# 9 - Krimbkene om politietterforskeren Cato Isaksen

Krimdronningen over alle krimdronninger!

Unni Lindell sin serie om politietterforsker Cato Isaksen er mine aller strste favoritter innen krim. Hver bok er en forskjellig historie, men vi flger hovedpersonen og hans liv igjennom alle bkene.
Selv er det et par av bkene jeg ikke har ftt lest enda, men jeg gleder meg vilt til endelig f dem lest dem!
Her vil jeg ikke bare lne, jeg vil ha dem permanent i samlingen min s jeg kan lese dem flere ganger!

Jeg elsker alt jeg har lest i serien, jeg hper det vil komme mange flere bker om Cato Isaksen i fremtiden!!

Liste over C.I bker:

- Slangebreren (1996)
- Drmmefangeren (1999)
- Srgekpen (2000)
- Nattssteren (2003)
- Orkestergraven (2005)
- Honningfellen (2007)
- Mrkemannen (2008)
- Sukkerdden (2010)
- Djevelkysset (2012)



(25.05.2013)


En regn-og stormfull natt. Tkete og trollsk stemning, imens bygda ble rammet av storflom.
Men en fin tur ble det selv hvor vte vi ble.
+

Vt hund. Som mtte rett i badekaret.
Hun fant en jordhaug med gjrme som var morro utforske. Det vises faktisk ikke her hvor ille hun faktisk s ut..
+


Etter et bad var det deilig legge seg hvile ut litt. Selvsagt sammen med kosebamsen innenfor rekkevidde!
+


Etter noen timer var hun trr igjen, s n fikk hun lov til legge seg i senga mi.
Til hennes store glede som dere ser!
+


N er det natta for alle firbeinte OG tobeinte.
ZZzzZz

 

Jeg hadde nesten glemt den fantastiske gleden det er vkne opp av att en liten hund logrer med halen, for s legge seg opp trynet mitt kose. Og tilbringe hele dagen med henne, eller rettere sagt; En hel uke med bare hun og meg!! vre hundepasser for henne m vel vre den letteste jobben noen kan ha. S mens mamma koser seg i syden, koser vi oss verdens mest hjemme!

Skulle selvsagt nske alt bare var rosenrdt og kos, men det har det jo ikke vrt. Sist gang jeg var alene i dette huset er over 2 r siden, ellers har jeg ikke vrt alene her p maange r. Nr kvelden bikker over til natten har jeg vrt ekstremt husredd. Hjemme hos meg selv er jeg jo vandt til hre familien i andre etg, men her er jeg helt alene. Ingen trygghet som bor over meg.
Merker man ikke er vandt til bo alene i et hus. Men heldigvis har det gtt litt og litt bedre for hver kveld, men jye meg s ubehagelig det er.
S jeg kjenner jeg faktisk gleder meg til komme hjem hre trampingen av barneftter igjen.

Fr jeg dro hit p husmorferien min lagde jeg noen planer for hva jeg kan gjre om jeg skulle f det vanskelig. S frem til i dag har jeg ryddet kjkkenet. Alle skuffer og skap. Kastet gammel mat, vasket og sortert alt.
Har vasket masse klr, ryddet og organisert boden, stvsugd, ryddet og organisert klr, og selvsagt vask og stvtrking. Gtt turer hver dag med Marta, selv hvor stormfullt og vtt det har vrt. Som du kansje ser p bikkja p bildet over...
Spille Sims har virkelig vrt en stor redning nr hodet har vrt i det negative hjrnet. Samt Medium og de Frustrerte fruene som har underholdt meg.
Jeg er glad jeg har hatt ting drive med. Enten av kjedsomhet eller som mestringsstrategi.
Men jeg kunne nske jeg kunne flt glede over dette. Jeg er bare veldig trist. Trist fordi angsten har vrt s stor og er s vond. Fordi den ikke vil slippe taket, uansett hvor hardt jeg jobber for f den bort.
Men nr jeg har flt jeg har vrt p randen til knekke, s har Marta vrt en stor stttespiller. Bare lfte henne opp og legge meg p soffan  kose med henne til vi begge nesten sovner. Snille, gode Marta`n min.
Det er rart hvor mye trst en liten hrete skapning kan gi en!

Jeg vet jeg er veldig forsinket, men bedre sent enn aldri..??

GRATULERER MED DAGEN, NORGE!
Selv om den var igr..






Noen ga blaffen i alt som heter feiring og hurrameihei.

Selv tilbragte jeg dagen hjemme alene. deilig var det! Tanken p g ut ga meg s angst til tusen, s jeg hadde det mye bedre hjemme.
Jeg valgte heller dra ut om kvelden for ta toget hjem til mamma. Det var igrunn mer enn nok sosialisering for meg den dagen.

Men hper dere fikk en fin feiring med masse is. Og selvsagt mange plser!! :)

(16.05.2013)

De siste dagene, eller uka, har jeg vrt helt kake.. Vrt utrolig sliten og energinivet har vrt helt p bunnen. Har ikke hatt noe ork eller lyst til noen ting. Eller har ikke klart gjort noen ting. Bare det tvinge seg selv i dusjen har vrt mer enn nok krevende for meg.
Opp igjennom psykdommens historie har jeg ofte hatt snne down perioder. Der absolutt alt av energi blir borte. Tanken p treffe folk er grusom, ingen ork overhodet til rydding, matlaging, dusjing..
Jeg kan ta meg selv i begynne grte fordi jeg gruver meg s til mtte g ut for mte opp til avtaler.
Alt jeg orker og vil er ligge p sofaen. Og de eneste aktivitetene jeg da orker, blir boklesing eller serietitting.

Jeg hrer og leser ofte kommentarer om at det g hjemme uten jobb og motta penger fra nav, det m vre avslappende og chill. Selvsagt mter man fordommer ogs, der man heller fr hre hvor lat man er som ikke orker lfte p rva f seg jobb og f lnning andre steder enn p nav.
Tro meg, hadde jeg kunne valgt selv, er dette det siste jeg ville valgt. Denne tilvrelsen er ett helvette. Alt jeg nsker her i verden er kunne bli frisk nok til klare jobbe og tjene mine egne penger. Uten mtte g p nav.
Jeg hadde gjort alt for kunne f et ordentlig liv, med en hverdag der jeg hadde nok energi til bde jobb og fritid.
Alt jeg klarer n er noen f timer i lpet av en dag. Presser jeg meg selv mer, er angstanfall og panikk det jeg fr igjen.

Tenk bare kunne dra ut mte venner uten at den sosiale angsten tar overhnd?
Ei venninne sier ofte at hun gleder seg til den dagen jeg kan bli med ut en fredagskveld. Ta en drink sammen, danse, mte nye folk, snakke og bli kjent med flere.
I dag skremmer dette meg innmari. Jeg er s redd for aldri kunne klare bli med p dette, at jeg ikke er en god nok veninne.
I dag klarer jeg ikke se at jeg vil komme dit. Frykten for mennesker overskygger alt.
Jeg har f.eks ikke vrt p fest, eller sosialt sammentreff siden jeg gikk p videregende, det er over 6 r siden Jeg har aldri vrt p et utested p kveldstid.
Det eneste jeg har klart er sitte p cafe med et par venninner. Og selvsagt synes jeg det er veldig bra nr jeg klarer det!

Men drmmen og lysten til bli ett skalt normalt og friskt menneske er stor. Ja, jeg er langt p vei, men veien som gjenstr er fortsatt lang.
Dette er bare en pinlig tilvrelse. Jeg skammer meg s utrolig mye over meg selv. Skammen og hatet er det som er med meg hver eneste dag. Det er en krevendes jobb holde seg i sjakk igjennom dagen.
Lysten til delegge meg selv, fordi det er alt jeg fortjener, det skriker inni hodet mitt fra jeg pner ynene om morgenen til jeg sovner om kvelden.
I mellomtiden jobber angsten for ta plass i meg, sammen med alt det andre jeg sliter med.

S nei, jeg jobber ikke. Lnna kommer fra nav. Men lat er jeg ikke.
Det leve med psykiske sykdommer er for meg en stor nok jobb i seg selv. Akkurat n.
Jeg jobber for f meg frisk, for holde meg i live, og for en dag endelig kunne klare jobbe igjen. Og ikke minst leve et liv jeg er fornyd med!
Nr jeg er s sliten at det bare smre p et knekkebrd, eller bare vre vken liggendes p sofaen, fr meg til grine. Tro meg det er ikke en chill hverdag.

S tenk litt over fr en dmmer folk som m sttte seg til nav eller sosialen. Selv om man kan tenke sitt, s er det sjelden man vet alt.
 

# 7 - Kors p halsen
&
# 8 - Sebrapiken

Kors p halsen:
I denne boka forteller to sstre om hvordan det er ha en lillesster som driver med selvskading.
Ida begynte med selvskadingen da hun var ti r, n er hun i begynnelsen av 20-rene og det haster for henne bli frisk. Sstrene reflekterer over rsaker til at nettopp deres sster er betegnet som en av landets verste selvskadere, og i korte tekster sier Ida selv noe om hvordan hun har det.
Psykoteraput Lise Studsgrd forteller ogs om sitt mte med Ida og noen av mytene rundt denne lidelsen.

Sebrapiken:
Hva fr en ressurssterk, oppegende jente med en trygg oppvekst til skade seg selv? Kutte seg selv opp og pfre seg skade p redselsfulle mter?
Sebrapiken skildrer en ung jentes kamp for frigjre seg fra sin egen selvdestruktivitet. Dette er Sofia kermans egen historie - historien om ei jente som skader seg selv og kjemper mot en destruktiv demon som hele tiden jager henne.
I boka fr du et innblikk i hennes innerste tanker, blir kjent med hennes skamflelse og redsel for bli frisk og bortglemt. Lykken hun fler da hun finner ut at verden ikke var helt som hun hadde fryktet, er rrende beskrevet.
I Sebrapiken fr du Sofia kermanns egen, sterke historie om hennes kamp for et verdig liv. Sofias historie er skremmende, men samtidig rrende - og den gir kunnskap, forstelse og hp.

Siden bde psykiatri og selvskading har vrt og fortsatt er en stor del av livet mitt, er bker som omhandler akkurat dette ekstra interessante.
Det kan vre en stor trst lese om mennesker med samme skjebne og problemer. Selvsagt trist lese om hvilket helvete personen har gjennomgtt, men det f lese hvordan de mot alle odds har kommet seg igjennom alt, om hvordan selvskadingen hrer til fortiden,det er lrerikt. DET gir mye hp. Det viser at man kan komme seg i ml, bde skadefriog tilnrmet frisk.
Det ER mulig bli skadefri, for godt. Nr det gikk bra for dem, s hvorfor skulle det ikke det vre mulig med en selv??

Som prrende til en med selvskadingsproblematikk, eller psykiske problemer generelt, kan disse 2 bkene vre veldig nyttige. I Kors p halsen blir mye skrevet av akkurat prrende, hennes familie.
Jeg vil tro at de fleste prrende tenker og fler mye av det samme. Og i KPHskriver de mye om akkurat dette. Det kan vre godt lese om andre i samme situasjon. Det gjelder vel ogs bde som en prrende samt den som er psyk.

Bkene kan vre noe triggendes, s er du lett pvirkelig burde du kanskje vente til man er sikker p at man kan tle det.

Selvskadingproblematikk er noe som i de siste rene bare har eskaler til de grader. Og problemet fortsetter stige.
Det er fortsatt altfor mye tabu rundt dette emnet, s dette er 2 viktige bker som kan ke forstelsen og kunnskaper om akkurat temaet selvskading.



-Fordi ingenting er mer vakkert enn naturen selv-



# 6 - Jenteloven

Uten forvarsel m Saga flytte fra faren og til moren. Mens hun venner seg til den nye bytilvrelsen, oppdager hun at faren har forsvunnet.
Hun finner trygghet i en gjeng tffe jenter som tar henne med inn i en hverdag av spenning og grensesprenging.
Nr jentene vil ha noe tilbake, oppdager Saga at de styres av et sett lover, og at straffen for ikke flge dem kan bli katastrofal.

`Vold blant jenter ker drastisk i Europa, og trenden er den samme her i Norge.
N tar forfatteren Annette Mnch temaet opp i en ny ungdomsroman om voldelige jentemiljer, kalt Jenteloven` - Kilde

En r og til tider en brutal bok, men en veldig bra og viktig bok!
Jeg grsser av tenke p at det finnes s altfor mange slike miljer rundt om kring. Og det vite at det bare blir mer og mer av denne type vold blant jenter. Eller mellom ungdommer og folk generelt.

Selv om det er en ungdomsroman, s den alikevell like aktuell for det voksne publikum!!

Fredag 3/5:

En dag som bare ble helt forferdelig. Med trer og panikk i parken, en skamflelse s stor og anfall p kvelden.
Var nok bare en reaksjon etter et mte, men dog alikevell utrolig vondt og smertefult.

Jeg turte ikke dra hjem da jeg viste hva som kom til skje nr jeg hadde det s drlig. S jeg brukte en stund p roe meg ned fr jeg dro opp til byen.
Her er det bare en ting som gjelder.
Trsteshopping!!


Alt for fle seg bedre, eller hva?

Og for dempe den drlige samvittigheten, ALLE plagg var p salg!!

Jeg fikk ogs med meg disse her, p huset som hun s pent kalte det.


Skikkelig fancy smncy...
Vil du ha dem, s rop ut!

S detgode med denne dagen var kunne bruke mine 2 favoritt ord, (trste)shopping OG salg!
Ikke si jeg ikke klarer finne detpositive p drlige dager!!




        Hviletid



Noen hektiske uker er endelig over. Det er helg. Det er tid for hvile seg.
De 2 siste ukene har gtt s fort, s jeg har egentlig ikke ftt med meg alle dagene. I mitt hodet er det kansje fredag i forrige uke. Eller noe snt.

Jeg har vrt veldig aktiv i det siste. Nr helsa er bra, kaster jeg meg over ting og fr utfordret meg til det fulle.
Som i forrige uke, da var jeg ekstremt sosial. Nesten til det ekstreme. Ivertfall til vre meg. Hele mandagen var jeg med folk. Fra tirsdag til fredag bodde jeg hos veninna mi. Hadde tenkt heller hvile ut i helgen, men pga litt familieproblemer valgte jeg heller dra hjem til mamma vre der til sndag.
Hele lrdagen brukte jeg p vasking. Fra 2-3 ca til 9 p kvelden. Da hadde jeg vasket ned et rom og vasket alt som skulle flyttes inn. S plutselig fikk jeg tilbake gamlerommet mitt, nyvaskede vegger, tak og gulv. Og selvsagt alt av mbler og ting var skrubbet rent. Du kan tro det var fantastisk herlig legge seg den kvelden, kjenne luften av renhet vite att det ikke fantes en eneste hybelkanin under senga!
Resten av helgen ble rolig med filmtitting og latmannsliv p soffan, med sims spilling eller Martakosing. Og selvsagt koselig besteforeldre besk!




Noen krever magekosing..

Sndagkveld var det veldig deilig komme hjem igjen. Ingen folk, bare alene hjemme. Merket godt att jeg har vrt med folk hele uka, for jeg var rett og slett mkklei av folk. Neste gang m jeg begrense meg litt, kroppen tler ikke s mye aktivitet over s mange dager.. Uroen kom selvsagt, s jeg satte likes godt igang med enda mere vasking. Skrubbet ned noen bok/dvd hyller jeg fikk av broder`n og fikk satt de p plass.
Fikk ogs noen gardiner av han, men siden det har bodd katter der var de jo fulle av kattehr.. S jeg brukte vel opp en snn klesrulleting og brukte vel nrmere 3 kvarter p rulle meg igjennom alle gardinene.
Men etter en runde i vaskemaskinen, er de n like fine som nye! S n er endelig julegardinene byttet ut.. P tide kansje..? Nh ;)

Denne uka, som n endelig er over, har ikke gtt like glatt. Ting har vrt tyngre. Jeg har vrt tyngre. Angsten har vrt utrolig innpsliten, og jeg opplevde mitt frste angstannfall p leenge. Herregud s sur jeg ble etterp. For ikke nevne sint! Men jeg er stolt over att jeg dagen etter mtte opp p gruppe, selv hvor mye kroppen skrek nei, bli hjemme!
Etterp var det veldig godt, og mestringen var utrolig god nr jeg kom hjem. Da var det veldig godt kunne legge seg p soffan lese bok resten av kvelden. Rekreasjon!!

Denne helgen blir det alene helg. Bare meg og meg! Det er det jeg har sett frem til hele uka!

# 5 - Pappa`s prinsesse



Sigrid Beate Edvardsen forteller sin historie. Hun var pappas prinsesse:

Pappa misbrukte meg fra jeg var seks r gammel til jeg var langt opp i tenrene. Jeg tror ikke han gjorde det av ondskap, jeg tror ikke han gjorde det for delegge meg.
Men det var det han gjorde. dela meg for resten av livet.
Jeg husker at han tok meg med i stallen. Jeg husker han kom inn p rommet mitt. Jeg vet ikke hvor mange ganger det skjedde. Jeg vet bare at det gjorde vondt.
Og at det fortsatt gjr vondt.

Jeg husker ikke detaljer, vet ikke helt hvordan det gikk til, men jeg skulle senere vre med da pappa ble drept med kniv. Jeg hadde en fire r gammel snn da jeg skal ha angrepet pappa med kniv.
Jeg ble arrestert. Jeg ble dmt. Jeg satt i fengsel i mange r. Og i fengsel fikk jeg enda en snn.

I dag bor jeg i et hus i skogkanten. Jeg bor her med mine to snner. Vi har seks katter og en rottweiler. I et stabbur p tunet bor mamma. Hun stikker innom flere ganger om dagen.
Hun er relativt sprek, opptatt av barnebarna sine. Jeg gr lange turer hver dag. Til fots eller p ski. I forrige uke s jeg gaupespor.

En veldig bra bok! Selv om den til tider kan bli litt mye repitisjon, s er det alikevell intenst og flelsesladet oglese hennes historie, samt flge hennes liv under fengselsoppholdet.
En sterk bok som man br ha i boksamlingen sin!!

Les mer i arkivet Juli 2014 April 2014 Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og hper p en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og drlige dager, noe bloggen vil bre preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor ! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bker, og er en stolt hundeeier, noe som ogs vil f sin plass her. leser bloggen n:)

Kategorier

Arkiv

Design

Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits