikke turt å hatt veiledningstime.
Lørdag tok jeg meg selv i nakken å bestilte en time. Takk høyere makter for at veninne også pushet meg til å gjøre det!

Idag var det store dagen, å herrejesus som jeg gruvde meg!
Men om det var noe å gruve seg til? Egentlig ikke. Men alt nytt er skummelt, stemmer ikke det?!

Jeg fikk målt alt med kroppen. Fettmasse, muskel masse, hvor jeg er svak, hvor jeg er sterkest, ja alt mulig målte denne maskinen!
Jeg ble ivertfall veldig fasinert over denne tingen altså!

Som jeg tenkte meg hadde jeg litt for mye fett på kroppen for hva som er normalt på min størrelse og høyde, så litt overvektig sto det. Men bukfettet var det ingen problem med heldigvis, det lå på normalen!
Men det gidder jeg ikke henge med hodet for. Det skøyt jo i været når jeg sluttet å røyke, så går jeg på medisiner som gir meg oksehunger til de grader! Å gå ned i vekt kan jeg heller ha som hovedmål når jeg er medisinfri.

Målet nå er å bedre kondisjonen og for å kunne kontrolere angsten samt styrke selvfølelsen med god samvittighet og all den mestringen treningen vil gi meg. Jeg klarte faktisk å si det til han veilederen også, og det synes jeg var stort!
Han og syns de var et kjempe bra mål med treningen!


Han la opp en treningsplan for meg, så viste han meg alle apparatene som jeg skal bruke. Jeg har trent en del feil, så denne timen var virkelig gull verdt altså!
Alt i alt trente jeg litt over 2 timer. Først med han, så alene for å teste ut denne nøkkelen med planen i.

 <-- Nøkkelen med treningsplanen inni!


Jeg gikk også tilbake til stasjonen for å ta bussen hjem, så når jeg kom hjem var jeg så sliten så jeg viste egentlig ikke om jeg het Jeanette Ann eller omvendt. Tror faktisk jeg bare landet på Ann..!!

Det har aldri vært så godt med en dusj før tror jeg, å jeg sovnet nok før jeg i det hele tatt landet på puta!

Jeg tror, eller vet, det vil bli mye morsommere og trene fremover nå. Nå slipper jeg ivertfall å tenke på om jeg trener feil eller ikke.

 

 

Og i følge dagens (fredag) form trente jeg tydligvis riktig i går, for jeg er nemlig så støl i kroppen at jeg har ikke ord for det! Bare det å løfte vannflaska gjør forferdelig vondt.. Hihi!

 

Det som sikkert var det egentlige poenget her var vel at jeg ville si at:
Damn, jeg er stolt over meg selv!
Og godt er det! :)


 

Stikkord:

I hele går tilbringte jeg dagen med de 2 skjønneste barna jeg vet om! Lillemor på 3 mnd å lille (store) gutt på snart 4 år!!
Det ble myyye bebikos for å si det mild! Og koselig var det :)

Jeg kom ikke hjem før i går kveld, så det var godt å finne senga etter en hektisk dag.

Jammen er det godt med familiedag altså!

 

 

 

 

Idag har det bare vært en dum dag egentlig.

Samtale med kontakt som gikk ganske greit. Fikk snakket litt om nåtidens tilstand og litt om ansvarsgruppemøte i morgen. Kjenner jeg gruer meg litt til det. Alltid så innmari vanskelig å være midtpunktet på et sånt møte!

Men jeg håper å tror det vil gå bra da.
Har brukt kvelden til å prøve å forbrede meg, men det står ganske så stille oppi toppen.

Får nok ta det som det kommer :)

 

Nå bør jeg vel komme meg til sengs om jeg skal komme meg opp i morgen tidlig..Sukk!

 

Ha en god natt alle sammen! :)



Stikkord:



Psykiatrisk behandling av selvskading på legevakt

 

 

Undersøk funksjon, frekvens og utløsende hendelse

For å kunne behandle en pasient som skader seg selv, er det nødvendig å finne ut hvilken funksjon selvskadingen har for pasienten, hvilken frekvens handlingen har og deretter hva som utløste den aktuelle selvskadingen.
Alle selvskadehandlinger av denne typen utløses av en stressor, ofte en interpersonlig konflikt, et nederlag eller en krenkelse.
Også psykologiske symptomer som nummenhet/dissosiasjon eller uro kan fungere som stressor.
Det er lett å hoppe over denne kartleggingen, enten ut fra et ønske om å spare tid eller som resultat av pasientens begrensede evne til å kommunisere omkring dette eller fordi man føler seg maktesløs overfor denne type pasienter. En klar forståelse av hva som har skjedd, og hvorfor det skjedde på det gitte tidspunktet, gir både et godt grunnlag for å bekrefte eller validere fortvilelsen, og for å diskutere alternative mestringsstrategier.
Konkret kan man spørre: «Hva skjedde rett før du skadet deg selv?», «hvor ofte gjør du det?», «på hvilken måte gjør du det?» og «når skadet du deg selv første gang?» En aktiv og passe pågående holdning hos legen er viktig både for å vise at man er interessert og for å formidle til pasienten at det er nødvendig med aktivt samarbeid fra hennes eller hans side for å bli bedre.

 

Henvis - henvis tilbake

Det er viktig å styrke pasientens tro på at det er mulig å få hjelp til å slutte med selvskading og å bygge et bedre liv gjennom behandling over tid.
Pasienter som skader seg selv, bør motiveres til aktiv deltakelse i egen behandling hos en fast behandler.
Som regel bør denne foregå poliklinisk i annenlinjetjenesten i samarbeid med fastlegen.

 

Avsluttende kommentarer

Det skisserte behandlingsopplegget krever evne til å møte disse pasientene følelsesmessig balansert opp mot evnen til å aktivisere og ansvarliggjøre pasienten og å sette grenser for krav om innleggelse og/eller benzodiazepiner.

Jo fortere behandlingsalliansen etableres, desto fortere kan den utløsende hendelsen identifiseres og bearbeides. Mange av disse pasientene klarer å øke sin emosjonelle kontroll i løpet av en slik samtale og er i stand til å dra hjem. Ved Psykiatrisk legevakt i Oslo har vi god erfaring med først å ha en samtale på ca. 45 minutter.
Deretter tar vi en pause på ca. en halv time.
Hensikten er å se om den første delen av samtalen har hatt effekt, slik at pasienten har samlet seg og økt sin følelsesmessige kontroll.
Når man gjenopptar samtalen, ser man raskt dette ved å observere kroppsspråk og mimikk.
Man bør spørre pasienten direkte om hun har det bedre, verre eller om tilstanden er uforandret.
Denne pauseteknikken er også nyttig for å løse opp i samtaler som går i stå og hvor det er vanskelig å få engasjert pasienten. En vellykket konsultasjon der pasienten samler seg, takker for konsultasjonen og reiser hjem, gir mestringsopplevelse både for pasienten og for legen.

 

 

 

Er det ikke sånn man skulle tro det var? Jeg tror alle som kaller seg selv leger burde lese kapittelet om pasientomsorg et par ganger ekstra for å få det til å sitte i knollen.

Å bli sett på med et ansikt uten smil føles ikke godt.
Å bli sett ned på er ikke godt.
Å bli sett på mens legen gir et høyt tungt oppgitt sukk, gir deg en skamfølelse som ikke engang kan beskrives.
Å ikke bli sydd med full,-eller ingen, bedøvelse, gir deg svaret på at du kun er til bry.
Å kunn få et hei og få se, - og et betal ved skranken når du går, det gir deg følelsen av at du ikke er verdt livet.

 

Selv om man kommer med et selvpåført sår, så krever man faktisk full respekt og rikelig med pasientomsorg fordet.
Behandler dere mennesker med kols grunnet røyking på samme måte?

Enda et eksempel på mangel på respekt.Desverre!

Leger syr selvskadere uten bedøvelse

 



 




 

Stikkord:

 

De siste dagene har ikke gått til noe annet enn trening å være sammen med veninne.Og selvfølgelig møter med psykolog og mine kontakter. Alt for å få timene og dagene til å gå. Alt jeg sitter igjen med når kvelden først kommer er min forbannelse over hvor lite mitt energnivå er i forhold til andre på min alder.

Jeg prøver så hardt, jeg jobber så innmari hardt for å klare å være sosial. Det irriterer vettet av meg at jeg blir så sliten så fort. Men jeg prøver virkelig mitt beste.
Det er bare ikke så lett når angsten blir så tung og en dum depresjon henger over en.

Psykolog kaller det en tilbakevendende depresjon. Jeg har jo alltid slitt med det, men denne er tyngre og varer lenger.
Eller bare et tilbakefall som hun så pent kalte det.

 

Jeg er alikevell litt fornøyd med meg selv. Jeg føler selv at jeg har klart å fått et tillitsforhold til psykolog, og jeg har åpnet meg ganske så fort til å være meg!
Jeg fikk faktisk fortalt at jeg kunne kanskje få reaksjoner som angst og depresjon når jeg startet opp der. Å måtte prate om seg selv og vanskelige ting krever jo en hel masse fra en, så den forstår jeg nå.
Det er nå bare viktig å tenke på at det blir bedre. Engang. Forhåpentligvis..


Jeg like virkelig ikke å være en så negativ person. Det skal være sagt.
Skriving har blitt en stor redning den siste tiden. Siden jeg sliter voldsomt med å snakke med ord, med både behandlere og nære, så har samtalene med psykolog spesielt blitt mye bedre. På den måten har jeg fått frem viktige ting til henne, og hun selv har sagt at hun på denne måten klarer å forstå og vite mer. Og på den måten kan hun hjelpe meg mer.
Jeg er fortsatt så glad jeg fikk en så god psykolog!!

 

Har egentlig ikke peiling på hva jeg egentlig driver å skriver her. Jeg vil bare fortelle att jeg prøver hardt å komme meg på topp igjen. I really do..

 

Imens skal jeg trøste meg med Greys og Ghost Whisperer!

Stikkord:

 

Og DER var min helg reddet!

Tusen takk og amen.

(05.01.2012)

Mens jeg koste meg med rydding her om dagen, kom jeg plutselig over en liten eske med gamle godsaker.
Ja du kan tro det ble masse mimring om gode gamle dager!
Morro at jeg har tatt vare på det!

Jeg vil ta dere med tibake i tid fra jeg var 14-15 til ca 18 års alderen! Er jo egentlig ikke såå lenge siden men..

 

MIMRETID:

Gjør meg klar til feiring på 16 års dagen min.

 
Husker gått at det var viktig å få på seg mest mulig av disse godsakene. For å ikke glemme alle piercingene!
Gjerne bruke navle/tunge piercinger i ørene. Da var du kul da!


Denne fant jeg bortgjemt i mitt gammelt skrot hjemme hos mamma nå nylig..
Når jeg følte meg mørkest, eller bare ville pynte meg var jo leppestift nødvendig.
Da ble jo bildene man tok av seg selv ekstra rocka og tøffe!
Og man kan ikke glemme all den svarte sminken..!!

Bare se!

 

Skummel, ikke sant??


Eller jeg var ikke såå skummel som jeg skulle ha det til da..


Måtte glimte til med andre farger i ny og ned, til min familiens store glede!

Det var på denne tiden jeg hadde verdens største forelskelse på vokalisten i bandet HIM!
Kanskje ikke så rart..??


Jeg var dødsfasinert over bilder som dette:

 
  

Eller disse humoristiske humorstrekene:


Det var på denne tiden jeg for første gang la min elsk på fantastiske Amy Lee.
Drømmedama!!


Jeg hadde pc`en full av bilder av både Him og Evanescence. Type 6-700!
 

En kamerat av meg redigerte noen kule bilder av meg..
Fra min beste side, helt klart....!

 

Som jenter flest hadde jeg min favorittfilm som jeg såg så ofte jeg kunne. Den dag i dag kan jeg den nok utenatt..
Filmen har uansett vært en stor trøst mange ganger opp igjennom årene, og den er fortsatt en av mine favorittfilmer!

 
Thirteen <3
 

Akk, det var nok en spennende tid...
Men den tiden hvor jeg brukte store nagler, svart leppestift og kølsvarte øyer, den tid er nok forbi! ; )

 

Stikkord:

        Tirsdag

Tirsdag var hverdagen igang igjen med avtaler.
Jeg startet også bra med å nesten forsove meg fra å rekke bussen..Meh.

 (Siden det nå er torsdag, er jeg skrekkelig glad jeg har begynt å skrive dagbok igjen slik at jeg hukser dagene!!)

Kl 12.40 hadde jeg oppfølgingssamtale hos fastlege, så jeg hadde hele 30 minutter å tråkke i byen før avtalen.
Fint å kunne sjekke ut januarsalget i byen eller hur? Så jeg spanderte en fin genser på meg selv på salg.
Den ropte nemlig på meg..!


Timen hos fastlege gikk vel.. bra. Blir alltid så innamri stresset av å være på et legekontor så jeg får skjeldent til å snakke. Føler man heller sitter på et løpebånd og at legen sier check når du suser forbi.
Det ble mest bare stikkord, eller setninger på 3 ord eller noe lignende. I hele 4 minutter var jeg inne.
Vi ble enige om en forlengelse av sykemeldingen, 3 uker til.
Men det tror jeg blir bra.
Tror det er bedre med en lengre pause enn å måttå gå av å på hele tiden!


Etter legen var det rett hjem å rydde og starte med middagsforbredelser.


Det ble en rolig kveld på soffaen resten av kvelden. Sliten i hodet og uro i kroppen.
Men etterhvert som nattmedisinene slo inn, klarte jeg å roe meg ned til jeg skulle legge meg.
Og godt var det :)

 

Helt grei dag!

 

Stikkord:

Og plutselig var jula over for denne gang.. For å ikke snakke om nyttår!
Var det ikke i går jeg dro hjem på ferie??



 

Den 23 Des dro jeg hjem til mamma og de i dalen. Velig spent, men nervøs m.t.p den rævva formen før jul. Men jammen skulle det bli godt å komme seg bort fra byens kjas og mas å bare ha late dager fremfor seg med snacks og filmer på tv.
For å ikke glemme å kose i hjel voffsen min!!

 

Det ble mange fine dager hjemme. Det ble maange sosiale sammenkomster, så jeg har virkelig fått fylt opp den sosiale dosa mi!!
Min største frykt for julen var jo panikkanfall, men takk og gudskjelov slapp jeg det!
Angsten har til tider vært enorm, men ingen anfall. Jeei!!

 


På juleaften var vi 8 stk samlet. Jeg var vandt til 4 stk de siste årene, så dette ble spennende.
Men så fant jeg ut at det faktisk ville gå bra, for når vi blir så mange, så blir det ikke såå masse oppmerksomhet på en. Smart!
Vi fikk en veldig koselig kveld. Spiste masse mat, riskrem og godteri til det nesten tøt ut av ørene.. Type ubehagelig mett! Luksusproblem..?
Jeg fikk masse fantastiske gaver som jeg ble kjempe glad for! Jeg har nok den snilleste familien og de beste vennene noen kan ha!

 

 

 

På nyttårsaften ble jeg med pappa hjem til han og Randi for å feire sammen med dem.
Og det ble den roligste feiringen noensinne, og godt var det!
Ingen trange penklær, bare joggebukse og genser. Vi spiste god mat og bare koste oss masse!!
Bare soffasliting og wourdfeud spilling med Tuttelutta hele kvelden! ;)
En knall nyttårfeiring ble det : )

 


Etter mange dagers ferie kjente jeg det skulle bli godt å komme hjem å være alene igjen. Slappe helt av!
Borte bra, men hjemme eller best!

Noen av mine fiiiine gaver:
     

Mitt herlige søskenbarn på 3 år laget den flotte snølykten!! Den er så fin! Sånt smelter hjerte mitt ivertfall :)




   

Min første EØS leppaklister! ;)
Å sjekk den tøffe støvsugern!



Søteste til/fra lappen noensinne!!


Igjennom julen har Marta stort sett bodd på fanget mitt. Hun er vel bare glad til att hun får være i fred nå..
   


 Rock on!!

 

Hun var veldig fornøyd når det var film på tv MED hunder!!

video:marhun


 

Det eneste bilde som ble tatt av meg i jula..!

Oh soo normal..

 

 

...Og med dette legger jeg 2011 bak meg...
Måtte det nye året bli et knall år! :)

 

Stikkord:

Endelig kan vi legge deg gamle bak oss å starte på nytt!

 

Vil bare ønske dere alle et godt nyttår, måtte det bringe masse glede og kos og hele den pakka der! :)

 

Kommer tilbake igjen i morgen, driver å laster opp bilder/filmer o.l.
Jeg kom hjem i går kveld, så jeg veksler mellom å rydde på plass, og å ligge halvdød på soffaen grunnet forkjølelse..

 

Back tomorrow!

Les mer i arkivet » Juli 2014 » April 2014 » Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

Kategorier

Arkiv

Design

» Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits