# 9 - Krimbøkene om politietterforskeren Cato Isaksen

Krimdronningen over alle krimdronninger!

Unni Lindell sin serie om politietterforsker Cato Isaksen er mine aller største favoritter innen krim. Hver bok er en forskjellig historie, men vi følger hovedpersonen og hans liv igjennom alle bøkene.
Selv er det et par av bøkene jeg ikke har fått lest enda, men jeg gleder meg vilt til å endelig få dem å lest dem!
Her vil jeg ikke bare låne, jeg vil ha dem permanent i samlingen min så jeg kan lese dem flere ganger!

Jeg elsker alt jeg har lest i serien, å jeg håper det vil komme mange flere bøker om Cato Isaksen i fremtiden!!

 

Liste over C.I bøker:

- Slangebæreren (1996)
- Drømmefangeren (1999)
- Sørgekåpen (2000)
- Nattsøsteren (2003)
- Orkestergraven (2005)
- Honningfellen (2007)
- Mørkemannen (2008)
- Sukkerdøden (2010)
- Djevelkysset (2012)



 

(25.05.2013)


En regn-og stormfull natt. Tåkete og trollsk stemning, imens bygda ble rammet av storflom.
Men en fin tur ble det selv hvor våte vi ble.
+

Våt hund. Som måtte rett i badekaret.
Hun fant en jordhaug med gjørme som var morro å utforske. Det vises faktisk ikke her hvor ille hun faktisk så ut..
+


Etter et bad var det deilig å legge seg å hvile ut litt. Selvsagt sammen med kosebamsen innenfor rekkevidde!
+


Etter noen timer var hun tørr igjen, så nå fikk hun lov til å legge seg i senga mi.
Til hennes store glede som dere ser!
+


Nå er det natta for alle firbeinte OG tobeinte.
ZZzzZz

 

Jeg hadde nesten glemt den fantastiske gleden det er å våkne opp av att en liten hund logrer med halen, for å så legge seg oppå trynet mitt å kose. Og å tilbringe hele dagen med henne, eller rettere sagt; En hel uke med bare hun og meg!! Å være hundepasser for henne må vel være den letteste jobben noen kan ha. Så mens mamma koser seg i syden, koser vi oss verdens mest hjemme!

Skulle selvsagt ønske alt bare var rosenrødt og kos, men det har det jo ikke vært. Sist gang jeg var alene i dette huset er over 2 år siden, ellers har jeg ikke vært alene her på maange år. Når kvelden bikker over til natten har jeg vært ekstremt husredd. Hjemme hos meg selv er jeg jo vandt til å høre familien i andre etg, men her er jeg helt alene. Ingen trygghet som bor over meg.
Merker man ikke er vandt til å bo alene i et hus. Men heldigvis har det gått litt og litt bedre for hver kveld, men jøye meg så ubehagelig det er.
Så jeg kjenner jeg faktisk gleder meg til å komme hjem å høre trampingen av barneføtter igjen.

Før jeg dro hit på husmorferien min lagde jeg noen planer for hva jeg kan gjøre om jeg skulle få det vanskelig. Så frem til i dag har jeg ryddet kjøkkenet. Alle skuffer og skap. Kastet gammel mat, vasket og sortert alt.
Har vasket masse klær, ryddet og organisert boden, støvsugd, ryddet og organisert klær, og selvsagt vask og støvtørking. Gått turer hver dag med Marta, selv hvor stormfullt og vått det har vært. Som du kansje ser på bikkja på bildet over...
Spille Sims har virkelig vært en stor redning når hodet har vært i det negative hjørnet. Samt Medium og de Frustrerte fruene som har underholdt meg.
Jeg er glad jeg har hatt ting å drive med. Enten av kjedsomhet eller som mestringsstrategi.
Men jeg kunne ønske jeg kunne følt glede over dette. Jeg er bare veldig trist. Trist fordi angsten har vært så stor og er så vond. Fordi den ikke vil slippe taket, uansett hvor hardt jeg jobber for å få den bort.
Men når jeg har følt jeg har vært på randen til å knekke, så har Marta vært en stor støttespiller. Bare løfte henne opp og legge meg på soffan å kose med henne til vi begge nesten sovner. Snille, gode Marta`n min.
Det er rart hvor mye trøst en liten hårete skapning kan gi en!

Jeg vet jeg er veldig forsinket, men bedre sent enn aldri..??

 

GRATULERER MED DAGEN, NORGE!
Selv om den var igår..






Noen ga blaffen i alt som heter feiring og hurrameihei.

 

Selv tilbragte jeg dagen hjemme alene. Å deilig var det! Tanken på å gå ut ga meg så angst til tusen, så jeg hadde det mye bedre hjemme.
Jeg valgte heller å dra ut om kvelden for å ta toget hjem til mamma. Det var igrunn mer enn nok sosialisering for meg den dagen.

 

Men håper dere fikk en fin feiring med masse is. Og selvsagt mange pølser!! :)

(16.05.2013)

De siste dagene, eller uka, har jeg vært helt kake.. Vært utrolig sliten og energinivået har vært helt på bunnen. Har ikke hatt noe ork eller lyst til noen ting. Eller har ikke klart å gjort noen ting. Bare det å tvinge seg selv i dusjen har vært mer enn nok krevende for meg.
Opp igjennom psykdommens historie har jeg ofte hatt sånne down perioder. Der absolutt alt av energi blir borte. Tanken på å treffe folk er grusom, ingen ork overhodet til rydding, matlaging, dusjing..
Jeg kan ta meg selv i å begynne å gråte fordi jeg gruver meg så til å måtte gå ut for å møte opp til avtaler.
Alt jeg orker og vil er å ligge på sofaen. Og de eneste aktivitetene jeg da orker, blir boklesing eller serietitting.

Jeg hører og leser ofte kommentarer om at det å gå hjemme uten jobb og motta penger fra nav, det må være avslappende og chill. Selvsagt møter man fordommer også, der man heller får høre hvor lat man er som ikke orker å løfte på ræva å få seg jobb og få lønning andre steder enn på nav.
Tro meg, hadde jeg kunne valgt selv, er dette det siste jeg ville valgt. Denne tilværelsen er ett helvette. Alt jeg ønsker her i verden er å kunne bli frisk nok til å klare å jobbe og tjene mine egne penger. Uten å måtte gå på nav.
Jeg hadde gjort alt for å kunne få et ordentlig liv, med en hverdag der jeg hadde nok energi til både jobb og fritid.
Alt jeg klarer nå er noen få timer i løpet av en dag. Presser jeg meg selv mer, er angstanfall og panikk det jeg får igjen.

Tenk å bare kunne dra ut å møte venner uten at den sosiale angsten tar overhånd?
Ei venninne sier ofte at hun gleder seg til den dagen jeg kan bli med ut en fredagskveld. Ta en drink sammen, danse, møte nye folk, snakke og bli kjent med flere.
I dag skremmer dette meg innmari. Jeg er så redd for å aldri kunne klare å bli med på dette, at jeg ikke er en god nok veninne.
I dag klarer jeg ikke se at jeg vil komme dit. Frykten for mennesker overskygger alt.
Jeg har f.eks ikke vært på fest, eller sosialt sammentreff siden jeg gikk på videregående, det er over 6 år siden Jeg har aldri vært på et utested på kveldstid.
Det eneste jeg har klart er å sitte på cafe med et par venninner. Og selvsagt synes jeg det er veldig bra når jeg klarer det!

Men drømmen og lysten til å bli ett såkalt normalt og friskt menneske er stor. Ja, jeg er langt på vei, men veien som gjenstår er fortsatt lang.
Dette er bare en pinlig tilværelse. Jeg skammer meg så utrolig mye over meg selv. Skammen og hatet er det som er med meg hver eneste dag. Det er en krevendes jobb å holde seg i sjakk igjennom dagen.
Lysten til å ødelegge meg selv, fordi det er alt jeg fortjener, det skriker inni hodet mitt fra jeg åpner øynene om morgenen til jeg sovner om kvelden.
I mellomtiden jobber angsten for å ta plass i meg, sammen med alt det andre jeg sliter med.

Så nei, jeg jobber ikke. Lønna kommer fra nav. Men lat er jeg ikke.
Det å leve med psykiske sykdommer er for meg en stor nok jobb i seg selv. Akkurat nå.
Jeg jobber for å få meg frisk, for å holde meg i live, og for å en dag endelig kunne klare å jobbe igjen. Og ikke minst leve et liv jeg er fornøyd med!
Når jeg er så sliten at det å bare smøre på et knekkebrød, eller bare være våken liggendes på sofaen, får meg til å grine. Tro meg det er ikke en chill hverdag.

Så tenk litt over før en dømmer folk som må støtte seg til nav eller sosialen. Selv om man kan tenke sitt, så er det sjelden man vet alt.
 

# 7 - Kors på halsen
&
# 8 - Sebrapiken

Kors på halsen:
I denne boka forteller to søstre om hvordan det er å ha en lillesøster som driver med selvskading.
Ida begynte med selvskadingen da hun var ti år, nå er hun i begynnelsen av 20-årene og det haster for henne å bli frisk. Søstrene reflekterer over årsaker til at nettopp deres søster er betegnet som en av landets verste selvskadere, og i korte tekster sier Ida selv noe om hvordan hun har det.
Psykoteraput Lise Studsgård forteller også om sitt møte med Ida og noen av mytene rundt denne lidelsen.

Sebrapiken:
Hva får en ressurssterk, oppegående jente med en trygg oppvekst til å skade seg selv? Kutte seg selv opp og påføre seg skade på redselsfulle måter?
Sebrapiken skildrer en ung jentes kamp for å frigjøre seg fra sin egen selvdestruktivitet. Dette er Sofia Åkermans egen historie - historien om ei jente som skader seg selv og kjemper mot en destruktiv demon som hele tiden jager henne.
I boka får du et innblikk i hennes innerste tanker, blir kjent med hennes skamfølelse og redsel for å bli frisk og bortglemt. Lykken hun føler da hun finner ut at verden ikke var helt som hun hadde fryktet, er rørende beskrevet.
I Sebrapiken får du Sofia Åkermanns egen, sterke historie om hennes kamp for et verdig liv. Sofias historie er skremmende, men samtidig rørende - og den gir kunnskap, forståelse og håp.

 

Siden både psykiatri og selvskading har vært og fortsatt er en stor del av livet mitt, er bøker som omhandler akkurat dette ekstra interessante.
Det kan være en stor trøst å lese om mennesker med samme skjebne og problemer. Selvsagt trist å lese om hvilket helvete personen har gjennomgått, men det å få lese hvordan de mot alle odds har kommet seg igjennom alt, om hvordan selvskadingen hører til fortiden, det er lærerikt. DET gir mye håp. Det viser at man kan komme seg i mål, både skadefri og tilnærmet frisk.
Det ER mulig å bli skadefri, for godt. Når det gikk bra for dem, så hvorfor skulle det ikke det være mulig med en selv??

Som pårørende til en med selvskadingsproblematikk, eller psykiske problemer generelt, kan disse 2 bøkene være veldig nyttige. I Kors på halsen blir mye skrevet av akkurat pårørende, hennes familie.
Jeg vil tro at de fleste pårørende tenker og føler mye av det samme. Og i KPH skriver de mye om akkurat dette. Det kan være godt å lese om andre i samme situasjon. Det gjelder vel også både som en pårørende samt den som er psyk.

Bøkene kan være noe triggendes, så er du lett påvirkelig burde du kanskje vente til man er sikker på at man kan tåle det.

Selvskadingproblematikk er noe som i de siste årene bare har eskaler til de grader. Og problemet fortsetter å stige.
Det er fortsatt altfor mye tabu rundt dette emnet, så dette er 2 viktige bøker som kan øke forståelsen og kunnskaper om akkurat temaet selvskading.

 

 

 



 

-Fordi ingenting er mer vakkert enn naturen selv-



# 6 - Jenteloven

 

Uten forvarsel må Saga flytte fra faren og til moren. Mens hun venner seg til den nye bytilværelsen, oppdager hun at faren har forsvunnet.
Hun finner trygghet i en gjeng tøffe jenter som tar henne med inn i en hverdag av spenning og grensesprenging.
Når jentene vil ha noe tilbake, oppdager Saga at de styres av et sett lover, og at straffen for ikke å følge dem kan bli katastrofal.

`Vold blant jenter øker drastisk i Europa, og trenden er den samme her i Norge.
Nå tar forfatteren Annette Münch temaet opp i en ny ungdomsroman om voldelige jentemiljøer, kalt Jenteloven`  - Kilde

 

En rå og til tider en brutal bok, men en veldig bra og viktig bok!
Jeg grøsser av å tenke på at det finnes så altfor mange slike miljøer rundt om kring. Og det å vite at det bare blir mer og mer av denne type vold blant jenter. Eller mellom ungdommer og folk generelt.

Selv om det er en ungdomsroman, så den alikevell like aktuell for det voksne publikum!!

Fredag 3/5:

En dag som bare ble helt forferdelig. Med tårer og panikk i parken, en skamfølelse så stor og anfall på kvelden.
Var nok bare en reaksjon etter et møte, men dog alikevell utrolig vondt og smertefult.

Jeg turte ikke å dra hjem da jeg viste hva som kom til å skje når jeg hadde det så dårlig. Så jeg brukte en stund på å roe meg ned før jeg dro opp til byen.
Her er det bare en ting som gjelder.
Trøsteshopping!!


Alt for å føle seg bedre, eller hva?

 

 

Og for å dempe den dårlige samvittigheten, ALLE plagg var på salg!!

Jeg fikk også med meg disse her, på huset som hun så pent kalte det.


Skikkelig fancy smæncy...
Vil du ha dem, så rop ut!

 

Så det gode med denne dagen var å kunne bruke mine 2 favoritt ord, (trøste)shopping OG salg!
Ikke si jeg ikke klarer å finne det positive på dårlige dager!!




 

 

        Hviletid



Noen hektiske uker er endelig over. Det er helg. Det er tid for å hvile seg.
De 2 siste ukene har gått så fort, så jeg har egentlig ikke fått med meg alle dagene. I mitt hodet er det kansje fredag i forrige uke. Eller noe sånt.

Jeg har vært veldig aktiv i det siste. Når helsa er bra, kaster jeg meg over ting og får utfordret meg til det fulle.
Som i forrige uke, da var jeg ekstremt sosial. Nesten til det ekstreme. Ivertfall til å være meg. Hele mandagen var jeg med folk. Fra tirsdag til fredag bodde jeg hos veninna mi. Hadde tenkt å heller hvile ut i helgen, men pga litt familieproblemer valgte jeg heller å dra hjem til mamma å være der til søndag.
Hele lørdagen brukte jeg på vasking. Fra 2-3 ca til 9 på kvelden. Da hadde jeg vasket ned et rom og vasket alt som skulle flyttes inn. Så plutselig fikk jeg tilbake gamlerommet mitt, nyvaskede vegger, tak og gulv. Og selvsagt alt av møbler og ting var skrubbet rent. Du kan tro det var fantastisk herlig å legge seg den kvelden,  å kjenne luften av renhet å vite att det ikke fantes en eneste hybelkanin under senga!
Resten av helgen ble rolig med filmtitting og latmannsliv på soffan, med sims spilling eller Martakosing. Og selvsagt koselig besteforeldre besøk!




Noen krever magekosing..

Søndagkveld var det veldig deilig å komme hjem igjen. Ingen folk, bare alene hjemme. Merket godt att jeg har vært med folk hele uka, for jeg var rett og slett møkklei av folk. Neste gang må jeg begrense meg litt, kroppen tåler ikke så mye aktivitet over så mange dager.. Uroen kom selvsagt, så jeg satte likeså godt igang med enda mere vasking. Skrubbet ned noen bok/dvd hyller jeg fikk av broder`n og fikk satt de på plass.
Fikk også noen gardiner av han, men siden det har bodd katter der var de jo fulle av kattehår.. Så jeg brukte vel opp en sånn klesrulleting og brukte vel nærmere 3 kvarter på å rulle meg igjennom alle gardinene.
Men etter en runde i vaskemaskinen, er de nå like fine som nye! Så nå er endelig julegardinene byttet ut.. På tide kansje..? Nææh ;)

Denne uka, som nå endelig er over, har ikke gått like glatt. Ting har vært tyngre. Jeg har vært tyngre. Angsten har vært utrolig innpåsliten, og jeg opplevde mitt første angstannfall på leenge. Herregud så sur jeg ble etterpå. For å ikke nevne sint! Men jeg er stolt over att jeg dagen etter møtte opp på gruppe, selv hvor mye kroppen skrek nei, bli hjemme!
Etterpå var det veldig godt, og mestringen var utrolig god når jeg kom hjem. Da var det veldig godt å kunne legge seg på soffan å lese bok resten av kvelden. Rekreasjon!!

Denne helgen blir det alene helg. Bare meg og meg! Det er det jeg har sett frem til hele uka!

 

 

# 5 - Pappa`s prinsesse



Sigrid Beate Edvardsen forteller sin historie. Hun var pappas prinsesse:

Pappa misbrukte meg fra jeg var seks år gammel til jeg var langt opp i tenårene. Jeg tror ikke han gjorde det av ondskap, jeg tror ikke han gjorde det for å ødelegge meg.
Men det var det han gjorde. Ødela meg for resten av livet.
Jeg husker at han tok meg med i stallen. Jeg husker han kom inn på rommet mitt. Jeg vet ikke hvor mange ganger det skjedde. Jeg vet bare at det gjorde vondt.
Og at det fortsatt gjør vondt.

Jeg husker ikke detaljer, vet ikke helt hvordan det gikk til, men jeg skulle senere være med da pappa ble drept med kniv. Jeg hadde en fire år gammel sønn da jeg skal ha angrepet pappa med kniv.
Jeg ble arrestert. Jeg ble dømt. Jeg satt i fengsel i mange år. Og i fengsel fikk jeg enda en sønn.

I dag bor jeg i et hus i skogkanten. Jeg bor her med mine to sønner. Vi har seks katter og en rottweiler. I et stabbur på tunet bor mamma. Hun stikker innom flere ganger om dagen.
Hun er relativt sprek, opptatt av barnebarna sine. Jeg går lange turer hver dag. Til fots eller på ski. I forrige uke så jeg gaupespor.

 

En veldig bra bok! Selv om den til tider kan bli litt mye repitisjon, så er det alikevell intenst og følelsesladet og lese hennes historie, samt følge hennes liv under fengselsoppholdet.
En sterk bok som man bør ha i boksamlingen sin!!

Les mer i arkivet » Juli 2014 » April 2014 » Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

Kategorier

Arkiv

Design

» Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits