Resultat av manisk kjedsomhet!







Se, Marta er prikk lik en gremlins!!



Siden jeg ikke eier no form for liv, er jeg plantet ved dataen s fort jeg har muligheten. Og hva jeg ser p?
Jo BB.Live 24/7.
Som sagt, ingen liv!

Morro er det lell da :)

Joakim-Kjempen!

Joakim-Sukkerst tenking

Magnus-Laidback fyr

Tine-.. Hehe her ble jeg blank..!!

Hvor er det man bestiller seg et meningsfylt liv?

Litt trege oppdateringer pga mangelp nettverk..Men n skal alt vre i orden igjen!

 

 

 

For andre gang i mitt liv, alts i mitt arbeidsliv, har jeg mtte krype til korset bedt om sykemelding av legen. Frste gangen var i 2010 pga mageproblemene jeg slet med den gang. Litt vanskelig jobbe fra en sykehus seng der man ligger med magekramper..!

N var det pga den psykiske helsen. Det fles bittert. Forbanna, men p en mtelikevel lettet.

Hele denne uken har vrt aktivitetsfull. Mange mter og behandlinger av forskjellige slag. Flelser bruser innvendig,og jeg fler selv jeg svever gjennom dagene uten ml og mening. Skuffet over ikke kunne klare jobben. Mest skuffet over ikke ha klart mte venner.

Kroppen har vrt s nedkjrt s bare det rydde hjemme har vrt mer en nok. Jeg skammes over ikke klare mer enn noen timers aktivitet hver dag. Det er hardt innse det selv!

sette ord p hva som er vanskelig er.. Ja vanskelig! Alt stopper opp. Orker kanskje ikke se det svart p hvitt selv?Man prver finne svar p hvorfor man har det snn, hvorfor man fr det s vondt inni seg, menman ender opp med enda flere sprsml en svar.
Man blir s maktesls. Vet ikke hva man skal gjre, eller hvordan man skal gjre det. Det blir en evig runddans med sine mestringsstrategier, i hp om at det ivertfall vil bedre noe!





 

Men midt oppi alt det jvlige, tviholder jeg p min kjre positive-dagbok! Den er med meg overalt, alle positive mestringer eller hendelser blir skrevet opp med en gang. Sm hverdagslykker kan lette et tungt humr!
Det er godt kunne se at det faktisk skjer positive ting selv om man har det forferdelig!
Man har bare s innmari lett for glemme det viss man ikke skriver det ned..!!

 

 

Torsdag vendte jeg snuten hjem til dalen igjen. Med et stort hp om at ting vil bli bedre bare ved komme seg bort fra alt hjemme.

Marta kose fang! <3

Det har vrt godt ha litt folk rundt seg. G turer med Marta, hjemme hos mamma og de, og vre hos besteforeldrene mine.
Vi har hatt det mye koseligt, men ting har alikevell ikke vrt bra for min del. Jeg sliter mye enda og jeg kjenner jeg gruer meg enormt til neste ukes kjas og mas med mange mter og jobb igjen.

Jeg kunne bare s inderlig nske jeg kunne ta en pause fra alt heller klatre meg til topps igjen. Hvorfor skal ting vre s forbanna vanskelig? Jeg har ikke tid til dette, jeg har et liv jeg vil leve slik jeg vil og nsker! Ikke hva psyken tillater meg.

Kunne bare nske man kunne spole tiden frem til den dagen man blir friskmeldt jeg!



Tankekjr til de grader. Jeg klarer ikke formulere noe akkuratt n, men skal prve p igjen i morgen. Kommer ikke vidre med dette uansett n i kveld.

Ha en god natt folkens!



Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en tilstand med flere vskefylte hulrom (cyster) i eggstokkene.
Cystedannelsen forstyrrer eggstokkenes funksjon og frer derved til hormonforstyrrelser.
Det klassiske symptombildet bestr av f.eksunormal hrvekst p kropp og ansikt, kviser, manglende eller sparsomme menstruasjoner, barnlshet og overvekt.
Tilstanden kan debutere nr som helst i befruktningsdyktig alder, men for mange skjer det sent i tenrene.
PCOS rammer ca 5-6% av kvinner i befruktningsdyktig alder.

Ca. 20% kan ha dypt stemmeleie, og generelt mannlig utseende.
Mange av symptomene kan tilskrives de mannlige kjnnshormonene

Vi regner at 2 av 3 kvinner med PCOS er overvektige. Fedmen samler seg frst og fremst rundt midjen.

En viktig del av sykdomsbildet ved PCOS, er at det med rene utvikler seg forstyrrelser i forbrenningen, skalte metabolske endringer.
Det gjelder endringer i sukkeromsetningen i kroppen. Insulin virker drligere og ganske mange fr diabetes.
I tillegg har mange hyt kolesterol og hyt blodtrykk.
Alle disse forholdene er risikofaktorer fr f hjertekarsykdom senere i livet. Foruten behandle symptomene p PCOS er det derfor svrt viktig sette i verk tiltak som minsker risikoen for fremtidig hjertekarsykdom.

Hvordan behandles tilstanden?

For mange er den eneste ndvendige behandlingen g ned i vekt. Du kan selv redusere vekten gjennom kostendringer og mosjon.
Klarer du g ned 2-10% i vekt, kan det bidra til normalisere menstruasjonen, egglsninger opptrer igjen og graviditet kan oppns hos ca 20-60%.
Dessuten vil vektreduksjonen styrke selvbildet, fjerne depresjonsflelse og gjenskape flelse av kontroll.
Spesielt viktig er det at vektreduksjonen minsker risikoen for hjertekarsykdommer.
Den medikamentelle behandlingen foretas av spesialist i gynekologi, eventuelt sykehusavdeling.
Ved et mindre kirurgisk inngrep kan man ogs "brenne vekk" cystene p eggstokkene som ledd i behandlingen mot ufrivillig barnlshet.

S n m jeg fortsette trene s jeg ikke blir en gedigen dundre!!


Hvordan er langtidsutsiktene?

Tilstanden er kronisk, men behandling og vektreduksjon kan minke plagene en god del.
Ufrivillig barnlshet er et problem for mange.
Siden det er kt risiko for utvikle stoffskifteforandringer og hjertekarsykdom, er prognosen ogs avhengig av om du klarer kontrollere vekten og inntaket av fettstoffer og sukker.

Kilde fra Her!


Villedele litt info om tilstanden fr jeg forteller.


I sommer fikk jeg diagnosen etter forskjellige underskelser. Det er ingen farlig tilstand, men bivirkningene av hormonforstyrrelsen kan vre s mangt.

I over et r er det en del forskjellige ting som har endret seg med meg, s mistanken kom nr jeg hrte om denne tilstanden. Jeg fikk anbefaling om oppske lege/gyn lege for f tatt blodprver, hormonprver, ultralyd og alt som hrer med.
Som forventet ble noen av underskelsene vel grufulle og pinsomme, men jammen kom jeg meg ikke igjennom dem ogs!

Hormonforstyrrelser grunnet cystene ble pvist.
Og endelig fikk jeg svar p hvorfor jeg har blitt seendes ut og fler meg som jeg gjr idag.

Som jeg nevnte, tilstanden i seg selv er ikke farlig, men den har for meg frt med seg ekstra med psykiske plager.
Det har delagt alt jeg hadde av selvtillitt, som da igjen frer med seg enda mer angst, da sosial-angst spesielt, og depresjonen lever godt av dette!

Jo mer forandringer som har skjedd med meg, jo mer tyngre har jeg ftt det.

Men det skal vre sagt at jeg har virkelig ftt kjent styrken og viljen som bor i meg, for jeg har virkelig ftt gitt alt jeg har, om ikke mer, jeg har utfrt mine aktiviteter selv hvor tungt jeg har hatt det.
Jeg har, og gjr, mitt aller beste ut av situasjonen.

P en mte vet jeg ikke hvorfor jeg egentlig deler dette, men alikevell s fr mine nrmeste kanskje vite hvorfor jeg kan bli s drlig igjen. Jeg har virkelig hatt mine perioder.
Det var jo ikke snn det skulle bli etter 2 r p institusjon og 1 r i treningsleiligheten oppe p bondelandet!

Ting har ikke akkurat gtt som jeg forventet det, da tenker jeg bare p den psykiske helsen.
Alt det andre har gtt kjempe bra, det er veldig viktig se p! Det klarer jeg faktisk se uten noen problemer. Det praktiske kan jeg!

Jeg hper at i den nrmeste fremtid at ting kanskje kan endre seg litt. Jeg gjr det jeg kan for f det bra. Koste hva det koste vil.
Imens trenger jeg bare litt sttte og tlmodighet. Og ikke minst forstelse. Noe min kjre familie heldigvis gir meg!

En ting kan jeg ivertfall lve, jeg gir ikke opp uansett!!
Det kan ingen ta ifra meg! :)

Det er ikke uten grunn at Eddie Murphy er en av verdens beste stad up komikere. Selv elsker jeg showene og filmene hans!

Han er jo hysterisk morsom!

M jodele mine 3 favoritter fra showet Delirious.
Enjoy! :)

Fart Game:

video:eddie murphy fart game

Ice cream shit:

video:eddie murphy delerious ice cream skit

Aunt bunny:

video:eddie murphyaunt bunny





Er absolutt verdt ha i filmsamlingen sin! :)

Kom p at jeg skulle skrive litt om hva som ble tatt opp p mtet Tirsdagen, men har funnet ut at jeg fr ha litt privatliv :)
Kommer heller til skrive om ting nr samtalene kommer i gang, tror det blir mye lettere.

Igjen er det helg, og jeg har igjen sett veldig frem til 2 dager fri. Det har vrt en veldig varierendes uke.
Fra sndag til midten av uka var tung og veldig mye nerver som preget hele dagen. Mye av angsten som var vil jeg tro kom som en reaksjon etter de 2 mtene. Det var vanskelig, men etter hvert slapp det mer og mer taket. Heldigvis!

Frst p Torsdag kunne jeg slappe mere av igjen nyte dagen. Og det har blitt litt bedre igjen til i dag, selv om det henger igjen en del enda.
Hper p at i lpet av helgen vil alt bli borte igjen. Det er ivertfall planen :)

Og dette her skal virkelig hjelpe til med planen:
+


Endelig er den i butikken OG i hus!! Jepp, snakker om begge deler.

S fr vi hpe at vret ute blir snn:


Bare enda, enda mere. Man trenger kansje forstrrelsesglass for se det, men ja, det er sn ;)

nsker alle der ute en fantastisk helg! Take care!

Onsdag 19.10:

Bde jeg C har vrt rett og slett blakke i en periode og har ikke ftt unnet oss noe luksus p lenge,s n var det jammen p tide ta en tur ut igjen, bare jeg henne.

Vi var begge flinke og spreke jenter som svettet oss gjennom en treningskt, fr vi dro hjem for dusje fikse oss opp litt. Skal det vre, s skal det vre !


Det skal ikke mye til for kalle ting luksus for oss, s det dra p peppes var mer en godt nok for oss!
I nesten 3 timer var vi der!
Skikkelig trege, (men blide!!) gjester var vi, men s utrolig godt med en skikkelig jentekveld igjen!!

Det trengtes s srt for oss begge, og det var s godt klare stenge ute all hverdagsstress og mas kjas.

Takk for en super kveld C! Ufattelig glad i deg! ♥

Hva skulle man gjort uten kvalitetstid med sine besteveninner?!

(18.10.2011)

I lpet av mine r innen psykiatrien og mine mter med nye behandlere har jeg alltid hatt store problemer med snakke pent og rlig om ting. Den skalte bli kjent fasen har for meg tatt veldig lang tid, og hos noen har det tatt rudt 8-9 mnd fr jeg har turt slippe dem inn under huden.
Alltid har jeg ftt hrt at frste inntrykket av meg er at jeg (igjennom behandlers yne) sliter med noen f ting men ellers er blid og som normale flest.

Kansje det er frykten for sprekke den gode boblen som har vrt det som har stoppet meg i klart vrt pen? Ikke vet jeg.

I gr var jeg nr ved f avslag fra DPS. Frsteinntrykket var at jeg ikke hadde sppas store vansker eller problemer at jeg ville trenge hjelp fra dem.
Og hvorfor det? Fordi jeg igjen ikke klarte snakke pent om det jeg trengte hjelp med.
Jeg klandrer dem virkelig ikke, jeg hadde trodd det samme selv om jeg kunne sett meg selv med deres yne.
En smilende nikkedukke var jeg som bagataliserte mine problemer.

Neida kanskje ikke s ille... Vet ikke jeg... Kansje... Husker ikke... Rosemale mine problemer.
Fomle med hender og se alle andre veier enn i deres yne.

Jeg hres ikke en gang intr ut i finne ut hva som kan hjelpe meg videre. Hrtes mye mer likeglad ut, egentlig at jeg blste i hele greia.

Jeg hadde muligheten til gripe sjansen nr jeg fikk det dirkete sprsmlet om hva jeg konkret trenger hjelp med fra deres side. Hva svarer jeg? Vet ikke. Kansje? Nei.
Irritert ble jeg ogs da jeg prvde hinte til bokontakt, om hun kunne snakke litt for meg, uten hell.
Nr i tillegg henvisningen var s full av feil, ble presset og frustrasjonen enda strre.

Alt fordi jeg ikke klarte snakke pent. Hva viss jeg hadde ftt avslag der og da? Viss jeg ikke hadde ftt en ny sjanse i dag?

Jeg vet ikke hva som egentlig fikk henne til ha et nytt mte i dag, men jeg er s inderlig glad hun ga meg en ny sjanse.

Denne gangen skal jeg vise dem at jeg kan! At jeg virkelig vil ha mer hjelp til en dag bli frisk.
Dette er siste sjansen jeg har. N m jeg faktisk bare hoppe i den varme gryta f det gjort.
Quick and painfull.

Etter mtet i gr la jeg planer med en gang om hvordan jeg kunne forbedre og forbrede meg best mulig.
Skal jeg klare f ting frem i lyset m jeg faktisk ta et stort steg snakke hyt.
Hele grsdagen og kvelden ble brukt til tenke, tenke, tenke og skrive, skrive og atter skrive.
En tung kveld ble det, men jeg tok grep. 3 A4 sider skrev jeg.
Jeg fikk lagt meg med en god flelse. I morgen skal jeg gjre det strste jeg har gjort p over 1 r, ivertfall!! Kanskje flere r ogs egentlig.
 

Nervene var igjen i helspenn fr mtet, for ikke snakke om under mtet, men det var som forventet.
Jeg klarte ta ordet etter alle hei igjen frasene. Fortalte hva jeg har kjent p etter grsdagen og om det er greit for dem om jeg kan f lese/snakke om det jeg har ftt skrevet og forbredt meg p, og om vi kan ta det derfra etterp. Jeg kommer ikke til legge det ut her, men jeg fikk rettet opp alle feil fra grsdagen svart p alle sprsml som jeg ikke klarte svare p i gr.
Eksakte svar om hva jeg vil og nsker fremover. rlig, rtt og brutalt.

Dette var 100 ganger verre en fellesrapport-mtene p Fekjr!! Dere som har vre der vet hva jeg mener!
Men vet du hva?
Alle 3 sidene fikk jeg rolig lest og fortalt om. For 2 fremmede mennesker! Jeg!!
Jeg klarte det..!

Jeg kunne ikke brydd meg mindre at jeg dreit meg ut under snakkingen pga skjelvingen, selv om jeg stammet og stemmen var grtkvalt grunnet redselen og angst.
Overrasket og redd p samme tid. Livredd for hva vi skulle snakke om resten av tiden, n hadde jeg jo ingen manus lengre!

Men n er det iallefall bestemt: Jeg skal n starte opp til ny psykolog p DPS!
Dette blir bde bra og spennende!

 

Dere aner ikke hvor lettet og glad jeg er! Jeg er s stolt over det jeg har gjennomfrt i dag, at jeg var s hardt med meg selv gjorde at jeg kom meg i ml!
Har ftt lrt at jeg har nok en styrke i meg som kommer frem nr det virkelig gjelder.

 

Kl er bare 16.30 p ettermiddagen og jeg er allerede mkklei hele dagen.
Jeg vet s inderlig godt at ting kan snu fort over til det positive, men i dag tror jeg rett og slett jeg bare skal f lov til ha en drlig dag, mildt sagt. Jeg reiser meg ofte p bakbeina og slr til nr noe presser p, men i dag orker jeg ikke.

Det er en drittdag. Bare en drit dum dag som jeg hper kan g over snart. Telle timer til kl blir leggetid, halleluja det skal bli herlig!

 

 

Jeg liker IKKE vre s negativ spre eder galle rundt meg, det skal vre sagt..!
Men igjen, idag er jeg careface p akkuratt det.

 

 

 

 

 

 

Har i dag hatt mitt frste mte med ny psykolog. Frste inntrykket av henne var veldig bra, og snt glatt oversett gikk samtalen bra. Eller, jeg overlevde ivertfall, snakket litt gjorde jeg ogs.
Bare s innmari synd jeg ikke fikk sagt ting jeg selv ville si. Klarte det bare ikke.

En nikkedukke med happyface maske var jeg.

Alt kom s brtt, temaer kom alt for fort frem, henvisningen ble tydeligvis skrevet av en full lege, s den var jo full av ganske s alvorlige feil og mangler, og jeg viste ikke om jeg var mest redd eller skamfull.
Skuffet er jeg over meg selv.
Men jeg prver virkelig tenke at grunnen til at jeg ble som jeg ble var vel i grunn hele mte settingen.
Jeg kokte over av varme, angsten var p kokepunktet og 3 personer hadde ynene sine langt oppi ansiktet mitt hele tiden.
Panikken steg i takt med minuttene, eller kanskje sekundene, og jeg klarte bare tenke p at jeg ville ut av rommet og ut under pen himmel. Air..

Kanskje var det derfor jeg ble en nikkedukke, for f fortgang i samtalen s jeg kom fortest mulig ut derifra?
Underbevisstheten kan vre en merkelig figur som man ikke alltid forstr seg p..

I morgen har jeg kanskje en ny sjans fr jeg fr avslag fra dem. Vi har satt opp et nytt mte, og denne gangen skal jeg vre alene med de 2 fra DPS.
Og denne gangen skal jeg ikke delegge s for meg selv! Jeg har startet, og skal i kveld fortsette skrive opp det jeg ville ha frem og hva jeg trenger deres hjelp til. Det fikk jeg ogs spm om, som jeg ikke klarte svare p.
Jeg har tatt utgangs.punktet i spm som ble stilt i dag, s jeg hper jeg klarer ordlegge meg mye bedre p papiret enn det jeg presterte muntlig i dag. Hadde det vrt en eksamen, hadde jeg strket med glans..


Jeg har en sterk tro p at dette kanskje fr hjulpet meg i morgen, og med en person mindre i samtalen blir det kanskje enda litt lettere?
Selvflgelig er jeg redd de synes jeg er teit som m lese fra et ark om hva jeg vil og nsker, men akkurat det kan jeg bare ikke tenke over. Viss det kan hjelpe meg, s fr jeg heller bare vre teit i deres yne.

 

Etter mtet var ferdig jeg kunne g ut dren ble jeg s lettet at jeg mtte grte 3 smtrer. Skuffet ogs, men aller mest lettet. Hurra, jeg overlevde jo dette ogs!!

Og n som jeg har mtt dem en gang, blir det kanskje ikke s ille i morgen?
Lov hpe eller?

(16.10.2011)

I dag er det akkurat 1 helt r siden jeg tok steget ut og endelig flyttet til en ny by helt for meg selv.
Tenk, et helt r!
Jeg har ikke ord for hvor fort det har gtt. Det fles som om det bare er et halvt r siden.
Det har gtt skinnsykt fort, men alikevell er det jo mye som har skjedd!

Ja for tenkt, jeg har klart bo her uten problem! Min sosiale status har endelig gtt kraftig opp. Jeg har blitt kjent med nye mennesker, jeg er ofte ute p forskjellige aktiviteter med venninner, og jeg har ogs ftt igjen den gode kontakten med min kjre familie og mine beste venner.
Jeg har verdens beste folk rundt meg, hadde det ikke vrt for dem, hadde ikke dette gtt!!

En ny jobb har jeg startet i ! Praksisjobb vel og merke, men jobb er jobb.
Der er jeg heldig ha flotte kolleger og jeg trives s godt med jobben. Jeg elsker vre barnehagetante!!


Nye behandlere fikk jeg ogs med en gang. Selv om det tok sin tid fr jeg klarte pne meg vre rlig, s har jeg klart det n. Klart slippe dem inntill.

Siden Hedalen ikke akkurat er verdens navle, s ble det ikke s mange anledninger til trene p den sosiale angsten. Det ble bare p jobben, og that`s it.
Men p dette ret har jeg steget over mange og ganske hye hindere. Jeg har vrt hard med meg selv fordi viljen har vrt stor. Jeg har ftt mange prvelser og jeg har sttt i det. For det vite at en dag vil ikke dette vre s skummelt lengre, det var en stor motivasjon.
Jeg har kastet meg ut i mange sosiale aktiviteter som har vrt harde for angsten, men etter vrt som tiden har gtt, s har det blitt bedre.
Det som var ille vre med p for 1 r siden, er i dag ikke en s stor sak. Jeg er s glad jeg har gitt alt for klare dette!

bo for meg selv her i denne byen, med venner og familie noen minutter unna, friheten til dra til byen nr jeg vil. Og kunne leve tet noenlunde normalt liv snn som n, har de siste rene vrt den store drmmen min.
Og akkurat det har jeg klart, og jeg stortrives med det!

Jeg kunne ogs skrevet om de ikke fult s positive tingene som ogs har skjedd i lpet av dette ret, men det vil jeg ikke. Det som har skjedd, har skjedd.
Det er alt det positive mestringene som er viktig, det er de som er drakraften videre.
Jeg er stolt over den jobben jeg har gjort. Jeg er s glad jeg har klart holdt ut i de vonde og vanskelige periodene. Jeg har nok oppdaget at styrken i meg var strre en det jeg trodde.
Tenk hvor langt jeg kan komme i lpet av enda et r?

 
Det skal vre sagt at det skrive snne positive ting som seg selv, det er veldig vanskelig for meg, men akkurat n s fles det bare godt. Akkuratt n fler jeg at jeg fortjener det, jeg synes jeg har vrt flink!
Rett og slett : )


 


Bilde tatt 8.10.

Det fr da vre mte p, eller hva?

Torsdag 13.10:

Samtaledag igjen. Jeg synes faktisk det er torsdag flere dager i uken jeg..?
Siden jeg ikke gadd fikse prikken over i`en i leil fr jeg skulle f besk av kontakt, dro heller jeg ned til byen til deres kontorplass.
Og snn er jeg ogs sikker p at jeg ikke legger meg med en gang hun er gtt ut dren etter samtalen!

Nesten litt to fluer i en smekk?

Jeg hadde egentlig ikke forbredt meg s mye til samtalen.Viste kansje ikke helt hvor snakkesalig humr jeg var i.
Trtt var jeg ogs! Men akkuratt det kommer vel ikke som noen bombe nr kl er tidlig! ;)
Tenkte jo en del over det som jeg nevnte i forrige innlegg, forstelsen. At jeg allerede vet hva som blir sagt fra kontakten sin side.
Men nei.. Jeg tar det heller som det kommer.


Det ble 3 temaer som ble diskutert.

Tema 1:
Jeg fikk startet bra med fortelle att jeg har holdt meg skadefri siden sist. Ja faktisk i ca 1 mnd skadefri er jeg n. Jeg husker faktisk ikke! Jeg pleier egentlig ha full kontroll p dette, men n s.. tja, jeg vet faktisk ikke.
Det har bare gtt helt i glemmeboksen.
Uansett. Siden den enorme skadetrangen har preget hverdagen, og jeg dagen fr hadde et nesten-uhell, s ble skadetrang og ss historentema nr 1. Hvordan jeg taklet det og hva jeg gjorde.
Vi har egentlig aldri snakket om nr det begynte og hvorfor, s hun var vel bare nyskjerrig.
Siden jeg skal starte opp igjen hos psykolog, vil hun heller at hele selvskadingsbiten skal tas med psykologen.
Som kontakt sier, psyk. har nok mere kapasitet til kunne hjelpe med dette, siden det ligger mye tvang bak det hele.
Det er greit det. Kansje like greit at jeg snakker med boteam om visse ting, og psykolog med andre ting. Da blir det nok lettere forholde seg til dem, uten gruble over hvem fortalte jeg hva til.

Det viktigste er at jeg har klart meg s lenge, tross trangen. Det var nok det viktigste for min del kunne si!

Tema 2:
Mellom 3-4 uker tok det fra henvisningen ble sendt til jeg fikk time p DPS hos en ny psykolog.
Imponert!! Jeg s egentlig for meg mneder med venting..
Jeg gruer meg egentlig ikke s mye, mere spent.
Spent p hvordan hun er og om kjemien vil klaffe. Vil jeg klare igjen mtte pne meg til en fremmed?
Men jeg har jo klart det s langt, og siden mine 2 andre x-psykologer har vrt s fantastiske, s ser jeg p dette med godt sinn ogs!
Og som kontakt sier: Psykologen kan hjelpe meg med forskjellige ting som ikke boteam kan.

Heldig som jeg er blir jeg fulgt til min frste time, som er p mandag allerede. Det er en stor sttte for meg!
Det tror jeg vil hjelpe meg masse, at hun er der kunne snakke litt for meg og med meg.

Nei dette blir spennende dere! Dette skal g bra! :)

Tema 3:
Trangsynt som jeg er, er det ofte jeg ikke klarer se mine mestringer og det positive i hverdagen.
Snn er det nok for mange desverre..
Jeg blir ofte fortalt at jeg skal tenke p alt jeg har klart nr vonde og negative tanker kommer. Men hallo, hvem klarer vel huske p det hver eneste gang? Ikke jeg ivertfall.

Men N skal jeg huske p det. N skal jeg faktisk klare huske alle de sm positive hverdagsmestringer og hendelser.
Att jeg ikke har tenkt p dette fr egentlig.

Hvorfor ikke lage en Positiv dagbok?
En bok der du skriver alle positive ting med dagen, helst s fort du har annledning til det s man ikke glemmer det.
det skal man skrive hver eneste dag.
Det var kontakt som kom med den glupe ideen!

Selv har jeg bare tenkt p skrive vanlig dagbok, men da er det ofte de negative tingene som ofte kommer i fokus.
Men hva med de positive, det er jo de som er viktige!
N blir det kansje enda lettere f tankene p rett spor. Nr man fler seg helt forjvlig, og fler man ikke fr til en dritt, s voil, frem med boken s ser man ALT man har klart mestre og alle positive ting i hverdagen som man ellers ville ha glemt.

Den utfordringen skal jeg gledelig ta alts, denne likte jeg! :)

ss kunne jeg nske det fantes en slik bok:

Akkuratt en snn bok vil jeg ha! Jeg burde bli designer eller hva!!
Jeg m nok finne meg en st liten gladbok som jeg skal kalle det samme, og imens fr jeg nye meg med den gode gamle spiralheftet.

Litt syndvar det att samtalen var mere triggendes enn den var hjelpendes. P tur hjem var det bare skrive opp liste i hodet om ting som jeg kunne gjre for glemme det holde p frem til triggeren var lik null igjen.

Siden vinteren str p lur ved dra, er det vel kansje p tide gjemme bort sommerklr pakke ut vinterty og sko.
Fikk faktisk ryddet opp i hele klesskapet, s gamle filler ble kastet ut! Jeg hadde faktisk russegenseren min fra 2007 enda, og den passet!! Men siden jeg ikke har brukt den p over 1 r, kommer jeg vel neppe til bruke den i den nrmeste fremtiden heller.. Kasta ot!

S fikk jeg endelig pakket ut min fantastiske nye kjkkenmaskin!! den er s vakker..!
Og hallo, den m jo testes ut!!

Funka som bare rakker`n!!

Nr kvelden kom var alt bra igjen. Triggere var bortevekk, formen var bra og jeg kunne slappe av og nyte ferske horn til kveldsmat! :) Schmake gtt..!

Jeg synes det ble en bra dag alikevell jeg. Jammen er jeg glad for at jeg elsker rydde snn!



Eg dyr av latter!!

Blanding av ukegamle og ntidens smkladder:

Det er en veldig klisje si det, men iblant er det faktisk tungt fle at folk/behandlere ikke forstr en.
Til hver samtale for jeg alltid hre at jeg m bruke de gode mestringsstrategiene mine.
Dra ut med ei venninne, se filmer/tv, dra p trening, g turer and so on.

Jeg skjnner veldig godt tankegangen dems, det er ikke det, men jeg fler selv de ikke forstr hvor mye angsten faktisk krever av meg. Hvor mye energi den faktisk stjeler.
Ja noen ganger har den stjlet sppas mye at jeg en gang ikke orker dusje fordi det blir altfor slitsomt.
Jeg vet det er jvlig ekkelt, men snn er det. En eneste stor skam.
Fakta faen, jeg harnok ikke smye jeg skulle sagt.

Det ikke bare bare skulle legge ut p en hardt eller myk g tur, eller samle opp krefter til dra ut med venner.
Det er det jeg prver formidle. Det er det som jeg fler ikke blir forsttt.

Akkuratt det samme rundt selvskadingen. Der er det desverre ikke bare knipse med fingrene s er det et glemt kapittel. Det hjelper ikke meg en dritt hele tiden hre at Nei, dette skal du ikke gjre mer. Du er ferdig med dette n.
Tro meg, den setningen blir repetert etter hver sprekk. Jeg VET.
Men ikke gjr s skyldflelsen blir s mye strre enn det den er..






For tenk, jeg er 22 r, ja faktisk under kategorien voksen, jeg klarer ikke slutte pfre meg selv smerter og sr.
Man hrer hvor idiotisk hele setningen er, men enda er jeg s dum at jeg gjr det.
Etter over hele7 r med selvskading har jeg ENDA ikke klart stoppe med det. Desverre.
Et lite stykke har jeg kommet alikevell. De 2 siste rene har jeg kjempet som aldri fr for overvinne selvskadingen.
Det gjorde jeg ikke for 7 r siden. Om jeg bare hadde vist dengang..

Hey, jeg trodde jo faktisk jeg aldri kom til klare slutte ryke ogs, men hvem har n vrt 1 r rykfri?
Jeg vet det er mulig for dette ogs!

Ting tar tid..



Men en ting skal jeg ha, synes jeg, jeg prver virkelig mitt aller beste, p alle mter s langt det lar seg gjre!
Jeg drar p jobb selv om jeg fler meg som en dritt, og selv om tankekaoset og angsten er kontrollerbar.
2-3 ganger har jeg bare kommet til stasjonen, for s mtte snu vende hjem pga angsten. But still, jeg prvde?

Jeg fler selvjeghar presset meg selv hardt nok under en arb dag fordi jeg VILLE gjennomfre HELE dagen. Nr det ender i trer nr jeg kommer hjem vet jeg at det kanskje var galt, men er det ikke snn man lrer?
Men, jeg vil heller prve og feile, enn ikke prve i det hele tatt. Jeg VIL. Jeg PRVER.

Jeg synes det er bedre kjenne p en liten mestringsflelse av ha klart dagen, enn mtte kjenne p skammen for at jeg ikke klarte 3-4 sm timer p jobb.
For ja, det fles som en vanvittig stor skam ikke klare vre p jobb, bare pga den jvla psyken.


Skammen over sykdommen er gigantisk. Skammen over ikke klare ting som alle andre klarer er vond kjenne p. Jeg gjr selvsagt det jeg kan for ikke tenke p det, skyve det bort legge det under en stor gr stein. Men noen ganger lirker det seg frem, om jeg vil eller ikke.
Men sppas har jeg lrt, jeg kan og skal ikke sammenligne meg selv med andre. Vi har alle ulike behov og resurser.

Leveregel nr 1!



Det er derfor jeg ikke vil snakke om dette med mine nrmeste. Snt snakk vil jeg bare ha med mine behandlere, og that`s it.
Det er s godt vre helt normal og snakke om hverdagslige ting, det er godt for meg ikke bli pminnet om vanskelige ting eller bli et hovedtema i samtalen. Da er det godt f fri og i beste fall glemme hverdagens vanskeligheter.
Det merker jeg godt nr jeg er hjemme hos mine foreldre ogs. Da er det s deilig kunne bli, ja nesten litt barn igjen, vre samlet eller bare ligge p sofaen slve. Uten tenke s mye.
Men igjen, psyken kan fort delegge denne idyllen ogs.. Men snn kanman ikke tenke.

 

 

Aahh.. Kunne nske jeg kunne spole 5 r frem i tid jeg. Ville vrt spennende se ommine indre demonerhar gtt gjemt seg da!! Jeg skal prve hinte frem gooode gjemmesteder ;)

Men en ting er sikkert;
En vakker dag er det JEG som er sjefen i mitt eget liv, UTEN noen sykdommer!
Det er holder jeg fast p! : )

Jeg har borret mitt frste hull i dag!!
Eller blitt borret p da..

Men alikevell, det synes jeg er sppas stort at jeg m fortelle hele verden det!
Flink var jeg ogs, grt ikke eller noen ting, s jeg synes jeg fortjente en tannlege ring ass!

Jeg overlevde for crying out loud!

Neida.. Det gikk s bra s, hun var kjempe flink. spryten med bedvelsen var ikke ille i det hele tatt!
Det vrste var den hyfrekvente lyden fra borren den ekle, ekle, lukta som kom av slipingen og snt der.. Den var forferdelig!

 

Igjen; Jeg er 22 r og har i dag borret mitt aller frste hull!!



 

Har i hele dag, og skal i hele kveld, ligge p sofaen synes synd i meg selv pleie smertene etter dagens hndtering. se masse Prison Break! : )
Med snn pleie er det faktisk verdt g til tannlegen!

Kansje hun har klart kurere min tannlege skrekk..?




Tenkt det, for 1 r og 24 timer siden tok jeg min (forhpentligvis) aller siste ryk. Et helt r siden!!
Det hadde jeg i min villeste fantasi aldri trodd at jeg skulle klare. Jeg som kunne ryke en pakke om dagen!

Er s stolt!

Men ryksuget er der enda, noen ganger i veldig stor grad. Jeg har vrt p kanten til sprekke flere ganger, men har p en eller annen mte klart redde meg inn igjen. Heldigvis!

hvor drlig hadde jeg ikke blitt om jeg hadde tatt ett trekk eller 3..?! Hadde vel stupt i bakken ganske s kjapt, jeg tror det er akkuratt derfor jeg har klart la vr. Nikotinsjokk er virkelig ikke noe godt..

Hurra, i did it!!!





Flere der ute som har klart stumpe ryken? :)

(09.10.2011)


Viss blikk kunne drepe..

Jepp, mamma har kjpt jakke/kpe/ eller hva jeg skal kalle det til Marta..
Den blir nok sikkert god til vinteren, men rlig talt.. Se p henne, hun holder jo p d av skam!!

Godt hun er like st selv om hun har tatt p seg surtrusa den morgenen!
 

Fredag 07/10:


Det frste jeg kjente nr jeg vknet, var den ekle flelsen at dette blir en dritt dag. Humret helt p bunn.
Motivasjonen til starte dagen forsvant meget fort.

Men p jobb mtte man. Akkuratt det var jeg heldigvis innstilt p!
Jeg fikk lagd en god kopp kaffe for vkne litt, s en kopp til som jeg kan kose meg med p bussen og ventetiden p stasjon.
P badet ble jeg stendes lenge, sint og irritert fordi jeg ikke klarte gjre noe for fle meg litt vel.
Stygge domme klr. Stygge ekle speil. Og speilbildet.. ja det var egentlig grunn nok til holde meg hjemme.

Tiden ble glemt, igjen mtte jeg stresse p meg klrne smlpe ned til bussholderplassen.
Det er da jeg oppdager til min STOOORE fortvilelse... kaffekoppen min!!! Den stod pent og pyntet i gangen og ventet p meg..!

Alts, alle som er avhengig av kaffe vet hva som skjer med en nr en IKKE fr morgenkaffen sin?! Hihi!!

Men til jobb kom jeg meg. Veldig trtt, s jeg fryktet denne dagen ville bli laang..
Da fr man bare hpe p morsomme aktiviteter som fr tiden til fly avsted!

Arb.dagen ble som fryktet. Desverre.
Jeg gjorde virkelig mitt beste pushet meg max. P med happyface og holde seg oppe.
Det er virkelig ikke lett nr man er s sliten fra fr av og humret er s p bunn som idag.
Jeg hater s intens fle meg s jvlig. Hvorfor i h.. kan jeg ikke bare ha det bra med meg selv?!
Uten ha s angst for at folk skal se p meg eller at de kommer for nrt p meg..?

Det dlegger s mye. Jeg vil ogs kunne slappe heelt av i pausen snakke fritt med kolleger..
Hvor deilig hadde det ikke vrt dratt p jobb uten vre redd for att de uskyldige kommentarene fra de helskjnne barna skal sre for mye?

Jeg m s serist skjerpemeg n!!


P tur hjem mtte jeg kjempe mot trer som presset p pga at jeg var s innmari sliten. Kansje mest sliten i hodet egentlig, s det skulle bli godt komme hjem til et stille og fredelig hjem, og det var den tanken som gjorde at jeg vant kampen mot den vonde klumpen i halsen!

det frste som mter meg nr jeg kommer inn dra hjemme? My beloved coffee cup!!
Og med ett ble dagen pittelitt lysere.

Og siden jeg ikke kunne legge meg ned p soffaen da jeg var redd hodet ville eksplodere grunnet tankekaos, startet jeg like s godt med oppvasken. Etterfulgt av vask av hele kjkkenet.
S var det jo egentlig litt stvete her og der.. Hmm..Stvsuging m til! Og da ble det stvtrking i hele kken ogs gitt! Nei n kan man jammen meg vaska alle gulvene og.
Okei da siden jeg frst er s godt i gang vasker vi ned hele badet i samme slengen og fr vasket en hel haug med klr.

Men da var det stopp. Hele kken skinte og stinket grnnspe, og kroppen verket etter en velfortjent dusj.
Og du verden s godt det var!

Og vettu hva det beste er? N kunne jeg legge meg p soffaen med en BRA psyke. Alt av angst og tankekjr var borte!

S det store budskapet er : A clean home, is a happy home! ;D

En helomvending ble det. Jeg klarte snu alt det forferdelige til det fantastiske! Har ikke ord for hvor morro det er se at jeg kan klare det, og at det ikke alltid ender opp med anfall eller sr p kroppen.

N ser jeg lysere p at det skal bli en fin og bra helg! :)


~Helmaks AJ!~



Denne uken har jeg ftt levd iveldig A4 stil, med faste gode rutiner samt noen impuls aktiviteter.
En helt normal hverdag som folk flest har.
Der dagene flyr av sted du bare flger med fornyd over tilvrelsen.

 

Hver dag har vrt fylt med forskjellige aktiviteter, s det er nok derfor dagene har gtt ekstra fort..?

Jeg fokuserer en del p passe p aktivitetsnivet s det ikke vipper over til at det blir for mye, det er nemlig fort gjort!
Men denne uken har det vrt helt perfekt! Kost meg masse med alt jeg har gjort.

Ukeplanen denne uka har vrt som flger:
Mandag: Jobb og trening
Tirsdag: Middagsbesk hos bestemor
Onsdag: Jobb og trening
Torsdag: Samtaletime med kontakt og hockey kamp + skravletime med venninne C
Fredag: Jobb, trening og muligens ut med venninne
Lrdag: Familie besk 3 steder

S har jeg ftt gjort masse hjemme! Mye oppsamlet papirarbeid, husvask og alt det innebrer.
ss har jeg vrt flink til lage middag hver eneste dag!! Det er sjelden :P

Bde angst og depressive tanker har har svingt en del, men det har ikke vrt s intens, s det gjr ingenting. Jeg har vrt flink til gjre andre ting som har stjelt konsentrasjonen min, s ting har gtt bra. Jeg er s takknemlig! Kanskje det er treningen som har gjort att angsten har minket??
Hper virkelig det !

 

 

S rett og slett en skalt A4 hverdag, men jeg liker det! Det er jo det som er mlet, kunne leve et kjedelig,
men godt , rutinepreget hverdag. Og alikevell ha det bra.
Et snt liv er faktisk mlet!

 

 

N gleder jeg meg masse til helg i morgen. som jeg skal kose meg! : )



Jeg har hatt en fin og rolig helg uten mye mikkmakk. Ute har hstvret stormet og inne har jeg sittet og kost meg maks med masse filmer og masse levendes lys!

Jeg kan nok ikke beskrive hvor godt det har vrt med 2 dager helt fri. Ingen planer i det hele tatt.
Rett og slett fantastisk godt har det vrt! : )

Formen kan jeg heller ikke klage p denne helgen, litt svigninger kanskje, men det legger vi i glemmeboksen. Det var heldigvis kontrollerbart, noe jeg er veldig fornyd med!
Flere snne dager takk..?

Det er bare s synd timene, eller dagene skal g s fort..

 

 

Hehe.. Var ikke dette den mest trreste oppdateringen s vet ikke jeg.. !!

 

 

Men jeg har jo glemt vise frem min nyeste bestevenn! Etter 3 r har min gamle tlf n takket pent for seg, s n har jeg endelig ftt skaffet meg en ny en!

Bye Bye LG

HELLO HTC INCREDIBLE S!!


Jeg elsker deg allerede :)
Bursdagsgave til meg selv!

Torsdag 29/9:

Etter et halvt r med hull i tanna har jeg endelig ftt vrt hos tannlegen!!
Tannlegeskrekk har jeg ogs..

Etter flere rs bruk med medisiner som gir munntrrhet, er det dessverre tennene som m ha tatt styten.
Jeg har alltid hatt sterke tenner og aldri hatt hull fr, fr n.
Men jeg m jo vre fornyd med det eller?

Og heldigvis vil jeg mest sannsynlig f dekket noe av kostnadene av Helfo pga medisinbruen.
Takk for det!

 

Men jeg m jo bare fortelle om dette alikevell, for jeg synes jeg var s flink til tannlegen!
Jeg fikk dessverre ingen ring eller minitroll som belnning, men hun sa jeg var flink hun og! Kniiis

Vi snakket litt fr hun startet behandlingen, jeg klarte si ifra at jeg har store problemer med ha folk s tett innp meg, s viss jeg mtte ha noen sekunder pause s viste hun om grunnen.
Hun var veldig forstelsesfull! For ikke snakke om hvor fantastisk hun var!
Kjempe snill og veldig forsiktig. Hun fortalte ogs alt hun skulle gjre, noe jeg for s vidt ba om..

Jeg fryktet komme til en eldre mann med forferdelig nde, som ikke bruker hansker man da kjenner SMAKEN av hvilken spe han har vasket seg med, at han var hardthendt og rett og slett en sur gammel gubbe!
Der har du nemlig mine gamle tannleger.. Grss! Ikke noe rart man fr tannlegeskrekk..

Hper virkelig hun kan kurere noe av skrekken min!

Timen gikk bra den, men jammen gruer jeg meg til neste gang.. Da blir det borring og trekking av visdomstann..
Masse spryter.. i.. munnen..

Jeg kommer nok til d av nerver det er jeg sikker p!
Kan de ikke heller bare legge meg i narkose..? : )

 

 

 

Uansett; Jeg overlevde turen hos tannlegen! :D



(02.10.2011)

Onsdags morgen. En av de forferdelige morningene. Der alt i hodet kverner rundt og aldri vil ta slutt.
Der du vkner med en stor svart blytung stein i magen halsen. Der du fler at alt er tung og man klarer ikke stoppe gruve seg til dra p jobb. vite at folk skal se p deg. Du skjemmes over vite at du blir sett p.
Angsten er forferdelig idet jeg tar en liten kikk i speilet og gr ut dra.

Dette ble en morgen der man har hundrevis av diskusjoner med seg selv. Det er vanskelig klare overdve alle stemmene som kverner rundt lager et helvette. Det er vanskelig tenke positive tanker og gjre positive handlinger. Men jeg prver. Jeg m jo bare!

Det frste man tenker og hper p nr en vkner, er at man m bli hjemme. Dette gr ikke, dette klarer man ikke.
Kansje jeg er blitt syk..? Har jeg feber? Er jeg kvalm og m kaste opp? Er smertene i brystet noe annet en angst? Hva, hvis, hvordan.Det vil bli verre om du drar. Ingen vits i prve.

Hva vil jobben si nr jeg ringer? Tenk p den grusomme samvittigheten som kommer til nrmest spise meg opp innvendig. Hva kan skje da?
Nei jeg m prve. Jeg skal og vil klare det. Det er jo bare 3 usle timer. Hva har vel jeg klage over?!
Dessuten skal du p trening etter jobb, noe du m! Dette gr fint..
pne dra, vri om nkkelen, opp med hodet og g rolig ned til bussen.

20 minutters ventetid p stasjonen fr bussen til jobb kommer. Her er det lett for at alt snur. Her er det lett ta bussen hjem igjen.
N er det viktig finne noe lese p, eller trykke p mobilen frem til bussen kommer.
Litt for mange mennesker inne, da gr vi ut setter oss p den ledige benken.
Hvordan skal det g p jobben om jeg ikke klarer sitte inne p stasjonen med noen folk?!

Angsten stiger i takt med bde pulsen og tanker.
Det blir for vanskelig. Jeg klarer ikke dra. Jeg orker ikke dette. Og igjen; Hva, hvis.
Kanskje jeg skal ringe stttekontakt hre hva hun sier? Vil hun bli like skuffet som jeg er?
Eller bare fullstendig oppgitt?
Nei. Jeg trr ikke ringe. Den skammen blir for stor.
Du m rett og slett bare prve. Drar du hjem n vet du s inderlig godt hva som vil skje, og ville ikke det vrt en strre skam fortelle?
Angsten er dessverre stor og jeg gruer meg forferdelig til vre s tett p folk.

Nei. N er det nok. Jeg er s forbanna lei denne diskusjonen med meg selv. Jeg har den samme diskusjonen 2 av 3 arb dager i uka.. Dette m jeg bare gjre!!
Prv 1 time. Blir det verre s kan du heller g etter den ene timen.
Da skal du vre fornyd. Da har du ivertfall prvd og feilet, og det er bedre enn ikke ha prvd i det hele tatt.
Det vet du ville ha delagt deg selv og resten av dagen. Og tenk, neste arb.dag ville blitt enda vanskeligere g til!

Bussen er kommet. Det er bare g rolig bort, smile pent til bussjfren og sette deg ned lengst frem.
Og det gjorde jeg.
Det ble tatt mange lange ndedrag fr jeg tok motet og gikk opp til barnehagen.
N er det heldigvis for sent snu.
 

Tusen takk for at jeg vant denne morgenen og den evigvarende diskusjonen.
Tenkt s godt det skal bli vre meg i kveld, dette gir mestring!

Gjennom hele de 3 timene p jobb klarte jeg presse meg igjennom, og gleden ble stor!
Ja jeg klarte faktisk glemme litt problemene heller tenke mer p barna og vres aktiviteter.
Det ble ikke s ille. Dette klarte jeg fint. Og jeg klarte hele dagen!

Og det beste; Etter jobben var jeg p trening i 1 time og 40 min!

En dag skal jeg klare f mer tro p meg selv. Nr en slik morgen som i dag kommer, s kunne jeg nske jeg hadde tro nok p meg selv til si at dette skal jeg fikse lett. Hvorfor skulle jeg ikke klare det her liksom? Bring it on!

En vakker dag..!


 

Les mer i arkivet Juli 2014 April 2014 Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og hper p en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og drlige dager, noe bloggen vil bre preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor ! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bker, og er en stolt hundeeier, noe som ogs vil f sin plass her. leser bloggen n:)

Kategorier

Arkiv

Design

Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits