Ååh det har vært en lang uke! For å ikke snakke om uker.

 

I over en mnd har jeg slitt med en forferdelig hodepine og en del smerter i kjeven. Det har til tider vært så ille att tårene har sprutet!
Jeg har våknet opp hver eneste natt av den forferdelige hodepinen. Paracet og ibux har vært mine beste venner!! Det skal sies at jeg fra før sjeldent har hodepine!

Siden den forskrudde psyken min før har gitt meg mange utrolige rare fysiske symptomer, har jeg trodd att det hengte sammen her også.
Men mandag fikk jeg mer en nok etter jeg kom hjem fra jobb nesten gråtende pga smertene.


Selv regnet jeg med det kanskje var øynene som trengte en ny undersøkelse mtp briller. Jeg bruker fra før lese/tv briller, eller altmuligbriller. Kansje jeg bare trenger sterkere briller..?

 

Hele Tirsdagen var jeg spent på undersøkelsen. Jeg var forøvrig til tante og lillemor hele dagen, så jeg hadde ivertfall en veldig bra start på dagen! Bare kose baby i mange timer!


Jeg hadde time kvart på 7 på kvelden, og det hele var over på en time.
Alt gikk veldig bra, hun som gjorde undersøkelsene var veldig koselig heldigvis. Men hun sa at hodepinen neppe kom pga øynene.
Hun målte styrken jeg skal bruke, men siden jeg ikke tenker lenger enn lengden på min egen nesetipp,
så tok jeg ikke med mine egne briller.
Så jeg måtte derfor komme ned igjen med de dagen etter, for å da se om de har samme styrke eller om jeg må ha nye.

Hun tok også bilder av selve øyet, eller hvordan jeg skal forklare det. Kostet selvfølgelig litt ekstra, men siden det var anbefalt kunne jeg jo ikke si nei!
Sånnt bilde mente jeg(ikke mitt øye foresten):


Jeg dro dagen etter, og jeg måtte ha nye. Great..

 

Men da får vi prøve plan B: Tannlege med Tann-kjeve smertene!
Fikk time morgenen etter også!! Service!

Det var i hjørnetanna det har gjort vondt, men det var visdomstanna mi som var skadet og laget smertene!
Merkelig..


Jeg går å venter på time for å få operert dem ut på Gjøvik, men denne tanna her var den eneste hun kunne trekke ut selv. Takkguud!!

Jeg er glad jeg ikke viste det i går at jeg måtte trekke, for pulsen ble jo firedoblet etter hun sa hun måtte trekke tanna! Etter 4 mindre gode bedøvvelsessprøyter, mye hamring og vrikking på den stakkars tanna mi, var den endelig ute.
Den såg så liten og uskyldig ut der den lå for seg selv..

Men nå er forhåpentligvis årsaken til den forferdelige hodepinen borte!! Hun sa det mest sannsynlig var derfor.


 

Jeg hadde samtale med kontakt rett etter tannlegebesøket, så vi måtte le litt når jeg kom med blod rundt kjeften, og hadde lettere problemer med å snakke! For et syn..
Det ble bare en liten halvtime hos henne da jeg egentlig fekk beskjed om å dra rett hjem og legge meg.

 

Kl 11 var jeg hjemme, og da var sengen førsteprioritet! 3 timer etterpå våknet jeg igjen.
Rart man blir sliten av sånt.

 

 

Smertene har heldigvis ikke vært så ille enda. Fikk med meg sterkere smertestillende, så jeg skulle ivvertfall ikke ha det vondt!

Det største minuset er vel at jeg har gått å brekt meg i hele dag pga blodet. Plutselig starter det å blø igjen, å da blør det leenge.. Det smaker virkelig ikke godt..!

 

Aoa..

 

 

Så nå blir det supper og annen lett mat, uten krydder og med blodsmak, i noen dager! : )
Men vettu hva, det er så verdt det viss hodepinen blir borte!

 

 

 

 

 

Flere som har trekt tenner??



 

Stikkord:



Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en tilstand med flere væskefylte hulrom (cyster) i eggstokkene.
Cystedannelsen forstyrrer eggstokkenes funksjon og fører derved til hormonforstyrrelser.
Det klassiske symptombildet består av f.eks unormal hårvekst på kropp og ansikt, kviser, manglende eller sparsomme menstruasjoner, barnløshet og overvekt.
Tilstanden kan debutere når som helst i befruktningsdyktig alder, men for mange skjer det sent i tenårene.
PCOS rammer ca 5-6% av kvinner i befruktningsdyktig alder.

Ca. 20% kan ha dypt stemmeleie, og generelt mannlig utseende.
Mange av symptomene kan tilskrives de mannlige kjønnshormonene

Vi regner at 2 av 3 kvinner med PCOS er overvektige. Fedmen samler seg først og fremst rundt midjen.

En viktig del av sykdomsbildet ved PCOS, er at det med årene utvikler seg forstyrrelser i forbrenningen, såkalte metabolske endringer.
Det gjelder endringer i sukkeromsetningen i kroppen. Insulin virker dårligere og ganske mange får diabetes.
I tillegg har mange høyt kolesterol og høyt blodtrykk.
Alle disse forholdene er risikofaktorer får å få hjertekarsykdom senere i livet. Foruten å behandle symptomene på PCOS er det derfor svært viktig å sette i verk tiltak som minsker risikoen for fremtidig hjertekarsykdom.

Hvordan behandles tilstanden?

For mange er den eneste nødvendige behandlingen å gå ned i vekt. Du kan selv redusere vekten gjennom kostendringer og mosjon.
Klarer du å gå ned 2-10% i vekt, kan det bidra til å normalisere menstruasjonen, eggløsninger opptrer igjen og graviditet kan oppnås hos ca 20-60%.
Dessuten vil vektreduksjonen styrke selvbildet, fjerne depresjonsfølelse og gjenskape følelse av kontroll.
Spesielt viktig er det at vektreduksjonen minsker risikoen for hjertekarsykdommer.
Den medikamentelle behandlingen foretas av spesialist i gynekologi, eventuelt sykehusavdeling.
Ved et mindre kirurgisk inngrep kan man også "brenne vekk" cystene på eggstokkene som ledd i behandlingen mot ufrivillig barnløshet.

Så nå må jeg fortsette å trene så jeg ikke blir en gedigen dundre!!


 

 

Hvordan er langtidsutsiktene?

Tilstanden er kronisk, men behandling og vektreduksjon kan minke plagene en god del.
Ufrivillig barnløshet er et problem for mange.
Siden det er økt risiko for å utvikle stoffskifteforandringer og hjertekarsykdom, er prognosen også avhengig av om du klarer å kontrollere vekten og inntaket av fettstoffer og sukker.

Kilde fra Her!

 


Ville dele litt info om tilstanden før jeg forteller.

 


I sommer fikk jeg diagnosen etter forskjellige undersøkelser. Det er ingen farlig tilstand, men bivirkningene av hormonforstyrrelsen kan være så mangt.

 

I over et år er det en del forskjellige ting som har endret seg med meg, så mistanken kom når jeg hørte om denne tilstanden. Jeg fikk anbefaling om å oppsøke lege/gyn lege for å få tatt blodprøver, hormonprøver, ultralyd og alt som hører med.
Som forventet ble noen av undersøkelsene vel grufulle og pinsomme, men jammen kom jeg meg ikke igjennom dem også!

Hormonforstyrrelser grunnet cystene ble påvist.
Og endelig fikk jeg svar på hvorfor jeg har blitt seendes ut og føler meg som jeg gjør idag.

Som jeg nevnte, tilstanden i seg selv er ikke farlig, men den har for meg ført med seg ekstra med psykiske plager.
Det har ødelagt alt jeg hadde av selvtillitt, som da igjen fører med seg enda mer angst, da sosial-angst spesielt, og depresjonen lever godt av dette!

Jo mer forandringer som har skjedd med meg, jo mer tyngre har jeg fått det.

Men det skal være sagt at jeg har virkelig fått kjent styrken og viljen som bor i meg, for jeg har virkelig fått gitt alt jeg har, om ikke mer, jeg har utført mine aktiviteter selv hvor tungt jeg har hatt det.
Jeg har, og gjør, mitt aller beste ut av situasjonen.

 

 

På en måte vet jeg ikke hvorfor jeg egentlig deler dette, men alikevell så får mine nærmeste kanskje vite hvorfor jeg kan bli så dårlig igjen. Jeg har virkelig hatt mine perioder.
Det var jo ikke sånn det skulle bli etter 2 år på institusjon og 1 år i treningsleiligheten oppe på bondelandet!

Ting har ikke akkurat gått som jeg forventet det, å da tenker jeg bare på den psykiske helsen.
Alt det andre har gått kjempe bra, å det er veldig viktig å se på! Det klarer jeg faktisk å se uten noen problemer. Det praktiske kan jeg!

 

Jeg håper at i den nærmeste fremtid at ting kanskje kan endre seg litt. Jeg gjør det jeg kan for å få det bra. Koste hva det koste vil.
Imens trenger jeg bare litt støtte og tålmodighet. Og ikke minst forståelse. Noe min kjære familie heldigvis gir meg!

 

En ting kan jeg ivertfall låve, jeg gir ikke opp uansett!!
Det kan ingen ta ifra meg! :)

Stikkord:

(07.03.2011)

Å være fysisk syk er vel noe av det værste man kan være..
Ikke får man sove pga att hele trynet er tett. Snørr, slim å mye annet ekkelt..!!

Nå kan man være glad man bor alene, for jammen kan jeg å synes synd i meg selv!!
Jeg har det super vondt. Jeg er super tett OG trett! Halsen er tjukk, dom, sår og vond. Supersyk!!
Jeg tror faktisk jeg går mot slutten i dette livet..

 

Det er foresten bare en liten forkjølelse.. ;)


 

Stikkord:

Veldig kjedelig er det, hadde virkelig sett frem til julegavehandel til Gjøvik.
Men når man har brukt mesteparten av natten inne på badet å kaldsvettet grunnet kvalme, da hadde jeg virkelig ingen ork til å være med dag.

Da får jeg heller pusle litt her hjemme. Sette på en film å slappe av.

Ingen dum ide det heller synes jeg :)

 



Have a nice day!

Stikkord:

Fredag 08.10:

Ja kall meg gjerne en hypokonder, men jeg er in paain! Den kvelende kvalmen å magesmertene holder på å ta livet av meg! Ikke får jeg i meg mat nesten, orker ingenting.

Når jeg er syk har jeg en veldig lav smaerteterskel, jeg blr sur å veldig grinette. Et under at mamma ikke har kasta meg ut enda :) Men hun prøver å hjelpe så godt hun kan, det skal hun ha!

Søvnen har og vært dårlig..

Så har jeg jo lillemor som passer på meg da :)



Her har hun veeldig lyst på maten min som jeg ikke klarte å spise.

 

Vi var alene hele kvelden da mamma var på jobb. Som alle hunder flest må jo også Marta ut å gjøre sit nødende.
Jeg ville rett og slett gråte når hun brukte ekstremt lang tid på å finne den perfekte plass å bæsje.
Hva er egentlig greia med å marsjere fram og tilbake i 10 min før dem setter seg?!

Men vi kosa oss masse resten av kvelden :) Jeg lå for det meste på sofaen med marta oppå bringa mi.
Hun synes det er helt ok at jeg er syk, for da får jo hun masse kos!

Når mamma kom hjem laget hun mat til meg :)
Å etter jeg la meg hang jeg med hodet over bøtta i nesten en time før jeg sovna. Usj..

 

 

 

-19-

 

Stikkord:

Joda, etter 3 dager på mitt nye bosted fant jeg jo ut at jeg må jo sjekke ut legevakta her å! Å sjekke hvor fort en drosje kommer når du sier du skal ha den med en gang.
Synes det er så morro å kjøre drosje hele 3 km, for å så måtte betale en drøy sum.. :)

Neida, jeg gjorde ikke dette frivillig selvsagt. På ingen måte!

Åssn skal jeg egentlig fortelle dette. Nei, får vel heller bare skrive det som det er eller hva jeg skal si.


Går ettermiddag tok jeg meg en dusj da jeg hadde blitt litt varm av å sykle fra byen å hjem.
Jeg rakk akkuratt å dusje ut balsamen før jeg fikk følelsen av å bli knivstukket i mellomgulvet å opp i bringa.

Fikk krabba ut av dusjen å lå nærmest i sittende fosterstilling på gulvet.
Det gjorde så satans vondt! Fikk attpåtil pusteproblemer så jeg måtte bare fokusere på å klare å puste normalt uten hyperventilering.
Det stakk ut i ryggen, å opp bringa opp til halsen.

Jeg måtte jo prøve  få tørket meg også, kom jo tross alt ut av dusjen.


Ble jo litt redd å engstelig i tilegg, så min kjære angst å uro kom å holdt meg med selskap.
Takk for det liksom!!


Hadde store problemer med å tørke meg å få på meg klær, for det stakk å gjorde no innmari vondt for hver bevegelse jeg gjorde.
Gikk krokbøyd som en eldgammel kjerring fra badet å inn til stua å fikk lagt meg på sofaen.
Hva sjer egentlig? Skal jeg ringe noen? Dette kan jo ikke være angstanfall? ikke noe med hjertet?
Hva faen skjer?!

Lå i ca 15 min, da klarte jeg ikke mere. Fikk søkt opp nr til legevakta å fikk ringt dit.
Hun dama var jo dauhørt så hun trodde jeg sa at jeg hadde vondt i ryggen!
Ta en paracet å en ibux, det pleier å hjelpe med ryggsmerter.
Etter mye om å men fikk hun med seg problemet. Herregud, går det ann..
(Bra vi ikke blir så fort sinna :)  )

Det kunne være magesekken som hadde slått seg vrang, så da var det kansje ikke så lurt med smertestillende..
Men hun ville jeg skulle komme på 20 min.

Så var det i ringe drosje. Men de skal de ha, de kom max 5 min etter jeg ringte :)

Satt ikke lenge før jeg kom inn. Nå hadde jo de aller verste stikkingene gitt seg, men smertene var grusomme.
Legen spurte en haug med spm som jeg ikke husker nå, så måtte han lytte på mage,rygg,bryst å hals (!).
Han trodde jeg hadde feber da jeg svettet å var rød  ansiktet, men det kom av smertene sa jeg, å sannelig hadde jeg rett gitt!
Sa var det det værste, opp på benken å kle av seg. Æsj..
Ømt mellomgolv å venstre side. Så hadde jeg smerter å en inntens sviing å smistikking opp gjennom spiserøret å opp til svelget. Fader det var jævlig!


Mest sannsynlig var det magesekken som hadde slått seg helt vrang å spydd ut aaltfor mye syre. Den lukkemuskelen mellom magesekken å spiserøret mitt er i tilegg slapp fra før, så den har problemer nok når magen er "normal".
Det var igrunn ikkeno han kunne gjøre, men han sa jeg skulle ta ekstra dose med nexium (syrenøytraliserende), å legge meg i en oppoverstillng, helst nesten sittende. Da fikk ikke bringa så mye trykk mot seg.

Årsaken til at dette skjedde vites heller ikke. Sånne ting kunne skje viss det skjedde mye rundt en, stressa periode.
Jeg sa at jeg holdt på å flytte å alt som innebar der, så han trodde det var derfor.

Ivertfall, når jeg kom hjem å i de neste dagene skulle jeg ta det med ro slik at magen fikk tatt det med ro. Unngå unødvendig stress.



Så var det dosje hjem igjen. Men jeg må si at de har virkelg noen stive priser for en så kort veg!! Ikke brukbart..


Smertene roet seg ned litt iløpet av kvelden og natten.Heldigvis!





Så da har jeg fått prøvd dette og :)

(13.06.2010)

For over 1 år siden, nærmere sagt januar 09, tok jeg en såkalt svetteoperasjon.
De gikk inn under armhulene å fjernet svettekjertlene.
Under høyre arm ble det betennelse å infeksjon. Takket være at jeg fikk gule stafylikokker. Det endte isåfall med at huden spakk opp og det ble en stor lomme bak åpningen. Etter noen mnd ble jeg re-operert, og det samme skjedde igjen.

I 10 mnd gikk jeg med dette før det endelig grodde sammen. x antall antibiotika kurer, for å ikke snakke om en hel haug med legebesøk.

Her hadde det akkuratt sprukket opp, men hullet ble dobbbelt så stort.

Grunnen til at jeg tok opp dette, er at nå holder det på å gå galt igjen. Det har heldigvis ikke sprukket opp enda, men hele armhulen er betent..
Pga alle komplikasjonene er huden blitt så dårlig, så viss det skulle sprekke opp igjen, er det ikke sikkert det vil komme til å gro helt igjen.
Var hos legen i forrigårs med armen, men hun turte ikke gjøre noe med det da.

Jeg har begynt på en antibiotika kur, men viss det ikke hjalp, må jeg inn på sykehuset å få skrap ut det som er der..
At det skulle bli så mye komplikasjoner hadde jeg aldri forestilt meg kunne skje..

Stikkord:

(11.05.2010)

Men med glans vites ikke.. Dette er også da en erfaring å ha med seg videre, men jeg skal ALDRI gjenta det!

Nervene ble satt i sving på bussturen før jeg ankom sykehuset. Støttekontakten min var så grei at hun ville møte meg der å være med meg inn på undersøkelsen. Takk Gud for det!
Også enda hun hadde fridag idag! 

Jeg satt nervøs på venterommet før jeg ble ropt inn. Da slo angsten til som en knyttneve i magen. Hjelp.
Vi kom inn på et rom som var minst 28 varmegrader! Dægern steike hvor varmt det var inne på det rommet. Men fikk satt meg ned å svarte legen som best jeg kunne når han stilte spm. Han fortalte om det som kom til å skje, så at jeg må prøve å fokusere på å puste rolig, ligge rolig å prøve å slappe av som best jeg kan.
Sist når en lege drev å klemte å kjente på magen, var det så ømt og vondt over mellomgulvet at jeg kunne begynne å gråte bare noen kom borti der. Men nå har det heldigvis roet seg, ikke fullt så vondt nå.
Så skulle det begynne..

Han kom med bedøvelses-sprayen å guffa den på bak i halsen. Bittert, surt,kvalmt,spy.. Fant aldri ut hva det egentlig smakte. Men jeg brakk meg som et helvette.
Gudsjelov for at jeg var fastende...

Jeg måtte ligge på siden oppå undersøkelses benken, så la de no greier under hodet å kinnet mitt som jeg ikke kommer på hva heter.
Nå kom panikkangsten, ikke som en knyttneve, men som et gedigent balltre som kjørte mange km/t rett i magen på meg!
Fikk en slags bitering  jeg skulle bite på med hull i midten som slangen skulle igjennom. Å herregud som jeg begynte å hyperventilere.
De prøvde å roe meg ned litt, så fikk jeg lukket øynene å klemte fatt i hånden til sykepleieren.
Slangen ble ført inn helt bak i halsen, så måtte jeg svelge. Jeg brakk meg noe forferdelig mange ganger, å begynte å få problemer med å puste.
Kom på at jeg måtte puste med nesa, men det var umulig.

Jeg er veldig pysete og redd for sånne ting, så selvfølgelig måtte jeg begynne å gråte.

Slangen var nå helt nede i magesekken og ved tolvfingertarmen, så av alle ting måtte han blåse inn luft neddi der å utvide området  litt.
Det gjorde så sinnsykt vondt å jeg vred meg i smerter.
Også så ekkelt det var å kjenne att noe beveget seg langt nede i magen..

Jeg svelget konstant, men prøvde å tenke at det er ingen vits i det og at nå må jeg bare ligge heeelt stille å puste rolig mens han driver på neddi der.
Sjønner nå hvorfor hun la sånne greier under hodet og kinnet mitt, haha, for å ta imot sikkel!

 

Etter en stund sa han att han skulle ta ut luften, : og det vil kjennes ut som om du slipper ut en ordentlig rap, sa han og smilte lurt.
Nå skulle slangen opp, og det gikk bra helt til den kom i svelgen og kilte borti drøvvelen. Brekninger oppstod og tårene sprutet. Dessuten smakte slangen (og bedøvelsen!!) råttent egg, drit, mugg og det som verre var!

Nå er du ferdig, og du er faktisk den som har vært flinkest og roligest av dem vi har hatt her idag.
Det var litt morro å høre, men jeg er litt redd hun sa det bare for å være litt grei med meg der jeg satt og tørket sikkel av haken!
Hele munnen min var bedøvd og følelsesløs, noen som igrunn var ekkelt.
Fikk prøvd, eller ivertfall et forsøk på å prøve, å skylle munnen med vann, men vannet rant jo fortere ut enn den kom inn!
 

Hun som var med meg satt 2 meter borte fra meg, så hun fikk se alt på tv-sjermen av det han gjorde!
Det hadde vært morro å se selv! Jeg kunne jo sett jeg også, men når jeg lå der hadde jeg nok med å passe pusten å prøve å slappe av.
Tenkte ikke over att jeg kunne åpne øya å se opp til siden.
Ja, nå kjenner jeg deg både utvendig og innvendig. Det var det første hun sa etter undersøkelsen.


Han sa att han ikke så noe der.
Men han fikk tatt noen vevsprøver og slikt, å han sa det kunne være en sjanse for at jeg har cøliaki, men han trodde egentlig ikke det. Men greit å sjekke for å være sikker.

Nå kunne vi dra hjem!
Å etter ca 15 min etter vi hadde kommet i bilen, fikk jeg tatt min første røyk idag.
Bedøvelsen satt i lenge, sikkert fordi jeg ba om masse!

 

Hva jeg synes om denne undersøkelsen?

Greit å få sjekket å sett om de finner noe, men jeg kommer ALDRI, ALDRI,ALDRI til å gjøre det igjen.

Men en ting må jeg si til meg selv, å det er at jeg er STOLT over att jeg har gjennomført dette!!

Stikkord:

..Som jeg ble fortalt kunne ta opptil hele 3 mnd!

Undersøkelsestimen jeg har ventet på er Gastroscopi.

Pga de sterke smertene jeg har hatt de siste ukene, ringte fastlegen min til sykehuset å snakket med legene som hadde med den type undersøkelse å gjøre, så hun sa hun ville ha litt fortgang i dette, og det ser ut som om at det har funket bra:)


I postkassen i dag lå innkallelses brevet, og dette sto det:

Orientering om gastroscopi:

Gastroskopi er en undersøkelse av spiserør,magesekk og tolvfingertarm.

Vi bruker en bøyelig slange som settes ned gjennom svelget og spiserøret samtidig som du svelger.

Vi kan da undersøke slimhinnen for å se etter sår, betennelsesforandringer, kreftsvulster eller trange partier, og vi kan ta vevsprøver, dyrke bakterier eller blokke ut trange områder.

Hvis det er nødvendig gir vi deg lokalbedøvelse i halsen (ja det er nødvendig!) og i enkelte tilfeller beroligende medisin.(Ja jeg er ett tilfelle!)

Du må faste-ikke spise, drikke eller røyke (shit!!!)- de siste 6 timene før undersøkelsen.

De 2 siste dagene før undersøkelsen må du ikke spise friske bær, frukt eller syltetøy-de små steinene kan sette seg fast i slangen-.

Undersøkelsen varer 15-30 min. (skal bli spennende å se hvor lang tid de bruker på meg, blir nok ikke 15 her i gården nei!)

Du kan spise etter 1 time.


Jah..Jeg er livendes skremt av dette her, å gruer meg så forferdelig.

Men etter noen sobril innabords samt bedøvelse i halsen så bør det gå litt bedre.

Så håper jeg det blir verdt det til slutt, å att de finner ut av disse smertene å hvor de kan komme fra/av.

Undersøkelsen er den 11. Mai kl 14.30.


Så det er ikke lenge til!

Men skal prøve å ikke tenke så mye på det, så kansje angsten ikke blir jævlig den dagen:P

              ___________________________________________________________

Og foresten, jeg har bakt en nyydelig eplekake idag!:)

Syns faktisk den ble veldig god:P


Den lå litt oppned på rist, derfor er det sånne streker på den..
Den er foresten ikke så bleik som det ser ut som:P

Dette var Digg med stor D!

Stikkord:

Har nå blitt sykmeldt, å kan være hjemme med god samvittighet, men skulle heller mye mere gjerne vært frisk! Smertene i magen har vært sterke idag!! Holder på å bli gal av dette nå.

Ei av kontaktene mine kom innom på besøk en tur, så hun ringte sykehuset for å forsikre seg om at jeg er kommet på ventelisten for en Gastroskopiundersøkelse.

Var jeg kommet på den? NEI!

Henvisningen min var fortsatt til vurdering. Hun vi snakket med på tlf sa at de legene hadde fått epikrisen min som henvisning, så det kom nok til å bli en vanlig ventetid.

Å det var tydligvis ikke bare 1 mnd som jeg trodde, neida jeg må beregne meg på å vente i hele 2-3 mnd!

Jeg var ikke sikker på om jeg kunne greie 1 mnd, men at jeg må belage meg på å kansje måtte vente 3 mnd? Helt sykt, rett og slett, er det!!!!!

Hun på sykehuset sa at vi kunne ringe legen min, å få henne til å ringe gastroskopisk avd å snakke med de som skal ha min sak, å det skulle hun heldigvis gjøre ganske fort:)

___________________________________________________________________________

Nå skal jeg over til en av mine naboer å se film med gutta:)

Bare håper jeg greier å sitte rolig så lenge som filmen varer.

Så det kan bli koseligt:)






Her er god-bedring-gaven jeg fikk når jeg var på sykehuset :D
Nusseli!!!


Stikkord:

(19.04.2010)

Magesmertene og kvalmen er fortsatt den samme..
Var til legen på fredag, og da ble jeg sendt til sykehuset.
Legen ville ha meg til sykehuset, for hun viste ikke hva dette kunne være, siden smertene har blitt værre, og forplantet seg utover bringen og magen.
Vi dro rett til sykehuset etter legebesøket. Den andre støttekontakten min ble med meg, heldigvis.

Ei hyggelig middelaldrene sykepleier tok meg imot og fylte inn litt info om meg på dataen. Jeg måtte ta en urinprøve, noe som tok sin tid!
Jeg greier da ikke pisse på kommando mens 2 andre sitter å venter på meg..

Jeg måtte ha på meg en lekker blå skjorte, og kun det, og legge meg i senga. De kom og tappa meg litt for blod og tok blodtrykk.
Hun klemte masse på magen og lyttet på mage, bryst og rygg. Magen var sinnsykt vond!!
Nå forteller jeg ekle greiene  her, men hun måtte også ta en anal-undersøkelse, da hun var redd det muligens kunne være blod i avføring. Værsegod for informasjon, men dette er noe av de vondeste jeg noen gang har vært med på!!!
Men prøvene var heldigvis gode.

Etter dette kom jeg inn på observasjonsavd.

Jeg å støttekontakt snakket sammen til hun måtte dra. Etter det lå jeg å leste i noen blader å prøvde å kontrolere kvalmen.
Noe som ikke var så veldig lett. Smertene var der hele tiden, i både større og mindre grad.
Legen kom til meg litt senere på dagen og vi snakka ltt. Hun trodde grunnen til at syremedisinene ikke har funket er fordi jeg har tatt dem sammen med de andre faste medisinene jeg tar. Å da har de ødelagt virkningen på hverandre. Så jeg skulle nå ta syrepillene 2 timer før/etter de vanlige.
Resten av kvelden kjedet jeg meg noe vannvittig.
Før jeg endelig sovnet, fikk jeg smertestillende og kvalmestillende intravenøst.

Dagen etter fikk jeg dra hjem.
Legen fortalte att hun hadde sendt henvisning til Gastroskopi, men siden dette ikke var dødsalvorlig, kunne det ta noen uker før jeg får timen. Frister lite å gå med denne smerten så lenge men..

Tja hvor skal jeg nå begynne nå.. Det siste døgnet -spesielt natt- har bestått av magesmerter til det uendelige.
Har nesten ikke hatt blund på øynene pga smertene. uansett hvordan jeg jeg prøvde, fant jeg ikke stillinger å ligge så jeg kunne få sove. Noe så irritablet når man er trøtt!!!!!!

Greide til slutt å ringe vaktsentralen å høre hva dem sa.

Heh, nesten det første jeg sa etter min "hei det er xxx fra xxx, jeg må først bare si at jeg har litt problemer med å snakke i tlf med fremmende, men håper du forstår hva jeg sier."

Den hadde jeg innøvd :P Huff, muligens jeg dreit meg litt ut der men..

Det var heldigvis en veldig hyggelig dame , veldig ung hørtes det ut som, hun stilte meg masse spm så vi snakka litt.

Hun ba meg prøve å ta 2 paracet å se hvordan det gikk.

Hvis det var likeens etter 1 1/2 time, ville hun heller ha meg til sykehuset for grundigere undersøkelser.

Fikk krøpet meg sammen i en slags fosterstilling der det ikke gjorde fult så vond, og ENDELIG sovnet jeg.
Men har våknet når jeg har flyttet og snudd på meg iløpet av natten.

Fikk ring jobben å sagt at jeg ikke klarer og komme idag, og hun trodde selvsagt med en gang att dette måtte være psykisk!

Det går faktisk ann att vi som er psyk faktisk kan bli fysisk-syke uten at psyken har noe med det å gjøre!

Men fikk fortalt henne hvordan det var, så det var jo greit da.

Fikk også ring legen her i nærheten, men der var det veldig fult og travelt idag, så kontordamen lurte på om legen kunne ringe meg litt senere å snakke litt å muligens avtale en time.

Etter en time ca ringte legen. Kjempe hyggelig dame!!:)

Vi snakket litt om dette problemet og fortalte henne att jeg har hatt dette prob noen år.

Hun ville sette meg på sterkere medisiner og ta dem oftere.

Veldig rolig og behagelig å snakke med så det gikk veldig bra:)

Viss det etter en uke ikke hadde gitt seg, ville hun få meg til sykehuset for gastroskopi.

Nå skal jeg bare ta det rolig og krysse fingrene for at det blir bedre med sterkere medisiner!!

Når jeg greier å stå fult oppreist uten smerter, så skal jeg bli fornøyd:)

Får ikke vært på nettet så masse, som da fører til liten tid på bloggen.
Store problemer med å finne en stilling å sitte i uten att det skal gjøre så forbaska vondt.

I disse dager får jeg ivertfall brukt mye tid på lesing:)

Veldig fin måte å trene litt på sine lesevansker :)

Har fått kommet langt på den første Stieg Larsson boka.

Endelig har leselysten funnet tilbake til meg!

Da takker jeg for meg idag. =)

De siste dagene har bestått av litt trening, magesmerter og pc.
For å ikke nemne utallige dobesøk! Værsegod for info ;)

Skikkelig produktiv med andre ord.

Kontaktene mine ville ha meg til legen, helst idag siden helgen nærmer seg og ingen skal jobbe her da.

De fikk til slutt tak i et legekontor som ville ha meg inn.
Da hadde de allerede prøvd 2 andre kontor. Så de 3 kontorene har snakket seg imellom hvilket av dem som hadde best tid til å ha meg inn. Hyggelig.

Legesenteret lå 1 time unna, så jeg å støttekontakten min fikk oss en fin biltur da.

Hun ble med meg inn, hun er litt flinkere til å prate enn meg.

Jeg fikk fortalt hva problemet er, som da er magesmerter oppe i magen som går ned til litt nedenfor navlen. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det bedre jeg.

Jeg ble undersøkt litt nærmere. Måtte først på vekta (med klær), gått ned litt denne uken, men måtte kjempe mot tårene alikevell når jeg så tallene.

Så var det opp på benken. Genseren ble bretta opp og buksen ble brettet ned.
Hun klemte over alt for å kjenne. Pinligt!

Noen andre undersøkelser som endte med tårer ble det også, men det vil jeg ikke gå nærmere innpå.

Magesyre-problemet har blusset opp igjen, som jeg tenkte. Fikk heldigvis oppdaget det tidligere enn sist, da endte det med besvimelse pga smertene, før jeg fikk hjelp med det.

Skal gå på tablettkur i 30 dager.. å blir det ikke noe særlig bedre, blir det gastroskopi (?).

Håper ikke på det akkuratt..

 

Har ligget å slappet av siden jeg kom hjem og det er planen vidre også.

Får ikke gjort så masse med disse smertene.

Mitt huskehjul er foresten ferdig:) Er litt treig a serru...




Resten av dagen kommer i bilder:)





Karl og Co titting, synes det er veldig underholdende :D


Koseligt:)


Haha, synes så synd på seg selv!
Det ser foresten ut som om jeg beføler meg selv på puppen, men jeg holder bare hånden der som det gjør vondt!:P


Enda mere piller!
Dette er mot syreproblemene og jerntabletter.

Men nå får denne jenta ta kvelden. Natta :)

Stikkord:
Les mer i arkivet » Juli 2014 » April 2014 » Februar 2014

Miss AJ

Et lite innblikk i livet som meg og mine kamper mot psykiske sykdommer. Jeg kjemper og håper på en bedre hverdag, der jeg en gang kan kalle meg frisk. Det er gode og dårlige dager, noe bloggen vil bære preg av. Det er mye trist og vanskelig, men jammen er det mye glede og humor å! Jeg er veldig glad i bl.a fotografering og bøker, og er en stolt hundeeier, noe som også vil få sin plass her. leser bloggen nå:)

Kategorier

Arkiv

Design

» Designet er laget av: Heidi

bloglovin
hits