# 4 - Evig Søndag

 

Evig søndag følger ett år i Linnéa Myhres liv. Boka er et sterkt og selvutleverende portrett av en ung kvinne.
Vinteren 2011 går Linnéa motvillig med på å gå til psykiateren Finn for sine depresjoner. Det blir helt sikkert ikke et vendepunkt. Eller?
«Plutselig begynte jeg å gråte. Tårene trillet nedover ansiktet og ned i tastaturet, helt uten tillatelse og forvarsel gjorde de dette ? og jeg måtte lukke laptopen for å konsentrere meg utelukkende om gråtingen. Det er altfor kort vei mellom stillhet og gråt. Alle disse tårene jeg hadde spinket og spart på i hele denne lange tiden, trillet nedover ansiktet mitt og knuste alt jeg hadde bygget opp.
Jeg måtte antakeligvis starte helt fra begynnelsen av. Jeg visste ikke engang hvilken begynnelse jeg siktet til.»

Linnéa Myhre (f. 1990) er en av Norges mest kjente bloggere. Bloggen Alt du vet er feil har daglig besøk av 30 000 lesere, og i 2011 ble hun kåret til årets beste blogger under både Vixen Blog Awards og Costume Awards. Høsten 2011 så vi henne i serien La Linnéa leve som gikk på NRK P3s nett-tv, der hun ble lagt merke til for sin åpenhet om psykiske lidelser.



En humoristisk og morsom bok som man kan kjenne seg så mye igjen i. Elsker skrivemåten hennes, elsker humoren hennes.
Jeg syns denne boken var fantastisk!

     
Fra påsken.

 

Plutselig har det gått noen uker igjen.

Tiden etter oppholdet på døgn har egentlig vært som en berg og dalbane. Det startet med en forferdelig nedtur der de 2 første dagene ble et levendes helvette med panikkangst og tårer. Men etter jeg fikk brukt all negativ energi på skikkelig husvask der jeg slet meg helt ut, så ble det bedre. Faktisk mye bedre! Første helgen ute dro jeg til pappa og de, noe som ble en veldig koselig helg med masse lillebror kos og lek! Han har blitt så utrolig sterk og stor, er mektig imponer over den lille gutten min! ♥

Starten av uka etter ble også veldig bra. Hjemme koste jeg meg max og nøt hvert minutt. Både angst og tunge tanker var langt borte, å herremin så deilig det var! Jeg kunne nesten ikke tro at for bare noen dager siden var jeg så langt nede att jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg. Heldigvis kan ting snu til det bedre, og akkurat det ga meg en stor dytt fremover og åpnet mine øyner litt mer.
Ja det ga meg faktisk en ekstra dose motivasjon til å fortsette å jobbe hardt og bra for en friskere hverdag med både jobb og sosialisering.

 

Den første store utfordringen møtte jeg i midten av uka. Jeg hadde sagt ja til å bli med på en ny gruppe, noe som ble ufattelig hardt. Hadde regnet med det ikke kom til å bli lett å være med, men at det ble så vanskelig hadde jeg ikke trodd. Men jeg gjennomførte nesten hele gruppetiden. Gikk vel 20 min før det sluttet. Så det skal jeg ha, prøver å minne meg selv på å rose meg selv for dette!
En stor trøst var selvsagt å ha ei venninne i gruppa! Vi både tok følge dit og gikk fra der sammen, og det var veldig betryggendes!!
Den samme kvelden og dagen etter ble veldig vanskelig og tøff. Angsten var kommet tilbake for fullt, for å ikke glemme et intens tankekjør. Min første tanke var at jeg ikke skulle bli med på neste gruppesamling. Men etter noen dagers tenking vil jeg prøve igjen. Selv om det gjør vondt å delta, så vet jeg så godt at dette er en super trening for den sosiale angsten. Skal man bli bedre, må man faktisk møte frykten og stå i det. Ingen kjære mor akkurat..
Men tenkte jeg skulle ta med en bok som kan være en liten redning. Målet blir å ivertfall delta i 1 time, eller det beste hadde vært å klare gruppetiden ut, men jeg vet det første valget blir mer realistisk.

 

Fredag og helgen begynte humøret å stige igjen, sakte men sikkert. Da var jeg på besøk hos mamma og de, noe som også var veldig koselig!
Søndag dro jeg hjem til meg selv. Var noe urolig når jeg kom hjem, så da startet jeg likeså godt med rydding. En søppelsekk med klær senere, var hele klesskapet ryddet og organisert. Hadde t.o.m mot nok til å endelig kaste den hullete, gode, men veldig utslitte joggebuksa mi. Egentlig var det en herrepysjbukse, kjøpt når jeg gikk i 9`de eller 10`de klasse..(hysj!)
Var vel kanskje på tide å ta farvell med den..

Uansett, når jeg la meg den kvelden var jeg mye bedre. Selv om det ble litt vel sent, så klarte jeg å snu det. Kansje det var derfor jeg klarte å forsove meg til psykologtimen dagen etter??
Pinlig.. Veldig pinlig.. Våknet plutselig av at hun ringte å lurte på om det gikk bra.
Får trøste meg med at dette var første gangen jeg ikke har møtt opp til en avtalt time!

 

Denne uken har så langt gått bra. Ikke mye av noe, og egentlig bare kost meg hjemme alene.
Noe som har vært den største redningen, mestringsstrategien OG den største kosen de 2 siste ukene, har uten tvil vært favorittspillet The sims 3! Så enkel underholdning, og så genialt!

 

Håper resten av uken fortsetter i det gode sporet!

 

 

 

Ønsker alle dere der ute en fortsatt fin uke : )

 

 












 

# 3 - Maria & Pappa- Livet etter mamma





"Da mammaen din døde, lette du overalt. Gikk fra rom til rom. Tittet bak døren, soverommet, kjøkkenet, og alltid sist på badet.
Du så på meg og skjønte enda mindre. Alt du så, var en pappa som gråt."

Da Maria var knapt halvannet år, døde mamma Soad av kreft. Livet til Maria og pappa Marius måtte gå videre, selv om verden var snudd på hodet.
For å bearbeide sorgen begynte pappa Marius å skrive om deres nye hverdag. Om alenepappatilværelsens gleder og sorger, om hårfletting og leggerutiner.
Marius samler på minner om mamma Soad til den dagen Maria er så stor at hun ønsker å få vite mer om den mammaen hun aldri rakk å bli kjent med. Marius Holmsen har en fantastisk evne til å beskrive hverdagens utfordringer på en humoristisk og livsglad måte som gjør at man gråter og ler om hverandre.

 

Dette er nok en av de søteste bøkene jeg har lest. Kjærligheten er til å ta å føle på!
Har ikke noe annet enn å skrive enn:  Den er bare fantastisk søt!!

# 2 - Jeg lever, pappa

 


Siri Marie Seim Sønstelie var på sin første AUF-leir på Utøya i juli 2011. Hun ble skutt mot - men overlevde. På land satt pappa Erik Sønstelie og forsøkte å sortere tanker, frykt, pårørende, presse og inntrykk. Sammen forteller de nå sin historie. Boken er en dokumentarisk fortelling om hva som skjedde under terrorangrepene mot Oslo og Utøya 22. juli 2011.
Boken skildrer den unike historien til akkurat Siri og Erik, men den gir også et større bilde av terrorhandlingene som forandret Norge.
Gjennom ulike kilder følger vi gjerningsmannens siste forberedelser og gjennomføringen av det verste angrepet på det norske samfunnet i fredstid. Styrken i fortellingen er imidlertid relasjonen mellom far og datter.


Av en eller annen grunn hadde jeg ikke så høye forventninger til denne, bare at jeg kunne tenke meg å lese den. Men så feil kan man ta.
Dette er nok blitt en av de beste bøkene jeg noen gang har lest!! Måten alt blir fortalt og skildret på, setter seg så fast og man gjør seg opp så mange tanker selv. Jeg satt med tårer i øynene flere ganger, og det er skjelden en bok klarer å gjøre med meg.
Viss man ser bort ifra den grusomme hendelsen, så er dette en fantastisk bok som alle burde lese!

(01.04.2013)

Tenkte jeg ville vise dere min fine suite her. Kansje ikke akkuratt 5 stjerners og luksøriøst, og kansje heller ikke så fargerikt og varmt. Men alikevell helt okei.
Bare mest glad for at jeg har eget bad jeg!

 

Jeg ble veldig positivt overrasket da jeg så og kjente på senga. En skikkelig god rammemadrass og en fluffy pute! Himmelsk..
Hadde jo sengene på Reinsvoll så friskt i minnet, så var livredd for å få samme type seng her.. Så stjerne i boka!

 

Imorgen skal jeg hjem, noe jeg synes er helt greit. Selvsagt litt ambivalens ute å går, men det er jo helt normalt. Men gleder meg uansett til å endelig komme hjem til min trygge, gode leilighet. Bare det å vite at ingen vil komme bankendes på døra, og være helt alene igjen. Det beste blir å slippe å være redd for hvordan sove-looken ser ut. Ikke engste seg for om man snorker og sikler åpenlyst, eller ligger i en unormal stilling når nattevakten er innom på sine sjekker igjennom natta.
Men er ivertfall glad for hjelpen jeg har fått her. Godt å kjenne at man har hatt litt utbytte av oppholdet. Så selv om påskenferien ikke ble tilbragt hjemme med familien, så har jeg alikevell hatt en rolig ferie her. Nå bare gleder jeg meg til hverdagen skal ta fatt igjen, og feire at høytiden endelig er over.

Som kontakten min sa idag, du har en stor jobb forran deg, så jeg vet hva jeg har å gjøre fremover. Bare å brette opp armene å fortsette å jobbe meg oppover til en bedre tilværelse.
 

Les mer i arkivet » Juli 2014 » April 2014 » Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

Kategorier

Arkiv

Design

» Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits