~ Vinterdrmmer ~

Stikkord:



Vi prver litt igjen etter masse god oppmuntring, snn bit by bit.

Jeg har lenge strevd med finne de rette ordene for s formulere forstelsesfulle setninger. Det var noe jeg ikke fikk til, s jeg ga heller opp.
Jeg skriver jo dagbok for min egen del, noe jeg kan ha litt nytte av. Men det har vrt vanskelig omformulere det til brukbare setninger som jeg kanlegge ut p her p bloggen. Det er mye av meg som jeg ikke nsker dele p en blogg, noen ting er og forblir en privatsak. Selv om jeg har skrevet og delt mange vel private ting (kan noen utenforstende si) og hendelser, s er det alikevell noen ting som jeg ikke vil dele. Av hensyn til bde meg selv og ande.
I de periodene jeg har slitt en god del og ikke har nsket eller klart skrive noe her inne, s har jeg heller valgt la det st stille.

Snn som de siste ukene har vrt n, har jeg hatt mer enn nok vansker med klare finne ord til min egen dagbok. Det er utrolig hvor vanskelig det faktisk kan vre. Og ikke minst klare dele dem med mine kontakter!
Etter noen av samtaletimene har jeg gtt derifra med et skuffet sinn fordi jeg ikke klarte f frem det jeg egentlig hadde lyst til f sagt. Ikke fordi de ikke har latt meg f lov, men fordi jeg ikke har turt. Eller igjen; jeg fant ikke ord til kunne beskrive. Kanskje kunne jeg finne ett ord, men hva er vel vitsen nr man ikke kan fullfre setningen? Jeg vil ikke begynne p noe jeg ikke kan fullfre.


Fr jul fikk jeg vite at min faste psykolog kom til bli borte i litt over 3 mnd. Litt kjedelig med tanke p hvor godt i gang med behandling vi var, men uansett, 3 mnd gr fort s det skal g bra. Jeg fikk frst beskjed om at jeg ikke skulle ha en vikar, men en uke etterp fikk jeg tlf om at jeg skulle f det alikevell. Litt blandede flelser, men tenkte at det er jo greit ha en psykolog i tillegg viss det skulle vre noe.
Det var frst for 2 uker siden at jeg mtte henne, vikaren, for frste gang. Jeg hadde jo nesten helt glemt bort hvor pinlig de frste mtene kan vre! Fikk fort tanker om at dette er kanskje meningslst da jeg ikke vil klare f et tillitsforhold fort nok til kunne f hjelp med noe. Men jeg prvde vre positiv innstilt p detog heller mte henne med et godt mot. Planene var klare, jeg skulle si det jeg hadde planlagt snakke om legge alle kortene p bordet. Ingen gtur rundt grten.
Men hva skjedde? Jo, det jeg fryktet. En masse meningsls svada om alt annet enn det som var planlagt. Det gikk jo bare p det bli kjent, og p et punkt hadde jeg sittet ogsnakket om arbeidskarrieren til venninner og familie i 15 minutter. Alt jeg klarte lire ut av meg var s overfladisk og ikke relevant i det hele tatt.
Jeg hadde jo hpet jeg ville klare si det jeg ville si, men frykten for dette ukjente mennesket ble for stort. Da ble det heller litt lettere prve litt hardere igjen neste gang jeg skulle treffe den faste kontakten min noen dager etterp.

Trygghet og tillit har virkelig ufattelig mye si i en behandlingsprosess!



De siste dagene, eller nei, de siste ukene har vrt relativt tffe. Uten at jeg nsker g s altfor mye inn i det. Men dagene har vrt preget av alt for mye angst og jeg kjenner depresjonen har et godt grep rundt meg. Til tider kan det fles som om jeg prver lpe i vann, kroppen er s tung og leddene er stive og verker. Jeg prver alikevell opprettholde en normal hverdag, s jeg mter venninner og drar ut p byturer. Bare s synd at jeg ofte har blitt s drlig nr jeg endelig er kommet hjem igjen. Jeg bryter sammen i grt fordi jeg er s sliten, og jeg klarer ikke annet enn kjenne p skuffelsen og hvor mislykket jeg er. Selv om jeg vet at jeg burde vre stolt over hva jeg har ftt til. Men skuffelsen klarer overskygge alt.
For en uke siden var jeg nr ved dra til sykehuset for be om hjelp og f bli der natten over. Jeg var s sliten og s full av angst. Kroppen skrek av utmattelse og jeg var s lei av kjempe.
Men etter 3 beroligende og en god dose sovemedisiner klarte jeg endelig falle til ro og sovne.
Dagene i etterkant har vrt varierende. Noen dager har gtt greit, mens resten av dagene har jeg levd p sobrilrus for komme igjennom dem.
Jeg har ikke hatt ork nok til engang beske noe familie de siste ukene, bortsett fra dagsbesk til pappa og de p sndag som heldigvis gikk veldig bra. Jeg har s drlig samvittighet for akkurat det og jeg beklager s mye. Men jeg vet at de fleste forstr. Og det er godt.



I dag gjorde jeg en stor bragd. For frste gang p lenge klarte jeg snakke om noe jeg p forhnd hadde planlagt si. Det er stort det.
Og selv hvor vondt det er snakke om, s fles det godt ha klart det. Mestring. Mestring. Veldig god flelse!

S i dag har det nesten vrt litt godt vre meg. Ukas beste flelse!

Stikkord:



St oppreist.

Selvom tyngden presser deg ned.

Stikkord:

        Firework


You don't have to feel like a waste of space

You're original, cannot be replaced

If you only knew what the future holds

After a hurricane comes a rainbow


You`re a firework. Show them what you`re worth.

-Katy Perry-

Stikkord:


(Jada,jada, vet jula er over..)

S var julen over og et nytt r har allerede begynt..

De siste ukene fr jul var jeg en del engstelig for hele juleferien. Med drlig psykisk helse er man ekspert p katastrofetanker og den slags. Jeg var s redd for bli drlig(ere) og at jeg ikke ville takle vre hjemmefra s lenge. Hva, viss, tenk om-tanker.
Som oftest klarte jeg bryte ut av tankekjret og heller tenke i mer positive baner. Hvorfor skulle ting g galt? Hvorfor skulle ikke jeg ogs kunne kose meg og leve late dager? Ting gr ofte bedre enn man frykter. Det gjelder bare huske p akkurat det!

Den siste kvelden fr ferien brukte jeg til vask av leilighet. Og pakking. Og organisering og planlegging. Viktig med kontroll!
Vasken ble et resultat av en intens uro i kroppen. Og etter alt for mange timer med vaskefilla s var jeg mye bedre. N kunne jeg heller slappe litt mer av konsentrere meg om pakkingen planleggingen.
P kvelden mtte jeg nyte den `siste` friheten fr 13 dagers sosialisering skullebegynne. Og tro meg, den nt jeg til det fulle. Kjente jeg begynte glede meg en god del til all julekos med begge familiene!

P fredagen dro jeg rett etter jobb. Tror det var tidenes lengste arbeidsdag. Lengtet etter ferie og babykos!!




Du vet du er godt plantet inni psykiatrien nr man blir lykkelig av f en dosett i julegave!!
//Noen kjenner meg for godt...

Julen ble ikke som jeg fryktet. Er s positivt overrasket og fornyd med det. Bde jeg og angsten har vrt gode venner, selv om han p slutten mente at n var det nok. Men den forstr jeg. Etter 10-11 dager rundt folk 24/7 skal han faktisk f lov til gjre litt motstand.
Det har uansett vrt godt kjenne p at man ikke kveles av alt det normale kjret. Det var godt kjenne att man kunne slappe helt av selv med folk rundt en. Jeg er jo alltid anspent nr jeg er med andre, s akkurat det slapp jeg ikke unna n heller. Men det ble uansett ikke mer av det normale. Hurra for det!

Den depressive siden svingte litt mer. Til tider en del problemer med negativt tankekjr, men lesing og tv titting ble en veldig fin distraksjon. Kom meg alltid inn igjen.
Det er godt kunne dele med andre at jeg har hatt en fin og koselig jul. Og att jeg ikke bare sier det for glede andre. For ikke glemme all den glede og kjrlighet familien min har gitt meg!
Merket bare det p alle de fantastiske gavene jeg var s heldig f av familie og venner. Jeg blir stum egentlig... Dere er s snille!! ♥

Nok en gang blir jeg minnet p hvor mye glede jeg faktisk har i livet. Det gjelder bare huske p det nr livet gr imot en! N har jeg enda mer se tilbake p!

N har jeg forresten begynt skrive dagbok igjen. Snn type dag-for-dag.I fjor kom jeg til Mars i rsdagboka.. Haha den latskapen..
Hper virkelig jeg klarer lengre i r! Gtt bra s langt ivertfall, s jeg hper jeg kan f brukt noe av det i behandlingen ogs. Det blir jo lettere huske ting nr det str skrevet ned.
For husk; Alt m skrives ned p lapp, viss ikke blir det borte med en gang. Fine gener jeg har arvet det tenker jeg ; )

 

jo.. God nyttr til alle dere fine mennesker der ute! Mtte 2013 bli et r man vil huske tilbake p med glede og stolthet!



Stikkord:

Ingen sak komme hjem etter en juleferie nr man blir mtt med sin egen julegave!



Til: Ann-Jeanette
Fra: Ann-Jeanette

Like morro pakke dem ut selv om man vet hva det er! Jeg er sikker p at jeg trippet lett p t nr jeg hentet pakken p posten. For ikke snakke om sm piruetter p vei til postkassen!
Romjulssalg er en fantastisk ting.. Jeg hadde spart litt penger da jeg bare nsket meg 2 av disse til jul, s dette ble en super julegave til meg selv.

N har jeg sikret meg timesvis med kos, glede, underholdning, og sist men ikke minst distraksjon fra mine indre demoner.

Ville egentlig bare stikke innom for nske alle et riktig godt nyttr! :)

Stikkord:
Les mer i arkivet August 2013 Juni 2013 Mai 2013

Miss AJ

Glade dager, tunge dager. Humor og glede, trist og vanskelig. Psyk med mye galgenhumor! Kjedelig.Dnn serist. Veldig userist. Her er det mye rart med andre ord :) PS:Dere kan gjerne gulpe opp idiotiske og usakelige kommentarer, men ikke forvent at jeg tar meg nr av dem! leser bloggen n:)

Kategorier

Arkiv

Design

Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits