Gjett hvem som skal ha en super helg??



Gleden er å finne et gavekort du helt hadde glemt bort, for å så finne ut at det ikke engang er brukt!
Endelig fikk jeg en grunn OG råd til å kjøpe inn litt nytt, siden gavekortet går ut rundt disse dager. Så hele 21 kr kostet dette lommeboken min, noe som igrunn passet meg ypperlig ;)





Jeg avslutter med denne flotte sangen som jeg konstant har på hodet...............



(08.11.2012)

Denne uken har vært.. veldig hektisk. Hver dag har vært fulle med avtaler av alle slag, så jeg kjenner jeg gleder meg ekstremt til helg og litt fred og ro!
Psyken leker en ond lek med meg, og alt jeg egentlig ønsker og vil, er å være hjemme. Trygt hjemme immellom mine 4 vegger, langt vekk fra levendes sjeler!
Etter jeg startet på jobb mandag, hadde jeg håpet på en eller annen form for mestringsfølelse. Kansje ikke samme dagen, men etter en stund hadde jeg regnet med den skulle komme.
Lurer på hvor den ble av..! Men kansje den vil komme etter en gjennomført dag imorgen? Jeg kjenner godt at jeg gruer meg like mye nå som søndags kveld..

Kansje det bare handler om å bli vandt til dette igjen. Det er lenge siden jeg har hatt så fulle uker, så det er sikkert en tillvenningsak. Grupper, arbeid, psykolog, samtaler med bokontakt. Men jeg eier jo ikke tålmodighet! Jeg vil det skal gå bra NÅ, ikke etter 2-3 uker. Å måtte gå oppe i dette føles bare meningsløst og totalt urettferdig. Hvorfor må noen slite så mye, mens andre bare danser igjennom hverdagene?
Du må ta vare på deg selv og bare hoppe i det. Møt angsten. Stirr frykten i øynene. Du er ei flott jente. Det er bare oppi hodet ditt.

Samme regla. Men jeg gjør det. Jeg gjør det meste etter boka.
Men når alt slår tilbake mot en, så havner man are i en ond sirkel.

Det positive skygges over. Det gjør det så vanskelig å fokusere på alle mestringer og gleder. Jeg har en liten bok full av mestringer jeg har klart som jeg leser om og om igjen, så noen ganger klarer jeg å overdøve det negative.
Andre ganger blir alt snudd og vridd til et ekstremt raseri og selvhat. Man blir så stygg mot seg selv fordi man føler man ikke fortjener noe annet.

Kjære ptsd, nå syns jeg det er på tide å forlate meg. Du har gjort nok nå. Du er ikke den jeg vil dele livet med.
Takket være deg har jeg blitt den type menneske jeg fryktet mest å bli.
Jeg flørter meg gleden, noe du lar meg få svi for.
Men en dag vil jeg være gift med friheten, og du vil vandre liten og alene til evig tid!




På søndag ble jeg invitert med på konsert/arrangement av familien som jeg valgte å bli med på.
Konserten var i forbindelse med lokalavisa GD`s 175 års jubileum.

Moro å få være med på og oppleve, selv om ikke alt var like bra, så var det uansett bra.

 

``
På scenen sto landets kanskje fremste rap-duo, Jaa9 og OnklP, i den ene enden av det musikalske spennet. I den andre enden spilte Ingrid Olava blant annet en forsmak på sin kommende plate.

Mellom dem, felevirtuosen Andreas Ljones med Andreas Brattlie og Jo Fougner Skaansar på laget, lekende mellom tradisjonstoner, jazz og rock.
Det jentebaserte rockebandet Phone Joan og folkemusikeren Marie Klåpbakken. Sistnevnte hadde med seg Øystein Skar og Eirik Vatland.

Publikum gispet da Navid Rezvani danset og gledet seg over de unge jentene fra Lillehammer og Gjøvik Dansesenter. Teaterensemblet The Great Pretenders sa det meste om eksistensialitet på 5 minutter.``

Hentet fra denne artikkelen.

 

Det ble ivertfall en fin avslutning på en crappy uke!

 

 



Det å skulle legge den siste uken bak seg, er noe av det beste som har skjedd denne uken. Det som startet så bra, ble på et minutt snudd opp ned til det helt motsatte. Hvorfor kan det skje så fort?

Uka startet bra den med planlagte avtaler og et positivt mot. Denne uken hadde jeg planer om å gjennomføre de faste avtalene så bra som mulig, utfordre meg sosialt og prøve å tenke mest mulig positivt. Siden møtene hos psykologen har gått fra ille til bra, så gikk samtalen ganske så bra på mandag. Dvs en bra start på uken.
Tirsdag startet også veldig bra. Dagen startet med samtale hos bo kontakten min, og det gikk meget bra. En positiv samtale vil jeg si. Jeg kunne gå derfra med et lettet sinn og klart hode. Før jeg dro hjem møtte jeg en venninne over en kaffe mens vi skravlet bort tiden.

Etter dette hadde jeg et godt syn for resten av uken. Siden dette var siste uken før jeg starter opp på jobb igjen, var intensjonen om å gjøre uka mest mulig god og forbrede meg mest mulig igjen. For å ikke snakke om å kunne klare å psyke seg opp!
Jeg fikk også noen oppgaver av psykologen som jeg skal gjennomføre i 2 uker, så greit å kunne starte når man har en del tid til overs.

Senere på dagen tirsdag ble realiteten slått over meg. Det hele ble en episode med panikkangst, ydmykelse og alt for mange tårer. Sannheten om meg selv kom plutselig frem i lyset igjen, noe som jeg ikke klarte å takle. Mitt indre monster ble igjen vekt til live og skapte et helvette for meg i tiden som kom.
Dagene etter har bare vært fylt med et ekstremt selvhat der jeg til tider har følt meg så totalt maktesløs og ydmyket. Å se folk i øynene har nesten vært uoverkommelig. På onsdag viste jeg at jeg måtte ut. Gruppemøtet måtte jeg være med på.
Dessuten vet jeg jo innerst inne at det er bare bra å møte angsten. Og jeg klarte å gjennomføre møtet bra, men timene etter jeg kom hjem angret jeg på at jeg dro. Tankene og følelsene lot meg få gjennomgå, og jeg klarte ikke annet enn å skamme meg over å ha vist meg ute blant folk.


De dårlige dagene har egentlig vedvart frem til i dag, selvsagt med unntak av et par fine øyeblikk og små mestringer. Fredag måtte jeg en tur ut da kjøleskapet begynte å bli ganske så tomt. Etter jeg kom hjem helte jeg i meg en red bull i håp om å få litt krefter til å rydde litt. Det er utrolig hvor mye rot det kan bli etter bare 4 dager!!
Jeg fikk tilslutt gjort unna en god del, med litt ekstra energi igjen. Og etter 4 dager med absolutt null krefter og tiltakslyst, ja ikke engang nok til å klare å dusje, var det veldig godt avslutte ryddingen med en lang og varm dusj. Skrubbe bort alt det vonde og negative. Endelig kunne jeg ta helgen.
Nå hadde jeg overlevd noen veldig krevsomme og harde dager, så nå kan jeg, eller skal jeg, legge det bak meg å helle starte litt på nytt. Og når det er fredagskveld, ja da skal man kose seg!
Og det vil jeg si jeg klarte. Ivertfall så godt som jeg klarte!

En møkkauke er over, å nå må jeg samle sammen alt av krefter til en ny uke, og ikke minst nerver nok til å klare å komme tilbake til jobben etter altfor mange uker borte.
Nevnte jeg at jeg gruer meg??

Når jeg kan slenge rompa ned på soffan etter å ha kommet hjem fra jobb på mandag, (selvfølgelig etter å ha gjennomført det!!) ja da har jeg lov til å være så stolt og så glad.

Rett og slett.




Marta prøver seg som kamuflasje!


Ingen som kan se henne eller?!?


 

Les mer i arkivet » Juli 2014 » April 2014 » Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

Kategorier

Arkiv

Design

» Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits