Tiden..


Tirsdag 19.2:
Idag har jeg vært ute å gått en lang tur ute i det fine været! Sola stekte å himmelen var blå så langt jeg kunne se. Kunne helst tenke meg å sitte inntill en husvegg med en saftig appelsin og kakao på termos. Og kansje en liten kvikk lunsj...?
Jeg har ivertfall noe å se frem til når jeg kommer hjem!
Og etter legevisitten idag kan jeg belage meg på å dra hjem etter ett par dager til. Noe som jeg føler er helt greit.

Mandag 18.2:
Tenkte jeg ville bruke opp litt fritid for å få tiden til å gå. For tro meg, tiden her kan jammen meg bli lang! Så man får virkelig testet tålmodigheten sin her. Men det er jo en fin trening det også?
Uansett. Nå har jeg lagt bak meg en helg innenfor sykehusets hvite vegger, noe som har gått bedre enn fryktet. Selv hvor hardt og vanskelig det til tider kan være, så er jeg så takknemlig for å være her. Det er trygt å vite at jeg er i trygge hender, og ikke minst trygg fra meg selv.
Det er igrunn ikke så mye som har skjedd her, bortsett fra 2 legesamtaler, tett oppfølging og spilling av spill. Medisinbruken er vurdert på nytt.

Idag har vi snakket litt om tiden fremover, så nå går jeg å venter på svar på en annen døgnplass som kan gi et litt bedre tilbud enn her. Minuset er at sjansen er stor for at jeg får avslag. Mest pga plassmangel. Eller som legen her sa: De vil ikke ha pasienter med selvskadingsproblematikk.
(Er det ikke det som er vitsen med å bli lagt inn, for å få hjelp da..?)
Men får jeg nei derfra, skulle han heller finne andre løsninger.

(15.02.2013)

Tja, hva skal jeg starte med å skrive..
Jeg var egentlig usikker på om jeg enten skulle holde tett om dette, eller fortelle litt om det. Men jeg velger det siste. For det er faktisk ingenting å skamme seg over. Jeg skal heller være stolt over at jeg gjør dette!

Jeg har bedt om mere hjelp, og igår ble jeg lagt inn. Jeg var ikke lenger trygg på meg selv, jeg fant endelig ut at jeg måtte ha mere hjelp til å takle angsten og dens mørke.
Nå er jeg først og fremst veldig lettet. Nå skal jeg få hjelp, og jeg håper jeg får maks utbytte av å være her.
Jeg vil så inderlig bli bedre, selv om jeg vet det kan bli tøft. Men jeg ser på dette som en positiv mulighet til å få det bedre, så derfor vil jeg dele det. Fordi det er ingen skam å be om hjelp.
Vi kan jo bare kalle det en liten husmorferie!

 

En dose positivitet fra de siste dager. Fordi de små gode øyeblikk er viktig å ta godt vare på.

 

 

-Helgens mest positive ting var utvilsomt å få besøk av lillebror på lørdag, selvsagt sammen med pappa og kjæresten. Det gjorde dagen veldig bra, å jeg har levd lenge på den! Å dulle med en liten glad gutt er medisin i seg selv! Og vi hadde det veldig koselig mens de var her!


-Både lørdagskveld og søndagskveld hadde jeg det veldig koselig med filmkvelder. Med bare levendes lys i rommet klarte jeg å slappe av på soffan å bare kose meg med filmer. Kan ikke tenke meg noen bedre måter å tilbringe helgekveldene på!


-På søndag var jeg med på familiekaffe med masse familie. Jeg er stolt over at jeg klarte å delta, å igjen fikk jeg kost masse med fine lillebror. For å ikke glemme å leke sjørøver og gjemsel med søskenbarn på snart 5! Betyr mye å høre han si at han ønsket jeg skulle komme tilbake snart, helst i morgen.
Eller å se lille snuppa på 1 år stabbet å gikk litt før hun deiste ned på baken igjen. Det er nesten litt vemodig å se hvor store alle disse barna har blitt.. Man ser virkelig at tiden har gått så altfor fort!
Men herlig å se hvordan hver enkelts personalitet har begynt å forme seg!

Familie er virkelig en fantastisk ting. Jeg synes selv jeg har verdens beste familie. Jeg får aldri sagt nok hvor høyt jeg faktisk elsker dem!


-Etter besøket mitt på lørdag fikk jeg endelig ryddet alle kjøkkenskap, noe jeg har lengtet etter i lang tid. Så når uroen først rammet meg, så fikk jeg brukt den til noe positivt! Så nå har jeg endelig et ryddig og organisert kjøkkenskap igjen!


-Under helgen har jeg også brukt masse tid på et puslespill på 1500 brikker som en mestringsstrategi. Noe som har vært vellykket! Hah! Sånt gir mestring.


-Og til slutt, noe som har betydd ekstremt mye, alle fantastiske ord og den støtten noen venner har skrevet til meg. Både her på bloggen, facebook og på sms. Jeg er veldig takknemlig og rørt, og jeg tar meg selv i å lese det om og om igjen fordi det varmer så mye.
Takk for at jeg har så gode mennesker i livet mitt ♥

 

 

 

``Mange bekker små, gjør en stor Å``  Eller noe sånt?

 

 

 

Stikkord:

 

Denne er så vannvittig søt så jeg må bare dele den!

Stikkord:



~ Fading away ~

Stikkord:

        Silence

Dette innlegget skulle egentlig postes igår, men da jeg trykket meg inn på blogg.no bestemte datan min seg for å ta en liten powernap. Så vi prøver igjen idag!

 

Torsdag 7.2:

Igjen har det vært veldig stille her. Tiden har vært og er fortsatt vanskelig. Og igjen det å sette ord og dele det med andre mennesker er ikke lett. Men høyst nødvendig.
Den 2 siste ukene har jeg hatt 3 samtaler hver uke. 2 ganger i uken hos psykologen og en med bokontakt. Har fått tilbud om flere samtaler også, men det får da være måte på til babbling på meg. Man kjenner man blir møkklei av å måtte finne ord og fortelle om ting. Jeg hører selv jeg gjentar meg selv veldig ofte, men det er vel sånn det blir når situasjonen er uendret. Jeg kan kvie meg veldig til samtalene da jeg aller helst kunne ønske at jeg kunne fortelle om gull og grønne skoger.

Jeg ser jo også at bloggen er blitt en veldig depressiv plass å være på. De siste innleggene er kanskje ikke de mest positive, så jeg skal heller prøve å finne en positiv ting i løpet av dagen å dele med dere.
Det blir bare så lett å fortelle om det som tar størst plass i hverdagen - psykdom.
Jeg liker ikke å fortelle at hverdagen er tung. Jeg liker ikke å være den som hele tiden syter og klager.
Men heller fortelle sannheten enn å lyve på meg dager fulle av løgner.

 

Men jeg skal ikke gi meg. Jeg vet gode dager vil komme, så jeg vet jeg bare må holde ut. Det er det å holde på motivasjonen som er det største problemet. Gidder ikke, orker ikke. I stedet for å stå i angsten, kveler man alt med en stor dose beroligende og sovemedisin. Man finner ingen grunner til å ikke skade seg selv. Hvorfor gå i den psykiske smerten når man kan gråte det ut med blod?
Man kan komme i en skikkelig trassalder periode. Vil ikke. Gidder ikke.
Men jeg . Jeg må ivertfall prøve, å det gjør jeg så godt jeg kan. Alt fra å pusle et puslespill til å gråte med ekte tårer.

Jeg og psykologen har snakket litt om Reinsvoll, om muligheten til å legges inn viss ting blir for vanskelig å takle på egenhånd. Jeg var nær ved å dra for en liten stund siden, men det er noe ved det som skremmer livskiten ut av meg. Selv om jeg aldri har vært på plassen før, så er den alikevell veldig skremmende. Vil helst prøve å fikse det sjøl før jeg evt må dra dit! Men uansett greit å kunne ha det i bakhånd. Sånn tilfellerottefelle.
Dette blir forresten vanskelig å dele kjenner jeg, men om det skulle skje så vil det ivertfall ikke komme som en stor overraskelse på familie. Men igjen, dette prøver jeg å unngå for alt her i verden!

 

 

I morgen er det endelig helg, å det er noe jeg virkelig ser frem til med glede. Har store planer om å være skikkelig lathans og prøve å slappe mest mulig av. I dag har jeg fått gjort en del husarb, så nå er ivertfall leil klar til helg!: )



Tatt under turen med gågruppen i går. Det var ikke så kaldt, men det snødde og blåste en del. Men det gjorde virkelig ingenting, syns det bare var deilig. Godt å leke litt sprek innimellom!

Stikkord:
Les mer i arkivet » Juli 2014 » April 2014 » Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

Kategorier

Arkiv

Design

» Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits