(31.05.2011)

Jeg har slått ned hardt mot hardt. Jeg har testet dine grenser og hindringer. Jeg ville slå deg.
Ville gjøre som jeg ville, ikke som du bestemte.
Du frarådet meg det. Du kalte meg et monster.
Du ville bare ha kontrollen over meg. Igjen.

Men idag slo jeg deg! Gruste deg vil jeg heller si.
Greit nok, du fikk meg nesten til å avlyse dagen. Men bare nesten! Idag bestemte jeg!

Å begynne i en ny jobb innebærer også nye kollegaer.
Jeg har møtt ei som jeg har fått ei god tone med, men har aldri klart å treffe henne utenom jobben. Selvfølgelig har jeg hatt lyst, men pga mine vansker har jeg aldri klart det.
Igår ble jeg bedt ut, og heldigvis for meg var jeg i godt humør å sa gledelig ja. Denne utfordrigen ville jeg ta!
Jeg har ikke peiling på hvor mange runder jeg har gikk med meg selv ang dette..
Siden jeg klarte å forsove meg til gruppa idag, rakk jeg heldigvis ikke å tenke så mye før jeg møtte jentene.
Gruppen var kjempekoselig tross plaskeregn til tusen!
Så skulle det skje.

En følelse av glede, uro, angst og spenning blomstret opp, men jeg prøvde som best å overse det.
Vi møttest, og skravla kom fort igang. Vi dro på en liten handletur før vi dro hjem til meg.
Og siden hun også var en ihuga Two and a half men-fan, lå vi i hver vår soffa å såg på flere episoder.
Snill som hun var farget hun også håret mitt!
Det ble mange timer sammen, og det var så koselig!

Det ble så mye bedre enn forventet, og neste gang blir det kansje ikke så skummelt.
Når man gjennom alle år er blitt lært opp av mitt onde indre at alle folk har stygge fordommer om meg, og har dømt meg nedenom og hjem for lengst, blir jeg litt sjokket når jeg opplever sånt som dette. Det å leve sammen med en jævel som hele tiden gjør alt i sin makt for å ta over kontrollen og bestemme over meg, og samtidig knuser alt som heter selvtillit, det er ikke lett.
Det å høre hver jævla dag at man er ett monster, gjør at jeg helst vil unngå å være sammen med folk.
Jeg har store problemer med å bli kjent med nye folk. Og bli trygg på dem. 
 
Men idag grustet jeg deg!
Jeg kjenner en stor stolthetsfølelse! Det er fantastisk det.



Jeg er så fornøyd ed ting jeg har klart å gjennomført å gjort idag, så det ble feiret med årets første vannmelon!
Like godt som alltid!

 

Ville bare si det, bare for å ha gjort det før jeg legger meg! : )





                                             Marta`n in the wind! : )









 

.. har det vært idag. Veldig godt med andre ord!

Vi bestemte oss for å sove lenge, noe som ikke var noe problem!
Det ble en god nattssøvn, igjen med masse rare drømmer.. Jeg lurer virkelig på hvor denne fantasien kommer fra..!!
Samma det, sov gjorde jeg ivertfall!! Samme med marta, hun fant jeg inne på badet ihoptulla oppå en kleshaug. Hun hadde det nok som plommen i egget så det ut som!


Det har vært fantastisk godt å hatt fri disse dagene. Godt å være hjemme hos Marta, godt å bare slappe av å kose seg som best mulig!

Rekreasjon.

Har prøvd å gått turer imellom regnskyene, må jo passe på nå som jeg har en grunn ; )

Ellers intet nytt å meddele. Kjedelig som jeg er.
Har bare scannet bilder å sett på filmer og kost meg inne i varmen : )
Bare jeg å Marta`n min, bedre en det blir det ikke  ♥

 

Kjempe spennende å være med selv om sjansene er små, men det skader vel ikke å delta gjør det vel?

Morro er det uansett at folk setter igang sånne ting!

 

Denne gangen er jeg med i en konkuranse hos MIE .

 

Tvi, tvi : )

 





Jammen er det godt å være hjemme alene, spesielt når man har besteforeldre rett oppi gata som ber deg på en skikkelig julemiddag med alt det innebærer. Også herlig riskrem til dessert!

Det har blitt noen timer med besteforeldre besøk. Man må jo passe på når man først er i dalen. Koselig er det også, for begge parter vil jeg tro!

Marta var lat fra morgen av idag. Først kl TRE gikk jeg å henta henne fra soverommet. Det er måte på å være lat da!
Vi har kost oss masse sammen i dag også. Gått 2 turer har vi også gjort!

Over til nerde overskriften.

Jeg har tatt på meg oppdrag om å scanne gamle bilder, både til pappa og meg selv.
Jobben var nok større enn forventet, men shit au, morro er det uansett!
Og siden min pc begynner å bli så treg, bruker jeg den bare til scanning og sortering av bildene.
For å surfe på nettet bruker jeg mamma sin. Så her sitter jeg med 2 dataer!


Albumer og rot..

Det er fint å ha noe og gjøre. Ivertfall siden formen ikke er helt på topp.
Veldig fin måte å få tankene over på andre ting, og vente på at jeg blir trøtt!



Dovenslasken ligger å koser seg i buret sitt : )


Tenk å kunne dra tilbake i tid.. Å bli 6 år igjen, der bekymring bare var et ord, og største gleden var å lege med dukker. Akk.



6 år å uvitende om hva livet innebærer.

Litt søt var jeg alikevell da :P

 

                                                                 -63-

Jeg kan vel si at jeg har hatt en spennende natt. Mye action, litt spidding av føtter og hender, litt bilkjøring og reddningsaksjon av en lettkledd Lindsay Lohan.

Ja jeg kan si det har vært litt av en natt!

2 forvokste monstermennesker var etter oss, eller de var egentlig etter Lindsay, men gentlewoman som jeg er, trådde jeg til for å hjelpe en jomfru i nød. Øhm.. Ja, ivertfall hjelpe til.
Vi ble et bra team. Vi kastet spyd til hverandre, for å så spidde monsteret. Poff, så døde de å ble til en grå sky.

Det hele var en ganske fasinerende film. En film du kansje ikke skjønner så mye av, men synes den var morsom fordet. Å når hovedpersonen (les:Lindsay!!) gikk hele filmen lettkledd, så ble det litt mer action.

Selv ble jeg spiddet 2 steder i foten, men heldigvis for meg, kjennes ikke smerte i drømmer.
Haha, så absurd!!

 



= DREAMTEAM?

 

 

Ha en fortreffelig dag alle ihop! : )



 



De burde virkelig gjøre det!


Å komme hjem til Marta å være nær henne, er så mye bedre for psyken enn det antideppresiva noen gang har gjort.
Pilletull.
Ekte glede kan ikke noen piller i hele verden klare å få frem!

Verdens fineste Marta har vært så skjønn siden jeg kom hjem igår kveld.
I natt lå hun helt inntil meg hele natten. Hun forlot ikke engang rommet, noe hun alltid gjør.
Vi våknet likt, hele henne ristet av glede når hun såg jeg var våken. Hun kom krypende til meg å låg i armskroken min. Sånn låg vi i en halvtime å bare koste før vi stod opp.
Kvalitetstid!  ♥

Skulle ønske jeg kunne våkne sånn hver morgen.. : )

 





En av beilerene hennes, veldig viktig å få snust på hverandre noen minutter når man er på tur!
Hun sitter foresten..med framlabbene hengenes ned..!

Raringen min :)

Jeg har opprettet konto på BlogLovin, så de som vil kan følge meg via der! :)

Prøvde meg på google kontaktnettverk, men etter en times prøving og et sinneutbrudd sletta jeg meg fra hele driten!!
Den følgesesgreia funka vistnok bare hos blogger/blogspot og sikkert hos andre også, men selvsagt ikke hos blogg.no.

Typisk!

Men men, da får man prøve seg på andre ting! Er spent på hvordan bloglovin funker, og om jeg skjønner systemet.

 

Såe.. Er du på BlogLovin, ADD MEG! :D

 ---------->      Follow my blog with bloglovin     <----------



 

Jeg er med i en gedigen konkurranse!

Konkurransen holdes av Alexandra!

Trykk på linken for å komme til hennes blogg, den åpnes i et nytt vindu : )

 

Ønsker alle som deltar lykke til!

Det er igrunn en interessant ord. Enten er det noe godt i vente eller noe mindre godt.

For min del er forvarsler en bra ting, enten det betyr noe godt eller vondt.
Da får jeg ivertfall litt tid til å forbrede meg på det som kommer.


Opp gjennom årene har jeg ofte fått et forvarsel, av ett eller annet slag, på at angsten eller depresjonen vil prøve å ta over. At den beryktede nedturen kommer på besøk.
Da rekker jeg å legge noen slagplaner. Hva jeg må/skal gjøre viss ditt og viss datt. Hvem skal kontaktes, må gjøre, må ikke gjøre, mestringsstrategier, blabla og så videre.

Forvarsler er en fin ting, de liker jeg! : )

 

Men når alt slår ned på en, uten noen som helst forvarsel, da blir alt mye verre. Ivertfall for min del!
Panikken over å ikke ha en slagplan kommer,. Jeg har ikke forbredt meg, jeg har ikke bygd opp muren min.
Jeg har ikke fått lagret opp nok krefter på lageret som jeg kan ta frem slå det ned.

Klarer ikke helt sette ord på hva som skjer, eller hva dette er. En blanding mellom sterk uro og sorg.
Har du noen gang hatt skikkelig dårlig samvittighet? Der klumpen er blitt til en betongstein som nærmest knuser deg innvendig? Og sorgfølelsen vrir deg i krampetak?

Sånn!! Jeg klarer ikke forklare det på en annen måte.

Ikke har jeg dårlig samvittighet for noe. Ikke har det skjedd noe.
Så hvorfor er sorgfølelsen så stor og sterk?
Faen ta!



Dette hadde jeg ikke planlagt nå!
Eller, hvem planlegger egentlig å bli dårlige?

Imorgen drar jeg hjem-hjem. Siden mamma er dratt til syden, skal jeg være hjemme hos Marta til søndag.
Ser veldig frem til det, så vil tro det vil gjøre godt for kropp og sjel!
Er jeg heldig vil det hjelpe å bare komme seg bort fra det vante? Er ivertfall det jeg satser på.

4 dager med bare Marta kos! :)

 

Jeg har ivertfall gjort beviste tiltak for å få tanker over på andre ting idag. Jeg ble med på gruppa idag selv om jeg aller helst kunne tenke meg å ligge i senga å sove bort halve dagen.
Hah, meg 1-0 psyken !
En del datatrykking noen timer etter det. Funker bra det også!

Etter det ble det mye rydding.Så oppvask, pakking til morgen dagen, klesvask, å jammen satt jeg ikke til slutt i en skinnende ren leilighet!
Da blir det godt å komme hjem til en ren og pen leilighet på søndag! : )

Det har vært 2 vanskelige dager, men jeg synes jeg har klart meg bra alikevell.
Men neste gang foretrekker jeg et lite forvarsel. Liker ikke å bli overrasket på denne måten!

Ah, psyken min kan gå å ta seg en bolle!!

 

 

                                                               -60DS-

Torsdag 19.5:
Mitt scrapbook prosjekt begynner å ta form. Nå er den faktisk strax ferdig, tror jeg.
Jeg har ikke peiling på hvor mange døgn arbeidet egentlig har tatt, men jammen har det vært verdt det!
Men kjenner det skal bli godt når den blir helt ferdig, for når man er en så irriterendes stor perfeksjonist som meg, da skal alt helst stemme på millimeteren! Argh...

Men sjekk min lille dyrehagehage:

Ja jeg skal ærlig innrømme å ha jukset litt.. Google å bakepapir..
Skal ikke skryte på meg gode tegneskills!




Klarte jeg å få frem et smil?
Eller han da.. Eller henne.. Eller kansje er den tvekjønnet?

Tirsdag 17.MAI:


I år skulle det feires på mitt nye hjemsted!
Planen var vel egentlig å bare se russetoget siden mitt kjære søskenbarn var med, men siden jeg var så heldig å bli bedt bort hos tante med flere av familien, ble valget noe annet.
16 mai kvelden ble brukt til å prøve å freshe seg opp litt. Ansiktsmaske og behandling, for å ikke glemme klesprøving på høyt nivå.

Flink som jeg var stod jeg opp i god tid, idag skulle jeg ikke stresse med å ordne meg!
Ok da, litt stress ble det. Men det kommer vel egentlig ikke som noe bombe..!!

Pynte seg.. Hvordan? Hvordan skal den satans sminken sitte? Vil jeg klare å gå med høyhælte sko?
Æsj, alt blir jo feil! Håret vil ikke ligge på plass. Både kjolen OG tightsen har krypa i skapet!!!
Heldigvis ble valker og skavanker skjult, og jeg ble noenlunde klar for å vise omverden at jeg har prøvd å pyntet meg! :) Følte meg faktisk pittelitt ok også! Litt mer feminin en vanlig kan man si..!

Koste meg masse med familien, familiens minstemann var så stilig i bunad!
Fikk også servert rømmegrøt m/tilbehør, noe som falt meget godt i smak!!

Og selvfølgelig herlig dessert!


Så var det vel på tide å bevege seg ned til byen.
Parken var tydligvis plassen det skulle skje noe. Folket var samlet. Å det var en god del av dem for å si det mildt..!
    
En del av dem. Tro meg, det kom flere.. MANGE flere..!
Dette skulle bli litt av en prøvelse for ei med sosial angst!! Men prøver er til for å prøves, eller hva?

*Bambambam*
Se hva som kom masjerendes så fint inn til parken:




Oooog.. DER åpnet jammen himmelen seg!
   
Er det stygt å si at jeg egentlig frydet meg over dette? :P

Selv sto jeg nemlig trygt under tak å så på at de spilte!
Men de var kjempe flinke, og publikum sviktet ikke selv om været var forferdelig.

Noen minutter før de var ferdige, da kom godværet!
Da kunne jeg endelig bevege meg bort ifra den bråkete folkemassen som stod under samme tak som meg.
Min kjære veninne kom og møtte meg, å deretter tuslet vi opp i byen. Sola kom endelig frem, så da var det fint å kunne gå rundt å se på livet. Søskenbarnet mitt møtte jeg også, så vi gikk sammen en god stund vi 3. Kjempekos var det!!
Et regnskur kom skyllendes over igjen, men vi rakk jammen meg å søke ly på 7-11 før det ble stappfult.

Hvorfor er det egentlig alltid så kaldt, vått og stusselig 17 mai vær? Det slår aldri feil..
Det gjelder vel å ha tålmodighet, for det tok ikke såå lang tid før regnet ga seg.
Russen hadde veldig flaks, for det sluttet like før dem skulle begynne!!

     
På `` andre siden`` var det en solglimt som steikte veldig bra, faktisk under hele russetoget var det sol!

Etter litt leting fant vi en god plass for å se russetoget.
Så var det endelig igang!!


Mann, i uniform..! Var ikke vondt å se på`n ivertfall :)

Både biler og russ ble angrepet. Av barn, med sånn konfettispray (?) !!
Jeg tror flesteparten tok det med et smil, det så ivertfall sånn ut.

      

(Apropo Angry Birds, jeg har blitt hekta!!)

Litt fra toget:

video:sdc10223
TurnKameratene

video:sdc10230
Kongelig brylupp og snik islamisering!

 

video:sdc10232
Haha fail..

 

video:sdc10239
Ikke 1, ikke 2, men 4 levende peniser kom gåendes!! Det er ikke dagligdagskost..
 

video:sdc10243
Hadde dette vært meg hadde jeg tryna for lengst..



Må vel klemme inn litt visdomsord også da :

 

Back to russen! :


video:sdc10245
Søte Naf`en..

 

Orginalt! Faktisk ganske genialt:





video:sdc10249
Disse sponset dagens `sang-på-hjernen..`

 



Tja.. vil nå si jeg følte meg ganske trygg jeg :)

 


Opp gjennom årene er jeg vandt til å se russetog som har vært helt tafatte og kjedlige og som har inneholdt alt for mye fyll, selvsagt har det vært noen FÅ gode og morsomme tog også, men dette er det beste jeg har sett hittil. Mye rart her også selvfølgelig, men jeg lo mang en gang, og jeg hørte rundt meg at det var jeg ikke alene om.

Men jeg har vel ingen rett til å si noe. Selv var jeg en superkjedelig russ, som satt i bilen vår gjennom hele russetoget. Ikke greit å være sjenert russ heller!
Men akk, for en fin tid det var likevell.. Hele 4 år er det siden jeg var russ. Føler meg gammel!!

 

Stemningsbilder:

     

 

 

Jeg å veninna mi tilbragte de siste timene i parken. Mye skravling og kaffefrikking.
Været ble til slutt for surt og kald, så vi avsluttet feiringen for denne gang og gikk hver til sitt.

 

Men dagen ble kjempe bra, er veldig fornøyd!! Formen har vært bra og jeg har kost meg masse!

De som ble mest happy for å komme hjem, det var mine kjære føtter.. De verket, bokstavelig talt, etter å komme seg ut av støvlettene.
Tenk jeg, AJ, har gått en HEL dag med høyhælte sko!!
Men nå skal de sies at jeg kvelden før måtte øve meg på å gå i dem..Heh..!

 

Det å komme hjem var vel noe av det beste, godt sliten!

 

Og ja foresten, her er mitt første såkalte Outfit bilde. Riktig nok hadde jeg akkuratt kommet hjem, så sminken er fæl å håret er krusete etter regnet..

 


Ikke bry dere om trynet..

Men ingenting slo det å hoppe i dette antrekket:


AAH, endelig i mitt rette element!

Men morro å leke litt feminin jente igjen : )


 

                                                                                -53-









Kansje litt vel seint å tenke på hva man skal bruke i morgen..?
Nå har jeg endevendt klesskapet og klarte ikke finne noe som passet. Bundaden ligger desverre hjemme hos mamma, hadde vært mye lettere å brukt den!!

Men fant da til slutt noe. Som passet! Men alt var i svart da.. Men shit samma, jeg gjorde ivertfall en insats!¨

Jeg har også utfordret meg selv til å gå i støvletter MED  høye hæler i morgen. Det blir spennende..!

Etter all klesprøvingen ble jeg så deppa, jeg er nemlig blitt alt for feit for klærne mine.
Så nå sitter jeg heller å trøste spiser, det er myyye morsommere :)

Nam!!

Imorgen skal jeg feire hos tante m/fam, å dit kommer flere fra familien.
Det blir så koselig!!

 

Nå ble jeg akutt trøtt, så får vel tusle til sengs..





Ville bare stikke innom for å ønske alle en kjempe fin helg!

Selv skal jeg bare slappe av med tv å albumlaging. Kansje en film eller 2 også da!
Og selvfølgelig: Noe godt å spise, veldig viktig!

 





 

Ta vare på dere selv å nyt fridagene! :)

På mandag måtte jeg være hjemme fra jobb pga bivirkningene jeg fikk når jeg glemte dosetten min å ikke fikk tatt medisinene.
Dette tynget meg mye, så jeg var fast bestemt på å klare å snakke litt med sjefen å høre om jeg heller kunne jobbe inn igjen, eller hva jeg skal si, på fredagen.

I løpet av de mnd jeg har jobbet der har jeg enda ikke hatt noen samtaler med henne. Vi hadde jo vurderingssamtalen, eller intervjuet eller hva det en kalles, men der ble ikke sykdomsproblematikken min snakket om. Bare ting som har med jobben å gjøre, som dager, timer, rutiner osv.
Hva som gjorde at jeg trengte arbeidstrening og var under Nav systemet kom aldri opp.
Jeg var vel bare glad til, jeg var jo bare redd jeg ville virke som et sjenert angstvrak uten like!!

MEN, onsdagen kom å jeg dro på jobb fast bestemt på at idag skal jeg klare å ta tak i henne å høre om å få noen minutter alene. Har prøvd før nemlig, uten hell selvsagt..
Jeg var dritnervøs hele dagen, min negative tankegang var nesten sikker på at ho, eller noen av de andre ansatte, var litt skuffet over de dagene jeg har vært borte. Jeg er rett og slett livredd de vil tro jeg er en slabbedask som holder meg hjemme om jeg har pittelitt vondt i halsen. Eller bare er supertrøtt.

Jeg hater virkelig det psyken har gjort med arbeidslivet mitt. Akkuratt det får jeg ikke sagt nok!!

Tilbake til onsdag og jobb.
Det var igjen 2 minutter av arbdagen min da jeg fant mitt snitt i å snakke med henne.
Endelig var hun alene på kontoret sitt.

Jeg fikk fortalt at jeg hadde hatt litt medisinendringer i helga (det var det som ploppet ut av kjeften), og at bivirkningen av det var dårlige.
Hun begynte deretter å spørre litt om hva slags med jeg går på, å hva som `feiler` meg. Positivt ment selvfølgelig!
Vi endte opp med en koslig samtale i 5 min. Hun utrykte støtte og forståelse for det jeg sliter med. Hun, som mange andre, sa at hun har ikke sett noe på meg viss jeg har hatt det dårlig. Takk gud for det!!
Etter så mange år med dette blir man en god skuespiller til slutt!

10 kg lettere var jeg ivertfall når jeg gikk hjem. Glad og lettet!
Fri på fredag fikk jeg også, det med at jeg ikke var på jobb mandag skulle jeg ikke tenke på.

Så nå har jeg langfri, faktisk helt til onsdag! Deilig :)

Nå håper jeg å tror det vil bli mye lettere å ta kontakt viss det skulle være noe på jobb. De er jo så fantastiske alle som jobber der, så jeg har virkelig vært heldig med arbeidsplass! :)

 


 

Nå er våren og sommeren kommet, så da er det på høy tide at jeg pynter opp litt til 17.Mai.
Jeg kidnappet ei med litt mer grønne fingrer og sans for blomstrende sjønnhet enn det jeg har.

Fiiiine blomstrer, potter og ei stålbøtte ble kjøpt.
Heldig som jeg er fikk jeg jammen hjelp til å plante de også. Da kan det ikke gå galt!







Nei nå blir det fint her du!

I helgen, eller nærmere søndag og mandag, fikk jeg virkelig smake på bivirkningene av å være medisinavhengig.
OG glemsk!

Rotehuggu som jeg er klarte jeg å glemme dosetten min når jeg dro til pappa..
1 døgn uten medisiner.

Søndagsaften kom det. Kvalmen, hodepinen og svimmelheten. Åååh svimmelheten.. Den er vel værst!
Det samme på mandag. Da var jeg rett og slett dårlig hele dagen. Ikke kom jeg meg på jobb, å det var ille!!
Men jeg skal høre om jeg heller kan jobbe fredag isteden for, satser på at det går i orden!

Idag derimot er alt iorden igjen! Jippii

Jeg kjenner jeg gruver meg til nedtrappingen av medisiner skal begynne..
Men kansje det ble så ille pga brå slutt?
Kansje det ikke blir så ille når nedtrappingen skjer?

Hadde det ikke vært for at dosetten var så stor, skulle jeg limt den fast på mobilen, da hadde jeg ivertfall aldri glemt den!!

 

 

Jeg har foresten prøvd å sole meg litt idag! Men jeg eier jo ikke tålmodighet, så det å bare sitte rolig å ikke gjøre noe gjorde meg rastløs. Pauser må man ha!

Men tilsammen satt jeg vel litt over en time ute i solen.

Å det kjennes nå! Trynet mitt koker.. Ja nå er jeg faktisk prikk lik en tomat, bare se selv:




Apropo tomater... ER det noen som husker Tomatspillet som Idun hadde?!


Husker jeg var hekta på spillet..!

 

 

Kvelden er blitt brukt til husarb.. Det så rett og slett ikke ut her..

Og som belønning unnet jeg meg en sånn en:



Nå roper senga.. Jobb igjen imorgen :)

 

Go natt alle der ute!!

 

                                                          -46-

 



(Trykk på bildet for å få det stort)

 

Om hele 16 dager får jeg sett deg igjen!


Kan nesten ikke vente  ♥


   Ærrrh..!

(06.05.2011)

Etter gårsdagens samtale med behandler og dagens møte med nav ble jeg sittendes å tenke litt.
Begge parter ga meg ros og positive tilbakemeldinger om ting jeg har gjort, noe som selvsagt er veldig hyggelig, men jeg klarer ikke ta det til meg.

Hvorfor er det så vanskelig å ta imot positive kommentarer, når kritikk er noe man tar inn med en gang?
Selv klarer jeg ikke ta det til meg, ivetfall ikke med en gang. Når kommentaren kommer ler jeg det bort, eller unnskylder meg bort på en dum og idiotisk måte. Det er veldig vanskelig å ta imot ros!

Jeg kjenner flere som har det sånn. Hvorfor kan vi ikke bare si takk og føle oss vel over det?

I etterkant prøver jeg å tenke over de positive tingene som er blitt sagt om/til meg. Prøver å legge det inn under huden og la det bli der. Prøve og føle meg bedre av det som ble sagt.
Men jeg prøver også å gi meg selv ros minst en gang om dagen!
Det er ivertfall vanskelig, men etter mange mnd prøvelser merker jeg faktisk at noe av det har hjulpet.

Ta f.eks det med jobben.
I begynnelsen hadde jeg en veldig negativ innstilling og tenkte at dette her kommer jeg aldri til å klare. Jeg har det ikke i meg, dette kommer til å gå til helvette.
Jeg ga meg selv mye kjeft for denne innstillingen, og etter et oppgjør med meg selv bestemte jeg meg for at nå må det skje en endring. I løpet av den første mnd hadde jeg klart å få 3 dager med fravær pga min nervøsitet og negativ innstilling.
Sånn kunne det ikke fortsette.  Jeg må da kunne bedre en dette!!
Etter oppgjøret ble jeg fast bestemt på at jeg ikke skal ha noe fravær, da skal det isåfall være livsnødvendig.
Blir ting for vanskelig kan jeg heller dra, men ikke før jeg har prøvd.
Nå måtte jeg også begynne å rose meg selv viss jeg skulle klare det. Det oppsto myyye krangling med meg selv, det var alltid en liten stemme langt inne i meg som ville og klarte å avvise rosen.

Så endelig klarte jeg å ta inn litt. Så litt til.
Lenger har jeg ikke kommet. Enda.

Jeg og mine kontakter har bestemt at jeg må jobbe med selvbildet. Skal ærlig innrømme jeg har en negativ innstilling på det nå, for jeg skjønner ikke vitsen med det.
Men jeg skal prøve.
Uansett; nå har jeg klart å si positive ting om meg selv, å trodd på det!
Skryting kan vel noen kalle det, men hva så? Har man ikke lov å skryte av seg selv når man har gjort gode prestasjoner?
Etter en gjennomført arbeidsdag kommer stolthetsfølelsen å jeg sier til meg selv hvor flink jeg har vært, att dette var godt jobba!
Har dagen vært tøff å jeg alikevell har klart hele dagen, så er rosen enda større.

Jeg å kontakten min begynte å snakke om hva jeg egentlig har gjort og oppnådd etter jeg flyttet.
-Flyttet alene til en ny by
-Klart å bo seg til i egen leil
-Blitt med i gruppa med ukjente mennesker
-Forholde seg til 2 nye behandlere. Snakke om fortid, være ærlig om formen og å ta kontakt når ting har vært vanskelig.
-Deltatt på mange møter. Ansvarsgruppemøter, møter med NAV, lege, Barnehage
-Har startet i praksisjobb i en barnehage. Og jobber fremdeles der
-Total endring av døgnrytme, endelig er den i boks!
Og selvfølgelig all jobbing med meg selv.

Og dette er jeg STOLT over å ha klart! Nå vet jeg at jeg har det i meg, jeg vet jeg kan klare ting bare jeg innstiller meg på det!

Dette ble nok ett veldig rotete innlegg..
Poenget var at man er bedre og sterkere enn man selv tror. Men man kan ikke sitte å vente på resultater om man ikke gidder å løfte på rævva å gjøre jobben. Det er ingen som gjør den for deg, tro meg!



Lørdag 30.04:

Natten har bare innhold edderkopper! Jeg har hatt besøk på soverommet i natt nemlig. En spidey som jeg ikke klarte å kverke. Så den lå ved senga mi. I et glass vel og merke!
Så hele natten drømte jeg at glasset havnet i senga mi, og at glasset ble veltet så den kom å hevnet seg på meg.
Meh!!


Tenk å trenge seg på på den måten der..!


Det var forferdelig!!

Men siden jeg har en så fatastisk snill familie som bor i nærheten, kom tante og de for å redde meg fra faenskapet!
Lillemann på 3 år ville faktisk ha med seg mr.spidey hjem...Grøss!


Når den endelig var ute av hus, kunne jeg slappe helt av. Dagen ble brukt til å sitte ute i solen å nyte vårværet.
Lest litt bok fikk jeg også!


Blekansikt..   O.o

Jenta som kan å kose seg det tenker jeg!

Det samme gjorde jeg på kvelden, da var det film,tv å data som var tingen!
Elsker helg!!

En skikkelig bra dag : )

 

Søndag 01.05:

Hurra for 1 Mai!!
Dagen ble feiret hos pappa & fruen, der jeg ble servert goood mat og hjemmelaget is.MMM!

1 mnd uten nedbør, men idag sprakk idyllen. Sludd/hagel og regn. Men greit å få frisket opp litt!!

Jeg er i full gang med scrapbooking, så merker det tar en del tid, men morro er det uansett! :)
Så er det kansje bedre å drive med litt mere vittugt fritidssyssler enn bare denne datan..!

Imorgen er det pån igjen med jobb og trening. Treninga blir hard kjenner jeg..

Ønsker alle der ute en fin uke, håper den blir bra med masse morsomme aktiviteter! :)

                                                          -37-

Les mer i arkivet » Juli 2014 » April 2014 » Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

Kategorier

Arkiv

Design

» Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits