Jeg får aldri nok av vakker himmel!

 

Stikkord:

# 13 - Mammas Svik

 



11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den såkalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslørte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i Østerdalen.
På tiltalebenken satt et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lærer. De var tiltalt for grove overgrep, også mot egne barn.
Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange år tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune.

Dette er historien til den hovedtiltalte kvinnens eldste datter.

 

 

Har vel ikke noe annet å skrive bortsett fra LES, LES LES!!

Stikkord:

I løpet av våren og sommeren har jeg hatt maange runder med både behandling og utredninger. Jeg vil selv si jeg har fått åpnet øynene mine for mye jeg ikke har sett før, jeg skjønner mye mer enn før. Det har blitt noen aha opplevelser når man endelig har klart å sett sammenhengen i ting.
Jeg kan skjønne litt bedre hvorfor jeg har det som jeg har det og sliter med det jeg sliter med.
Føler selv jeg har fått mer svar på ting. Som selvsagt er veldig bra!

Etter jeg fikk påskrevet posttraumatisk stresslidelse fikk jeg en del klarhet i ting. Det ble litt lettere å ha det å jobbe ut ifra. Men det ble ikke nok da psykolog mente det lå noe mer bak enn bare ptsd. Det ble mange intense runder med mer utredning. Og i sommer ble det klart at jeg også hadde en unnvikende personlighetsforstyrrelse, noe hun hadde hatt mistanker om lenge.
Selv har jeg ikke tenkt på det i det hele tatt da jeg egentlig ikke har vist hva det var. Bare hørt navnet.

Jeg synes jo det er utrolig leit og pinlig å få påskrevet enda en diagnose. Men jeg klarer for det meste å tenke att nå kan det bli enda lettere å finne behandlingsmåter og lignende. Og nå vet jeg hvorfor ting er som de er.
Dessuten er det ikke diagnoser som bestemmer hvem man er. Så lenge folk, og spesielt helsepersonell, kan se personen BAK diagnosen, så skal jeg være fornøyd!
Jeg fikk beskjed at det kan være vanskeligere å jobbe seg ut av en personlighetsforstyrrelse, men så lenge mine behandlere ikke gir MEG opp, er ikke jeg den som skal gi meg.


 Bare litt generell info :

En unnvikende personlighetsforstyrrelse(AvPD) kjennetegnes ved at angst og usikkerhet er mer eller mindre alltid til stede i sosiale sammenhenger, noe som gjør det vanskelig å være sammen med andre.
De forventer hele tiden kritikk, eller at andre skal vende dem ryggen. Lidelsen innebærer ofte en høy grad av sosial angst. De har lav selvfølelse, trekker seg ofte fra sosiale sammenhenger, og har få, men ofte nære venner. Å leve i mange år med de personlighetstrekkene som er assosiert med engstelig personlighetsforstyrrelser fører til mye subjektivt ubehag og betydelig senket livskvalitet for de som er rammet. Det er vanlig at mennesker som utvikler lidelsen har hatt angstproblematikk. Mange av de med engstelig personlighetsforstyrrelse har tidligere vært utsatt for mobbing eller annen uheldig/krenkende omgang med andre mennesker.

Mennesker med AvPD er opptatt av sin egen utilstrekkelighet og inngår vennskap med andre bare hvis de er sikre på at de ikke vil bli avvist. Tap og avvisning er så smertefullt for disse personene, at de velger å være ensom framfor å risikere avvisning.

Kjennetegn:

  • Har et sterkt ønske om å være sosial, men klarer det ikke.
  • Snakker om et bestemt ufarlig tema (jobb, familie, spesielle hendelser) for å unngå personlige spørsmål.
  • Liten kontakt med nær familie, av frykt for å bli gjennomskuet. Noen har kun kontakt med nær familie og har få eller ingen venner.
  • Veldig stille. Oppslukt av tanken på sin egen manglende evne til å si noe fornuftig. Er overbevist om at ingen har noen interesse av deres meninger.
  • Prater uavbrutt for å styre samtalen og forhindre personlige spørsmål
  • Unngår fysisk kontakt i frykt for at noen skal komme for nært innpå
  • Ekstremt lav selvtillit
  • Sterkt hat mot egen person
  • Desperat ønske om å være usynlig
  • Problemer med å fungere i jobbsammenheng
  • Ser ikke at noen kan ha glede av deres nærvær
  • I ekstreme tilfeller - agorafobi
  • Lager sin egen fantasiverden som et fluktredskap og for å forstyrre smertefulle tanker
  • Lokaliserer utganger og plasserer seg sånn at de kan stikke av uten at noen legger merke til det
  • Kan være følsomme overfor lukter, høye lyder eller lys
  • Har ofte problemer med å sette grenser og er sårbar overfor manipulerende personer
  • Sterkt kontrollbehov
  • Perfeksjonistisk. Alt skal være perfekt slik at ingen har noe å utsette på dem
  • Bytter ofte frisør/dagligvarebutikk/restaurant i frykt for å bli gjenkjent
  • Vil ikke samkjøre med kolleger eller venner i frykt for å bli fanget i en situasjon uten mulighet til å flykte
  • Sier aldri med vilje noe som vil såre en annen person
  • Går langt over sine egne grenser for å ta vare på andre
Stikkord:

(12.10.2013)

For å kunne finne ro og rekreasjon i livet, er det bare ett sted man må dra; fjellet!
Der man slipper mas og kjas på telefon, såklart man ikke står i et spesifikk hjørne på hytta for å få inn 2 små signal.
Telefonen blir lagt vekk, og bøker kommer frem. Og såklart kort og yatzy på kveldstid.

Hyttelivet er virkelig noe av det koseligste som finnes. Bare kose seg inne i en liten hytte på stormfulle dager. Der man (jeg!) må ha med bikkja som vakhund når man må våge seg ut på utedoen (eller ha med noen som kan inspisere for edderkopper før du selv våger inn..) !
På sommer og høst må man alltid spise frokost ute på fine dager, gå turer, fiske, eller bare late seg ute med bøker. Det viktigste er å kjenne den deilige fjellufta!

Så er det jo mye man kan oppleve på fjellturer, som nyskjerrige kalver:
  
Hallo mennesker. Hva skjer her? Oj hva er det jeg ser, er det... mat??
Vent 2 minutter, kommer straks tilbake..!

 
Måtte bare hente kameraten min.                             Jeg sa jo det var mat her!!

Vi er to små søte kalver som desverre har gått oss bort...
Er det mulig å få en pølse eller 5 mens vi venter på mamma`n vår??

Men siden vi har en så stor og farlig vakthund på gården, ble de jaget bort. Uten så mye som en smakebit.
Det var desverre ikke bare kalvene som ble skremt og jaget bort..


Løper for livet stakkars..
Som jeg sa, stor og farlig vakthund!

Dyrelivet er rikt der oppe. Alltid spennende å speide etter dyr.

 

  
Hva er denne høylytte hårete skapningen..??

 

Naturen i området er umulig å klage på. Det er rett og slett bare så utrolig vakkert!
Det er en grunn til at jeg trives best på fjellet!

 

For meg er hyttelivet forbundet med kos og familie. Hytta vi pleier å være på er mine besteforeldre sin. Å nesten alle vet jo hvor godt det er å bli skjemt bort å tatt vare på av en god og kjærlig bestemor!
Så jeg skal da virkelig ikke være den som nekter dem den gleden! ; )

Alle skal kose seg og alle skal ha det bra. T.o.m de på 4 bein skal ha det komfortabelt.


Marta er ivertfall meeget fornøyd med å få egen stol med en tjukk å god skinnfell oppi!
Nei hyttelivet er deilig og fredelig. Og når man har så gode besteforeldre som selskap, vil det aldri slå feil. Aldri!


Marta poserer villig og vakkert på fisketur!

 



 

Å svare mørket med det omvendte. Ikke la mørket trenge inn, lys heller opp og steng det ute.

Tenn et lys å tenk på alt det gode i livet. Lys opp mørke dager og mørke hoder. Det er utrolig hvor godt det gjør.

 

Det er endelig høst. Mørke kvelder man kan møte med levendes lys, bare for å kjenne på litt ekstra kos i hverdagen. Herlig tid med herlige stunder!

 






Stikkord:
Les mer i arkivet » Juli 2014 » April 2014 » Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

Kategorier

Arkiv

Design

» Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits