(22.11.2013)

Dette er en av de bedre ukene jeg kan vre stolt av.

Helt i begynelsen av uka begynte jeg slite veldig med en tung og negativ tankestrm som prvde dra meg ned. Det gikk ikke mange timene fr jeg ble mkklei av kjenne p dette, n mtte jeg finne p noe som kunne ta bort fokuset p det vonde. Man vet jo aldri eksakt hva som kommer til funke denne gangen, s man m bare teste ut forskjellige ting. De 2 frste valgene viste jeg godt hva var. Jeg kunne starte p julevasken, eller prve lage noen julekort. Begge var noe som jeg helst skulle ha ftt gjort ganske snart..

Valget falt p kortlaging. Vasken fristet lite, men om jeg ikke ble bedre etter noen timer med klipping og liming, kunne jeg heller bruke litt ekstra krefter med vaskefilla istedenfor.
Jeg tror aldri jeg har laget snn type julekort fr, s de frste timene mtte jeg vri vrenge hjernen for finne en smule inspirasjon. Motivasjon ogs for den saks skyld. Jeg eier jo ingen fantasi selv, s etter litt leting p nettet klarte jeg f bittelitt inspirasjon.Og da m man bare prve seg frem.

5 timer og 2 kort senere tok jeg kvelden. Innvendig kjente jeg mestring. Bare mestring! Det fungerte som bare det!

Det er s godt nr man klarer overvinne sitt onde indre. faktisk se at en mestringsstrategi (selvom jeg misliker det ordet) fungerer! Det gjr det mye lettere prvde det ut igjen senere. Og allerede dagen etter startet jeg p det igjen. Det startet denne gangen ogs som en strategi, men gikk over til bare kos. S koselig at jeg mtte bruke enda en dag til, bare fordi inspirasjonen strmmet p, og det var s godt klare glemme alt rundt seg og bare kjenne p mestringen.

Jeg har vrt s flink, rett og slett veldig flink p flere mter denne uka. Det beste er at jeg klarer tro p akkuratt den setningen.
Med kortene s jeg resultater etterhvert som de ble ferdige. Jeg klarte gjennomfre og delta p den faste ukentlige gruppa, noe som ikke alltid har vrt en selvflge. P samtale fikk jeg hre bekreftelser p at jobben jeg har gjort er bra, samtidig som jeg selv kunne skryte over ukas prestasjoner. Det fles godt.

Det gjr s godt se og kjenne p mine egne mestringer. Og det kunne faktisk skryte av seg selv si att n fortjener du en klapp p skulderen. gi seg lov til dette har tatt lang tid. Jeg klarer det som regel bare i perioder, men det er mye bedre enn ingenting.  For et-/halvannet r siden var dette nesten utenkelig. Mine prestasjoner var ikke verdt skryt og belnning. Istedet for Godt jobba, var det heller Og hva s? Alle andre gjr det bedre.

Jeg klarte snu det som kunne bli en drlig uke, til noe som ble bedre.

Legger ogs ved noen skrytebilder av mitt kreative kaos.

 

 


 
 

(14.11.2013)

I morgen kan man offisielt ta helg, og jeg har ikke ord for hvor deilig det skal bli.
Den siste uka har virkelig vrt tung og vanskelig. Det er nesten vanskelig klare finne ord om det. Har heldigvis ikke hatt s mye avtaler denne uka, men det har vrt mer en nok. Spesielt nr kroppen fles blytung og man fler man beveger seg i seig sirup.

Dette er prisen betale for prestere i hverdagen.

De siste rene har jeg nesten blitt vandt til f reaksjoner, i form av angst i forskjellig grad og mye tankekjr, etter jeg har deltatt p noe. Jeg prver hele tiden lre meg begrense tiden eller aktiviteten jeg er ute p, s jeg ikke fr det drlig nr jeg kommer hjem. Akkurat dette er en vanskelig jobb. Noen ganger tler man mye, mens andre lite. Men jeg har blitt flinkere til lytte kjenne p kroppens signaler handle ut ifra dem. Og det har vrt til god hjelp. Fr tenkte jeg ikke over snt, eller s hrte jeg aldri p det. N er jeg flinkere til avslutte nr jeg kjenner att n er det nok.
Dette er ett av mine strste problemer. For ofte vil jeg jo klare lenger, eller jeg har det s hyggelig at jeg tenker at det gjr ingenting om det blir noen timer ekstra. Og det fr jeg som oftest igjen for nr jeg kommer hjem.
Det er utrolig slitsomt og irriterende.
Men det er noe som jeg fortsatt m arbeide en del med. Trening, trening og trening, det er det som hjelper. Jeg har kommet et godt stykke p vei med dette, s jeg vet at jeg blir flinkere og flinkere til det.

Slutten av forrige uke begynte jeg forbrede meg litt til en bursdagsfeiring med familien p lrdag. Forberedelser m til for att det skal g best mulig.
Jeg gledet meg mye, bl.a. til vre sammen med lillebror og se igjen alle igjen. Det ble g veldig koselig, med middag p restaurant og samling etterp med kaffe og kaker. Det ble en fin bursdagsfeiring!
I 5 og en halv time var jeg ute p farten. Timene gikk faktisk ganske fort, og det er jo positivt!
Selv begynte jeg slite mot slutten, men den er jo forstelig nr man er med 17 personer i s mange timer!

Etter jeg kom hjem hoppet jeg ut av stive penklr, og inn i deilige slaskeklr. Gjorde det koselig med titalls telys og satte p en film. Perfekt aktivitet nr man er dausliten!
I 3 timer fikk jeg noe fred. Etter det gikk det bare en vei.
Det tok ikke lang fr jeg fikk et helvettes panikk-og angst anfall. Og det vente p at beroligende medisiner skal funke, det er tortur. Sekunder fles som minutter, og hvert minutt fltes som timer.
Du klarer ikke tenke, alt du kan er kjenne p smertene i kroppen. Hvordan lungene verker under hvert ndedrag. Hvordan du holder pusten for slippe kjenne p det i et halvt minutt. Trene som gjr ynene sre, og den intense varmen som gjr deg gjennomvt av svette.
Uten at du er bevist p det, er neglene borret langt inni hndflaten til man til slutt sitter igjen med blmerker. Absolutt alle muskler og ledd er i helspenn. Noe man ogs merker godt dagen derp, da du er stl der man ikke trodde det gikk ann bli stl.

Halvannen time og par beroligende senere var toppen borte. Men smertene like store.
Enda tok det flere timer og mer medisiner fr jeg fikk det bedre.

Halv 4 var endelig noen vonde timer over, og jeg fikk kommet meg i seng. Alt jeg egentlig husker den siste timen var at jeg s p kl 03.32. Regner med jeg la meg etter det. Vknet tidlig p morgenen med klrne p, lyset p og jeg l opp dyna frs. S regner med medisinene funka utmerket til slutt!
Den natta sov jeg ivertfall veldig godt. Var tydeligvis meget trtt da jeg ikke vknet fr kl 14.
Sndagen husker jeg ogs lite av. Jeg var s tappet for all energi og kraft, s bare det g p do eller smre seg mat var strevsomt. Hele dagen ble tilbrakt p soffan. Sovnet ogs et par timer senere p dagen.
P snne dager kan man ivertfall takke hyere makter for internett, netflix og tv-serier! Det er guds gave til snne som meg!

Mandag kom, men jeg var fortsatt like drlig. Hadde ikke sjans til klare dra til psykologen p samtale den morgenen, s den mtte avlyses. S dagen ble tilbrakt akkurat som dagen fr. Den strste prestasjonen jeg klarte den dagen var ta en kjapp dusj. Og for at den ble kortest mulig, unnlot jeg vaske hret. Kun for bli fort ferdig.

Det er s rart hvordan denne kroppen er og fungerer. Og reagerer p ting. Det er jo ikke til bli klok p!

Frst i dag har det begynt lette litt. Vknet opp lettere enn p flere dager. Deilig!
Hadde samtale i dag ogs, som jeg flte gikk veldig bra. Det snakke om ting man ikke har klart tatt opp eller snakke om fr, gir veldig mestring.
Noen tffe tema ble det, men uansett var det s opplftende. Mtte i dag ogs ta en liten lur etter jeg kom hjem. Men jeg har hatt en bedre dag. S jeg satser og hper ting holder p snu.

Helgen skal uansett nskes velkommen. Jeg har sett meg ut noen morsomme filmer jeg skal se, hybelkaninene skal f ligge kose seg en uke til (det samme med vaskefilla) og jeg skal bare kose meg s mye jeg kan.
Hpet er starte p blanke ark igjen p mandag. Legge en vond uke bak meg og starte p en ny og god en.

 

(10.11.2013)

(Jeg og en frustrert psykolog)

Det er lenge siden jeg har vrt aktiv her inne ser jeg. Er det noe jeg sliter med om dagen, s er det klare sette ord p ting. Flelser alt det der.
Det gjr det veldig vanskelig for meg utnytte behandlingssamtalene mine p en best mte. Noe som da irriterer meg grenselst.
Jeg prver hele tiden kjenne etter eller p hvilke flelser jeg kjenner p.
Hvilke tanker jeg har p de flelsene. Men alt er blankt. Eller bare et svart bilde. Eller bare helt tomt.
Ikke engang for meg selv klarer jeg finne ord.

Alltid fr jeg skal p samtaler forbereder jeg meg en god del. Planlegger p forhnd hva jeg vil si og ta opp. Og veldig p hvordan jeg skal si det, men akkurat den hvordan har jeg klart lagt litt ifra meg.
Jeg har endelig lrt meg at det er ikke s nye hvordan jeg legger det frem, det er innholdet som er det viktigste. S lenge jeg fr det frem det, spiller det ingen rolle hvordan det kommer ut.
Siden jeg tydeligvis har ftt s veldig ordsperre, er det blitt vanskeligere forbrede seg. Ingen aning p hva jeg skal si.
Har uka gtt greit s er det ikke s vanskelig fortelle. Da gr det lett.
Har den vrt vanskelig og vond, har jeg ikke ord i det hele tatt.
Alt jeg kan er bruke angsten. Gjemme meg bak jeg har mye angst. Og det er det.
Mange ganger er det ikke engang angsten som har vrt hovedproblemet i det hele tatt. I mitt hode er det ivertfall bedre enn lyve om att alt gr bra. Da kan jeg ivertfall si at noe ikke er bra.

Jeg skulle virkelig nske jeg var en stor taler og skribent. Det tror jeg hadde lst mye!
Det klare sette ord sine flelser og tanker er en ganske stor egenskap ha.

I forrige uke klare jeg endelig ta et stort skritt fremover. I stedet for gjemme meg bak den velbrukte angsten, klare jeg faktisk formidle og beskrive den vonde smerten jeg hadde,og hadde hatt, innvendig. Selv om jeg kanskje ikke brukte s all verden med ord, s var det allikevel nok til at hun forstod. Det gjorde s godt endelig f hre att hun s forandring p meg, og var lettet fordi jeg ikke brukte angsten som et svar. Hun sa at hun sg jeg var ulykkelig nr jeg kom inn, men jeg klarte fortelle beskrive hvordan og hvorfor. Og det er s bra! Det er faktisk en kjempe seier for meg, det la meg selv vise flelser og fortelle om dem.

Jeg sg s forandring p henne den timen, og det ga meg et lft. Jeg hadde gjort det!
Etter endt time, gikk jeg derfra lettet. Faktisk ogs med et lite smil fordi jeg var s stolt.


Jeg skriver en del for meg selv ogs. Det blir og en trening p f frem ord og flelser. Men det holder jeg for meg selv. Det er ogs en grunn til at jeg ikke har skrevet her inne p lenge.
Rett og slett fordi det jeg har slitt med har blitt for personlig til dele. Jeg m frst kunne takle det og fle meg litt trygg p ting fr jeg klarer fortelle det her.

En ting jeg med rak rygg kan skrive, er at jeg virkelig har jobbet mye de siste mnd. Det er mange utfordringer jeg mter og presser meg p. Jeg prver balansere vekten mellom presse meg akkurat passe mye. og for mye. Med for mye mener jeg at jeg blir drlig og fr problemer om jeg har presset meg for mye. finne den balansen kan faktisk vre veldig vanskelig, da det er i etterkant att alle flelser, angst og tanker kommer.

Heldigvis har jeg blitt mye flinkere til kjenne etter p kroppens signaler.
Og det er jo en bra start!

Les mer i arkivet Juli 2014 April 2014 Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og hper p en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og drlige dager, noe bloggen vil bre preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor ! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bker, og er en stolt hundeeier, noe som ogs vil f sin plass her. leser bloggen n:)

Kategorier

Arkiv

Design

Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits