(27.02.2011)

Søvnen natt til idag ble som forventet dårlig.. Men det positive var att jeg fikk lagt meg skikkelig igår kveld. Bare synd det ikke spilte noen rolle..
Kl 06.50 var jeg våken og oppe. Klar for dagen. Angst til tusen og skjelven ned til tærne.
Livredd var vel det rette ordet!!

Idag er min første dag i ny jobb!!

Jeg prøvde å trøste meg selv med at dette er nok like jævlig for alle i denne situasjonen.
Kl 07.10 var jeg på facebook. Måtte jo innom der så tiden kunne gå fortere.
Tror det er første gang jeg har vært på fb på den tiden av døgnet..!

Jeg hadde en liten trygghet i bakhånd. Min Nav-kontakt skulle bli med meg til jobben.
Da var jeg ivertfall sikker på at jeg kom meg til rett plass til rett tid.

Men neida. Jeg prøvde å få kontakt med han uten hell.
Han hadde vist ikke fått med seg hvilken dag oppstartsdagen var..
Kl 08.20 stod jeg utenfor bhg. Stod en liten stund for å prøve å puste riktig. Dypt inn, så ut.
Fristelsen var stor til å snu på hælen og løpe hjem.
Nei.. Jeg skal klare de 4 timene!!

Jeg var ikke sikker på hvilken inngang jeg skulle gå engang, men måtte bare ta sjansen på en.
Heldigvis for meg var det riktig!
Jeg ble møtt av ei som jobber der. Hun ga meg en helomvisning i avdelingene i bhg.
Så snakket vi litt om de forskjellige rutinene og det som hører med.

Jeg skal jobbe i avd med de største barna; 2 til 5 åringer.
50 barn.. Så skal nok ha nok å henge fingrene i!

Etter omvisningen hilste jeg på resten av personalet. Jeg fikk et veldig godt inntrykk av både personalet og bhg, heldigvis!
Nå kunne jeg bare menge meg med barna å bli litt kjent med dem.
Jeg fikk helt sperre og hadde ingen anelse på hva jeg skulle si eller gjøre.

Det gikk ikke så lenge før vi skulle begynne å kle på barna å gå ut.
Det gikk bedre. Nå klarte jeg å snakke litt mere med de barna jeg kledde på. Når jeg kom ut gikk det også bedre. Nå kom noen av dem bort til meg for å snakke eller for å få meg med på ting.
Kroppen ble mye lettere og jeg klarte å slappe mer av. Det samme med angsten, den ble og lettere.

2 timer etterpå var alle store og små inne igjen. Bleier skulle skiftes og mat skulle inntas.
Barna var kjempeflinke å gjorde som de skulle med en gang de kom inn!
Alle satt pent rundt bordet med søte små rosa kinn. Noen mer trøtte enn andre.
Jeg ble satt til å passe på de mens de spiste og for å gi dem mat og drikke når det var tomt.
Etter hvert som de ble ferdige, kledde vi på dem som skulle sove, og de som skulle ut å leke.
Jeg ble med og vasket alle bord og stoler, og kostet opp alle smuler som havnet under bordet.

Skal ærlig innrømme at den siste halvtimen var ganske så lang, men jeg lettet mange kg når jeg stolt takket for idag å gikk ut døra og igjennom grinda. Jeg fant aldri ut om det var tretthet eller glede som herja mest i kroppen.
Jeg ble hentet av pappa, så kom heldigvis fort hjem!

For første gang på mange, mange mnd sov jeg en bikk. Planen var vel bare en halvtime til en time, men 2 1/2 time etterpå våknet jeg.
Herregud så godt det var!
Men håper virkelig ikke dette skjer hver gang jeg kommer hjem fra jobb..
Vil tro jeg ble ekstra sliten pga lite søvn natt til idag, mye angst og uro.


Men vettu hva? JEG HAR GJENNOMFØRT MIN FØRSTE DAG I NY JOBB!!!!!

 

Ser nå att det er 14 dager siden sist oppdatering, men får tro jeg er tilbake nå igjen.
Det har vært mange følelsesladde dager og mange positive dager!

Morro å se att så mange har vært innom selv om jeg ikke har skrevet, så takk for det :)

 

Helgen 19-20.02:
Pappahelg med familiebesøk. Helgen så jeg frem til. Og den ble like bra som forventet.
Lørdag formiddag dro jeg til hafjell og møtte pappa og de andre i bakken.  Jeg fikk oppleve den lokale pubben, og varmet meg over en god kopp kakao og snakket løst om alt.

Selv var jeg fortsatt veldig sliten i sinn og kropp etter noen harde uker, så jeg måtte stå over å kjøre på ski.
Men fikk da gått meg en tur i det fine været, så jeg koste meg i solen på tur hjem.




Yo..!

Hjemme ble det mye avslapping og kos med familien. Mye god mat og annen godt ble spist, og en del tv titting.
Jeg hadde igrunn ingen planer om å sove over fra morgenen av, men jammen kræsja jeg ikke på soffaen.
Det er jeg glad for!!


Salig frokost..?



Søndagsettermiddag møtte jeg på en ny utfordring; Være med besteveninna mi ut å spise-med hennes veninne!

Heldigvis gikk det også bra!

Veldig fornøyd med denne helgen!

 

Imorgen (21.2) er den store dagen. Hjelpes!!

Stay tuned!

Håper flere enn meg har lagt sin elsk på Lady Gaga`s nye hit; Born this way.



Hun er rett og slett RÅ!
Kan ikke beskrives, må oppleves :)

De siste dagene vil jeg bare kalle en eneste nedtur. I mange måneder, ja kanskje et helt år, har jeg ikke hatt det sånn som nå. Jeg skjønner bare ikke hvorfor, eller hvordan det har kommet frem nå.

Angsten er der hele tiden. Den ligger som en stor svart stein nedover hele bringa og forplanter seg ned i magen.

I noen minutter kan den forsvinne. Da kommer håpet om at nå er det endelig borte.
Så kommer skuffelsen da den kommer tilbake.

Når jeg våkner, er angsten der.
Når jeg spiser, ser på tv, er ute er den der.
Når jeg legger meg er den der. Like forbanna stor å tung.

Hadde jeg bare vist hvorfor!!
Hva galt har jeg gjort?!

Jeg får ivertfall sett meg selv på prøve.
Man får virkelig testet teorien med at positive tanker gjør en bedre.

Jeg tenker positive tanker så det knaker oppi topplokket. Bare synd jeg lar meg selv bli skuffet når det ikke funker..

Men en ting skal være sikkert, jeg jobber virkelig for att denne nedturen skal snu.
Jeg har, og vil sikkert gjøre det igjen, feilet, men jeg prøver.

Når alt er blitt bra er jeg sikker på at jeg kan tilgi meg selv for mine feil. For de dumme valg jeg tok når det stod på som verst.

 

Jeg valgte å stå over tirsdagsgruppen i går. For det første var hangoveren etter nattmedisiner og beroligende litt vel stor, så var både kropp og sinn for sliten til å møte folk.


De 2 siste dagene har jeg heller brukt til å slappe av. Selvsagt, å ligge/sitte helt i ro har jeg vel ikke klart da, men hvem gjør vel det??
Poenget var å ikke være i angstfylte aktiviteter, eller akt som krever litt.

 

Nå tenkte jeg at jeg skulle følge tuttelutta `s råd om å se en gråtefilm.
Kansje vil de hjelpe å få ut litt på den måten?

Jeg er ivertfall villig til å prøve! : )
Å hvor kos er det ikke å se film i bare levende lys?!

 

Ønsker alle en fin kveld, og håper dere har det bra!

 

 

                                                             -3-

Vet ikke om jeg skal beklage meg for ustabilt skriving her men.. Jaja! Noen dager er blogglysten på topp , andre dager ikke. Sånn er det vel med alle ting vil jeg tro.

 

En ting som jeg må nevne forresten.. Torsdag var jeg med ei på kino;2 på rømmen!
Herlig, herlig film!!

Helgen har gått så altfor fort, men alikevell har den vært lang.
Både fredag og lørdag var jeg kun hjemme hos meg selv. Veldig rolig og godt.
Formen har vært stort sett bra, sett bort ifra noen svingninger. Men det gikk så bra så : )

Søndagen var litt verre og våkne til. Lett uro i kroppen som ikke ville slippe taket og laget magevondt.
Siden det var morsdag ble jeg bedt til bestemor på middag å kaker. Å jeg er glad jeg klarte å dra dit!
Uroen ble borte, ivertfall for en stund, å jeg klarte å kose meg sammen med familien!

Etter noen timer borte kom jeg akkurat hjem til POTC 3 på tvn. Det sier seg selv at da ble kvelden min redda!

Ivertfall så lenge filmen varte.
Jo senere klokka ble, desto mer uro fikk jeg i kroppen. Som da selvfølgelig måtte utvikle seg til angst.
Nærmere tung angst. ?Haha,-du-skal-ivertfall-ikke-få-sove-type-angst?.

Grunnen til dette vil jeg tro kom av møter dagen etter..

Igjen så sprakk jeg.
Igjen klarte jeg ikke stå imot presset. Følelsene. Tankene.
Igjen ble jeg svak.
Igjen skammer jeg meg noe helt forferdelig.

Men jeg ville bare få sove..

Angsten ga seg. Uroen ble igjen.
Trøtt ble jeg. Sløv ble jeg også.

3t. Eller ble det 3 ½ time på øyet?

Mandagen kom. Jeg var i zombie tilstand når jeg våknet.
Angsten hadde våknet før meg siden jeg våknet med den.

Den o`store møtedagen har begynt. Hjelp meg..


Et lite eple var alt jeg fikk i meg. Jeg var så spent og nervøs på samme tid, så det overdøvte alle andre følelser.

I dag skal jeg å min Nav-kontakt i møte med en bhg ihåp om å få en praksisplass der.

Etter litt kronglete kjøring, og hit og dit fant vi endelig fram.
Wow, så fint å så stort!

Vi ble møtt av små nysgjerrige barneøyne mens vi spaserte bortover.
De var så små og herlige!

Kroppen var i helspenn, og jeg verket etter å bli ferdig med denne dagen!

Møtet vare vel i 3 kvarter, å det gikk bra!! Heldigvis stod han for mesteparten av snakkingen, å ellers snakka vi litt om min situasjon, tilrettelegging, dager, tidspunkt og annen bhg-relaterte temaer.

En omvisning fikk vi også.

Første arb dag bli i neste uke.

Jeg sitter igjen med et veldig godt førsteinntrykk, og jeg håper og ber at dette her skal gå bra.
Jeg vil så inderlig at dette her skal gå bra!!

 

Nå hadde jeg 2 ½ time til neste møte.
Fikk slått i hjel litt tid på butikktitting og vandring i byen.

Fant til slutt en stille cafe, drakk en kopp kaffe og bladde i aviser.
Svipp, da var de timene brukt opp.

Neste!!

Nå er det legebesøk som står på planen. Å ikke bare det, jeg skal nemlig treffe min nye fastlege for første gang..!
Min snille kontakt hadde sagt tidligere att hun gjerne ville bli med viss jeg ville det. Selvfølgelig skal hun det!       Tror neppe jeg hadde klart det uten moralsk støtte nei..

I 10 lange å klaustrofobiske minutter satt vi på venterommet. Rommet ble stadig mindre, og flere mennesker satte seg der. Det er jeg ivertfall sikker på!

Angsten lå på et høyt nivå, å jeg holdt på å avbryte hele greia.
Fikk pirka borti henne og sa fra att dette blir for vanskelig. Jeg må ut herfra.
Pusten var tung og hele kroppen rista pga skjelvingen.
Hun fikk meg til å bli.

Så var det min tur. Jøss, han var da mye yngre enn jeg trodde!

Her ble jeg også positivt overasket. Fikk et godt inntrykk av han også!
Rolig å prate med, og han stilte meg spm om nåværende situasjon, om angsten å depresjonen, hvilken behandling jeg får og om medisiner jeg bruker.

Han lurte på om jeg kunne tenke meg å ha jevnlige samtaler med han 1 gang i uken eller hver 14 dag, men siden jeg er så fornøyd med boteam takket jeg pent nei å sa att det var ikke nødvendig.
Men skulle jeg trenge det, var det bare å ringe så skulle det ordnes.

Jeg fikk ivertfall et godt inntrykk av at han lar ikke vær å følge opp sine pasienter! : )

Jeg fikk mine resepter og vandret fornøyd ut. Eller ivertfall lettet!

Nå skal det belønnes med en cafe tur med kontakten! Både prøve å roe seg ned etter dagens møter og snakke sammen.


Jeg husker egentlig ikke hva vi snakket om. Eller gjorde.
Men husker att kaffen var god.


Enda dårligere ble jeg. Klarte virkelig ikke å roe ned.
Men en ting klarte jeg, å det var å si ifra at nå må jeg ut. Nå klarer jeg ikke sitte her lengre.

Pusten var nesten blitt altfor tung og nå ville jeg bare hjem. Hjemhjemhjem?

Jeg var så sliten å proppa full med angst så det å gå ned til bussen var nærmest et helvette.


Måtte gå av bussen, heldigvis bare ett stopp før min, da det ble for vanskelig å sitte i den.
Pluss att frisk luft kan være en god medisin!

Den neste timen var ikke noe bedre. Vet ikke om jeg var mest fortvila, redd eller sint.
Jeg var sikker på att dette her kom til å ende i et anfall.
Men jeg var flink, jeg klarte å sende mld til vennna mi å spurte om jeg kunne kontakte henne viss jeg ble verre.

Så det endte med at hun kom å henta meg så jeg ble med hjem til henne og kjæresten å så film og spiste ost og kjeks.

Var dessverre dårlig under besøket også, men jeg letta mange kg!
Mye av angsten ble borte å jeg klarte å fokusere på litt andre ting.

Det gjorde så godt!

Jeg er så glad i dem, jeg har virkelig ikke ord for det..!

En ting må jeg virkelig få sagt, selv om det høres blærete og ego ut;
Selv om dagen har vært rett og slett jævlig til tider, så er jeg så forbanna stolt over det jeg har klart i dag!! Det er så bra att jeg får ikke sagt det!

 

 

Akkuratt nå takker jeg høyere makter for sovemedisin og en dose sobril!!
Jeg har nemlig planer om å sovne fort å sove godt gjennom hele natten, og så våkne glad og fornøyd i morgen.

Takk på forhånd!

 

 

 

                                                                             -1-

Onsdag 9.02:

En ny dag med samtaler. Dagene før samtalen prøver jeg å skrive ned temaer o.l vi kan snakke om.
Jeg får det skjelden til, blir som regel bare småting..

Hun, min kontakt, kom med forslag om å prøve litt på rollespill, der temaet er Telefonsamtaler.
Før, under og etter.

Jeg har nemlig ikke klart å kontakte legesenteret hos min nye fastlege, å siden jeg straks er tom for medisiner,begynner dette å haste!


Men en ting er sikkert, rollespill er ikke min greie!

Alt jeg skulle si sto nedskrevet på et ark som lå forran meg.
Men det var ikke sjangs, jeg klarte ikke snakke forran henne. Jeg ble altfor stressa over situasjonen, angsten var jævlig og det hele var bare pinlig. Ordene jeg fikk ut kunne ikke forstås da det bare kom ut gjennom stamming og mumling.
Tårene presset på og ville helst sprute ut. Hendene skalv og jeg ble bare mer og mer forbannet på meg selv.
F@&k%ø3.

Hun fikk hjulpet meg å ro inn situasjonen igjen, så vi unngikk heldigvis en pinlig krampegråt fra min side.
TakkTakkTakkTakkTakkTakk..!

Aldri mer. Rollespill er ikke for meg!

 

Jeg kan trøste meg selv med det at noen timer etter at hun hadde dratt klarte jeg endelig å ringe!
Så på mandag skal jeg møte fastlegen for første gang.

Skummelt Ja, men er så heldig at min kontakt ville være med meg.
Så når hele legebesøket er overstått, drar vi å tar en kaffe å snakker sammen. En måte for å roe ned både kropp og sinn.
Så jeg tror det vil gå bra jeg!

 

Ettermiddagen fikk jeg koselig veninnebesøk der vi laget middag sammen, denne gangen Pasta m/ostesaus og laksebiter!
Det er blitt min nye favorittmat. Annbefales!!


                                                                         -1-

Ser nå at det er snart en uke siden sist jeg skrev noe, men jeg har funnet ut at det er ikke noe vits å brette ut om mine forvirrede negative tanker og følelser. Er vel absolutt ingen som har noe nytte av det.
Det er ikke alltid det er så bra å gå i detaljer om hva som gjør en dårlig, for da kan det ende med at man rett og slett blir dårligere eller trangen til visse ting blir doblet. Å da har det jo imot sin hensikt dette her.

Men idag føler jeg meg litt lettere, så da vil jeg prøve å skrive ned litt igjen.
Jeg skriver litt ellers også som en del av terapien, men er mye av det som ikke havner her.

Lør 5.02-Søn 6.02:
Avsalppingshelg hos pappa og kjæresten. Deilig!
Soffa kosing å tv titting. Rekreasjon kalles det!

Vi bakte nyydelige muffins!




Disse inneholder sjokokade(biter) og marshmallows.
Rett og slett orgasmisk..!

Kaloribombe uten like selvsagt, men er det ikke helg da?

Søndag var besøke-familie-dag. Krevende men veldig koselig det også!


Mandag 07.02:

Møte mad Nav mannen.Endelig!
Det ble for det meste snakket om det med jobb situasjonen.. Jeg synes selv jeg har vært veldig tålmodig, men nå har det gått litt vel lang tid før noe har skjedd.

Men uansett; Jeg har møte med en bhg om 1 uke!!
Så kryss alle fingrer å tær for at det går bra..!

Så var det det med økonomien da.. Fortsatt for lite innbetalt i mnd.
Det skaper så mye unødvendig irritasjon at sånne ting aldri kan være rett!

Vi fikk avtalt nytt møte imorgen for å skrive ferdig søknader.


Høy på adrenalin, endorfiner..

                                                                   -0-

Tirsdag 08.02:

Ingen gruppe på meg idag. Lite søvn.
Siden vi (nav) avtalte ett nytt møte idag, ville jeg heller prioritere det.
Flink på å begrense dagens aktiviteter da må jeg si!

Men vi fikk skrevet ferdig søknaden så den ble klar for å sendes inn.
Han snakket litt på det idag, at grunnen til at jeg ikke får det jeg har krav på kan være fordi husleia er såppas høy, så i værste tenkelige scenario kan jeg få beskjed om å bytte til en billigere bolig.
Kjøss meg i rævva!
Jeg betaler heller en tusen lapp ekstra å trives enn å betale en tusen lapp mindre å ikke trives!
Men de kan gjerne prøve seg på den, så får de se hva som skjer..!

                                                                

                                                                           -0-

Det var hardt å stå opp i dag. Veldig hardt! Kroppen var tung som bly og jeg ville bare sove videre. Tanken på å stå oppreist på føttene var uutholdelig!

Kl nærmet seg halv kvart på 11 før jeg kom meg opp.

Jeg må virkelig si jeg er sjeleglad for at jeg bor alene, for jeg er ikke en person man vil omgås om morgenen!!

Med ene øyet fortsatt lukka, fikk jeg slått på gladmusikk så jeg kunne våkne mer etter det. Kansje man kunne svinge seg våken..?

Joda, jeg våknet faktisk fortere en forventet!

Bare håper jeg blir mer opplagt til kontakten kommer..

Var ute i frisk luft en stund å fikk måkt opp på hele plassen min.
Det hjalp ikke. Like forbanna sliten når jeg kom inn!

``Oj, nå er du sliten AnnJ, det ser jeg på deg..``
Hva sier man til det? Takk..?
Men vil tro det ikke var vondt ment.

Når sant skal sies så husker jeg ikke så mye av samtalen. Men jeg fikk snakka om at jeg har sett 2 grenser denne uka, klart å treffe gamle venninner å fortalt andre ting jeg har klart å gjennomført.
Vi var begge glade for alt jeg har fått til, men hun fikk frem et poeng i det at jeg må begrense ant timer aktiviteter om dagene. Noe hun har rett i. Men som jeg skrev i det forrige innlegget, hvor flyr tiden av når man driver med noe?

Samtalen var litt vanskelig av den grunn at jeg datt fort ut av samtalen eller at jeg glemte det vi snakket om i samme sekund som det ble sagt. Jeg er virkelig en fryd å ha samtaler med!

`Heldigvis` så hun at jeg sleit pga det, så hun sa vi kunne avslutte tidligere en planlagt.
Jaa.. Takk!


Det ble bare en halvtime, men er bra det å..? Joda, det skal jeg si meg fornøyd med!

 

Hehe.. Det siste hun sa før hun gikk var nesten litt morsomt/scary eller noe sånt.
``Du får rett og slett ikke lov å gjøre noen aktiviteter i dag. Ivertfall ingen vasking! Jeg ber deg om å holde deg i ro i dag.. Hør på kroppen din.``
Planen min var nemlig å ta helgevasken når hun hadde dratt, men lovte henne, og meg selv ikke minst, om å prøve å ta det med ro.

Hun var jo så søt når hun sa det, så da er det ikke lett å motsi henne : P


Så i dag har soffan, tv`n og dataen vært en god venn.
Og forresten; Nå blir det endelig skikkelig fredag igjen med senkveld og Golden goal på tv!!

Formen har vært ganske bra, så da kan jeg egentlig ikke klage da : )

 

 

Håper alle der ute får en fin helg!
I morgen drar jeg til pappa og kjæresten, å blir der til søndag. Blir kos!!

 

                                                                   -61-

Jeg har igjen fått en Blog Award fra selveste Teatermasken! Tuusen takk, veldig hyggelig!
Like stas hver gang jeg får noe sånt :)

Det er 7 spørsmål som skal svares på, så skal awarden sendes videre til 7 andre bloggere.

1: Ta opp nærmeste bok, slå opp på side 18 og let frem linje 4. Hva står det?
- Venterommet er til høyre i korridoren. Ja, du finner det? Du har vært her før , ja.

2: Hva var det siste du så på tv?
- Two and a half men! Ingen over, ingen ved siden!

3: Bortsett fra datamaskinen - hva hører du akkurat nå?
- Tygge-tyggis-lyd og musikk fra ipod, som akkurat nå er Audioslave.

4: Når var du sist ute, og hva gjorde du da?
- Rundt 5 timer siden. Måtte ut å måke snø så besøket slapp å vasse i snø.

5: Hva har du på deg nå?
- Undertøy, mikke mus sokker, singlet, fleece genser og joggebukse. Skikkelig fancy med andre ord!

6: Hva var den siste filmen du så?
- Odd Girl Out. Takk gud for filmer man kan se på youtube!!

7: Kunne du overveie å flytte til utlandet?
- Nei faktisk ikke. Norge er og forblir mitt bosted.

 

Awarden sender jeg vidre til;

Airplains
Ronja Alexandra
Marie Knutsen
Janne
Og til DEG!

 

Tar du utfordringen?

Det er noe jeg må spørre om hver eneste dag. For hvor blir dagene av?

Imorgen er det helg og en ny uke er gjennomført.

Uka har vært litt småhektisk, men dog en fin uke. Men jeg har ingen aning på hvor tiden er blitt av.

Men jeg har vært flink denne uka da, det må jeg virkelig få sagt. Kansje tatt meg litt vann over hodet, men det ordnet seg til slutt med noen ting.

Fredag-Søndag: Hjemme hos mamma og voffsen. Hatt det bra, men vært plaget med mareritt og tanker/følelser ang det.



Bare synd hun ser så pottesur ut.. Men hun kan å kose seg!

Mandag: Veninnebesøk. Husarb å filmtitting.

Tirsdag: Gruppedag. Kaffe og bytrasking med ei. Kjempe koselig veninnebesøk der vi laget lasagne å koste oss!
Skulle egentlig treffe ei gammel bekjent eller hva jeg skal si, men det ble for mye for meg så måtte pent trekke meg fra det. Men jeg har all grunn til å være fornøyd med dagen alikevell!

Onsdag: Reiste kl 09 for å være med bestefar å passe søskenbarnet mitt på snart 3 år. Stor gutt blitt!
Var der frem til kl 17. Men hadde det kjempe kos, lillegutt som ikke er så liten lenger vet å få meg i godt humør! :)
Kvelden ble brukt til rydding av alle skap og hyller på badet, oppvask, rydding i skuffer på soverom og bod.
Husarb med andre ord! Skrotten ble ivertfall rolig og trøtt. Tok en stund før jeg fikk sove da  jeg var noe urolig pga morgendagen.
Jeg skulle egentlig ha samtale med behandler, men utsatte det til fredag pga barnepass. Hadde også planer om å møte min gamle behandler som var på besøk i byen, men det glemte jeg helt bort.. Fortsatt dårlig samvittighet..!

Torsdag: Dagen begynte brått da jeg våknet til mareritt. Idag skulle jeg treffe ei gammel veninne, så både jeg og kroppen har vært veldig urolig i forkant av møtet. 1000 tanker og spm kvernet i hodet, og jeg var farlig nær ved å avlyse hele greia. Var altfor redd angsten ville ødelegge alt. Redd for at møtet ville gå dårlig, at jeg ville bli dårlig. Redd for å ikke oppnå forventningene hennes og mine.
Jeg måtte gå utallige mange runder med meg selv før jeg fant ut at jeg kan ivertfall prøve. Når jeg tenker etter har jeg jo ingen ting å tape på det. Eller?

Jeg kan gledelig si at det gikk bra, ivertfall ganske så bra. Klarte ikke å være helt meg selv og slappe av, men jeg gjennomførte det selv om det ikke var så lett! I tillegg fikk jeg møtt hennes veninne som var med, og det gikk også bra.
Det var så koseligt, å ikke minst gøy å være med dem, snakke om gamle dager og selvfølgelig nåtid.
6 ½ timer var jeg ute idag.

Hørte jeg noen si mestringsfølelse? Åja!!
Fy fader, jeg klarte å gjennomføre dagen! :)

I morgen er det samtale med behandler. Skulle egentlig ha møte med nav-mannen, men han måtte som vanlig utsette det.

Det skal bli godt med helg nå. Min kropp og mitt sinn er ikke vant til så mye aktiviteter, å det har vært mye denne uka. Kjempe koselig og morro er det jo at jeg har vært så mye sosial med folk, men det er bare så forbanna synd at jeg blir så sliten av det. Jævla irriterende er det faktisk!!  Det ødelegger så innmari mye av gleden..

Men det er jo sånne ting jeg nå trener på da, jobbe meg oppover og øve meg på å gjøre aktiviteter som kan ta på.

Men men, jeg får bare ikke stresse. Imorgen er det en ny dag og nye muligheter!

Nå skal en sliten meg ta kvelden med god samvittighet!

 

 

Les mer i arkivet » Juli 2014 » April 2014 » Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

Kategorier

Arkiv

Design

» Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits