N p fredag, alts sist fredag, var det igjen duket for ansvarsgruppemte. Jeg hadde egentlig ikke s mye forventninger eller tanker om det, da jeg tenkte at vi ikke kom til bli fulltallige denne gangen heller. Men et positivt sjokk ble det at fastlegen faktisk dukket opp denne gangen, mens navmannen ikke kunne. Han sa ivertfall ifra da, s det skal han ha!

Med et ble vi plutselig 1 person til, noe som gjorde det hele litt mer skumlere.. Det ble meg, bo-kontakt, fastlege og psykologen. Men bra at vi ble litt mer samlet denne gangen, s slipper man gjenta alt som ble sagt uttalige ganger.


Mtet gikk i og for seg bra, men det ble en veldig presset og stresset situasjon. Selvsagt vet jeg at mtet er fokusert p meg, og ting omkring meg, men det mtte snakke om vanskelige og sre ting med tre tryner rettet mot deg er sannelig ikke lett! S fr man liksom ingen plass se og holde fokuset p. Blir ingen plass gjemme seg litt p, s det blir mer eller mindre panisk yekontakt med mtedeltakerene.

Grss.. Jeg liker virkelig ikke mter..! Man fr trste seg med at det kommer jo goder ut av snne situasjoner. Det er jo for ens eget beste.

Siden jeg startet opp hos psykologen har det aldri blitt noen faste rutiner p samtaletimer. Det har gtt fra hver uke til plutselig f et mellomrom p nesten 2 mnd. Siden jul har jeg vel hatt ca 4-5 timer, med mange ukers mellomrom.
Jeg fikk jo fortalt at hun kanskje kom til bli borte i noen perioder, men ikke at det skulle bli s mye.

S den frste beskjeden jeg fikk var at hun skulle slutte, eller ut i permisjon p ubestemt tid. Og jeg derfor m bytte psykolog.. Sukk..

Det er selvflgelig trist da jeg likte henne veldig godt, men jeg ser jo at jeg trenger mer rutiner p samtalene viss jeg skal ha god effekt av g p dps.
Men det blir ikke lett igjen mtte forholde seg til en ny behandler. Igjen mtte g igjennom den bli kjent fasen og skape tillit til trre snakke om ting.

Man m jo starte p nytt, igjen.

Kan ikke akkurat si jeg gleder meg, s jeg hper virkelig jeg fr en behandler jeg kan f tillit til.

Hun snakket om at hun har allerede valgt en psykolog som hun skal ske meg til. Den psykologen er ogs en kvinne, ung mener jeg huske. I hovedsak jobber hun kun med unge mennesker med selvskadingsproblematikk. Om hun var spesialist husker jeg ikke..
Jeg hper p at det kan bli bra, og at hun kan hjelpe meg til en dag bli helt skadefri!


Under mtet ble det ogs mye snakk om akkurat det med selvskading. Hva de kan gjre, hva jeg kan gjre, hva som skjer fr og etter. Ja egentlig hele den pakka der.
Hele den samtalen var forferdelig vanskelig. De snakket om evt legge meg inn i mine drlige perioder for kunne minimalisere selvskadingen. Kansje jeg p den mten kan kontrollere mer med mer hjelp, uten ende opp med uttallige sting p kroppen.
Da ville jeg ogs ikke bli alene med dette problemet, eller hva jeg skal si. Da er det noen der huke tak i.

Jeg ble veldig usikker. Det fles som et skritt frem og tre tilbake om jeg m innlegges igjen.


Men det fr vita nr den situasjonen evt dukker opp igjen.

Her og n gr det bra. Det er det jeg vil fokusere p n! Jeg skal jo opp og frem, og det er lettere kunne klare dette sjl.

Strste delen av mtet handlet om dette, s resten ble det vel mest snakk om avtaler fremover, jobb og ferier.

Et tft mte ble det, men jammen var det fantastisk nr det var over!! Mestring : )

Jeg var jo tross alt flink, jeg klarte jo snakke en del, og det er jo bedre enn ikke si noe!

        Fornyd!

Fredag 11/11:

Jeg kan nesten ikke begynne forklare hvor lettet og glad jeg er for min nye behandler-Psykolog.
Til henvisningen ble sendt frem til det frste mte med DPS var jeg livredd for ende opp med en psykolog jeg ikke ville trives med, at det ikke ble noe tillitsforhold i det hele tatt.

Jeg er s glad jeg turte stikke meg frem under andre mtet vi hadde, at jeg snakket hyt og klart nok!
Det reddet meg s mye, og akkuratt p grunn av det jeg turte gjre, s tror jeg tilliten mellom meg og psykolog kom fortere en det det ellers ville ha gjort.
Selvsagt er den ikke p plass 100% enda, men den er stor nok til at jeg trr snakke litt. Snne ting tar jo litt tid, s man m jo bare g de bermte musestegene. Det er av det tiliten blir sterkere av!


Det er godt kjenne og fle man er fornyd nr man gr ut syhehusinngangen og ut av dps huset.
Jeg fler selv jeg har blitt tatt godt imot hos psykologen, om det blir riktig si..?
Det er s godt snakke med henne, og det er s godt at hun snakker litt om seg selv sine egne erfaringer, bde privat og i jobbsammenheng, og det synes jeg er s bra! Det betyr mye for meg at hun faktisk vil gi noe av seg selv, jeg blir ivertfall tryggere p henne, at hun faktisk viser seg mer som et ``vanlig`` medmenneske og ikke en hard autoritetsperson som ikke gir et fnugg av seg selv.
Det er ogs godt kjenne at man blir tatt litt mer p alvor enn det boteam gjr. Eller, selvsagt tar de ting p alvor de ogs, men n allerede har jeg blitt tilbudt ting og ftt mere kunnskap om hva dps kan gi meg som boteam ikke kan.
S jeg vil fortsette hos begge deler. De blir ikke kvitt meg s lett ;)



Jeg har en god tro p at jeg vil klare meg bra der, og at vi kommer til f en god tone. Og det er jammen meg et godt utgangspunkt alts! :)
Hennes siste kommentar p slutten av samtalen, den sitter fast i meg: Jeg er jo allerede blitt glad i deg, og jeg vil veldig gjerne flge deg vidre i fremtiden viss du vil fortsette her. Vil veldig gjerne at du skal f det bra!


Synes det var veldig koselig hre snt, du fr en god flelse nr du gr ut dren!

Nei n var jeg i skikkelig godlune kjenner jeg! Noe s herlig ass :)

(18.10.2011)

I lpet av mine r innen psykiatrien og mine mter med nye behandlere har jeg alltid hatt store problemer med snakke pent og rlig om ting. Den skalte bli kjent fasen har for meg tatt veldig lang tid, og hos noen har det tatt rudt 8-9 mnd fr jeg har turt slippe dem inn under huden.
Alltid har jeg ftt hrt at frste inntrykket av meg er at jeg (igjennom behandlers yne) sliter med noen f ting men ellers er blid og som normale flest.

Kansje det er frykten for sprekke den gode boblen som har vrt det som har stoppet meg i klart vrt pen? Ikke vet jeg.

I gr var jeg nr ved f avslag fra DPS. Frsteinntrykket var at jeg ikke hadde sppas store vansker eller problemer at jeg ville trenge hjelp fra dem.
Og hvorfor det? Fordi jeg igjen ikke klarte snakke pent om det jeg trengte hjelp med.
Jeg klandrer dem virkelig ikke, jeg hadde trodd det samme selv om jeg kunne sett meg selv med deres yne.
En smilende nikkedukke var jeg som bagataliserte mine problemer.

Neida kanskje ikke s ille... Vet ikke jeg... Kansje... Husker ikke... Rosemale mine problemer.
Fomle med hender og se alle andre veier enn i deres yne.

Jeg hres ikke en gang intr ut i finne ut hva som kan hjelpe meg videre. Hrtes mye mer likeglad ut, egentlig at jeg blste i hele greia.

Jeg hadde muligheten til gripe sjansen nr jeg fikk det dirkete sprsmlet om hva jeg konkret trenger hjelp med fra deres side. Hva svarer jeg? Vet ikke. Kansje? Nei.
Irritert ble jeg ogs da jeg prvde hinte til bokontakt, om hun kunne snakke litt for meg, uten hell.
Nr i tillegg henvisningen var s full av feil, ble presset og frustrasjonen enda strre.

Alt fordi jeg ikke klarte snakke pent. Hva viss jeg hadde ftt avslag der og da? Viss jeg ikke hadde ftt en ny sjanse i dag?

Jeg vet ikke hva som egentlig fikk henne til ha et nytt mte i dag, men jeg er s inderlig glad hun ga meg en ny sjanse.

Denne gangen skal jeg vise dem at jeg kan! At jeg virkelig vil ha mer hjelp til en dag bli frisk.
Dette er siste sjansen jeg har. N m jeg faktisk bare hoppe i den varme gryta f det gjort.
Quick and painfull.

Etter mtet i gr la jeg planer med en gang om hvordan jeg kunne forbedre og forbrede meg best mulig.
Skal jeg klare f ting frem i lyset m jeg faktisk ta et stort steg snakke hyt.
Hele grsdagen og kvelden ble brukt til tenke, tenke, tenke og skrive, skrive og atter skrive.
En tung kveld ble det, men jeg tok grep. 3 A4 sider skrev jeg.
Jeg fikk lagt meg med en god flelse. I morgen skal jeg gjre det strste jeg har gjort p over 1 r, ivertfall!! Kanskje flere r ogs egentlig.
 

Nervene var igjen i helspenn fr mtet, for ikke snakke om under mtet, men det var som forventet.
Jeg klarte ta ordet etter alle hei igjen frasene. Fortalte hva jeg har kjent p etter grsdagen og om det er greit for dem om jeg kan f lese/snakke om det jeg har ftt skrevet og forbredt meg p, og om vi kan ta det derfra etterp. Jeg kommer ikke til legge det ut her, men jeg fikk rettet opp alle feil fra grsdagen svart p alle sprsml som jeg ikke klarte svare p i gr.
Eksakte svar om hva jeg vil og nsker fremover. rlig, rtt og brutalt.

Dette var 100 ganger verre en fellesrapport-mtene p Fekjr!! Dere som har vre der vet hva jeg mener!
Men vet du hva?
Alle 3 sidene fikk jeg rolig lest og fortalt om. For 2 fremmede mennesker! Jeg!!
Jeg klarte det..!

Jeg kunne ikke brydd meg mindre at jeg dreit meg ut under snakkingen pga skjelvingen, selv om jeg stammet og stemmen var grtkvalt grunnet redselen og angst.
Overrasket og redd p samme tid. Livredd for hva vi skulle snakke om resten av tiden, n hadde jeg jo ingen manus lengre!

Men n er det iallefall bestemt: Jeg skal n starte opp til ny psykolog p DPS!
Dette blir bde bra og spennende!

 

Dere aner ikke hvor lettet og glad jeg er! Jeg er s stolt over det jeg har gjennomfrt i dag, at jeg var s hardt med meg selv gjorde at jeg kom meg i ml!
Har ftt lrt at jeg har nok en styrke i meg som kommer frem nr det virkelig gjelder.

 

Kl er bare 16.30 p ettermiddagen og jeg er allerede mkklei hele dagen.
Jeg vet s inderlig godt at ting kan snu fort over til det positive, men i dag tror jeg rett og slett jeg bare skal f lov til ha en drlig dag, mildt sagt. Jeg reiser meg ofte p bakbeina og slr til nr noe presser p, men i dag orker jeg ikke.

Det er en drittdag. Bare en drit dum dag som jeg hper kan g over snart. Telle timer til kl blir leggetid, halleluja det skal bli herlig!

 

 

Jeg liker IKKE vre s negativ spre eder galle rundt meg, det skal vre sagt..!
Men igjen, idag er jeg careface p akkuratt det.

 

 

 

 

 

 

Har i dag hatt mitt frste mte med ny psykolog. Frste inntrykket av henne var veldig bra, og snt glatt oversett gikk samtalen bra. Eller, jeg overlevde ivertfall, snakket litt gjorde jeg ogs.
Bare s innmari synd jeg ikke fikk sagt ting jeg selv ville si. Klarte det bare ikke.

En nikkedukke med happyface maske var jeg.

Alt kom s brtt, temaer kom alt for fort frem, henvisningen ble tydeligvis skrevet av en full lege, s den var jo full av ganske s alvorlige feil og mangler, og jeg viste ikke om jeg var mest redd eller skamfull.
Skuffet er jeg over meg selv.
Men jeg prver virkelig tenke at grunnen til at jeg ble som jeg ble var vel i grunn hele mte settingen.
Jeg kokte over av varme, angsten var p kokepunktet og 3 personer hadde ynene sine langt oppi ansiktet mitt hele tiden.
Panikken steg i takt med minuttene, eller kanskje sekundene, og jeg klarte bare tenke p at jeg ville ut av rommet og ut under pen himmel. Air..

Kanskje var det derfor jeg ble en nikkedukke, for f fortgang i samtalen s jeg kom fortest mulig ut derifra?
Underbevisstheten kan vre en merkelig figur som man ikke alltid forstr seg p..

I morgen har jeg kanskje en ny sjans fr jeg fr avslag fra dem. Vi har satt opp et nytt mte, og denne gangen skal jeg vre alene med de 2 fra DPS.
Og denne gangen skal jeg ikke delegge s for meg selv! Jeg har startet, og skal i kveld fortsette skrive opp det jeg ville ha frem og hva jeg trenger deres hjelp til. Det fikk jeg ogs spm om, som jeg ikke klarte svare p.
Jeg har tatt utgangs.punktet i spm som ble stilt i dag, s jeg hper jeg klarer ordlegge meg mye bedre p papiret enn det jeg presterte muntlig i dag. Hadde det vrt en eksamen, hadde jeg strket med glans..


Jeg har en sterk tro p at dette kanskje fr hjulpet meg i morgen, og med en person mindre i samtalen blir det kanskje enda litt lettere?
Selvflgelig er jeg redd de synes jeg er teit som m lese fra et ark om hva jeg vil og nsker, men akkurat det kan jeg bare ikke tenke over. Viss det kan hjelpe meg, s fr jeg heller bare vre teit i deres yne.

 

Etter mtet var ferdig jeg kunne g ut dren ble jeg s lettet at jeg mtte grte 3 smtrer. Skuffet ogs, men aller mest lettet. Hurra, jeg overlevde jo dette ogs!!

Og n som jeg har mtt dem en gang, blir det kanskje ikke s ille i morgen?
Lov hpe eller?

Torsdag 13.10:

Samtaledag igjen. Jeg synes faktisk det er torsdag flere dager i uken jeg..?
Siden jeg ikke gadd fikse prikken over i`en i leil fr jeg skulle f besk av kontakt, dro heller jeg ned til byen til deres kontorplass.
Og snn er jeg ogs sikker p at jeg ikke legger meg med en gang hun er gtt ut dren etter samtalen!

Nesten litt to fluer i en smekk?

Jeg hadde egentlig ikke forbredt meg s mye til samtalen.Viste kansje ikke helt hvor snakkesalig humr jeg var i.
Trtt var jeg ogs! Men akkuratt det kommer vel ikke som noen bombe nr kl er tidlig! ;)
Tenkte jo en del over det som jeg nevnte i forrige innlegg, forstelsen. At jeg allerede vet hva som blir sagt fra kontakten sin side.
Men nei.. Jeg tar det heller som det kommer.


Det ble 3 temaer som ble diskutert.

Tema 1:
Jeg fikk startet bra med fortelle att jeg har holdt meg skadefri siden sist. Ja faktisk i ca 1 mnd skadefri er jeg n. Jeg husker faktisk ikke! Jeg pleier egentlig ha full kontroll p dette, men n s.. tja, jeg vet faktisk ikke.
Det har bare gtt helt i glemmeboksen.
Uansett. Siden den enorme skadetrangen har preget hverdagen, og jeg dagen fr hadde et nesten-uhell, s ble skadetrang og ss historentema nr 1. Hvordan jeg taklet det og hva jeg gjorde.
Vi har egentlig aldri snakket om nr det begynte og hvorfor, s hun var vel bare nyskjerrig.
Siden jeg skal starte opp igjen hos psykolog, vil hun heller at hele selvskadingsbiten skal tas med psykologen.
Som kontakt sier, psyk. har nok mere kapasitet til kunne hjelpe med dette, siden det ligger mye tvang bak det hele.
Det er greit det. Kansje like greit at jeg snakker med boteam om visse ting, og psykolog med andre ting. Da blir det nok lettere forholde seg til dem, uten gruble over hvem fortalte jeg hva til.

Det viktigste er at jeg har klart meg s lenge, tross trangen. Det var nok det viktigste for min del kunne si!

Tema 2:
Mellom 3-4 uker tok det fra henvisningen ble sendt til jeg fikk time p DPS hos en ny psykolog.
Imponert!! Jeg s egentlig for meg mneder med venting..
Jeg gruer meg egentlig ikke s mye, mere spent.
Spent p hvordan hun er og om kjemien vil klaffe. Vil jeg klare igjen mtte pne meg til en fremmed?
Men jeg har jo klart det s langt, og siden mine 2 andre x-psykologer har vrt s fantastiske, s ser jeg p dette med godt sinn ogs!
Og som kontakt sier: Psykologen kan hjelpe meg med forskjellige ting som ikke boteam kan.

Heldig som jeg er blir jeg fulgt til min frste time, som er p mandag allerede. Det er en stor sttte for meg!
Det tror jeg vil hjelpe meg masse, at hun er der kunne snakke litt for meg og med meg.

Nei dette blir spennende dere! Dette skal g bra! :)

Tema 3:
Trangsynt som jeg er, er det ofte jeg ikke klarer se mine mestringer og det positive i hverdagen.
Snn er det nok for mange desverre..
Jeg blir ofte fortalt at jeg skal tenke p alt jeg har klart nr vonde og negative tanker kommer. Men hallo, hvem klarer vel huske p det hver eneste gang? Ikke jeg ivertfall.

Men N skal jeg huske p det. N skal jeg faktisk klare huske alle de sm positive hverdagsmestringer og hendelser.
Att jeg ikke har tenkt p dette fr egentlig.

Hvorfor ikke lage en Positiv dagbok?
En bok der du skriver alle positive ting med dagen, helst s fort du har annledning til det s man ikke glemmer det.
det skal man skrive hver eneste dag.
Det var kontakt som kom med den glupe ideen!

Selv har jeg bare tenkt p skrive vanlig dagbok, men da er det ofte de negative tingene som ofte kommer i fokus.
Men hva med de positive, det er jo de som er viktige!
N blir det kansje enda lettere f tankene p rett spor. Nr man fler seg helt forjvlig, og fler man ikke fr til en dritt, s voil, frem med boken s ser man ALT man har klart mestre og alle positive ting i hverdagen som man ellers ville ha glemt.

Den utfordringen skal jeg gledelig ta alts, denne likte jeg! :)

ss kunne jeg nske det fantes en slik bok:

Akkuratt en snn bok vil jeg ha! Jeg burde bli designer eller hva!!
Jeg m nok finne meg en st liten gladbok som jeg skal kalle det samme, og imens fr jeg nye meg med den gode gamle spiralheftet.

Litt syndvar det att samtalen var mere triggendes enn den var hjelpendes. P tur hjem var det bare skrive opp liste i hodet om ting som jeg kunne gjre for glemme det holde p frem til triggeren var lik null igjen.

Siden vinteren str p lur ved dra, er det vel kansje p tide gjemme bort sommerklr pakke ut vinterty og sko.
Fikk faktisk ryddet opp i hele klesskapet, s gamle filler ble kastet ut! Jeg hadde faktisk russegenseren min fra 2007 enda, og den passet!! Men siden jeg ikke har brukt den p over 1 r, kommer jeg vel neppe til bruke den i den nrmeste fremtiden heller.. Kasta ot!

S fikk jeg endelig pakket ut min fantastiske nye kjkkenmaskin!! den er s vakker..!
Og hallo, den m jo testes ut!!

Funka som bare rakker`n!!

Nr kvelden kom var alt bra igjen. Triggere var bortevekk, formen var bra og jeg kunne slappe av og nyte ferske horn til kveldsmat! :) Schmake gtt..!

Jeg synes det ble en bra dag alikevell jeg. Jammen er jeg glad for at jeg elsker rydde snn!

Torsdag 09.06:

Det har vrt en varierende uke, psykisk sett. Jeg er nok bygd for kjre mye berg og dalbane da svingningene har kjrt non-stop hele dgnet.
Ja, en smule irriterendes.

Ivertfall nr jeg vil vre i bra form og vre sammen med folk, bde p jobben og privat!

Men nr svingningene er p vei oppover, er jeg lykkelig over ha klart st imot dystre fristelser.
Da er det verdt slitet alikevell. Ja da er alt faktisk bare fryd og gammen!

Selvsagt er jeg glad alt har gtt bra, men alikevell er jeg pittelitt skuffet over ikke ha klart ta kontakt med mine kontakter. I dag er det 3 uker siden sist jeg hadde samtale, jeg kunne tenke meg bare snakke litt med dem.
Men igjen, s lenge det ikke er noe alvorlig er det kanskje ikke ndvendig.
Det ville ivertfall vrt en fin utfordring trre ta kontakt..


Bl.., rart lette ting kan vre s vanskelig!

Det er igjen duket for et nytt ansvarsgruppemte/samarbeidsmte. 3 mnd siden sist .
Siden jeg ikke har snakket med behandlerne mine, viste jeg ikke engang hvem av de 2 som skulle vre med denne gangen. Da ble det ivertfall litt spenning i hverdagen!

10 min etter avtalt tid startet vi mtet. UTEN at fastlegen dukket opp.
I dagens moderne tid har vi en fin dings som kalles telefon. Med den kan man ringe ut gi beskjeder, som f.eks at man ikke kan komme!

Der satt vi da, hele 3 personer.

Sist gang snakket legen om at jeg skulle begynne nedtrapping p medisiner i lpet av sommeren og hsten, s jeg vet ikke n nr dette skal skje siden han ikke kom. Men men, han ringer vel viss han kommer p det.

Alt mtet egentlig handlet om var som forventet jobben og gjennomgang av individuell plan.
Det ble mye ros og fine ord, noe som selvsagt er litt moro. Men er det stygt i si det ble for mye?

I frykt for delegge den gode stemningen og alle de fine ordene turte jeg aldri uttale meg om dagens form og utfordringer.
N fler jeg at det ligger et press over meg, og forventninger om at Ann-Jeanette klarer alt selv.
Og det blir vel litt..feil..?

Jeg trodde kanskje vi fikk tid til en liten samtale etter mtet, men siden hun takket for mtet og nsket meg en god helg, da var det nok ingen tid eller planer om det.
Da venter jeg en uke til, og da blir det hele 1 mnd siden sist!

Men det er ikke dermed sagt at uken kan bli lang vanskelig. Selvsagt vil jeg gjre alt for at ting skal g bra ,og at jeg mter kontakten min med mye positivitet nr neste torsdag kommer!

tenke at uken blir vanskelig og dum, ja da da BLIR uken vanskelig og dum.

Snn er det bare : )

Det var hardt st opp i dag. Veldig hardt! Kroppen var tung som bly og jeg ville bare sove videre. Tanken p st oppreist p fttene var uutholdelig!

Kl nrmet seg halv kvart p 11 fr jeg kom meg opp.

Jeg m virkelig si jeg er sjeleglad for at jeg bor alene, for jeg er ikke en person man vil omgs om morgenen!!

Med ene yet fortsatt lukka, fikk jeg sltt p gladmusikk s jeg kunne vkne mer etter det. Kansje man kunne svinge seg vken..?

Joda, jeg vknet faktisk fortere en forventet!

Bare hper jeg blir mer opplagt til kontakten kommer..

Var ute i frisk luft en stund fikk mkt opp p hele plassen min.
Det hjalp ikke. Like forbanna sliten nr jeg kom inn!

``Oj, n er du sliten AnnJ, det ser jeg p deg..``
Hva sier man til det? Takk..?
Men vil tro det ikke var vondt ment.

Nr sant skal sies s husker jeg ikke s mye av samtalen. Men jeg fikk snakka om at jeg har sett 2 grenser denne uka, klart treffe gamle venninner fortalt andre ting jeg har klart gjennomfrt.
Vi var begge glade for alt jeg har ftt til, men hun fikk frem et poeng i det at jeg m begrense ant timer aktiviteter om dagene. Noe hun har rett i. Men som jeg skrev i det forrige innlegget, hvor flyr tiden av nr man driver med noe?

Samtalen var litt vanskelig av den grunn at jeg datt fort ut av samtalen eller at jeg glemte det vi snakket om i samme sekund som det ble sagt. Jeg er virkelig en fryd ha samtaler med!

`Heldigvis` s hun at jeg sleit pga det, s hun sa vi kunne avslutte tidligere en planlagt.
Jaa.. Takk!


Det ble bare en halvtime, men er bra det ..? Joda, det skal jeg si meg fornyd med!

 

Hehe.. Det siste hun sa fr hun gikk var nesten litt morsomt/scary eller noe snt.
``Du fr rett og slett ikke lov gjre noen aktiviteter i dag. Ivertfall ingen vasking! Jeg ber deg om holde deg i ro i dag.. Hr p kroppen din.``
Planen min var nemlig ta helgevasken nr hun hadde dratt, men lovte henne, og meg selv ikke minst, om prve ta det med ro.

Hun var jo s st nr hun sa det, s da er det ikke lett motsi henne : P


S i dag har soffan, tv`n og dataen vrt en god venn.
Og forresten; N blir det endelig skikkelig fredag igjen med senkveld og Golden goalp tv!!

Formen har vrt ganske bra, s da kan jeg egentlig ikke klage da : )

 

 

Hper alle der ute fr en fin helg!
I morgen drar jeg til pappa og kjresten, blir der til sndag. Blir kos!!

 

-61-

Tirsdag 23.11: Nav mte gruppedag.

I dag mtte man opp tidlig. Synes jeg da!
P ansvarsgruppe mtet hadde jeg nav mannen avtalt et mte i dag kl 10., s jeg mtte g p bussen kl 09.for rekke det. N mtte jeg bare finne ut hvordan jeg skulle sl i hjel 50 min.. ute var det bitekaldt! Men fikk gtt fram tilbake i ggata gjespendes ihp om vkne litt fr mtet.

Gikk til slutt inn i varmen ventet videre inne.

De frste 15 min av mtet gikk vi frem og tilbake fra samtalerom til samtalerom. Ingen av dataene ville funke. Men ordnet seg til slutt nr noen andre ble ferdige i mte.

Han hadde skrevet ned en liste over forskjellige barnehager s prvde vi finne ut hvor de forskjellige ligger.
Pga taushetsplikten skrev vi en samtykkeerklring om at han kan snakke p mine vegne, etc..

Pga min telefonangst, ringte han for meg. Vi fikk i grunn napp p den frste barnehagen vi ringte. De hadde plass, men vi skulle heller ringe opp igjen senere siden daglig leder ikke var p jobb den dagen.
Men hun hrtes veldig positiv ut, s tvi tvi!

Vi fant ut att vi ikke ringer vidre til andre bhg fr vi har ftt et endelig svar p denne.
Fikk snakket litt om andre ting, fr jeg dro.

N hadde jeg en time p meg fr jeg skulle mte gruppa.
I dag var det julegavehandel som stod p planen.

Gledet meg til det, for da fikk jeg endelig se hvordan senteret hadde blitt etter nypningen!
Gikk rundt alene en stund fr de andre kom. N hadde jeg anledningen til se etter en kjole evt pensko. Men neida..Ingenting som falt i smak..! Jammen godt man ikke er kresen :)

Tiden gikk veldig fort nr de andre kom, litt bedre g skravle mens man kikker seg rundt i butikker!
Caf besk ble det og.

En fin dag med jentene ble det!

 

Jeg er veldig flink til utsette ting, det levere tlf min til rep er intet unntak.
Skjnner ikke att det gr an vre s treig..
Fikk ivertfall endelig gjort det i dag, s da fikk jeg denne nydelige tlf som lne tlf. Gammal uvant bruke!


Ogs mtte jeg jo kjpe denne som julegave til Marta!



N skal det bakes kaker til jul, for n har jeg kakebokser!


 

Nr gruppa var ferdig, ble jeg igjen p senteret for mte Christina.

Hehe..Jeg klarte forresten det mesterverket tryne p isen, landa rett p skulderen.
Sier bare au jeg.

Etter mange timer med sosiale aktiviteter, var det ubeskrivelig godt komme hjem hoppe inni dusjen.
Hodet kroppen verket, og jeg var veldig sliten. Men synes jeg har vrt veldig flink i dag!!


Blir spennende kjenne hvordan skulderen er i morgen..

-65-

Har hatt tidenes korteste ansvarsgruppemte. Ivertfall i min tid.
Rundt 17 min satt vi der.
Vi ble s f mennesker (glemske folk som glemte mtet), s det var ikke s masse snakke om. Jeg fortalte hvordan jeg hadde det, hvordan det har gtt etter jeg har flyttet hva jeg vil fremover. Noe som da er begynne jobbe i barnehage.

Nav-duden fortale hvor langt han var kommet i prosessen. Det han fortalte var alfor innviklet for meg, s jeg datt av lasset ganske s kjapt. Men til slutt kom han fram til poenget; Han hadde ikke ftt ordnet praksisplass enda.Det tok vist enda lenger tid om han skulle ordne det, for han mtte forholde seg til s mange regler ang taushetsplinkten ++. S vi avtalte heller mtes neste uke. Da kan vi sette oss ned ringe sammen til forskjellige barnehager evt avtale et mte deretter.

That`s it. Finito.

Men det gjorde igrunn ingenting at det var ferdig s tidlig, for n rakk jeg akk bussen hjem.
Mine iskalde lr likte det veeeeeldig godt, for fy fasan s kaldt!

Andre natten p rad jeg ikke fr sove, jeg holder p bli gaal! Jeg klarer meg ikke uten svn, det gr bare ikke.
Enda jeg stod opp for mange timer siden, har jeg fortsatt akkuratt-vkna-tryne. Ikke et vakkert syn!

Etter jeg hadde sttt opp idag kom jeg plutselig p at kontakten min hadde ringt meg i dag tidlig, men hva snakket vi egentlig om? Hmm..
Ble samtalen avlyst? Kommer hun tidligere eller senere?

Jeg burde kansje ringe si at jeg ikke husker noe av samtalen.. Men s flaut!
Det tok vel 2 timer fr jeg mannet meg opp ringte til henne, da var hun p vei til meg vist!

Hun tok det hele med et smil nr jeg fortalte at jeg ikke husker en dritt av samtalen. ss jeg som har s sexy morgenstemme.. Grr!

Men, jeg klarte fortelle henne om selvskadingstrangen som har tatt en del p! Det skal jeg virkelig ha!
Det ble en del snakk om hvordan det var p institusjonen overgangsboligen, hvordan jeg gjr det hva tankene gr ut p. Hun kjenner meg ikke s god enda, bortsett fra det hun har lest om meg i epikriser journaler, s hun lurte p om hun kunne sprre meg ut istedet for lure. Jeg synes det er mye bedre folk sprr enn at jeg m legge ut om ting. Mye enklere,

Jeg kunne stolt fortelle henne at at jeg har vrt 52 dager skadefri idag!
Det er faktisk snart hele 2 mnd det..


Ellers ble det bare lssnakk resten, jeg tror ivertfall det. Husker ikke helt..!


N frister det veldig med en power nap, men da er jeg redd at jeg ivertfall ikke for sove til natten.


Trtt i tryne..

Idag blir det nok hjemmedag. Orker ikke tanken p ut farte.
Kosedag kan vi kalle det, med filmer datatrykking!

nsker alle en finfin dag :)

(16.09.2010)

Dagen for ansvarsgruppemte. Kan vel si jeg hadde nerver som l langt utenp meg. Ikke fikk jeg sovet s masse den natten. Alt for mye tanker flelser rundt mtet, s gruvde meg noe forferdelig.

Hva vil bli sagt?
Vil jeg greie si fra om ting?
Om jeg er uenig i noe?
Det var s masse som svirra rundt i hodet.

Vknet av at jeg l helspennt i senga. Mtedagen er her.
Men ok, dette skal bli bra! Jeg skal spise en god frokost slappe av se litt p dvd. Dette gr bra.
Fikk pakka sammen resten av det jeg skulle ha med hjem mens jeg venta p at mine behandlere skulle komme.
De synes foresten jeg hadde ftt meg en kjempe fin leilighet!
Da var det vel egentlig bare dra eller?

Satte oss p en caf i nrheten av der vi skulla satt der spiste litt lunsj fr vi tuslet bort til kontorbygget, som jeg foresten ikke husker navnet p eller noen ting!
Vi ble mtt av en kjent dame som vi har hatt ans.mter med fr, s hun fulgte oss inn p mterommet. Der ventet det 2 damer som smilte hndhilset p oss.
De kom fra det Psyk.Teamet og skal vre mine kontakter, eller hva jeg skal kalle det, er ivertfall de som skal ha med meg gjre.
Nav-mannen var ogs p plass

Det frste 15-20 min ble brukt p g igjennom min sak. Hva sliter jeg med, hva har blitt bedre, hva kan bli bedre, hvordan det gr n, hva trenger jeg hjelp til osvosv.
Siden de fra psyk.teamet ikke har lest om meg enda, synes de det var greit om vi kunne fortelle. Slik blir det enklere for dem, ogs for meg, vite hva de skal forholde seg til nr det gjelder meg.

S var det planlegginga framover:
-Bli kjent med bo-teamet planlegge mter fremover
-Planlegge mter med nav
-Ordne praksis jobb
-Prve bli med i ei sosialiseringsgruppe, prve bli kjent med nye. Mlet for denne gruppen er vel komme seg ut, treffe andre  snakke med som ogs har psykiske lidelser. Prve unng isolering. (synes det virket veldig spennende. Skummelt, men spennende!)
-Takle hverdagen fremover uten ha sttteapparat rundt meg hele tiden. Ikke s mye oppflging som det jeg har n.
-Klare bli trygg i leil og p meg selv.
-Ordne med fastlege

Det ble altfor mye info p s kort tid, s jeg husker ikke alt. Men er faktisk overrasket over hvor mye jeg faktisk husket alikevell!
Nr vi frst kom inn til mterommet var jeg sikker p at jeg kom til havne i gulvet om ikke alt for lenge. Angsten hadde et godt grep rundt meg nekta slippe taket.
Men etter hvert som mtet hadde begynt, roet det seg faktisk ned litt.
Klarte selvflgelig ikke holde hendene rolig, men angsten hadde sluppet kvelertaket.

1 time hadde det gtt. N var det over. Endelig over for denne gang.
jeg klarte det! Yess!

En god ryk ble nytt til det fulle mens jeg satte meg ned p en stol ute.
N var det prve f kontroll over hodet. Viste ikke om jeg var helt tom, eller om det var kaos.
Jeg var for sliten til  vite det. Men n var det hjem. 2 timer med bilkjring s var jeg endelig hjemme igjen.

Litt smskremt har jeg jo vrt i ettertid av alt som skal skje.
Men vil nok tro det er normalt..

 

Som jeg har skrevet tidligere, s er min behandler p ferie. Hun hadde da ordnet det slik at jeg skulle f time i poliklinikken.

Jeg forsov meg idag da. Bombe?

Men jeg kom tidsnok, eller presis p sekundet!

 

Litt snn gruglede flelse. Veldig nervs p hva hun viste, hva hun ville si snakke om, men jeg gledet meg s til se henne igjen.

Jeg viste p forhnd at jeg skulle klare snakke med henne. Hun har jo sett meg p det verste; i et angstanfall, sett meg grte, hrt meg snakke om ville d, plastret armer. Som sagt, p mitt verste!

Men selvsagt har hun sett meg i mine gode perioder, snakket lst hatt det gy sammen:)


Hun kom mtte meg med et smil ga meg en god klem.

Da klarte jeg senke skuldrene litt ned tenkte att dette skulle g bra.

Jeg husker faktisk ikke s mye av det vi snakket om, noe som igrunn er vanlig for meg nr det gjelder mter/samtaler.

Blir s anspent fokusert nr det str p, s glemmer jeg det etterp. Takk gud for att hun skrev referat!


Det jeg ivertfall husker at vi snakket om, kan jeg prve skrive litt om.


Det frste handlet om hva jeg driver med om dagen, bde p jobben hjemme.

S fortalte hun litt om det som hun behandleren min har snakket om, om hva hun har ftt rapportert eller hva
jeg skal si. En oppdatering om meg, det blir vel lettere forklare.

Ble en del prat om hvordan det gr n, hva som har vrt vanskelig hvordan jeg har taklet jobbet med det.

Vi satte opp noen punkt om forebyggende-angst-arbeid, hva jeg selv kan gjre for forebygge at
angst/uro/tunge tanker skal dukker opp.

De 3 punktene som jeg synes er det viktigste, som jeg bruker hver dag som faktisk kan funke er;

-Planlegge dagen

-Finne p ting, som f.eks husarbeid,film/tv,hndarbeid, lese

-Ta kontakt med noen, vite hvem jeg kan ta kontakt med viss det skulle vre noe


Snakket ogs litt rundt min egen angst litt generelt om angst.

Ble selvsagt ogs litt snakk ang selvskadingen. Hvordan det har gtt, ssn trangen har vrt og hvordan det har pvirket meg.

Jeg klarte vre sppas rlig si at-ja det har skjedd denne uken, behovet kan variere.

Noen dager helt jvlig, mens andre dager veldig lite.

Hun spurte om hun kunne f se, hun var litt redd for betennelse o.l, siden jeg har ftt det s lett fr. Vanskelig var det, men jeg klarte til slutt vise det. Yej.



De siste vi snakket om var ferie. Jeg begynner ferie fra imorgen til uke 31.

Jeg vet faktisk ikke hva jeg tenker fler om det egentlig.

Ja jeg gleder meg til fri, ogs se familien, men er veldig redd for at psyken vil fucke alt opp.

Hehe, ja jeg er ekspert p tenke det vrste med en gang:)

Men jeg hper at jeg klarer slappe av ha det bra. Det hadde vrt supert!

det gjr heller ingenting om vret er drlig, for da slipper jeg bekymre meg over mtte kle av meg!

Til neste helg skal jeg pappa med kjreste en tur til Krager. Den er jeg mer nervs over.

Men jeg vil prve vre med. Jeg skal vre med! det skal bli en bra tur:)


Etter 1 time 3 kvarter rundet vi av. Vi avtalte en ny time dagen etter jeg er kommet hjem fra ferie. Igjen ga hun meg en god og varm klem nsket meg en god ferie.

"Kjempe hyggelig se snakke med deg igjen, jeg tenker ofte p deg da vettu" sa hun til slutt med et varmt smil om munnen.

hun er s herlig!!!

Jeg tror ikke det finnes ei mere behagelig dame snakke med en henne!:)


Etter samtalen var jeg som forventet veldig sliten og tung i hodet, s etter jeg kom hjem la jeg meg nedp i en halvtime. Det var deilig!


Jeg er ivertfall fornyd med samtalen, att den gikk s bra at jeg i tilegg klarte snakke sppas bra med henne:)



Flinke meg!

Viste jo det snart ville komme, nemlig at min behandler drar ut i ferie. Dette er noe jeg ikke har sett fram til!
Det vite at hun ikke er i nrheten at jeg ikke fr sett og snakket med henne p en heeel mnd,hjelpes..

Hehe, men tror hun vil synes det skal bli deilig med litt ferie:P

Vi fikk hatt en siste samtale idag fr hun dro da. Jeg sa det til henne at jeg gruet meg til hun skal ha ferie. Kommerjo til savne henne masse!


Vi fikk snakka om hvordan denne uka har gtt s langt.

Ble for det meste snakka om jobben og tanker hendelser rundt selvskadingen.

Hun synes ogs det var kjempe bra at jeg klarte takle en vanskelig dag p jobben, i tillegg at jeg klarte snakke med boveilederene om at jeg har hatt det tft.

Jeg merker jo selv ogs at jeg er blitt flinkere til si fra og snakke litt om det.

S det m jeg ta til meg!:)


Det ble litt snakk om ferieplaner. Egentlig bde mine hennes. Jeg er jo s nysjerrig av meg, s jeg mtte jo hre om hun hadde noen planer ogs:)

Hper p kunne f 2 uker ferie i uke 30-31. Det skal jeg foresten ske om imorgen kom jeg p..


S kom det uendelige temaet om selvskading opp igjen.Bl, rett og slett..!

Men det skal jeg virkelig ha, under denne samtalen var jeg s rlig som jeg aldri fr har vrt.

Jeg sa akkuratt hvordan det var, om tankekjret, trangen, lysten, fantasiene. For ikke snakke om nr jeg kan sitte timesvis helt paralysert bare stirrer i en vegg pga det.

Hun-Har du klart la vr?

Meg-*nikking*

Hun-S b..

Meg-S si ivertfall.

Sa vel egentlig den midt i setningen hennes men, jaja:P


Jeg vet jeg har skrevet om det fr ogs, men jeg klarer bare ikke se p smrisping som selvskading.
Jeg klarer ikke se problemet i det. Ivertfall ikke p meg selv.


Siden hun vet at jeg har problemer med ta kontakt nr jeg sliter, s har hun samarbeidet med poliklinikken slik at jeg kan f 1-2 samtaler i uka med en psykolog der.

Heldigvis kjenner jeg begge som jobber der, s hper det vil g bra.

Tror selv det vil g lettere n som dette er ordnet, da har jeg noen g til uten mtte streve med ta kontakt selv:)

Vi fikk avsluttet med litt ls snakk om vanlige ting, fr vi tok en rrende (for meg!) avskjed med en god, varm klem..

Der sto jeg da ensom og forlatt vinket med en liten tre i yekroken
Haha, snakker vi sentimental?


Wow.. Litt avhengig nesten jo...!
Neida, hun er bare verdens herligste dame,rett og slett:)





Gleder meg alt til se henne igjen jeg:)





Vi har ikke hatt en snn samtale p litt over 3 uker, men idag fikk vi klemt det inn i planen.
Veldig glad det er over, da dette var en samtale som tok veldig p.

Samtalen begynte med hvordan det gr p jobben, noe som da gr bedre.
Vi fikk planlagt nytt mte der vi skal ke arbeidsdager med 1 dag til. Skal bli gy se hvordan det gr :)
Siden jeg skal hjem i psken, avtalte vi en en telefonkontakt avtale. Jeg skal ringe henne viss det skulle vre noe, s ringer hun meg for hre om hvordan det gr osv. Det er en liten trygghet vite at hun str rett bak meg, selv om jeg er laaangt vekk fra henne.
Jeg fikk tatt opp det med at jeg trenger rd/hjelp om hvordan jeg kan klare ta kontakt med mine stttekontakter nr jeg har det vanskelig. Jeg har ikke turt si dette til de damene selv, men vi fant ut at vi skal snakke sammen der de skal vre med. Vi kom fram til noen mter, som da blir skrevet lenger ned.

S kom det spm som jeg fryktet. Hvordan er det med selvskadingen, har det skjedd eller har det gtt bra?
Jeg tror da rdmingen smilet mitt avslrte svaret! Jeg fikk stotret fram at det er ikke s viktig snakke om.
Men det svaret tok hun ikke til seg.
Hun lurte jo p hvorfor og om det hadde skjedd noe spesielt. Noe det ikke har. Fortalte at behovet trangen har vrt rett og slett jvlig, at jeg ikke greide motst nr det var p sitt verste.

Vet dine stttekontakter om dette?, vet de om hvordan du har det nr trangen blir s stor?, har du snakket med dem om dette fr? Nei er svaret p alt.
Jeg fortalte at nr behovet har vrt som vrst, s har jeg prvd ta kontakt snakke med en av de, men det gr ikke, det stopper seg helt.
Men dette syns jeg de br vite, jeg synes vi kan snakke sammen alle 4 s kan du heller fortelle litt om hva som er vanskelig med ta kontakt fortelle dem hvordan du har det nr trangen er som verst.
siden dette skulle skje med en gang, ringte hun dem s dem kom over p 2 min.
Jeg hadde virkelig ikke lyst, men det var vist ndvendig.

Vi har noe alvorligt vi vil sankke med der om, som da gjelder (navnet mitt).
Da mtte jeg jo fortelle at jeg ikke har greid ta kontakt bla,bla,bla..!
Fy f**n det vr jvlig! De satt og s p meg, det fltes ut som om jeg satt fortalte om noe straffbart jeg hadde gjort!

Alle de 3 damen lurte p hvorfor jeg var s redd for ta kontakt, jeg sa det som det var, at jeg var redd de skulle bli sinte skuffa p meg, da dette er noe jeg har opplevd fr.
S litt snakk om det.

De fant jo ut at de mente jeg burde trene p takle at folk kan bli sinte p meg, og at jeg kansje hadde hatt godt av det.
What?!
Jeg har ikke sett srene p armene dine,og hadde det vrt alvorlig kan det jo hende jeg hadde blitt sint.

Jeg ble sjokka og frustrert. Jeg har ogs funnet ut at hun aldri skal se armene mine. Hun vet at jeg blir redd og angstfull nr noen er sinte, jeg liker ikke vre sint selv egang!
De fant ogs ut at dem skal begynne bli litt mere morske/smsinte med meg ogs. deretter kunne jeg ogs sl i bordet.

Jeg sjnner ikkenoe jeg n.. Kan dette vre riktig? f meg til bli redd hver jvla dag for at noen kan bli sinte p meg for ingen grunn??
De mener det sikkert godt, men det syns f**n ikke jeg, dette gjr ikke ting bra videre.
Nr jeg sitter skriver grter samtidig n fordi jeg er redd, det synes jeg ikke jeg har noe godt av!
Fikk sagt fra litt om dette, men jeg var altfor overumpla til si noe fornuftig, men dette kommer jeg til snakke med henne nrmere om. Dette aksepterer jeg faktisk ikke.

N ser jeg du er sliten s vi avslutter for denne gang. Da var det over for denne gang.
Jeg var sliten, jeg klarte ikke holde trene. Jeg grt grt, det var jo nesten umulig slutte..!
Fikk jo heldigvis roa meg til slutt, ftt i meg litt mat slappet av.
Jeg vet faktisk ikke om jeg har grunn til bli sint eller ikke.. Men jeg har bare ikke vrt borti dette fr.




Oj, ble kansje litt mye tekst rot men :S
Beklager p forhnd viss det er mye skrivefeil, jeg har da dysleksi (lese/skrivevansker).
Men hper man sjnner det:P





-Miss

(18.02.2010)

Rakk svidt husmtet idag, forsov meg..Bombe?

Etter mtet hadde jeg min kontakt samtaletime.
Vi fikk gtt igjennom min individuelle plan, sett over hva jeg har greid til n, hvor langt jeg har kommet p forskjellige ting og sett opp nye hovedml og delml.
Fikk sett opp att jeg skal prve f styrket mitt selvbilde, og istedet for drive med psykisk selvskading, skal jeg prve det omvendte nr jeg merker jeg gjr det. Som jeg sa ved ho att snne ting skjer s automatisk, s det kunne snu snn er blir ikke lett.
Men jeg skal uansett gjre mitt beste!

Nr jeg flytta inn i denne leiligheten, hadde jeg aldri bodd helt alene fr, s det var litt skremmende.
Var veldig husredd av meg, livredd for vre alene sove her. Spesielt nr noen av naboene mine var borte i helger og lignende.
N trives jeg kjempe bra her, trives bra i mitt eget selskap. Fler virkelig p att dette her er hjemmet mitt.
Selvsagt, jeg kan til tider fle meg utrygg, men det gjr jeg nr jeg er hjemme hos familien og.
S der har jeg virkelig kommet langt p vei!

Har kommet langt p mange andre omrder ogs, men har igjen masse enda fr jeg er helt i ml.
S jeg fr bare smre meg med mere tlmodighet jobbe videre med meg selv!

Les mer i arkivet Juli 2014 April 2014 Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og hper p en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og drlige dager, noe bloggen vil bre preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor ! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bker, og er en stolt hundeeier, noe som ogs vil f sin plass her. leser bloggen n:)

Kategorier

Arkiv

Design

Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits