Hele denne uken har jeg hatt besøk av min kjære bestevenninne! Jeg som er vandt til å bo alene, så var det rart å plutselig ha en til i leiligheten. Men morro har det vært uansett! Ekstra koselig var det å diske opp med middag så den var fiks ferdig til hun kom hjem ifra jobb. Jeg må jo som kjent ha ivertfall noen timer for meg selv hver dag helst for å unngå å bli så sliten, så det ble heldigvis ikke noe problem siden hun jobber hver dag.
Vi har ivertfall hatt det veldig koselig denne uka,sittet i hver vår sofa med div håndarbeid og tv-kos, så bloggen har ikke vært prioritert. Sosialisering er nok viktigere :)

Selv har jeg også vært heldig med formen denne uka. Forrige helg gikk ganske bra, så var derfor jeg følte meg litt mer trygg på at det ville gå bra med besøk. Ting har ikke vært så ille som før å jeg har klart å slappe mere av. Kjenner jeg rett og slett er litt stolt over å ha klart denne uka jeg! Kansje en rar ting å føle, men når formen har vært så dårlig i lang tid, så er det godt å kjenne på at en har klart NOE.

 

 

En liten gåtur med familien var jeg med på:
 

 



En nydelig solnedgang ble jeg vitne til :



OG, jeg har både smakt og laget smoothie for første gang(!!) :

Tro meg, det blir ikke siste gangen ivertfall...


Tenkte jeg bare skulle stikke innom å gi litt lyd ifra meg, for nå vil jeg bare kose meg i soffan med tv, masse levendes lys og en liten sjokkisbit!


 

Ønsker dere alle en super helg! Kos dere og ta vare på dere selv! : )

Stikkord:

        Høst

 

Det er høst i NOREG!

Stikkord:

        PTSD

 

 

Posttraumatisk stresslidelse er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en hendelse som fører til psykiske traumer.
Det er vanlig at personer med PTSD viser minsket interesse for aktiviteter de tidligere likte, og minsket evne til å føle og vise kjærlighet og nærhet til andre mennesker. De kan også miste interessen for seg selv og sin egen helse, og virke likegyldige. Fremtidshåpet kan være svart; ingen håp om egen karriere, familieliv eller det å leve lenge.



Følger av PTSD
Sosial fungering: Det er lett å tenke seg at det er svært vanskelig å fungere normalt med denne lidelsen, både i arbeidslivet og sosialt. Det er ikke uvanlig at en person med PTSD får problemer på arbeidet, og ekteskapsproblemer og skilsmisser ses også ofte.
Misbruk: Søvnvansker, angst og anspenthet fører ofte til at personen tyr til beroligende midler som alkohol eller medisiner, og misbruk av slike stoffer forverrer ytterligere både helsen og sosial fungeringsevne.
Psykisk helse: Personer som har hatt PTSD er ekstra utsatt for å utvikle depresjon og angst også senere i livet.
Tilbakefall: Selv etter at en person er behandlet og blitt frisk av en PTSD-lidelse, er han eller hun spesielt sårbar for å få lidelsen tilbake senere ved nye traumatiske opplevelser. Den nye hendelsen kan da ofte være mindre traumatisk enn den første opplevelsen og allikevel føre til de samme symptomene.

 

Men det er fullt mulig å bli frisk, eller å leve et bra liv med PTSD!

Med rett hjelp er det mulig. Og det er verdt å kjempe for!

 

 







 

 

 

Stikkord:

(18.09.2012)

Her er det for fullt høststemning blitt! Endelig er det mørkt om kveldene igjen og tid for masse levendes lys!

 
 

Stikkord:

I mellom alle de triste og plagsomme tv reklamene, så dukker det plutselig opp et og annet gullkorn!

 

Jeg ler like godt hver gang jeg ser disse, så jeg må rett og slett dele disse herlighetene. Så leeeee!!

 

Se på det trynet!

Bye, bye pus..

Stikkord:



Jeg har den fineste lillebroren, rett og slett!! ♥

 

Helgen ble tilbragt hjemme hos pappa og dem, der jeg fikk kost max sammen med lille Oliver. Det ble mye tv-kos og avslapping noe som var utrolig godt.
Jeg er veldig sliten for tiden, så det å klare å slappe av er gull verdt. Men jeg prøver å kose meg mest mulig med de gode stundene jeg får, de er veldig viktige for å klare å holde seg motivert og en smule positiv. Jeg blir fortsatt utredt (?) hos psykologen og jeg kjenner det tar på. Hun har allerede sagt hun har en ny diagnose på meg, noe som egentlig skremmer livshiten ut av meg, men på en annen måte så er det jo bra også. Det er jo ingen som syns det er morro å ha diagnoser hengendes over seg, ingen vil være syk.

Jeg prøver uansett å holde motet oppe å være positiv, selv hvor mye jeg skjemmes over å være dårlig og psyk. Jeg nærmest elsker å møte opp hos bokontakt eller psykolog å fortelle at jeg har det bra, at jeg takler både jobb og hverdag lett uten noen problemer. At jeg gleder meg til jobb og å være sosial. Og det viktigste at jeg er skadefri og det er lett å ignorere tankene om det.
Det føles, eller det ER et stort nederlag å gang på gang måtte fortelle at du ikke greier hverdagen uten fravær på jobben, uten å skade seg selv, og ikke klare å få bort angst og tankekjør på en bra måte.
Men man må jo bare tenke at man går til dem for en grunn. Det er ikke min skyld, jeg kan jo ikke noe for det, så ikke straff meg selv for det. Det er noe jeg må si til meg selv ganske så ofte.

 

Uansett, jeg nyter og koser meg med hver eneste gode stunder! Og siden jeg fylte år i helgen, så fikk jeg mange gode opplevelser som jeg kommer til å leve på lenge! :)

Jeg bare måå vise dere min nye bestevenn forresten som jeg nå er en stolt eier av:

En stor pådriver til å komme seg ut å gå turer!!

 

Stikkord:

        Survive

"Promise me you'll survive.

That you won't give up, no matter what happens.

 No matter how hopeless."

 



Selvom filmen er fantastisk, så er det den enda mere fantastiske setningen som er hovedfokuset.

Stikkord:

Nå var det vel på tide å formulere noen ord igjen, ivertfal prøve. Siden jeg ikke har så mye positivt å dele her på bloggen om dagen, syns jeg det er heller bedre å holde kjeft. Å dele ting når hodet er på den mørke siden, er kanskje ikke så lurt. Hvem vil vel lese innlegg som bare er fylt med depressivt innhold og en mengde med hat? Men vi prøver.

Dagene flyr raskere en jeg klarer å følge med. Jeg rekker aldri å slå meg til ro før noe nytt starter. Avtaler her, avtaler der, jobb, samtaler, prøve å være venninne.. Prøve å leve en hverdag med vel gjennomførte aktiviteter.

Jeg har hatt noen fine stunder den siste uken. Jeg har kost med lillebror, og jeg har vært hjemme hos mamma sist helg, noe som var koselig. Der ble det litt bursdagsfeiring med mine besteforeldre på besøk. Jeg dro dit på fredag etter jobb. Hadde store problemer med angst den dagen, men jeg var alikevell fast bestemt på å dra dit.
Det ble litt av en prøvelse på turen, da bussen jeg skulle ta var stappfull og full av feststemte folk. Det ble ivertfall ikke bedre etter en passasjer falt over og helte en cideboks nedover hodet mitt. Herregud så forbanna jeg ble.. Voksne folk som oppfører seg som tenåringer er bare så innmarig latterlig.. Grr..

Men da ble det ivertfall enda mer fantastisk å stige av bussen og bli møtt av en liten voffs som var overlykkelig av å se meg!! ♥

De siste ukene har jeg egentlig levd i en angstboble som jeg føler jeg aldri vil komme ut av. Å jobbe seg ut av det føles som en altfor stor jobb for meg. Jeg kjenner meg maktesløs mot angsten.
Jeg blir så forbanna på den, hvor mye den tar ifra meg. Urettferdig.

Siden den har vært så ille etter jeg begynte hos den nye psykologen, så er jeg så redd det er derfor. Hun har jo gått veldig rett på sak med ting, og siden hun, eller jeg, holder på med en ny utredning, så er det mange vanskelige spørsmål for meg å svare på. Etter møtene sitter jeg igjen med en stor og vondt følelse, jeg klarer ikke føle meg noe annet enn utrolig ekkel. Nettene har blitt vanskelige med mareritt om mobbing, skading og at jeg alltid forfølges. Det er jo kanskje ikke rart selvfølelsen er på bunnen når man hele natten drømmer at folk er etter en, og man på dagtid alltid må krangle med sine egne tanker om en selv.

Den sosiale biten er et problem. Når jeg har gode dager så går det veldig bra. Da klarer jeg å kose meg og slappe litt av uten tankekjør.
Men når jeg er dårlig kan det være et mareritt. Hodet kan nesten eksplodere av negative tanker, jeg sjemmes så over meg selv som igjen fører med seg en haug med angst. Alt henger sammen.

En ond, ond sirkel.

 

 

Jeg har ofte tanker om å avbryte hele psykolog opplegget. Jeg føler det ikke er verdt det viss prisen er å slite så mye som jeg har gjort. Jo mer i dybden hun går, jo mer hat og angst får kroppen.

Men igjen.. En dag kan alt bli helt bra igjen. Selv hvor vanskelig det er å se akkurat det, så vet jeg innerst inne at det er en mulighet. Jeg må bare holde ut. Selv hvor tungt det enn måtte være, så må jeg faktisk bare holde ut. Hva annet er det egentlig å gjøre? Jeg kan jo ikke gi opp.. Jeg har så mye glede i livet som jeg vil kunne nyte helt når jeg er frisk. Selv om mye kanskje ikke gir glede akkurat nå, så vet jeg at det gir maks glede når jeg er bra.

Det finnes jo bare en vei herfra, og det er oppover!

Nå håper jeg egentlig utredningen blir fort ferdig, så vi får en konkret behandlingsplan å jobbe ut ifra.

 

 

Nei, nok sjitprat for i dag!

 

Nå vil jeg heller vise dere Marta`s nye favorittplass:



Minuset er at hun synker nedi der.. Men hun koser seg hun!

 

Krakelerings negler..Ikke diss, det er en utmerket mestringsstrategi! :P



Og den stakkars orkideen til mamma som knakk en grein med mange fine blomster. Og da ble det jo selvsagt en liten fotoshoot før den havnet i søppla!



Til helgen, altså i morgen, drar jeg til pappa og de, noe jeg gleder meg til. Det blir en veldig rolig helg med bare avslapping, bursdagsfeiring med bare oss 4 og selvfølgelig babykos!
Herlig :)

 

Håper dere har det bra og at helgen blir fin!

Stikkord:
Les mer i arkivet » Juli 2014 » April 2014 » Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

Kategorier

Arkiv

Design

» Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits