(30.03.2013)
Min pskeferie tilbringes p akuttdgnenheten for ett 2 ukers opphold. Ett opphold som forhpentligvis kan gi meg mye hjelp. Jeg fikk bare en dags forvarsel, s det oppdatere her mtte prioriteres ned da jeg hadde titusen ting ordne fr jeg skulle dra. Men hadde ett stort hp om at de hadde trdls nettverk her, men den gang ei. De har jo selvsagt en pasientdata i fellesstua, men flte ikke akkurat behovet for sitte der penlyst skrive p ett tastatur som brker verre enn ett saghvleri..
Men s i gr fant jeg endelig ut noe. Jeg kan jo bare koble telefonen og dens mobile nettverk til pc`en, og Voil: Internett p datan!!

Uansett. Psken.
Fr hele denne hytiden startet, eller flere uker fr den nrmet seg , hadde jeg mye stri med, nesten altfor mye. Dagene var ett eneste stort ork. Mye isolasjon, lite kontakt med mennesker da det var altfor vanskelig. Jeg har vrt veldig deprimert med panikkangst hele den pakken. For overleve dagene ble selvskading det som reddet meg. Kontrollen glapp mer og mer.
Jeg startet i gamle baner der jeg egentlig ikke sg s lyst p livet. Dystre tanker kvernet dagen lang, og jeg ble egentlig mer og mer redd for hva jeg kunne finne p. For jeg VET hvor mye fint jeg har leve for. Men sykdommen stjeler fokuset mitt.
S jeg tok meg selv i nakken sa ifra. fy fader s vanskelig og tft det var, men du kan tro lettelsen var stor etterp. Og endelig flte jeg litt p det vre stolt av meg selv. N hadde jeg vrt flink.
De som kjenner meg vet at jeg aldri klarer si ifra og be om noe for meg selv.

Noen dager etterp fikk jeg hastetime hos psykologen. Sva p henvisningen hadde kommet. Og de ville ha meg inn dagen etter.
Tror ikke jeg overdriver nr jeg sier at 30 kilo forsvant fra skuldrene mine. De vil hjelpe meg.
Takk! I 2 uker skulle jeg f vre der.
Strste lettelsen var vite at jeg ikke ville ha sjans til kunne skade meg p de 2 ukene. Selvsagt kunne jeg tatt med meg noe skade meg p, men det var IKKE DERFOR jeg skulle dit. N kunne jeg f hjelp til bruke andre metoder nr angsten og flelsene tar overhnd. Som jeg har skrevet fr, jeg er s motivert til klare  legge hele selvskadingsbiten p hylla. For GODT.
Dette er en gyllen mulighet til bruke personalet og la dem hjelpe meg igjennom det vrste. Selv hvor tft det kan bli.
Skal jeg klare vinne over angsten, m dette faktisk til.
Siden dette er en akuttpost s blir det ikke s mye av den dype behandlingen, men heller mye miljterapi og her-og -n behandling. Hadde noen store behandlingssamtaler de frste dagene. Litt kartlegging av oppholdet disse ukene. Hva jeg skal ha fokus p og trene meg p.

S jeg prver. Hele tiden, hele dagen. Flyr inn og ut av rommet og mellom stua. Prver vre ute i miljet helt frem til angsten nesten gr over i panikk, fr jeg lper p rommet igjen i noen timer.
Hviletid. Fra 20 min til 3-5 timer. S ut igjen.
Noen ganger klarer jeg bare sitte i enden av soffan med ynene rettet mot boka mi, mens andre ganger har jeg faktisk klart vrt med litt i samtaler og se en hel film p tv`n. Min strste bragd var vel vre med spille 2 runder Yatzy med 5 stk samlet rundt bordet. Jeg ble jo gjennomvt av svette grunnet angsten, men jeg klarte vre med!
En dag eller 2 etter jeg kom hit, klarte jeg si ifra at jeg er elendig p ta kontakt. S vi ble enige om at dag/kveldskontakt skal komme innom for ta en prat ilpet av vakten sin. P den mten ble presset minsket.
Selvsagt sliter jeg enda med si klart ifra, men det er uansett en bedring, Jeg prver virkelig mitt aller beste.

P et snt sted blir det ofte veldig mye ddtid. Dagene kan fort bli veldig lange s fritiden blir enorm.
S jeg har lest ut 3 bker, akkurat startet p min 4. Jeg har lst sudoku s blekket spruter fra pennen. Mye serie titting p dataen. Altfor mye kaffedrikking.
Har vrt p en del turer da som har vrt veldig fine.
Men jeg skal ikke klage. Jeg finner alltid noe gjre, s jeg kjeder meg i grunn ikke s mye.
Er uansett glad jeg har blitt tatt s godt imot av alle de herlige personalet. De har virkelig vrt snille med meg og vrt til stor sttte. Har hatt 2 anfall under oppholdet s langt, jeg fikk god hjelp til komme over dem og ned p gulvet igjen. Selv hvor mye til bry jeg flte/fler meg, s er jeg glad de var der for meg.

Selv om psken snart er over, s hper jeg det som er igjen av den blir bra.

Etter jeg viste frem min nye bok (anbefaler!!)for noen dager siden, s tenkte jeg att jeg ville dele noen av mine favoritter de neste dagene.

Jeg er en periodeleser, s jeg fr som regel samlet opp noen bker som jeg har nsket lese. Selv er jeg mest glad ihistorier fra virkeligheten. Og siden jeg selv er inne i psykiatrien, s er bker om dette ekstra givende lese. Det er s masse en kan lre og forst bedre. Snne bker setter seg mer i minne enn vanlige bker som krim++

Det siste ret har jeg lest noen som er blitt mine favoritter, s jeg anbefaler virkelig disse bkene. Igjen, de kan gi en masse! :)


# 1- Historien om Ragnhild: "Hun ville jo ikke d"

Sommeren 2010 var super. Ragnhild har vrt p ferie i Sverige med tante Betty og ftt enda en ny venninne. I hstferien skal hun til Tyrkia med bestevenninnen. N nrmer det seg slutten av juli, og Ragnhild planlegger sin egen konfirmasjon. Det er snakk om at hun kan f det til allerede til hsten, eller i hvert fall neste vr.
To dager etter, lrdag 31. juli, blir hun funnet dd p en madrass i en kjellerleilighet. Bare 15 r gamme blir hun et av Norges yngste overdoseofre.
Vi tror vi svever, men du kan se at vi er kjrt, skrev Ragnhild i dagboken sin. I boken Hun ville jo ikke d forteller journalist og seksbarnsmamma Siren Henschien den rlige historien om hvordan en ung jente mistet seg selv til rus. Og hvordan det store vi sviktet da hun trengte oss mest.

Denne er og forblir favoritt nr 1!

        Lever

Dagens store hydepunkt var faktisk g til postkassen. For der l min kjre etterlengtede pakke fra Capris/adlibris! (trykk p navnet for komme til siden)




oppdage pakke i posten er vel den beste flelsen i verden?!

Du kan beske bloggen til denne fine jenta Her.

Jeg er s glad jeg iperiodevis klarer lese bker. Nr uroen ikke stjeler all oppmerksomhet, jeg faktisk kan ligge slappe av med en bok. Det er virkelig noe jeg setter stoor pris p : )




Seize the day or die regretting the time you lost.

(12.03.2013)

Igjen har det blitt en stund siden sist. Bloggen har vrt veldig nedprioritert i den siste tiden.
For sitere noe en kjr venninne skrev en gang; Silence is better than bullshit.

Det begynner bli en stund siden jeg kom hjem fra et ukes opphold p psykehuset. Det ble en fin redning der og da, men det tok ikke mange dagene fr hjemlengselen var stor. Spesielt savnet etter min egen seng kan jeg med hnden p hjertet si var mitt strste savn! M jo nesten vre mot sin hensikt ha s steinharde senger og lvtynne puter p et snt sted..! Luksusproblemer!
Om jeg fikk s mye ut av oppholdet kan vel diskuteres. Igjen, det ble bare en liten redning der og da.

Hadde hpet p litt mer hjelp, att jeg skulle bli sett litt mer. Det ble skt p et behandlingsted hjemme p lillehammer, men fikk som forventet avslag. Etter det fikk jeg bare beskjed om holde ut og vente til min faste psykolog kom tilbake fra permisjon. Legen hadde nok helt glemt bort att han skulle ske andre steder ogs.. siden jeg av min idiotiske natur mter alle med et smil, selv hvor mye angst og smerter jeg har innvendig, s sg han ingen grunn til at jeg skulle vre der lengre.
Jeg var s skuffet, aller mest p meg selv, men noe p personalet ogs som aldri s meg.. Jeg savnet at ivertfall kontaktene mine skulle se p meg sprre om hvordan det gikk. Ikke bare sprre i forbifarten fordi de skulle hente meg til middag eller be meg med p spill. Det er ikke da man starter en samtale.
S jeg klarte aldri si ifra. S selvsagt ser det ut som om det gikk bra, eller bedre.
Jeg blir bare s frustrert og forbanna p meg selv.. Jeg kunne hatt enda bedre utbytte om jeg ikke hadde hatt den forbanna maska p.
 

Etter jeg kom ut og hjem igjen, har tiden vrt vanskelig. Til tider nesten uoverkommelig. Men jeg venter holder ut.
Hva jeg venter p er jeg nesten ikke sikker p selv.
Venter p mer hjelp. Venter p hp. Venter p en fremtid.
En ting har jeg ivertfall klart sett klart etter oppholdet; Jeg ser at jeg M ha mer hjelp. Jeg ser HVA jeg m ha hjelp til. For klare takle dette alene, det klarer jeg ikke. Eller jeg klarer det jo, men jeg vil virkelig ikke ha en fremtid der jeg m skade meg for takle det. Jeg er s lei og s klar for legge selvskadingen p hylla- for godt! Men for klare det, m jeg f mer hjelp.

Jeg er lei av bli prakka p piller som skal gjre alt bedre, for s bli overlatt til meg selv.
Og med snne piller er jo ogs avhengighetsfaren stor. S senest forrige uke fikk jeg beskjed om ha et opphold p pillene fordi jeg har brukt dem s ofte i lengre tid.
S ble jeg overlatt til meg selv. Igjen. Uten noen reservelsninger.

Jeg kan ikke annet enn fle meg totalt hjelpesls og liten. Jeg blir s likegyldig av g slik. Lei av vente. Lei av mtte st i denne dritten selv.
Er det jeg som gjr noe feil? Er alt bare min egen skyld? Kansje dette bare er vel fortjent fordi jeg er jeg.
Hper bare s inderlig jeg slipper vente s mye lenger, at jeg snart fr svar p ting. Bare det ville lettet s mye. G i uvisse kan jo gjre selv en frisk person smtullete.

(01.03.2013)


Dette er ikke hva livet skal dreie seg om. Men for mange er dette hverdagen

I dag, 1 Mars, er det verdensdagen for selvskading. Der mlet er rette fokus p et vanskelig og tabubelagt tema. P f det frem i lyset.
Jo flere som vet og lrer, jo mer behandling kan det skapes.

Velger sitere fra LFSS sine sider:
LFSS str for Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord og ble etablert i januar 2009.
Vi er en ideell organisasjon og jobber ut fra likemannsarbeid og frivillighet. Det vil si at vi som er aktive innenfor LFSS har egen erfaring som prrende, brukere eller fagperson som har et engasjement og nsker bidra med sin kunnskap til oss. Mlet er vre et ressurssenter for prrende, brukere og fagpersoner, andre som vil vite mer om selvskading og selvmordsproblematikken.
En annen stor oppgave er drive opplysningsarbeid generelt i samfunnet. ke bevisstheten, og minske p tabu.
LFSS er i dialog med andre brukerorganisasjoner og politikere.
 

Jeg vil vise min sttte for arbeidet LFSS gjr. For 70 kr har jeg bidratt til kunne gjre noe stort og viktig. Armbndet beviser min sttte.
nsker dere ogs bidra, kan dere kjpe armbndet p linken nedenfor.
Hvert eneste kjp kan utgjre en stor forskjell.

Les mer i arkivet Juli 2014 April 2014 Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og hper p en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og drlige dager, noe bloggen vil bre preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor ! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bker, og er en stolt hundeeier, noe som ogs vil f sin plass her. leser bloggen n:)

Kategorier

Arkiv

Design

Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits