Siden jeg de siste dagene ikke har kommet p et ord skrive ned velger jeg heller la vr skrive noe her inne.

Helgen ble god, fikk slappet av en del samtidig som jeg har vrt en del sammen med familien.
Alt har gtt bra, bde sosialt og privat :)

Men vettu hva? Imorgen tar jeg ferie!!!

Rett etter jobb blir jeg hentet av den gode gamle gjengen fra valdres. Hele gjengen fra Tunet + de som jobber der, OG meg, skal p hyttetur igjen!!
Hvormorro skal ikke det bli? Ogs s koseligt at jeg ble bedt med selv om jeg ikke bor der lengre !

Vi blir 2 netter p fjellet, s jeg har bedt til vrgudene om flott vr, for jeg SKAL fiske F fisk!!
Det har jeg bestemt nemlig :)

Fredag drar jeg ned til mamma blir der til neste uke, mandag.
Bloggen bli selvsagt da nedprioritet, men gleder meg til fortelle om turen!

h ferie, come to me!

Og imens vil jeg nske alle en fortsatt fin uke og god helg, hper dere vil kose dere like mye som jeg skal gjre :)







Og en annen ting, jeg er faktisk snart i ml:
94 dager skadefri idag.
6 dager igjen til hele 100 dager!

Etter en hektisk uke har jeg n tatt imot helgen med vidpne armer.
Kan nesten ikke vente til sove, for det sove leenge imorgen er noe jeg virkelig ser frem til. Sukk :)

Hva planene er? Ingenting. Nada. Zero.
Og det er akkuratt det som er s godt!

Eller jo, litt planer har jeg jo, for se hva jeg fant P SALG:


Og nr jeg i tilegg legger til





I et lite desperat forsk p vre litt sunn, mtte jeg kjpe en kurv med herlig jordbr!
Skikkelig kosehelg! N blir jeg god rund n tenker jeg :)
(Foresten, det ser ut som om smgodt posen er full, men det er den virkelig ikke..)

Jammen er jeg glad jeg ikke jobber som modell!!!

Ogs en annen ting, en hver isoman som meg, trenger dette.





Greit nok, isen blir ikke like god som butikk is, men den blir ivertfall billigere!

Med dette nsker jeg alle en riktig god helg! Kos dere! Det skal ivertfall jeg gjre :)

-90-





Nr man gr for hente posten regner man med tonnevis med reklame, og kansje en regning eller tre.
Det er da det er s sinnsykt morro finne et overraskende brev!

Man tar seg selv i springe tilbake i hus da nysjerrigheten nesten tar helt over!
Med et stort smil om munnen leste jeg et vakkert brev, fr jeg s denne (bildet).


MAN BLIR SENTIMENTAL AV MINDRE!!

h, jeg elsker gledelige overraskelser : )

--Stikk innom hils p denvakre piken som gledet ei jente snn--

Onsdag 22.06:

Etter en lang og god natts svn, ble det en fin og god start p dagen. Formen kjentes fin ogs!
Kjente jeg gledet meg til komme p jobb og treffe de sm ste.
P vei til jobben kom jeg plutselig p: Jeg skal jo ha samarbeidsmte med sjefen og nav-mannen!
Gulp.. Men det ville nok sikkert g bra. Mageflelsen sa ivertfall det!

Vret var virkelig p godsiden og ungene kom stolt lpende mot meg for vise seg frem i shorts og kjole! Og for ikke glemme selve kronen p verket; Sandaler med snn blinketing!!
Da er det sommer!

Mtet var satt opp til samme tid nr jeg begynte. Jeg mtte navmannen geleidet han inn p kontoret.
Viste p veien frem de flotte tegningene og tingene barna har laget. De er jo s flinke!!
Egentlig var jeg ikke sikker p hva jeg skulle forvente meg under mtet.
Usikker om jeg var helt ferdig med praksistiden min, eller om de ville forlenge den. Og evt hvor lenge de ville fortsette. Dvs, hvor lenge bhg vil fortsette ha meg der.
Selvsagt var jeg redd jeg hadde gjort mye feil, eller ikke tatt nok iniativ til ting osv..
Men det var nok sikkert selvtilitten som tenkte hyt.

Vi begynte snakket om hvordan jeg synes det har gtt s langt.
Jeg merket jeg satt altfor anspent, og hendene skalv litt vel mye. S dem prvde jeg gjemme under bordet!
Men jeg fikk sagt det jeg ville. Dette har faktisk gtt mye bedre enn forventet. Jeg trives i arbeidet og har det mye gy med barna Samtidig som jeg fr utfordret meg p mange ting. Som f.eks vre bestemt, sprre og snakke med personal og ha pauser sammen med flere av personalet.
Alikevell fler jeg at jeg mestrer det.

Det kom masse positive tilbakemeldinger fra begge 2. Sjefen synes jeg gjr en veldig bra jobb med ungene, de fler seg trygge p meg, noe som ogs gjr at de hrer p det jeg sier. (Stort sett ivertfall!!)
Nav mannen var ogs veldig imponert over alt jeg har klart. Det at jeg har vrt p jobb selv om jeg har hatt en drlig dag. At jeg viser at dette er noe jeg vil, for det ER DET VIRKELIG!
En av utfordringene mine er det med pauser. Det er, og har vrt, vanskelig for meg sitte p pauserommet med andre rundt meg. Jeg er forferdelig p small-talks, jeg fr klaus og mye angst. Jeg vet liksom ikke hva eller hvor jeg skal gjre av meg. Alt blir bare s ubehagelig.
Sjefen snakket om at hun ville jeg skulle prve snakke mer med personalet, s det var der jeg snakket om at det med pausene var vanskelig for meg. Heldigvis skjnte hun mye mer da!
Men jeg skal fortsette trene p det. Trene p klare snakke litt under pausene, prve delta litt i samtalene.
Mlet er kunne g p pause uten fle alt dette ubehaget, det skal jeg klare! Jeg trenger bare litt tid, det er jeg s takknemlig for at de vil gi meg.
Det samme gjelder ogs mte foreldre nr man tar imot barna. Har gjort det 2 ganger med ett barn, det gikk jo greit. S n har vi avtalt at jeg skal vre med en av personalet nr hun tar imot ett barn som kommer.
Da fr jeg sett og hrt hvordan de gjr det, og etterhvert kan jeg prve meg mens den andre er med.
Greit ha noen sttte seg p viss man ikke vet hva man skal si!

Jeg og sjefen ble sittende etter mtet med navmannen, og vi satt vel snakket i 20 min ca!
Det er noe jeg satte stor pris p.
Jeg har virkelig vrt heldig med praksisplass. Det er s godt vite at man blir forsttt, og at de vil hjelpe meg til klare arbeidslivet!
Og i tilegg f hre at man blir satt stor pris p, ja det gir meg mye!
Mageflelsen tidligere fikk rett, mtet gikk jo kjempe bra!
Jeg har fortsatt en jobb g til etter sommeren og hele hsten. Det lettet meg mye!
Det er godt endelig ha noe fast st opp til.

Resten av arb dagen var en sann glede. Ungene var s blide og fornyde, noe som gjorde at jeg ogs var i godt humr! Men hvem blir ikke i godt humr av barnelatter, bttekaker og dansing til musikk?!
Jeg er nemlig blitt ekspert p lage bttekaker! De blir fantastiske om jeg fr si det selv!;)

Enda bedre ble ogs dagen nr jeg etter jobb mtte ei av besteveninene mine!
Vi plantet oss ned i parken med en god kopp kaffe og nt det varme vret mens vi snakket om alt og alle.

Jeg ville rett og slett bare fortelle verden at jeg har hatt en av de beste dagene p leeenge!
Fresh og opplagt fler jeg meg. Rett og slett!
Tror det kommer av svnen, for den har vrt super den siste uken!
Hver dag har jeg sttt opp mellom 7-8, og vrt i seng fr kl 23. Og pga hektiske dager, s sovner jeg s og si med en gang. Og hele natten lang!
Skjelden kost.

Nyter det s lenge det varer!

 





Se, min frste avlegger som har overlevd.......MEG!

I lang tid har jeg heller unngtt ting som for meg er angstfylte. Jeg har jo klart meg alikevell, s hvorfor utsette seg for undvendig angst?
Men det er jo visse ting jeg enda har slitt en del med, s jeg fr heller si at DET er mye mer undvendig.

Etter fredagens angsttrening fant jeg ut att dette skal jeg virkelig f gjort mer i fremtiden.
Det ga meg en skikkelig positivitets-boost, noe som jeg tror, ga meg en bra helg.
Jeg levde lenge p mestringsflelsen.

P neste behandlingssamtale om torsdag skal jeg legge frem listen. N har jeg ivertfall noen spesifikke velser jeg kan gjre. Jeg regner med dette er noe jeg skal/m gjre alene, men det gjr ingenting.
Det er jo en tidkrevende prosess, s det blir sikkert lettere heller snakke om velsen etter den er gjort.

 

 

 

Div Angst trening velser:

Matbutikk:
Sprre om hvor forskjellige matvarer ligger.


Klesbutikk:
Be om hjelp til finne klr.
Eks: Skjorte/bluse som kan passe svart jeans.

Kosmetikkbutikker:
Sprre om anbefalinger p produkter som: Hndkrem, hudkrem, bde allergifri og ?vanlige?, sminkeprodukter for min hudtyper og hrprodukter for trt/slitt hr, og hva som er best.

Det samme gjelder egentlig for andre butikker ogs.
Dvs: Skobutikk- stille spm om sko.
Bokhandler- sprre om dem har bker inne, og om dem har noen anbefalinger.

Jeg m ogs trene p si ifra viss:
- Jeg skal forbi noen som str i veien
- Noen gr foran meg i ken. (Noen eier ikke folkeskikk!!)


Andre angstfylte ting jeg skal prve meg p:
- G inn i en butikk sprre om veien til et sted
- Sprre en tilfeldig p gata om veien til et sted
- Sprre en tilfeldig om klokka
- Prve delta i samtaler under pausen p jobben



Dersom man skal lre spille piano br man starte med en enkel melodi av tre eller fire toner.
Angsttrening bygger p samme prinsippet.
Begynn med de sm velsene!
Nr du er trygg p tre eller fire trinn kan du ke vanskelighetsgraden.
Dersom problemet er ta bussen, m du frst ta bussen sammen med en annen person, du kjenner, fr du begynner med ta bussen alene.
Etter noe trening, nr du fler deg komfortabel, kan du prve alene tre eller fire stasjoner.
Dersom angstkningen etter en eller to bussholdeplasser oppleves som svrt ubehagelig, br du konsentrere deg om pusten FR du gr av bussen.
Tenk ogs tanken at andre som er mye mindre intelligent enn deg, som er i mye drligere form og som er mye reddere enn deg, har klart denne utfordringen og er blitt kvitt angsten og at det derfor er opplagt at ogs du kan klare det. Trinn for trinn!

Avsnitt hentet her.



Rett og slett m jeg bare ta meg selv i nakken ve p ting som gir meg angst.
Jeg m lre meg klare st i situasjonen og kontrollere meg selv og angsten.

 

Selvsagt nr jeg endelig har satt meg ned for skrive opp velser jeg skal trene p, jo da str alt stille oppi toppen.
Men dette er jo uansett en start! :)

(19.06.2011)

Idag tenkte jeg sjekke ut hvor p topplisten jeg ligger i mitt omrde.
Jeg driter jo egentlig en lang en hvor hyt oppe eller nede jeg ligger. Jeg gjr dette for meg selv, fordi jeg synes det er morro og det gir meg mye.
Jeg skte opp lillehammer, men ingen meg der.
Da slo det meg. Jeg har jo ikke byttet til ny stedsplass etter jeg flyttet, som n er hele 8 mnd siden!

Jeg fikk meg en positiv overraskelse kan man si..

 

Men gleden varer vel ikke s lenge, for jeg m jo bytte sted siden jeg har flyttet!
Uansett, det gleder meg at jeg har lesere!

(18.06.2011)

Fra Eva sin blogg:
Jeg har jobbet i psykiatrien i flere r. Jeg har jobbet p akuttpsykiatrisk avdeling, privat institusjon og DPS. Denne jobben har lrt meg utrolig mye. Kansje mest om meg selv?? Jeg har sett og opplevd mange mennesker som virkelig har jobbet mot indre demoner og som har sttt imot. Jeg har sett den smerten og de srene mange har og som de m leve med - ikke alle har klart denne jobben, og noen har til slutt gitt opp kampen for leve det livet de nsket.

For noen r siden, nr jeg bodde i Valdres mtte jeg ei vettskremt jente full av sr. Rett og slett- jenta var livredd og hun var full av sr og arr. Veien hun skulle g, skjnte jeg kom til bli lang og vanskelig - jvli vanskelig!!! Jeg flyttet kort tid etter, og fikk aldri sett det arbeidet hun la ned for overvinne demonene sine.
Et par r senere havnet jeg helt tilfeldig innom bloggen hennes. Her fikk jeg se, her fikk jeg lese!! Hun skriver om sin vei ut av lidelsen sin, om oppturene og nedturene. Tror mange ikke vet hvor flink den jenta har vrt. Jeg ble s stolt p hennes vegne  -s ekstremt stolt!!! Ta gjerne en tur innom og les om hennes hverdag. Kansje noen fr seg noen aha opplevelser og kansje ogs litt andre mter tenke p selvskadere p!!!

Jeg spurte om hun ogs ville skrive litt her p bloggen min, og jaggu sa ho ja. I morgen kommer hennes innlegg her, og hper dere vil like det. Jeg satt i alle fall med trer i ynene og ville gi ho en utrolig stor klem.



Veien mot en hverdag uten angst og selvskading.
 

Angst er noe flesteparten av oss vil oppleve i lpet av livet. I bde stor og liten grad.
Selv var jeg 15 nr jeg ble rammet. Jeg bare viste det ikke selv.
Etter flere r som offer for mobbing, var hodet mitt blitt helt hjernevasket.
Jeg flte jeg fortjente all den smerte jeg kunne f, fordi jeg var verdils. Det gjorde s vondt langt inne i meg, men jeg viste aldri hva det var. Det ble mye redsel over hva dette kunne vre, s det skjre i seg selv, det ga meg en slags indre ro og en bisarr flelse av mestring.

Det tok mange r fr jeg viste hva den vonde klumpen i magen var.
Angst og panikkangst. Det er ikke s lett vite hva det er nr symptomene kan vre s mange. Mine symptomer gikk for det meste i :hyperventilering, hjertebank, smerter over hele brystet/magen og kraftig skjelvinger i hele kroppen. Noen ganger besvimte jeg grunnet hyperventileringen.
vre 17 r innse at du er psyk, det var tungt.

Jeg har alltid hrt at det starte p videregende kom til bli de beste rene i mitt liv. Det er jo p den tiden man virkelig skal sl seg ls leve ut ungdomstiden sin.
Treffe nye mennesker, flrte og vre med p morsomme fester! Jeg presset meg mye det frste ret, gjorde ting jeg egentlig ikke ville vre med p, men jeg var desperat etter endelig f vre en del av de andre.
Til slutt tok angsten overhnd, og jeg ble mer og mer isolert. Skolen ble ett helvette og mitt strste nske var f mot til presse kniven langt nok ned over hndleddet. Det var her jeg fant ut at dette kunne jo ikke vre helt riktig.
Livet skal vel ikke vre s vanskelig..?

Psykiske lidelser var (og uheldigvis er) veldig tabubelagt. Mennesker som gikk hos psykologer var jo gale, og selvskadere var oppmerksomhetssyke emoer. Nr slike dmmende pstander florerer p nettet og i samfunnet, var det vanskelig be om hjelp.
Selv var jeg livredd for dette! Men allikevel skjnte jeg at jeg trengte litt hjelp. Valget falt p helsestasjonen for ungdom. Jeg kan fortsatt huske det som om det var i gr.
Det er nok ett av det vanskeligste valget jeg noen gang har tatt, men det er ogs det klokeste jeg har gjort!

Jeg kom fort under BUP (Barn og Ungdoms Psykiatri) og fikk en fantastisk psykolog. N lrte jeg ogs hvorfor jeg fikk det s vondt inni meg nr jeg var med andre mennesker. Jeg hadde sosial angst.
Etter hvert som mnedene gikk ble jeg mer angstfylt, mer deprimert og suicidal. Jeg orket ikke mer, ville bare ikke mer.
Det endte med en overdose tabletter og bllys til sykehuset. S en akuttinnleggelse p psykiatrisk avd for barn og ungdom i 2 uker.

S skjedde det store vendepunktet i livet mitt. Jeg ble innlagt p en langtidsavd.
Her er det ogs mange fordommer som er ute gr nr det gjelder bli innlagt p en psykiatrisk institusjon, s dette var jeg ogs livredd for! Jeg s for meg gamle og skumle pasienter som gikk rundt hylte og skreik, slo hodet i veggen rett og slett var grne. S feil kan man ta. Synet jeg mtte var normale mennesker, personal som gr med vanlige klr, ingen skumle spryter eller beltesenger.
Ja, jeg fikk meg en positiv overraskelse!

S var behandlingen i gang!
Den frste tiden var som forventet tff. Det tok ca 4 mnd fr mine behandlere endelig klarte f i hodet p meg at selvskading ikke er veien til et bedre liv. Jeg lrte om alt det vonde selvskading frte med seg, hvor mye det skadet bde meg selv og mine nre. Hvorfor i alle dager klarte jeg ikke forst det fr n?
Det var bare s innmari synd jeg forsto dette litt for sent, for det var frst n jeg fant ut hvor avhengighetsskapende selvskading var. Det ble ikke bare bare slutte med det.
Det ga meg en slags trygghet og glede. Selvsagt en falsk trygghet!
S begynte kampen mot selvskadingen.

Etter noen mnd gikk det lettere vre der. Men siden selvtilitten var s langt nede klarte jeg aldri se selv den gode jobben jeg gjorde. Jeg var sikker p at det var ikke jeg som gjorde jobben, det var jo personalet!
Men igjen, hvordan kan ens behandlere plutselig gjre deg frisk?
Det er du selv som m gjre jobben, de er der for kunne gi deg sttte og hjelp p veien!

Pga min angst klarte jeg ikke kjre buss eller dra p kjpesenter. Jeg fikk mye lring om hvordan jeg skulle f dette til. Og den eneste mten man kan klare dette p, er trening. Og ja, det ble mange angstreningsturer der det kunne vre litt folk, som buss, by og kjpesenter.
Det ble mange fjelltopper bestige med mye angst og depresjoner, men etter hvert som man klarte gjennomfre turene, da kom mestringsflelsen.
Det var en helt annen mestringsflelse enn den selvskadingen ga. Dette var s mye bedre. Jeg begynte se lyset i tunnelen.
Nye ml sattes stadig opp. En dag om gangen. Ikke stress, da kan det vre fort gjort krasje.
For hvert ml som ble besteget, vokste jeg mer og mer. Det samme gjorde selvtilliten.

Nedturene kom ogs ofte beit meg i rumpa, men det som da var veldig viktig var ikke legge seg rett ut gi opp.
Nedturer vil nok alltid komme, s det gjelder finne en mte takle dem p. Og samtidig finne en balanse som gjr at du kan takle motgangen samtidig som du alikevell klarer holde deg oppe og i gang.
I nesten 2 r var jeg pasient ved institusjonen.

Man skulle tro det var mine verste r, men for meg er det omvendt. Oppholdet har gitt meg s mye mer en det jeg alene kunne klart. N ventet et r til med tett oppflging og behandling.
Endelig klarte jeg se lyst p livet selv om jeg enda ikke var frisk. Mange treningturer mtte jeg fortsatt gjre. Mte angsten presse den til det ytterste.
For hvem er det egentlig som styrer livet ditt? Er det deg selv eller angsten?
Angsten hadde tatt nok av mitt liv, s n var det min tur til ta over styret!
 

Min store drm er jobbe i en 90-100% i en barnehage.
Her m det ogs mye ving til, da i form av arbeidstrening. Jeg begynte s smtt i en matbutikk.
Nr jeg klarte vre p jobb samtidig som jeg klarte kontrollere angsten, det gjorde meg s stolt og glad. Jeg fikk mye motivasjon til fortsette.
Endelig ble jeg klar for flytte for meg selv, i en helt ny by med helt nye behandlere!
For frste gang p 3 r flte jeg meg noenlunde normal igjen.
Det ha familie og venner noen minutter unna, det var fantastisk!
  

8 mnd etterp, her sitter jeg!
Hva med barnehagedrmmen? I dag jobber jeg 2 dager i uka i en barnehage. Om noen uker jobber jeg 3 dager i uka!
Gleden over mestre praksisjobben er enorm!!

Det hender livet kommer sparker meg nr jeg ligger nede enda.
Selvsagt nr det er som verst, synes jeg livet er grusomt. Men da tenker jeg over alt jeg har klart oppn de siste rene. Det er noe vre stolt av!
Det gjelder ha en slagplan liggende nr nedturene kommer. Om det er selvskadingstrang eller angst og dystre tanker. Gode mestringsstrategier er viktig ha! Man m selv finne ut hva som passer for en selv og hva som funker.
Noe som kan funke bra for mer er vasking, rydding, spille og se filmer/serier.
vaske bort angsten er for meg veldig effektiv! Er det noe jeg ikke skal gjre, s er det legge meg ned gi opp. Da kommer man jo ingen vei.
Det er vel opp og frem man skal, ikke sant?

kjempe mot selvskadingen er fortsatt ingen lett sak. Viktig ha gode mestringsstrategier her ogs.
Sett opp ml og lag belnningslister etc..

Pr i dag er jeg oppe i hele 84 dager skadefri!! Det er 4 r siden sist jeg klarte g 84 dager uten skade meg.
Etterhvert blir mlet trre g med korte ermer ute blant folk,  uten vre s redd for dmmende blikk og kommentarer.
Jeg er ikke farlig selv om jeg har arr.

Hadde noen fortalt meg for 4 r siden at jeg skulle leve et ganske s normalt liv i dag,
hadde jeg ledd personen opp i trynet..!
S Uansett hvor jvlige ting kan vre, s vil det alltid bli bedre.

Jeg er et levende bevis p at det gr ann bli bedre!
Man er s mye sterkere enn man tror!

 

Noen av kommentarene jeg fikk:
Kirsti: Dette var en sterk historie! Du har jobbet hardt for f til det du har i dag. Mange gode mestringsstrategier og opplevelser. Jeg hper mange leser bloggen din, det er viktige tema si noe om. .helt sikkert mange som kjenner seg igjen i det du skriver!
Lykke til videre i livet med jobb og helse, keep up the god work!

Mona: Tusen takk for at du ville dele din historie med oss bloggleserne til Eva Renate.... Du er tff, st p videre. Lykke til :-)

Linda Therese: Den gode fe Eva svinger staven og finner en fin mte bruke bloggen sin p. Tusen takk.
Og til Ann jeanette, kor tff du e som skriver detta, du e kjempeflink og eg e super stolt av deg. 82 daga og forhpentligvis still going strong. St p pia, eg heie p deg vet du. Klem

Kaja: Jeg ble s glad da jeg kom til det avsnittet hvor det sto at du jobber i barnehage n, akkurat som du nsket! Takk for at du deler av livet ditt, jeg skal i alle fall huske det!

Eline Sofie: All respekt til deg!!

 

Jeg vil be dere ta dere tid til stikke innom Eva`s lille hjrne.

Hun har skrevet et rrende innlegg som fikk meg til felle noen trer!

--- vre psykisk syk ---

 

For ikke snakke om alle de humoristiske innleggene som gir deg en skikkelig feelgood-feeling!
Jeg er hekta, og det vil DU bli ogs! : )

Etter at jeg flyttet til lillehammer har jeg ikke hatt noen offisielle planlagte angsttreningsturer med mine behandlere. Det har alltid vrt alene jeg har utfordret meg selv.
Selvsagt er det bra det ogs, men det er litt godt vite att du har noen bak deg som kan sttte deg p veien.

Turene kan vre veldig tidkrevende og slitsomme. Men selvflgelig; Det er verdt strevet!
For 4 r siden klarte jeg ikke engang kjre buss, spise p resturang eller g p kjpesentre pga angsten.
Men med mye trening disse rene er dette n i boks. N gjenstr det bare finpussen.

Det jeg n skal jobbe med videre fremover, er ta kontakt/be om hjelp til fremmede.
Fremmede kan f. eks vre servitrer, ekspeditrer i butikker, bussjfrer og folk p gata.

For meg er dette veldig vanskelig, jeg klarer ikke engang si Unnskyld viss jeg skal forbi noen som str i veien, eller be om hjelp pga et produkt i butikken.
Dette er jo noe som er helt normalt for folk flest, s jeg skjnner egentlig ikke hvorfor dette er s vanskelig for meg. Men man blir ikke bedre av sitte lure, her er det bare trening som gjelder!

Fr vi dro p senteret fikk vi tid til snakke sammen litt frst. Jeg har aldri hatt samtaler p kontoret hennes fr, s det hele ble bare litt rart og ubehagelig. Men fikk ivertfall sagt noen ord, og det var moro fortelle at jeg har vrt s lenge skadefri! Hun ble positivt overrasket og det kjentes veldig godt se smilet hennes i bde ynene og smilet rundt munnen!

P vei mot senteret snakket vi litt om hvor problemet ligger, og hva vi, eller jeg, skulle gjre.
Siden jeg hater be om hjelp, fant jeg ut at jeg kunne prve meg inne p kosmetikkavd.
Frst skulle jeg sprre hvor hndkremene er, for s sprre om hennes anbefalinger mot trre og allergiske hender.

Siden jeg hadde en del angst og var sliten fra fr av, ville hun at jeg bare skulle haett oppdrag i dag. Noe jeg villig sa meg enig i. For det er jo ikke noe vits i presse seg selv for hardt viss man er litt skjr fra fr.

Som forventet steg angsten hyt mens jeg nrmet meg butikken. Jeg mtte bare bite tenna sammen og tenke hyt for meg selv at n er det Vinn eller forsvinn. Dette gr bra. Hvorfor skulle det ikke det?
Den vakre jenta er til for brukes! Ja, hun var dritfin!!

Jeg sette p mitt fantastiske smil lot det st til. Jeg snakket kanskje litt lavt, men hun skjnte hva jeg sa. Hun var kjempe flink og service innstilt. Jeg ble faktisk anbefalt en hndkrem av den billige typen. Det hadde jeg faktisk ikke trodd.. Har som regel alltid vrt borti det omvendte!
Jeg slapp prate s mye da hun stod for det meste av det.
P slutten fikk jeg ivertfall sagt den innvde frasen: Jeg skal tenke litt p saken, men tusen takk for hjelpen!

Jeg har nemlig et problem med si nei nr noen anbefaler meg noe, eller bare prver selge meg noe.
Veldig dum uvane m jeg si, og kanskje ikke s konomisk heller!

Det var heldigvis kontakten som ba meg si det nr jeg fortalte henne at jeg klarer ikke si nei.
Og det hjalp veldig!
Og selvsagt hjalp det veldig at butikkjenta var s hyggelig som hun var, hadde nok vrt verre med ei sur gammal ry som ville prakke p en med ting og tang.

Siden angsten n hadde blitt veldig stor, fant vi ut at vi kunne bare g tusle se oss litt rundt i andre butikker mens vi snakket om hvordan det gikk og om helt vanlige ting.
Over hele butikken var det tjukt med salg overalt, s det var litt moro bare se p alt.
Vi gikk og diskuterte om mye av den forferdelige moten som er, for jammen er det mye rart folk velger ha p seg! Greit nok s er jeg ingen motelve selv, men alle normale mennesker klarer vel se at et plagg er stygt eller ei?

Angsten ble etter hvert roligere og en dsj trtthet kom over meg.
Det ble ingen handling p meg, bortsett fra medisiner men det regnes vel egentlig ikke med.
Men det var alikevell koselig ha med seg kontakten. Og det hjalp jo ogs p at hun var ivrig etter sjekke ut klesbutikkene!

Jeg ble fornyd, men sliten, etter dagens lille trening. Det er s herlig vite og kjenne p at alt gikk s bra.
Jeg overlevde jo, er det ikke utrolig? Neida jeg viste jo at jeg ville overleve, det er bare litt tungt vite at det kreves s mye av meg selv. Men p sikt s er det jo verdt det, nr jeg en dag kan be om hjelp helt uten problemer og angst.

Det var veldig godt komme hjem. Og enda bedre var det f en hyggelig tlf der man hrer at man blir satt pris p!
Husker dere den scrapbook albumet jeg lagde? Den lagde jeg til personellet i den forrige behandlingsopplegget jeg var i, der jeg bodde i overgangsboligen.
De var s glad nr de hadde ftt den, og de synes den var s fin!
Det var virkelig fantastisk hre!! Jeg er s glad de likte den, jeg har ikke ord engang! : )

 

S n skal jeg virkelig ta helg med god samvittighet, og bare kose meg slappe av!
Har nemlig store planer om bare vre et soffadyr hele helgen. Er ikke det deilig s vet ikke jeg : )

 

En riktig god helg til dere, kos dere masse og nyt fridagene!



-83-

Jeg har spandert p meg noe jeg virkelig har hatt lyst p lenge. Aldri tatt meg rd til det, men n kunne jeg endelig gjre det.


Helt siden boken kom ut har jeg lengtet etter den, n er den min! :D
Jeg klarer nesten ikke vente med lese ut den jeg driver med n, jeg ivrer etter starte med denne.!

Boken jeg babler om er storselgeren `3096 Dager` av Natascha Kampusch.




``N fler jeg meg sterk nok til fortelle hele historien om kidnappingen.``

Natascha Kampusch opplevde det verste som kan ramme et barn: Den 2. mars 1998 ble hun bortfrt p vei til skolen, ti r gammel. Gjerningsmannen, ingeniren Wolfgang Priklopil, holdt henne fanget i et kjellerhull - i 3096 dager. Den 23. august 2006 klarte hun flykte ved egen hjelp. Priklopil tok sitt eget liv samme dag.

Her snakker Natascha Kampusch for frste gang pent ut om kidnappingen, tiden i fangenskap, sitt forhold til kidnapperen og om hvordan hun klarte unnslippe helvetet.

Dette er historien til en kriger, som holdt ut det ufattelige og som aldri lot seg knekke.



Har du lest den?


Jeg gleder meg ivertfall masse til starte!

Eller kansje god ettermiddag?

Jaja, uansett. Formen fles kallbra, viss man ser bort ifra at jeg er kjempe trtt..!
Idag blir det veninne dag, jeg gleder meg masse!

Gjvik blir plassen, vi skal nok bare kose oss masse med butikktrasking og skravling.

Jeg hper alle der ute fr en fin dag med masse sprell og morro! : )

-82-

(14.06.2011)

Dette er bare s rart. Jeg blir gal av tenke p det, s jeg skjnner godt at folk ikke kan forst det.
Ivertfall ikke nr jeg selv ikke klarer det.
Et nytt steg er tatt, og et nytt ml er ndd.
Jo lengre jeg holder meg sterk, dessto svakere fler jeg meg. Jo flere antall dager jeg klarer g skadefri, jo strre blir angsten.
Angst for at tryggheten forsvinner under meg.
Angst for ikke ha tryggheten som holder meg oppe.
Angst for ikke bli tatt alvorlig lengre fordi jeg ikke viser det med blod.

Ambivalent glede.
Vil, vil ikke. Kan, kan ikke.
Glede, skuffelse. Munter, trist.
Jeg blir dratt i begge retninger uten finne ut hvem som drar hardest.

Men alikevell er det noe langt inne i meg som virkelig vil. Noe som virkelig vil kjempe seg fri fra tunge kjettinger som prver holde meg fast.
Jeg vil virkelig n mlet mitt om klare g hele 100 dager skadefri.
Tenk kunne f st stolt oppreist med en rak rygg skrike ut; Jeg vant!
Jeg trenger bare lete etter troen p meg selv. Det er det som er det vanskelige.

 

Jeg m virkelig f si at jeg setter s stor pris p alle de koslige kommentarene jeg har ftt i det siste. Jeg blir sittende smile og blir veldig rrt nr jeg leser alt dere skriver! S tusen takk!! : )

Jeg sender ogs ut et stort smil til alle dere:







Cheese!!

-79-

Etter ha sett gjennom noen bilder p pcen kom jeg p at jeg har helt glemt vise frem tatoveringen som endelig er ferdig.

Det er n over en mnd siden, men glemsk som jeg er havnet det rett i glemmeboksen.
Tattoen er ikke min, men Christina, min besteveninne sin.
Jeg har bare blitt s forelsket i den, s jeg m vise den frem til alle og enhver ; )


Ble den ikke fantastisk?
Jeg er veldig imponert at hun klarte holde ut all den smerten!!



Torsdag 09.06:

Det har vrt en varierende uke, psykisk sett. Jeg er nok bygd for kjre mye berg og dalbane da svingningene har kjrt non-stop hele dgnet.
Ja, en smule irriterendes.

Ivertfall nr jeg vil vre i bra form og vre sammen med folk, bde p jobben og privat!

Men nr svingningene er p vei oppover, er jeg lykkelig over ha klart st imot dystre fristelser.
Da er det verdt slitet alikevell. Ja da er alt faktisk bare fryd og gammen!

Selvsagt er jeg glad alt har gtt bra, men alikevell er jeg pittelitt skuffet over ikke ha klart ta kontakt med mine kontakter. I dag er det 3 uker siden sist jeg hadde samtale, jeg kunne tenke meg bare snakke litt med dem.
Men igjen, s lenge det ikke er noe alvorlig er det kanskje ikke ndvendig.
Det ville ivertfall vrt en fin utfordring trre ta kontakt..


Bl.., rart lette ting kan vre s vanskelig!

Det er igjen duket for et nytt ansvarsgruppemte/samarbeidsmte. 3 mnd siden sist .
Siden jeg ikke har snakket med behandlerne mine, viste jeg ikke engang hvem av de 2 som skulle vre med denne gangen. Da ble det ivertfall litt spenning i hverdagen!

10 min etter avtalt tid startet vi mtet. UTEN at fastlegen dukket opp.
I dagens moderne tid har vi en fin dings som kalles telefon. Med den kan man ringe ut gi beskjeder, som f.eks at man ikke kan komme!

Der satt vi da, hele 3 personer.

Sist gang snakket legen om at jeg skulle begynne nedtrapping p medisiner i lpet av sommeren og hsten, s jeg vet ikke n nr dette skal skje siden han ikke kom. Men men, han ringer vel viss han kommer p det.

Alt mtet egentlig handlet om var som forventet jobben og gjennomgang av individuell plan.
Det ble mye ros og fine ord, noe som selvsagt er litt moro. Men er det stygt i si det ble for mye?

I frykt for delegge den gode stemningen og alle de fine ordene turte jeg aldri uttale meg om dagens form og utfordringer.
N fler jeg at det ligger et press over meg, og forventninger om at Ann-Jeanette klarer alt selv.
Og det blir vel litt..feil..?

Jeg trodde kanskje vi fikk tid til en liten samtale etter mtet, men siden hun takket for mtet og nsket meg en god helg, da var det nok ingen tid eller planer om det.
Da venter jeg en uke til, og da blir det hele 1 mnd siden sist!

Men det er ikke dermed sagt at uken kan bli lang vanskelig. Selvsagt vil jeg gjre alt for at ting skal g bra ,og at jeg mter kontakten min med mye positivitet nr neste torsdag kommer!

tenke at uken blir vanskelig og dum, ja da da BLIR uken vanskelig og dum.

Snn er det bare : )

Jeg har egentlig ikke ork til skrive noe i kveld, men dagens yeblikk m jeg alikevell dele med hele verden!

Jeg fikk en liten gave idag! Enda jeg ikke har bursdag eller noe som helst!



Hva sier man?
Selvflgelig sier man takk, men dette er virkelig ikke hverdagskost.

Gaven ble levert med flgende setning:
Ville bare at du skulle ha et lite minne fra meg, som takk for all hjelp og sttte. Du er s forstelsesfull snill!
Takk for at du er akkuratt den du er.

Sukk..Ikke bra for ei som er s sentimental fra fr av!
Jeg ble rrt helt inn til beina!





Vakkert grnt perle armbnd!
Den skal heretter vre p min venstre arm, min hjerteside, for minne meg selv p at jeg er bedre en jeg tror!

Nei dette var virkelig stas :)

Kommer sterkere tilbake!!







Dette er dedikert til ei som str meg nr.
Dette er til ei som jeg er s utrolig glad i.
Dette er ei som er en av mine beste veninner.

Jeg kan aldri f sagt nok hvor glad jeg er i deg og hvor mye du betyr for meg. Ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er for at vi mttest!!
Du kjemper en tff kamp for tiden, jeg er mektig imponert og stolt over hvor mye du jobber med deg selv og de valgene du tar og har tatt.
Du er en fighter,du har s mye guts i deg, og du er MITT forbilde!

Deg er ei jeg nsker kun det aller beste, det er fordi du fortjener det s inderlig!

Jeg ser frem til enda flere fine og flotte stunder sammen i fremtiden.
Og er det ingen fin stund, ja s er jeg der p flekken. Jeg skal gjre mitt for hjelpe, med stor glede!

Jeg er stolt av kjenne deg vennen, savner deg masse allerede ♥





Fler du deg truffet av innlegget, s er det nok stor sannsynlighet for at det er deg jeg sikter til ;D

(07.06.2011)

Dette funker veldig bra og er 100% ufarlig. Ok, kansje litt skadelig for hjernen, men ingen evigvarende skader.
Jeg har ftt flere hendvendelser p att dette produktet gir positiv virkning for bde kropp og sinn.
Oj ja; Angst, indre uro, tankekjr og kaos kan bli meget redusert.

Her kommer den store avslringen..

                             The sims!!
Spillet som tar over dine tanker og konsentrasjon.


For hvor morro er det ikke nr du str ansikt til ansikt med dden?
Og det eneste som kan redde deg fra en dyster dd er spille Stein, saks, papir!

Hvem sier at angst ikke kan fre med seg noe gy?

Sndag 05.06:

Jeg tenkte plutselig over det n, det er Juni alt!! Det er igrunn litt sykt..

Idag skulle jeg p oppleve rets frste utegrilling! Tjohei, det hadde jeg sett frem til lenge!
Det skulle skje sammen med hele familien, s tilsammen var vi 12 stk. Vret var virkelig p vr side, og vi kunne nyte det utendrs.
Jeg brukte for det meste tiden sammen med de 2 minste smtrolla i familien, for hvor artigt er det ikke vre med leke i sandkassen?! Ikke har jeg telling p hvor mange bilder jeg tok av dem, eller alle for den saks skyld.
Men her inne vil jeg skne dem ikke legge ut bilder av dem. Men tro meg, de er verdens fineste!

Dagen ble kjempebra! Alltid s koselig samle familien p denne mten.

Apropo vr.. For min del ble kansje solen litt i det meste laget..:




Jeg tenkte ikke p at vret ville bli s bra! Trynet er ogs brent. Snuta er mrkerd, samme med panna ogs.
Kansje like greit at det er spdd torden og regn imorgen?


Til tross for solbrenthet, jeg fikk en kjempeknall dag! : )

(04.06.2011)

Gamle rekorder er sltt.
70 dager. 70 hele dager er gtt. Vet ikke hva jeg skal si eller tenke. Eller fle.
Det er rart hvordan tiden har gtt s fort, men alikevell gtt s sakte.

Jeg har ikke ville tatt gleden p forskudd i frykt om at det hele skulle sl sprekker.
Men det har det ikke gjort. N har jeg virkelig lov til fle stor mestringsflelse. Jeg har virkelig lov til vre stolt og ikke mist glad. Og det er jeg!
Selvsagt klarer min indre demon minimalisere det, dlegge gleden med tenke tanker som om at dette kreves av meg. Folk skal kreve sppas av meg.
Pluss att disse 70 dagene har for det meste besttt av gode dager, hadde det vrt omvendt hadde jeg aldri klart det.
Ja, snne gledesdrepende tanker. Men jeg gjr mitt for sl dem ned like fort som dem kommer opp.
 

Jeg har ikke skadet meg selv p hele 70 dager, og har i tillegg sltt egen rekord!
Det skal feires!

 




Hh.

Ikke som i heit skrstrek sexy, vi snakker som i varm. Veldig varm.
Joda, sommern er vist fantastisk nr temperaturen er rundet 40g, himmelen er bare bl og vinden har lagt seg.
Det klage p varmen og sommeren, det er noe som ikke er akseptert.Strengt forbudt!
Du kan isfall risikere f en smekk, viss ikke 2.


Vifte er en oppfinnelse Gud skapte for hotte mennesker. Jeg priser meg lykkelig!


Jeg derimot, jeg gleder meg til hsten kommer!
Eller, nr vret er overskyet, da kan det g an bevege seg ute. Jeg er en av de heldige som er fdt med hetetokter, i ekstrem versjon! Alltid varm.
Ikke bare dumt heller, for jammen har jeg nok spart mye strm og ved p det! ; )
Dessuten hater jeg kleskoden p sommeren. .!

N er jo den koden jeans shorts`er som helst skal vre s korte at rumpeballene stikker utenfor samt en lekker cameltoe p framsiden.
Toppene er igjen blitt korte, type over-navlen-korte. Lekkert p folk som har en bilring eller to ekstra.
For ikke snakke om alle de morsomme skoene som er p mote! Rett og slett Haha!

Fjortenringer gr p og kjper seg siste mote. Selv hvor stygt plagget er. Eller hvor mye det koster.
Mote er mote.

Blh!

Lenge leve joggebukser og dekkende klr!


Men appropo klr. Jeg har vrt p litt kles-shopping idag! Det er lenge siden det.
Planen var ikke det i det hele tatt, men siden tempen var 38 og jeg gikk i en svart fleecejakke mtte jeg rett og slett finne noe lettere og mer sommerslig. Vi skulle egentlig i parken etter shoppingen, det s jeg veldig svart p med de klrne jeg gikk med. To hot!!

En lett jakke kan jeg finne meg. Kansje en ny topp siden den andre ble litt fuktig grunnet varmen..
Men kansje det blir for varmt uansett hvor tynn jakken er.. Valgets kvaler.
Til slutt fant jeg en fin hvit jakke. Og selv i den avkjlende butikken ble den for varm.

Nei vettu hva, fuck alt som heter arr!! Det er hundre grader ute, i tilegg har jeg syke hetetokter. Akkuratt n driter jeg i arrene. Vil folk glane, s vrsegod.

Det ble en vid t-shorte, en singlett, en hvit tynn bomullsjakke og en genser med 3 kvart armer, eller hva sren det heter.
Ikke arm-dekkende-klr.

Det var s fantastisk godt skifte om fr vi reiste ut satte oss ute i solen for spise. Jeg hadde nok ddd av heteslag viss jeg skulle sittet i fleecejakken.
Greit nok, jeg gikk med jakken over armen, men det er vel en fin start er det ikke?
Kansje tr jeg fjerne jakken neste gang jeg er blandt folk? Tj.

Dmmende folk kan egentlig bare drite dra. Det er varmt for pokker, og jeg skal virkelig ikke skjule syndene mine pga stirrende og fordomsfulle folk.

Akkuratt n fler jeg meg beintff p akkuratt dette, men skal bli spennende se hvordan synet p dette endrer seg til i morgen eller neste uke.. Mehe!

I kveld fikk jeg brukt og vist frem noen av de nye klrne. I tilegg fikk jeg en liten anledning til pynte meg litt, det var jo litt morro. Skal man ut s skal man ut.

I byen ventet 2 kjre veninner p meg. Vi fant et utested med ledige plasser og sette oss godt til rette. Heldigvis var den intense varmen blitt kjligere.
Og siden vi er s fornuftige, dro vi tidlig ut, for s dra derfra fr plassen ble overtatt av altfor berusede og slitsomme folk. Som sagt; Fornuftige!

Jeg er sjelden ute i helgene, s nr man frst er ute m man vel unne seg noe godt?
En iskald 7 up til varmen, en god kopp kaffe nr solen ble borte bak et hus, og denne herligheten:




Den var like fantastisk som den ser ut som :D


Det ble nesten 3 timer ca ute, og det var s koselig! Tiden gikk veldig fort men..

Men skal rlig innrmme at det var herlig komme hjem. Jeg har vrt veldig mye sosial idag, eller hele uka faktisk! S det hoppe i joggebuksa slenge seg p soffaen, det var ubeskrivelig godt!
Kjenner man er sliten etter uka, men det er godt sliten.
De 2 siste dagene, viss ikke de 3 siste dagene har vrt fine og bra. Har klart kost meg masse, bde p jobb og privat. Det er herlig det!

Imorgen skal jeg ogs muligens ut. Men det fr helsa bestemme. Det orker jeg ikke bestemme idag.


N er det fredag, og hele helgen str for tur.
Og med det nsker jeg alle en superfin helg! Kos dere og ta vare p dere selv :)




-69-

Vil du vite noen unyttige fakta om meg? Uansett om du vil eller ei, her kommer 50 kjappe:

1. Siste du drakk : Vann

2. Siste telefonsamtale: Mamma

3. Sist mottat sms: Det var fra kontakten-mannen min fra nav. Hah!

4. Siste sangen du hrte p: Lady Gaga-Hair (Tips til gladsang)

5. Sist du grt: Hmm.. Bortsett fra smsipping nr jeg har sett p film, ca 3 mnd siden.

6. Sluttet vre forelsket? Ja. Er ikke det n ivertfall!

7. Ledd til du har begynt grte? Nei, tror ikke det

8.Hvor mange barn vil du ha? 2 eller 3.

9. Har du kjledyr? Ja, Martavoffs! : )

10. Vil du forandre navnet ditt? Egentlig, men kommer aldri til gjre det.

11. Hvordan feiret du din siste bursdag? Middag hos tante, ellers hjemme.

12. Nr vknet du i dag? 07.15

13. Sist gang du s pappan din: Torsdag

14. Hva ville du forandra i livet ditt? Ville blitt frisk med et lett knips!! Alt hadde gtt seg til deretter.

15. Hva hrer du p akkurat n? Tv sus.

16. Hva er ditt virkelige navn? Ann-Jeanette

17. Sivilstatus? Singel.

18. Stjernetegn: Jomfruen

19:. Gutt eller jente? Siden jeg har et pikenavn, er jeg vel jente!

20. Barneskole: Heldigvis oversttt. Navnet var vel Barhaug.

21. Ungdomskole: Vinstra. Ingen fancy navn p den skolen nei.

22. Videregende skole: Vinstra det ogs.

23. Hrfarge: Orginal: Kjedelig mrkeblond. Men brunt pga farging.

24: Langt eller kort hr? Midt i mellom.

25: Hyde: 161 over bakken

26: Piercinger? 3+4 i re, 1 navle, 1 underleppe.

27: Tatoveringer? Ikke enda. Muligens en vakker dag

28: Hyre eller venstre hendt? Hyre.

29: Spiser: Altfor my! Neida. Spiser mye rart.

30. Drikker: Vann og kaffe

31. N skal jeg: Antageligvis nerde p dataen frem til jeg skal legge meg.

32. Lyst p barn? Selvflgelig!!

33: Lyst til gifte deg? Nei

34: Lepper eller yne? yne

35: kyss eller klem? Klem. Eller begge?

36: Hyere eller lavere? Helst hyere

37: Eldre eller yngre? Alder spiller ingen trille. Selvsagt ikke gamle gubber p 50!

38: tatovering eller piercing? Ja takk begge deler

39: Forhold eller bare lek? Forhold. Eller..?

40. Brkemaker eller tilbakeholdene? Sistnevnte

41. Kysset en fremmed: Ja

42. Drukket sterk alkohol? Ja

43. Knust noens hjerte? Hakke peiling, like greit ikke vite det heller tror jeg..

44. Ftt ditt eget hjerte knust? Ja

45. Blitt arrestert? Nope! Snill pike jeg vettu : )

46. Likt en venn? Ja.

47. Tro p spkelser? ja!!

48. Kjrlighet ved frste blikk? Nei. Greit nok med betatt, men har ikke tro p kjrlighet ved se en person en gang!

49. Er det en person du har lyst til vre sammen med akkurat n? Nei

50. Tror du det er mulig vre trofast for alltid? Ja!





Jeg elsker snne ting. Rar som jeg er :)



Ellerspesiell er vel et penere ord, er det ikke?

Les mer i arkivet Juli 2014 April 2014 Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og hper p en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og drlige dager, noe bloggen vil bre preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor ! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bker, og er en stolt hundeeier, noe som ogs vil f sin plass her. leser bloggen n:)

Kategorier

Arkiv

Design

Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits