Fra påsken.
Plutselig har det gått noen uker igjen.
Tiden etter oppholdet på døgn har egentlig vært som en berg og dalbane. Det startet med en forferdelig nedtur der de 2 første dagene ble et levendes helvette med panikkangst og tårer. Men etter jeg fikk brukt all negativ energi på skikkelig husvask der jeg slet meg helt ut, så ble det bedre. Faktisk mye bedre! Første helgen ute dro jeg til pappa og de, noe som ble en veldig koselig helg med masse lillebror kos og lek! Han har blitt så utrolig sterk og stor, er mektig imponer over den lille gutten min! ♥
Starten av uka etter ble også veldig bra. Hjemme koste jeg meg max og nøt hvert minutt. Både angst og tunge tanker var langt borte, å herremin så deilig det var! Jeg kunne nesten ikke tro at for bare noen dager siden var jeg så langt nede att jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg. Heldigvis kan ting snu til det bedre, og akkurat det ga meg en stor dytt fremover og åpnet mine øyner litt mer.
Ja det ga meg faktisk en ekstra dose motivasjon til å fortsette å jobbe hardt og bra for en friskere hverdag med både jobb og sosialisering.
Den første store utfordringen møtte jeg i midten av uka. Jeg hadde sagt ja til å bli med på en ny gruppe, noe som ble ufattelig hardt. Hadde regnet med det ikke kom til å bli lett å være med, men at det ble så vanskelig hadde jeg ikke trodd. Men jeg gjennomførte nesten hele gruppetiden. Gikk vel 20 min før det sluttet. Så det skal jeg ha, prøver å minne meg selv på å rose meg selv for dette!
En stor trøst var selvsagt å ha ei venninne i gruppa! Vi både tok følge dit og gikk fra der sammen, og det var veldig betryggendes!!
Den samme kvelden og dagen etter ble veldig vanskelig og tøff. Angsten var kommet tilbake for fullt, for å ikke glemme et intens tankekjør. Min første tanke var at jeg ikke skulle bli med på neste gruppesamling. Men etter noen dagers tenking vil jeg prøve igjen. Selv om det gjør vondt å delta, så vet jeg så godt at dette er en super trening for den sosiale angsten. Skal man bli bedre, må man faktisk møte frykten og stå i det. Ingen kjære mor akkurat..
Men tenkte jeg skulle ta med en bok som kan være en liten redning. Målet blir å ivertfall delta i 1 time, eller det beste hadde vært å klare gruppetiden ut, men jeg vet det første valget blir mer realistisk.
Fredag og helgen begynte humøret å stige igjen, sakte men sikkert. Da var jeg på besøk hos mamma og de, noe som også var veldig koselig!
Søndag dro jeg hjem til meg selv. Var noe urolig når jeg kom hjem, så da startet jeg likeså godt med rydding. En søppelsekk med klær senere, var hele klesskapet ryddet og organisert. Hadde t.o.m mot nok til å endelig kaste den hullete, gode, men veldig utslitte joggebuksa mi. Egentlig var det en herrepysjbukse, kjøpt når jeg gikk i 9`de eller 10`de klasse..(hysj!)
Var vel kanskje på tide å ta farvell med den..
Uansett, når jeg la meg den kvelden var jeg mye bedre. Selv om det ble litt vel sent, så klarte jeg å snu det. Kansje det var derfor jeg klarte å forsove meg til psykologtimen dagen etter??
Pinlig.. Veldig pinlig.. Våknet plutselig av at hun ringte å lurte på om det gikk bra.
Får trøste meg med at dette var første gangen jeg ikke har møtt opp til en avtalt time!
Denne uken har så langt gått bra. Ikke mye av noe, og egentlig bare kost meg hjemme alene.
Noe som har vært den største redningen, mestringsstrategien OG den største kosen de 2 siste ukene, har uten tvil vært favorittspillet The sims 3! Så enkel underholdning, og så genialt!
Håper resten av uken fortsetter i det gode sporet!
Ønsker alle dere der ute en fortsatt fin uke : )
