Det er jo ikke bare på Tunet jeg fikk mange gode og fine minner.

Jeg fikk også mange fantastiske opplevelser på institusjonen i løpet av de 2 åra, og nå er det de minnene som skal foreviges i sitt eget scrapbook-album!


Ca 200 bilder..

 

Det er noe helt annet å kunne lage seg forskjellige fotoalbumer å gjøre mer ut av det, enn å bare se på bilder igjennom pc-skjermen.

For min del så liker jeg forskjellige albumer, for forskjellige hendelser!

Ingen opplevelser er like, ikke sant? : )

 

 



Hverdagslykke er å plutselig få en liten gave fra mine søte små søskenbarn!! ♥

(28.02.2012)

Vi, eller jeg, jobber mye for tiden. De som kjenner meg vet jeg sliter veldig med den prate-biten.
Helt vanlige ting med mine nærmeste kan gå bra, men når det gjelder helsen blir alt bare kluss. Tungen blir dobbelt så stor å kjeften føles tørr.

Jeg vet at mine kjære behandlere er lei av den samme regla jeg lirer ut av meg. Å finne ord er ikke enkelt. Jeg klarer ikke bevege meg ut i ordhavet!
Å forklare ting er kjempevanskelig!
Hva gjør du da? Hva går igjennom hodet ditt? Hvorfor blir det sånn? Hva er det som blir vanskelig?
4 av de 1000 spm jeg pleier å få.
Og jeg klarer ikke finne andre svar enn jeg vet ikke, det er liksom bare sånn på en måte.

Det er jo egentlig jeg som skal holde tråden i gang i samtalene. Men sånn blir det aldri.
Psykologen sa også det i en av de første samtalene jeg hadde med henne: Jeg kommer sikkert til å spørre mye i begynnelsen, men etter hvert blir det du som skal snakke og jeg som skal lytte.
Akkuratt det skremmer vannet av meg! Hvordan skal jeg få til det?
Går det ann å være laget for å ikke kunne lage small talks?

Marerittet med disse behandlingssamtalene er tausheten som kan dukke opp. De får jeg stor angst av!
De sekundene det skjer føler jeg meg presset til å måtte komme med noe vittugt, så det som kommer frem blir bare svada. Dumme ting. Men jo da, ellers så går det bra.
Hvordan kan man lære seg small talks?

Sånn er det på jobben også, jeg klarer ikke å holde en samtale i gang. Jeg kan klare å svare viss jeg blir snakket til, men noe stopper opp. Klarer ikke tenke i det hele tatt.
Blir bare så irritert at jeg aldri klarer å snakke ifra meg. Og det er jo ganske så viktig med tanke på videre behandling bl.a.
Skal jeg noensinne bli helt bra må jeg jo si mer enn `det er bare sånn, eller vet ikke`.

Pr i dag har jeg 3 behandlere. 1 psykolog og 2 bo-kontakter fra psyk.team.
Bokontaktene rullerer fra uke til uke. Det kan være slitsomt å måtte fortelle ting hele 2-3 ganger.
De tar jo ting på hver sin måte. Hadde bare kommunikasjon dem imellom vært bittelitt bedre.. Men det blir jo uansett en fin trening for min sin del da, og det er vel positivt!
 

Den siste perioden har vært en del opp og ned. Jeg sliter en del med visse ting, mens noe annet er blitt bedre. Angsten har vært noe snill mot meg, mens den deppresive delen har fått herjet litt mer.
Jeg har selvfølgelig hatt mange fine stunder der livet har vært godt!
De deppresive bølgene kan fort skylle over meg i noen timer, så trekker det seg tilbake. Da kan skaden alt være skjedd.

På fredag ble vi sittendes å snakke om akkurat dette. Hva skjer når jeg faller inn i det sporet og selvskading blir den eneste løsningen. Hva går egentlig igjennom hodet?
Å selvfølgelig skulle jeg forklare dette.. Ja, man kan jo tenke seg selv åssen det gikk..?
 

Etter samtalen var jeg bare så fortviler over meg selv. Greit nok at det er et sårt og vanskelig tema,
men det burde jo ikke være så vanskelig å forklare om noe som er meg så nært?
Jeg vet jeg fikk frem at jeg havner i en slags boble. Jeg fikk også en hjemmelekse. Men siden hukommelsen min suger var den glemt innen jeg gikk ut døren derfra..

Men nå skulle jeg lage min egen hjemmelekse!! På neste møte skal jeg jammen meg kunne forklare og snakke for meg!
I flere timer har jeg jobbet med det i helgen, å nå kan jeg endelig forklare hva som skjer både før,imens og etter.
Kansje kan dette virke helt gresk å skjønne seg på.. Det forstår jeg fult og helt!

Men jeg tror kanskje de også kan skjønne litt mer etter jeg har fått vist dem hva jeg har laget.
Kansje det også kan løse opp uløste floker for både dem og meg? Jeg håper og tror jeg ivertfall får vist at jeg virkelig bryr meg om behandlingen, og ikke bare er likeglad.
Det er akkurat det jeg er redd for at de tenker..

I morgen skal jeg ha time hos psykologen igjen etter over en mnd pause fra hennes side. Kan vel si at jeg både gruer meg og gleder meg.
Men jeg er ved godt mot, jeg lar meg ikke knekke av mine feil!
 

(20.02.2012)

Jeg satt og tenkte og mimret over Tunet-tiden. Mange morsomme dager med flotte folk!
Ååå som jeg savner dem..!!

Gutta som jeg ikke kunne leve med, men heller ikke uten! For å ikke snakke om de fantastiske damene som jobbet der. Som eneste høne i haneflokken, hadde jeg aldri overlevd uten dem!
<3
 

Bilder fra Tunet tiden!

 
 
                                                                                                      En hakkespetts jobb!

 
Huskehjulet mitt.                                                                 Denne måtte jeg bruke under praksisen på Joker`n. Søt ja??

 
Det var ett aktivt dyreliv der.

 
Ett av oppdragene på kroken.

 

Upps.....


Det var jo ikke akkuratt så mye å finne på langt oppe på bondelandet, så baking ble en stor redning til tider.
Husker det var morro å bake noe for å så be over naboene, eller samles ute å spise og kose oss!

En liten smakebit:

 

 


Jeg sitter igjen med mange fine minner fra denne tiden, jeg møtte virkelig noen helt fantastiske mennesker!!


 

(20.02.2012)

Når jeg ser tilbake på de siste 2 årene, har jeg virkelig ikke vært så nøye på mine selvportrett..!
Å er det noe jeg ikke kan, så er det å være normal på bilder!!

 

 
En god gjennomført dag!                                                    En smule solbrent....

 
Egenpleie er viktig.. ;)                                                            Gåtur i Hafjell.

 

 
Venter på bussen midt i ingenmannsland i Valdres..

 
                                                                                        En møkkadag!


 Sommerferie

 




Og sist men ikke mist; Bleikfisen som nyter en veldig varm aprildag oppå tunet! 

Hvorfor være kjedelig og normal, når man kan være lykkelig som gal??



 

Ååh det har vært en lang uke! For å ikke snakke om uker.

 

I over en mnd har jeg slitt med en forferdelig hodepine og en del smerter i kjeven. Det har til tider vært så ille att tårene har sprutet!
Jeg har våknet opp hver eneste natt av den forferdelige hodepinen. Paracet og ibux har vært mine beste venner!! Det skal sies at jeg fra før sjeldent har hodepine!

Siden den forskrudde psyken min før har gitt meg mange utrolige rare fysiske symptomer, har jeg trodd att det hengte sammen her også.
Men mandag fikk jeg mer en nok etter jeg kom hjem fra jobb nesten gråtende pga smertene.


Selv regnet jeg med det kanskje var øynene som trengte en ny undersøkelse mtp briller. Jeg bruker fra før lese/tv briller, eller altmuligbriller. Kansje jeg bare trenger sterkere briller..?

 

Hele Tirsdagen var jeg spent på undersøkelsen. Jeg var forøvrig til tante og lillemor hele dagen, så jeg hadde ivertfall en veldig bra start på dagen! Bare kose baby i mange timer!


Jeg hadde time kvart på 7 på kvelden, og det hele var over på en time.
Alt gikk veldig bra, hun som gjorde undersøkelsene var veldig koselig heldigvis. Men hun sa at hodepinen neppe kom pga øynene.
Hun målte styrken jeg skal bruke, men siden jeg ikke tenker lenger enn lengden på min egen nesetipp,
så tok jeg ikke med mine egne briller.
Så jeg måtte derfor komme ned igjen med de dagen etter, for å da se om de har samme styrke eller om jeg må ha nye.

Hun tok også bilder av selve øyet, eller hvordan jeg skal forklare det. Kostet selvfølgelig litt ekstra, men siden det var anbefalt kunne jeg jo ikke si nei!
Sånnt bilde mente jeg(ikke mitt øye foresten):


Jeg dro dagen etter, og jeg måtte ha nye. Great..

 

Men da får vi prøve plan B: Tannlege med Tann-kjeve smertene!
Fikk time morgenen etter også!! Service!

Det var i hjørnetanna det har gjort vondt, men det var visdomstanna mi som var skadet og laget smertene!
Merkelig..


Jeg går å venter på time for å få operert dem ut på Gjøvik, men denne tanna her var den eneste hun kunne trekke ut selv. Takkguud!!

Jeg er glad jeg ikke viste det i går at jeg måtte trekke, for pulsen ble jo firedoblet etter hun sa hun måtte trekke tanna! Etter 4 mindre gode bedøvvelsessprøyter, mye hamring og vrikking på den stakkars tanna mi, var den endelig ute.
Den såg så liten og uskyldig ut der den lå for seg selv..

Men nå er forhåpentligvis årsaken til den forferdelige hodepinen borte!! Hun sa det mest sannsynlig var derfor.


 

Jeg hadde samtale med kontakt rett etter tannlegebesøket, så vi måtte le litt når jeg kom med blod rundt kjeften, og hadde lettere problemer med å snakke! For et syn..
Det ble bare en liten halvtime hos henne da jeg egentlig fekk beskjed om å dra rett hjem og legge meg.

 

Kl 11 var jeg hjemme, og da var sengen førsteprioritet! 3 timer etterpå våknet jeg igjen.
Rart man blir sliten av sånt.

 

 

Smertene har heldigvis ikke vært så ille enda. Fikk med meg sterkere smertestillende, så jeg skulle ivvertfall ikke ha det vondt!

Det største minuset er vel at jeg har gått å brekt meg i hele dag pga blodet. Plutselig starter det å blø igjen, å da blør det leenge.. Det smaker virkelig ikke godt..!

 

Aoa..

 

 

Så nå blir det supper og annen lett mat, uten krydder og med blodsmak, i noen dager! : )
Men vettu hva, det er så verdt det viss hodepinen blir borte!

 

 

 

 

 

Flere som har trekt tenner??



 

.. med meg!

Er:
- Navn > Ann-Jeanette
- Status > Singel. Og fri!
- Øyne > Blue baby..
- Høyde > 162
- Bor > Lillehammer
- Røyker > Not any more..
- Snuser > Nei
- Drikker > Nei

Hvem:
- Siste du ga en klem > Tante
- Siste du kyssa > Ooj.. Er det ille at jeg ikke husker..? Eller jo, lillemor på 3 mnd!! : )
- Siste du ringte > Brilleland
- Siste du sendte en melding > Tante
- Overrasket deg sist > Hehe, det får dere vite om en stund.
- Første bestevenn > Christina!

Hva:
- Gjør du nå > Kose soffa å ser på tv
- Er det første du legger merke til ved det motsatte kjønn > Øyner, armer og smil
- Slags hårfarge foretrekker du > På meg selv: En mørk farge
- Får du mest komplimenter om > Hmm.. At jeg er snill, tror jeg
- Favorittfargen din > Baby blå!
- Har du på deg > Klær selvsagt! Eller plastikkposer..?
- Slags mobil har du > HTC incredible s
- Føler du nå > Trøtt
- Skal du nå > Dusje, så legge meg å lese til jeg sovner
- Drømte i natt > Klarer ikke huske, for første gang på evigheter!
- Største frykt > Å aldri bli frisk!

Har:
- Husdyr > Ja.. Eller hun er et skillsmissebarn stakkar..
- Bil >Nei
- Operert > Ja flere ganger
- Hatt en slange rundt halsen > Aldri!
- Skrevet et dikt > Ja
- Vært utenfor Europa > Nei
- Opptredd for mange folk > Ja
- Slått til noen > Ja
- Kyssa noen av samme kjønn > Jepp
- Slåss > Ja
- Ridd på en gris > Spørs hva du mener med gris.. ;P Men nei!

Når:
- Sist gang du lo > I dag
- Sist gang du dusja > I går. (straks i dag også!)
- Sist gang du trena > Fredag
- Sist gang du spiste > Middag i dag

Hvor:
- Kilen > Overalt
- Piercing > Leppe (labret) og navle. Viss ører tells, så 3+4.
- Var for 1 time siden > Lå på soffaen
- Mange nummere på mobiltelefonen > 92
- Gammel ser du ut som du er > Vanskelig å tippe.. Men kanskje 17-18 da jeg blir spurt om legitimasjon på butikken og barna ber meg finne en voksen..!

 

 

 

 

Tilbakeblikk

 

Det mest kommenterte innlegget.

 


 Back on track igjen! :)

 



 

Hei igjen!

 

 

 

Det er nå lenge siden jeg ville ha en blogg pause. Jeg var veldig lei hele blogg konseptet, og det ga meg egentlig ingenting. Jeg hadde i tilegg en stor skrivesperre, både på bloggen og `privat`.
Lysten til å slette bloggen var stor, men kjente jeg meg rett, ville jeg angre etter en stund, og JA, jeg ville ha angret nå!

 

Nå vil jeg prøve meg igjen!

 

Forespørsler om når jeg kommer tilbake, og kommentarer som sier de savner blogg innlegg, de betyr MYE! Det føles godt og det er faktisk moro å høre at noen vil jeg skal være aktiv på bloggen! : )
Så tusen takk for det!

 

 

 

Siden sist har selvsagt ting og forskjellige episoder skjedd. I både positiv og negativ forstand.
Jeg har fått merket hva kroppen tåler, hva jeg tåler før ting blir svart og jeg får nok.
Flere hinder har jeg også klart å bestige!

 

Jeg har fått oppleve gode ting som;
- Jeg har blitt medlem på treningssenteret Spenst, og trener 3-4 dager i uka, og liker det veldig godt!
- Har jammen blitt et år eldre..! Hele 22 år nå..
- Lært og erfart at det å ta kontakt med behandlere på tlf, IKKE er så skummelt og farlig! Vært flink til å tatt kontakt, og det er jeg så stolt over!!
- Har etter et halvt år med hull i tanna endelig klart å bestille tannlege time!
Så om noen vil følge en pillefjern Shaky Steevens til tannlegen er det bare å si ifra : )
- Brukt mange gode mestringsstrategier når ting har vært vanskelig, og kommet helskinnet ut av det!
MESTRING.

   Funker bra dette som en m.s ;)

- Mye barneglede, og gode tilbakemeldinger på jobben. Fantastisk!
- Mange fine stunder med herlige venner og en god familie

 

 

Dessverre har jeg fått oppleve noen ikke fult så bra ting;
- En angst som konstant er der, i både stor og liten grad- hver jævla dag i over 2 mnd
- Skamfulle legevaktbesøk for å bli lappet sammen, der pasientomsorg tydeligvis ikke står øverst på prioritetslista til alle legene..!
- Depressive tankeganger periodevis
-Tvangshandlinger
- Kortet ned med 1 time på jobb. Nå er det bare 3 timer 3 dager i uka.
Men har store planer om å komme meg opp på 4 igjen så snart som mulig!

 

 

 

En siste ting som jeg ikke klarer å kategorisere, er at jeg igjen skal begynne hos psykolog. Denne gangen hos/på DPS.
Fastlege har sendt henvisning, så jeg får ikke vite mer før om noen uker, så kommer heller tilbake til den biten senere. Spent ja, men gruer meg i grunn ikke.

 

 

 

I litt over 2 mnd nå har det stormet litt. Det er kanskje den største grunnen til at jeg måtte ha en blogg pause. All fokus på meg selv og mitt uten å pønske ut hva jeg skulle rable ned på en blogg. Det kan være vanskelig å skrive om ting uten å trigge seg selv alt for mye, og skrive-konsentrasjonen er er som en berg-og dal bane, som da vil si at alt bare blir kluss.

 

For hva kan jeg egentlig skrive, hva blir for privat og hva er egentlig greit å dele?
Selvsagt bestemmer jeg dette helt selv, men jeg vet at viss jeg hadde skrevet når ting har vært helt forjævlig, er jeg redd for å støte/trigge noen eller få mine nærmeste bekymret, DET har skjedd før, og den skyldfølelsen vil jeg ikke ha på meg.
Jeg har sagt før at bloggen skrives så mine nære (og fjærne), kan se hvordan jeg har det og hva jeg driver med, og jeg trives MYE bedre å la de lese enn om jeg skulle snakket med dem selv. For det vil jeg ikke, klarer ikke, og har heller ingen ønske om det.

 

Men jeg vil alikevell at f.eks min familie kan få vite om ting, noe jeg har fått høre att de setter pris på.
Så derfor må jeg be dere lese med respekt.
Respekter mine ønsker, ikke sett verden i bevegelse for ting, for hugs: Jeg går allerede i behandling! Så ikke bruk unødvendig energi på å være bekymret, jeg får hjelp når jeg sliter!
Pga noen hendelser ville jeg bare nevne dette.

 

Og selvfølgelig: Det at DU faktisk vil lese litt om meg å hverdagen min, det betyr veldig mye. Det er godt og ikke minst morro å få respons på noe som jeg selv har skrevet om.
Jeg har fått mange positive opplevelser pga bloggen, å det tar jeg virkelig til meg : )
Takk!

 

 

 

Jeg skal selvfølgelig prøve å være en positiv blogger, skrive og dele mine positive hverdagsglimt: )
Men selvsagt, har jeg en dag med bare angstkaos og destruktivt tankekjør, blir det kanskje litt feil å skrive om regnbuer og blomster.

 


Jeg skal prøve på en ny skrive stil, som dagbokstil eller hva jeg skal kalle det, om hverdagen.
Så frister det veldig med en Get to know me better- oppgave! Synes sånne ting er kjempe moro jeg,
snål som jeg er..


Good to be back! : )

 







Tilbakeblikk



 

Tenkte jeg skulle dele med dere et av mine første innlegg. Hihi her starter vi tydligvis rett på sak med ting!


 




Truth

 




Jeg skjønner ikke mennesker som vil att psykiske lidelser skal være tabubelagt, og nei-sånt-snakker-vi-ikke-om.
Jeg for min del ønsker å kunne være åpen om slike ting.
Jeg vill heller att folk kan få vite, enn å gå og spekulere og tro helt andre ting.
Selv har jeg fått en del diagnoser, som jeg ikke vil legge fram akkurat her, men er lov å spørre, og jeg skriver ikke dette eller legger ut bilder fordi jeg vil ha oppmerksomhet eller sympati!!
Jeg skriver og legger ut bilder fordi slik er min sannhet.
Slik er min hverdag.


Jeg har dager som er bra, og de dagene er viktig og ta vare på.
Men jeg har også dager som rett og slett er helt jævlige.
Jeg vil att folk skal forstå litt mer om hvordan det er å være psykisk syk med psykiske lidelser., så kanskje da mange tenker seg litt om før de kommenterer andre folk.
Jeg har sett mange som blir kalt EMO pga arr/kutt på armer og lignende.
Tenk over det neste gang noen skriver det til noen, kanskje den personen med arr på seg faktisk ikke er en såkalt emo, men rett og slett er psykisk syk?
Jeg ønsker å kunne dele min erfaring med psykiatrien, både på godt og vondt.


Her er noen bilder fra min tid som psyk.pasient:


 Liten drittunge ;)

 

 Veldig ivrig på spillinga!

 Vi var på dagstur til langedrag, noe som var en opplevelse for livet!
Så masse flotte dyr å se på en gang!



 Her var vi på klatring. Jeg har egentlig høydeskrekk til de grader, men når jeg klarte å nå toppen,
var det ikke så ille alikevell:)



 Litt hyper kansje!
Den dagen her hadde vi julebord:)



 Trolsk stemning. Dette blei tatt 04.45 ca på morran. Fikk ikke sove!

 Jeg ser forferdelig ut, og er fullstendig klar over det. Men det jeg tenkte når dette bilde ble tatt,
var att jeg ville se hvordan jeg så ut når jeg ikke hadde det noe bra. Jeg begynte å gråte nårr jeg så bilde, å ble
skamfull over att jeg tok bilde av meg selv sånn.
Jeg tenker sånn idag også, men samtidig..Hvorfor gjemme seg eller legge den berømte masken på hver gang man ikke har det bra? Jeg må bare innse det, dette er meg, om jeg liker det eller ej.



 Akkuratt sånn føles det å ser ut som nårr jeg er "pillefjern".
Må jo bare le litt..!

 





 Marsipangubben min :D


 Vi hadde julesalg i bygda, der vi solgte div som vi hadde laga. Som
f.eks smykker av alle slag, tøy sko, lys osv.
Så da måtte jeg pynte meg litt ;)

 

 Kosestund med lille Mille <3

 

 Kjedsomhet.

 

 Dette er fra utskrivelses dagen min. Litt sliten av bilkjøring ja!



 





(11.02.2012)

Å sette farger på hverdagen!

Denne uken her skal jeg virkelig ikke klage på.
Jeg har hatt mange gode dager der formen har vært bra og angsten minimal. Det er så godt!

Nå har jeg gjennomført alle jobbdagene de siste 3 ukene, så nå håper jeg det kan fortsette like bra fremover så jeg kan øke med en dag til igjen! Det har jeg virkelig lyst til, jeg vil så inderlig klare det bra på jobben!
Det har ivertfall gitt mye mestring, jeg føler jeg er blitt flinkere til å være mere tydligere og bestemt, og ikke minst mere avslappet i forhold til barna og det de krever.
Denne jobben er en av de få tingene jeg virkelig brenner for, og jeg er jo allerede blitt så glad i de fantastiske barna!
Og å høre av en barnemunn at man er savnet når en har fri, det er vel noe alle trenger å høre. :)

Har denne uka også vært flink å fått til 3 dager med trening! I tillegg har jeg hatt 2 kvelder ute med min kjære veninne. Viktig å kunne prøve å komme seg ut, må ivertfall passe på når formen tillater det!

Jeg takker for at jeg har fått enda en bra uke, og jeg håper jeg har gjort meg fortjent til enda en neste uke.
Kan love at jeg nyter den fine tiden når den først er her!
 

(09.02.2012)

Tilbakeblikk på mine gamle headere!

Header nr 1: Denne ble hastelaget med det gode gamle programmet PAINT!! Haha jeg ler meg skakk.. Snakk om å svartmale seg selv..bokstavelig talt.
Denne var ikke i bruk lenge akkuratt!

Header nr 2: Denne var det ei som laget til meg!

Header nr 3: Min første som jeg laget helt selv!

Header nr 4: Min nåværende..


 

        Alkohol.

(08.02.2012)

 

I mine yngre dager, fra alder 15 til nesten 18 år, var alkohol og fest en viktig prioritet.
Det var på den måten jeg fikk kontakt og venner med folk jeg ellers aldri ville fått kontakt med. Det var status å få i seg mest mulig alkohol og å komme med de feteste fyllehistorier.
Men vi hadde det mye moro, og jeg husker jeg synes det var så stort å få bli kjent med personer jeg før så opp til, eller få mulighet til å snakke skolens mest populære jenter/gutter.

Det var først etter jeg begynte å feste at jeg endelig følte meg akseptert blant folk.
Det føltes godt å kunne få snakke MED, i stedet for å bli sakket OM. Helg, alkohol og festing med venner var en stor motivasjon på tunge skoledager.

Jeg skjemmes jo litt over den tiden, men alikevell.. Det kalles ikke tenårene eller ungdomstid for ingenting!
Denne tiden er nok laget for masse prøving og feiling når det gjelder akkurat dette!
Hvor mange kan med hånden på hjertet si at de ikke skjemmes over rølpefylla si i ungdomstiden??

    
 

 

I år er jeg 23år og er inne i mitt fjerde år som edru. Frivillig, ja!

Det siste året jeg drakk, var kun for å klare å møte folk. Jeg drakk meg opp til mot før jeg dro ut på vors med andre.
Det var her min sosiale-angst vokste i feil retning for hver eneste dag som gikk, men det visste jo ikke jeg den gang.
Jeg hadde en del tanker om at jeg hadde noen problemer, men viste ikke eksakt hva.
Det var jo litt merkelig at jeg gruvde meg for å møte folk edru, så da var det lettere å vorse alene før jeg dro på vors med andre!
Jeg klarte ikke å stole helt på meg selv når jeg drakk, jeg ble ofte likegyldig og turte å skade meg mer en det som var normalt for selvskadingen min.
Det er nok dette som er den største frykten idag viss jeg skulle starte og drikke igjen!

Men det skal sies at alkohol aldri har vært noe problem for meg, aldri vært noen alkoholiker som det kansje kan høres ut som..!


Nå lenger klarer jeg ikke tenke annet enn negativt om alkohol.
Mens jeg har vært innunder psykiatriens klør, har jeg sett hvor mye problemer alkoholen kan gi folk, og det er så forferdelig å se de snilleste personer som kan bli forvandlet til de mest grufulle.

Dessuten liker jeg ikke øl,vin, både rød og hvit, sprit, likør.. Ja you name it!
Så hvorfor drikke noe du ikke liker bare for å gjøre det?


 
Så slipper jeg den dødsfylleangsten og spysyken;)


Jeg rakker ikke(!!) ned på de som fester og drikker, for all del. Men om man endrer seg til å bli ett forferdelig menneske, da burde man virkelig tenke over hvor viktig alkoholen er for en.
Tenk hva det gjør med folk rundt deg..!

Og til mine kjære: Du må gjerne drikke rundt meg, husk at jeg er frivillig edru, det betyr ikke at jeg ikke unner dere å kunne nyte det! : )
Men jeg blir nok ikke med om din plan er å drikke deg full..

 



Hihihii akkuratt sånn ser Marta ut når hun er skamfull, eller vet hun har gjort noe galt!

        2 år!



 

Rundt disse dager så fyller bloggen min hele 2 år!

Tenkt at det er 2 år siden jeg bodde oppå bondelandet å levde en helt annen hverdag.. Merkelig!

 

Jeg har sett andre bloggere har gjort det samme som jeg har tenkt på, å det er at jeg kunne tenke meg å re-poste noen av mine gamle innlegg! Selv synes jeg det er spennende å plutselig komme over innlegg som jeg ikke kan huske noenting av, spesielt fra den tiden oppå Tunet o.l.

Jeg kom også over et innlegg om gastroskopiundersøkelse og sykehusinneggelse grunnet de problemene jeg hadde på den tiden. Dette hadde jeg helt glemt bort!

 

Min hukommelse er som kjent ikke den beste, jeg er sikker på at jeg hadde kommet til å glemt igjen hodet mitt på bussen om det ikke hadde vært skrudd fast på meg..
Så ja, kall meg gjerne rar eller selvoppslukt, men jeg synes faktisk det er morro å lese over gamle innlegg!
Morro å se ting som har endret seg og ting jeg har blitt bedre/verre på.

 

Så jeg håper at gamle innlegg og bilder kan underholde på et vis ! :)
Blir ivertfall spennende og morro for meg å gå igjennom det!



Å da var det helg igjen. Denne helgen blir tilbragt hjemme hos meg selv helt alene. Å det skal bli godt!

Det er godt å legge uken bak seg med en god følelse. Denne uken har jeg også klart jobben bra, synes jeg ivertfall selv, og jeg har også klart å begrense aktivitetsnivået ned til normalen.

Jeg kjenner jeg er lettere till sinns, og det er mer motiverendes å f.eks dra på jobb eller trening da jeg ikke har følt meg så langt nede.
Veldig godt altså! Jeg er fornøyd jeg så lenge jeg slipper de voldsomme svingningene som tar knekken på en!

 

For helgen har jeg absolutt ingen planer, bortsett fra å se på Chost Whisperer og Buffy, og å spise meg feit på mat og godteri! Soffaen skal slites ut og jeg skal bare kose meg!

 

Håper dere også har det bra, kos dere så masse i helgen! :)

 

Hilsen


Jeg har nemlig oppdaget stratos dobbel...den STORE varianten..!

Klarer DU å se hva som skremte vettet av meg?!?

 



Igår hadde jeg en bra dag. Faktisk har den siste uken vært ganske så bra! Jeg håper veldig at ting har snudd seg om, at jeg har klart å planegge dagene og aktiviteten min såppas bra at jeg ikke ligger dausliten når kvelden først kommer.
Tror også at det var et riktig valg om å ta bort ene jobbdagen intill videre.
Nå føler jeg at jeg mestrer dagene bedre. Jeg har ikke hatt den kvelendes angsten og panikkanfall den siste uken. Har heller ikke vært såå langt nede, litt lettere til sinns. Det kjennes ivertfall lettere ut!

Nå vil jeg bare prøve å kose meg så lenge det varer. Jeg vet godt at ting kan snu i løpet av en time, men skulle det skje tar jeg det heller da. Kan ikke ta sorger på forskudd, da får man jo det aldri bra!

 

 

I går tilbrakte jeg dagen med mine 2 skjønne søskenbarn på snart 4 år og 3 mnd + tante m/samboer
Jeg og R var barnepike i litt over en time, noe som var veldig morro. Vesla savnet nok mamman sin og maten, så hun skreik en del på slutten, men vi klarte å roe henne og hun kosa seg så i armene mine! : )
Hun var nok ikke den eneste som koste seg.. Hihi!

Storebror koste seg også masse med besøk! Så blid å skjønn gutt skal man virkelig lete lenge etter altså!

Jeg synes ikke det er lenge siden jeg bodde oppå Tunet og bondelandet og savnet familiekontakten så mye!
Til hver permisjon jeg fikk var det rett `hjem` til tante for å besøke lillegutt. Han så jeg bare 1 helg i mnd, så babytiden hans var kort husker jeg. Nå er det så morro å kunne følge med på utviklingen til vesla myyye oftere, og å kunne være der for lillegutt uten at han glemmer hvem jeg er.


Familien må være noe av det mest verdifulle som finnes. Ivertfall hos meg!

 

Det ble mange timers kos og lek. Dagen ble avsluttet med Taco, før vi vendte snuten hjemover.
En fin dag ble det, men jammen var det godt å legge seg på soffaen etter all aktiviteten :)

 



        L.o.v.e





Les mer i arkivet » Juli 2014 » April 2014 » Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

Kategorier

Arkiv

Design

» Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits