(28.08.2013)

Den flelsen nr din behandler skal vre borte i over 2 mnd......

 
 

.......DEN flelsen!
 

 

Stikkord:

# 11 - Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?

Sommeren 2010 sto 27 r gamle Kristine Getz fram i et debattinnlegg i Aftenposten og fortalte om sine 10 r med spiseforstyrrelser: "Ti r med spiseforstyrrelser tilsvarer 3650 dager fylt av selvhat, selvsabotasje og skam."
Vendepunktet kom da Kristine begynte blogge. Ved sette ord p sine innerste tanker og flelser, og ved blottlegge seg, kunne egenterapien begynne. Kristine klarer beskrive en spiseforstyrrelse slik at vi faktisk forstr hva denne ubegripelige sykdommen gr ut p, og hva den gjr med en.
Hun skriver gripende og ndelst rlig, og vi tror p henne nr hun midt i hplsheten forteller at hun vil bli frisk. Derfor er dette ogs en bok full av optimisme og livsvilje.

En viktig bok om en spiseforstyrret hverdagman kan lre s mye av. Man sitter med trer i ynene mens man blir med gjennom hennes eget helvete. Men man blir s styrket av se hennes sterke viljekraft, og som nevnt ovenfor: optimismen og livslysten.
Det som grep meg mest var kjrligheten mellom henne og kjresten. Det rrte meg mest!

Fantastisk bok!


Stikkord:

(24.08.2013)

En av de tingene som m vre vanskeligst i livet, er kunne si at Nei, jeg har det faktisk ikke bra.
Selv er det fryktelig vanskelig innrmme det overfor seg selv, og kanskje andre. Men mest for seg selv.
Man jobber hele tiden med lure seg selv til ha det bra. Ivertfall fles det slik til tider. Fra man vkner om morgenen og de frste negative tankene starter, begynner man aktivt med forskjellige strategier for overdve det som blir sagt. Og snn fortsetter man. Time etter time. Dag etter dag. Som blir til uke etter uke, og n plutselig mned etter mned. Men alikevell fortsetter de. Det sitter som stpt fast, selv hvor hardt en jobber for f en slutt p det.
P kveldene sitter man ofte s totalt utslitt.


Jeg har igjen en uke vrt innlagt. Jeg klarte ikke mer, jeg mtte ha mer hjelp. Skal jeg komme meg videre m jeg f hjelp til komme meg p rett spor igjen, finne igjen litt gnist som forhpentligvis ligger godt gjemt inni meg. Motivasjonen tror jeg har forlenget sommerferien sin sammen med motet og viljestyrken. Og kanskje orken ogs.
Det er det jeg hpet p ville komme litt tilbake fr jeg skrives ut, s jeg kan fortsette p ny. F tilbake lysten til jobbe videre. For den har vrt totalt fravrende de siste mnd. Har ikke orket, ikke villet.
For hvem har vel hele tiden lyst til utsette seg for det som gjr en ubehagelig, vondt og angstfull?
Ingen.
S tilgi meg for ikke mte hver utfordring med liv og lyst.

Jeg er en storgrubler uten like, vil ha kontroll og svar p alt. Vet jeg ikke, blir jeg ekstra nervs. Jeg har flt meg drlig stort sett hele tiden siden i vinter. ikke vite HVORFOR jeg ikke blir bedre, eller hvorfor jeg har det snn, har til tider gjort meg smgal i toppen. ikke ha noe spesielt kunne sette fingeren p, gjr det enda vanskeligere jobbe med bli bedre. Tanken hvorfor er nok innom tankene 50 ganger om dagen. Minst.
Selvsagt er behandlingen tff nok i seg selv, men det burde ikke vre det som har skapt s mye plager fr en tro. Det eneste jeg har kommet frem til, er medisinene. Dosen p de ble kt i vinter. Det m vre dem. S det tok jeg opp etter litt tanker om det. Jeg nsker og vil begynne seponere dem s fort som mulig for s slutte med dem. Jeg hper s inderlig det er dem som gjr dette. Jeg orker ikke mer medisinstyr, bivirkninger og tull. Jeg vil bli bra uten dem, noe jeg hper og tror er mulig.
Det eneste jeg vil beholde er sovemedisinene.

P mandag skrives jeg ut, noe jeg skal rlig innrmme att jeg gruer meg til. Ikke til det komme hjem til leiligheten sin og alle tingene sine, men for bli overlatt til seg selv igjen. mtte takle alt selv. Bare mens jeg har vrt her denne uken har jeg hatt 2 angstanfall. 1 stor og en kraftig. Den siste for 2 dager siden, og kroppen er fortsatt s sr og stl etter den runden. Kanskje ikke s rart etter 3 timer med muskler i full spenn, hyperventilering og store pustevansker til du til slutt bare ser svarte prikker foran deg. Uansett, snt gjr noe med en. N var jeg s heldig ha ett personal ved min side som ikke forlot meg fr jeg nesten hadde sovnet. Men jeg er livredd for f det nr jeg blir alene igjen, ivertfall s kraftig som denne var.
Jeg tror faktisk ikke det gjr mindre vondt enn brekke 20 bein i kroppen.

Det er bare bedre vre drlig p et sykehus enn det er vre drlig hjemme. Det forventes mer av meg hjemme enn her, og det vet jeg ikke helt hvordan jeg skal takle enda.
Men jeg prver forbrede meg s godt jeg kan. trekke frem det positive som har skjedd mens jeg har vrt her. Denne ganger har jeg vrt flinkere til snakke og ta kontakt enn det jeg var i vr nr jeg var her.
Jeg har utfordret meg selv mye, jeg har vrt med p alt av aktiviteter fordi jeg virkelig VIL klare det.
Jeg har holdt ut intense timer der behovet for skade seg har vrt enormt. Selv om det ble en sprekk p samvittigheten, s vet jeg att det kunne blitt mange flere. S bli kjent med noen flotte mennesker, bde av personal og pasienter.
Men ja, jeg hadde hpet nsket litt mer hjelp en stund til. Det er ikke mer de kan f gjort, s den ser jeg. Jeg er uansett glad for de dagene jeg fikk vre her.


Etter jeg kommer hjem p mandag kommer jeg til bare ta en dag av gangen.
Kjenner jeg gleder meg til ligge rett ut i min egen sofa igjen. Eller sin egen store seng. Eller spille Sims!! S det tar jeg som et GODT tegn!

Hper p det beste, men forventer det verste, er det ikke det dem sier?

Stikkord:

Dette er vel kansje mest ment for Grey`s Anatomy frelste..



De som kjenner meg vet at jeg er blodfan av Greys. Ingenting har ftt meg til le eller grte like mye som akkuratt det.
Det er spesielt en episode fra ses 7 som har festet seg i hjertet mitt. En musikal episode. Callie Torres og Arizona Robbins havner i en bilulykke, og mens staben prver desperat redde livet til Callie, blir alt rundt henne gjort om til en musikal. Alt hun ser og hrer er musikk mens sjelen hennes vandrer rundt.

Har du ikke sett den, har du gtt glipp av noe stort. Det er den beste og mest rrende episoden de noen gang har laget!
Alle sangene blir sunget av skuespillerene selv. Men den som skiller seg mest ut, er selvsagt Sara Ramirez, hun som spiller Callie.
Ikke bare er studioversjonen bra, hun er like bra live!

Jeg kom over dette klippet her om dagen, og jeg satt med kroppen full av goosebumps under sangen!
Dette var under en veldedighetskonsert der skuespillerene fremfrte sangene fra episoden. Og det er vel ikke vanskelig se hvem favoritten er..

Legger forresten ved spillelisten med alle sangene.

Nyyyyyyyt!

Stikkord:

(20.08.2013)

For 1 r og noen dager siden opplevde jeg en av mine livs strste gleder. Min lenge etterlengtede lillebror kom til verden!
Jeg husker s godt frste gang jeg fikk se han. Eller se de lykkelige foreldrene som aldri klarte slutte grte av glede.
Jeg kan faktisk ikke beskrive hvor nydelig han var (og er!!).
Og n har det plutselig gtt ett helt r! Ett r med s mye glede og latter over denne lille kar`n. Tenk at jeg fr lov til vre gudmor og sster til en s nydelig gutt!
Gratulerer s masse med dagen som var, lillebror! Storesster elsker deg♥


Jeg har vrt i mye krig med mine indre demoner det siste ret, men motivasjonen har vokst seg betraktelig etter han kom. Jeg fikk noe ekstra kjempe for. Lysten til virkelig jobbe og bli helt bra.
Jeg vil fylle storesster og gudmor rollen med bare positivitet. Han skal ikke ha en syk sster. Han skal ikke f oppleve en syk sster.
Jeg har sett hva sykdom gjr med familiemedlemmer. Jeg vet jeg har forrsaket mye bekymring og smerte, noe som gjr meg vondt. Men om kanskje noen r er alt det over. Da skal alt bli normalt og bra igjen. Det skal!

Imens skal vi bare glede oss over det gode i livet. Fryde oss over skyerstreker fra en liten smilende gutt!

Heldig er jeg som har s flotte mennesker i livet mitt. Jeg fr aldri takket nok for all hjelp, tlmodighet og sttte jeg har ftt. Jeg hadde ikke vrt her idag om det ikke hadde vrt for det. Fremtiden vil bli bedre!

Stikkord:

# 10 - 3096 Dager



"N fler jeg meg sterk nok til fortelle hele historien om kidnappingen", sier Natascha Kampusch.
Hun opplevde det verste som kan ramme et barn: Den 2. mars 1998 ble hun bortfrt p vei til skolen, ti r gammel. Gjerningsmannen, ingeniren Wolfgang Priklopil, holdt henne fanget i et kjellerhull - i 3096 dager. Den 23. august 2006 klarte hun flykte ved egen hjelp. Priklopil tok sitt eget liv samme dag.

I denne boken snakker Natascha Kampusch for frste gang pent ut om kidnappingen, tiden i fangenskap, sitt forhold til kidnapperen og om hvordan hun klarte unnslippe helvetet. Dette er historien til en kriger, som holdt ut det ufattelige og som aldri lot seg knekke.

Trenger vel ikke si att dette er en sterk bok, men den er s utrolig bra skrevet! Det er vanskelig skjnne hvordan man kan komme seg etter noe snt.. Eller hva som fr en person til gjre snt med et uskyldig barn!
Denne boken er blandt mine topp 3 favoritter. Jeg anbefaler denne sterkt til alle!

Stikkord:

(14.08.2013)

Som i tradisjon tro har vi igjen denne sommeren tilbragt en liten feriehelg i herlige Krager. Srlandsidyll til tusen!
Det ble en langhelg med tropevr, bttur, bttevis med regn og enda mere kos. Og jeg m faktisk skryte av lillebror nr det gjelder bilturen ned og opp. Frste babyen jeg har hrt om som er s tlmodig flink som han!! 6 timer hver vei uten klaging! Han var nok mer enn nok fornyd med ha selskap i baksetet av sin tullete sster ; )

Det ble uansett en veldig fin ferie og en god opptur denne sommeren. Krager er en by man aldri kan bli lei av. Nr jeg vinner noen millioner i lotto (ikke hvis, men NR) skal jeg kjpe hytte der!


 


En av de vakre yene vi tffet forbi.
 


Dette bildet gjr meg s varm innvendig. Herlig lykke!



 
                                                                                                     Et par sm rumpetroll... Strste underdrivelsen dette ret.

 

Stikkord:

Frst litt overfladisk klaging: Det er varmt! Det er varmt! Det er varmt! Det er varmt! herremin, DET ER VARMT!!!!! Ferdig :)

Her har vi fortsatt ferie. Ikke det att jeg ferierer s masse, men vi kaller det ferie fordet! Synes ogs det er s koselig se att s mange har vrt innom her hver dag selv om jeg ikke har vrt aktiv! Veldig koselig!! :)

Det er som sagt en stund siden sist, pga litt forskjellige grunner egentlig. Lysten til dele mine ting har vrt liten, ikke hatt tid (noe jeg snn egentlig har hatt), orket ikke, eller att jeg har vrt for opptatt av andre ting. Men n har jeg lyst til prve litt igjen. Jeg har egentlig mye jeg har lyst til fortelle og skrive om, bde p godt og vondt egentlig.
Sommeren har bare vrt en eneste stor utfordring med alt for mye motstand. Men jeg har hatt mange fine opplevelser og dager ogs som jeg vil komme tilbake til her.

N gleder jeg meg bare til sommeren og hysteriet er over, s den rolige fine kalde hsten kan overta. Den kan faktisk ikke komme fort nok!
Da er det min tur til kunne fryde meg over vret ;)



Imens hper jeg dere alle har en fantastisk ferie og koser dere! Nyt tiden fr skole/jobb og hverdagen tar over igjen!

Stikkord:
Les mer i arkivet Juli 2014 April 2014 Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og hper p en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og drlige dager, noe bloggen vil bre preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor ! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bker, og er en stolt hundeeier, noe som ogs vil f sin plass her. leser bloggen n:)

Kategorier

Arkiv

Design

Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits